Hjemmemisjonsarbeidet

(45)Det sanndru vitne skriver til menigheten i Efesus og sier: "Jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Kom derfor i hu hva du er falt ifra, og omvend deg og gjør de første gjerninger! ellers kommer jeg over deg og vil flytte din lysestake fra dens sted, hvis du ikke omvender deg." Åp. 2, 4. 5. rett

(45)Til å begynne med hadde efesermenigheten utmerket seg ved en barnslig enfoldighet og varme. En levende, alvorlig, hjertelig kjærlighet til Kristus var kommet til uttrykk. De troende gledet seg i Guds kjærlighet, fordi Kristus var i deres hjerter ved sitt iboende nærvær. Pris til Gud var på deres leper, og deres takknemlige sinnelag sto i samklang med den himmelske families takksigelse. rett

(45)Verden kjente dem at de hadde vært sammen med Jesus. Syndige, botferdige mennesker, som hadde fått tilgivelse og var renset og helliggjort, ble innført i samfunnet med Gud gjennom hans Sønn. De troende søkte med alvor etter å ta imot hvert Guds ord og adlyde det. De var fylt med kjærlighet til Gjenløseren, og de hadde som sitt høyeste mål å vinne sjeler for ham. De tenkte ikke på å hope opp Kristi nådes dyrebare skatt. De følte betydningen av sitt kall, og drevet av budskapet om fred på jorden, i mennesker hans velbehag, brant de av lengsel etter å bringe det glade budskap til jordens ytterste grenser. rett

(45)Menighetens medlemmer var ett i sinn og handling. Kjærlighet til Kristus var den gylne kjede som knyttet dem sammen. De higet etter stadig å kjenne Herren mer fullkomment, mens lys og glede og fred kom til syne i deres liv. De besøkte faderløse og enker i deres trengsel og bevarte seg selv uplettet av verden. Dersom de unnlot å gjøre dette, ville det etter deres mening ha vært en selvmotsigelse i deres bekjennelse, og de ville på den måten ha fornektet sin gjenløser. rett

(45)I hver eneste by gikk arbeidet fremad. Sjeler ble omvendt, og de på sin side følte at de måtte fortelle andre om den uvurderlige skatt. De unte seg ikke hvile før de strålene som hadde opplyst deres eget sinn, skinte på andre. Store flokker av vantro mennesker lærte å kjenne grunnlaget for den kristnes håp. Varme, inspirerte, personlige henvendelser ble gjort til de syndige og villfarne, til de utstøtte og til slike som riktignok bekjente seg til sannheten, men som elsket sine lyster høyere enn de elsket Gud. rett

(46)Men etter en tids forløp begynte de troendes iver, deres kjærlighet til Gud og til hverandre å blekne. Kulde snek seg inn i menigheten. Det oppsto uoverensstemmelser, og mange øyne ble vendt bort fra å betrakte Jesus som opphavsmannen og fullenderen av deres tro. De skarene som kunne ha blitt overbevist og omvendt hvis de troende hadde levd etter sannheten, ble ikke advart. Da var det det sanndru vitne sendte budskapet til menigheten i Efesus. Den mangel de viste på interesse for sjelers frelse, var et tegn på at de hadde mistet den første kjærlighet, for ingen kan elske Gud av hele sitt hjerte og sinn og av hele sin sjel og sin styrke uten å elske dem som Kristus døde for. Gud oppfordret dem til å omvende seg og gjøre de første gjerninger. I motsatt fall ville lysestaken bli flyttet fra sitt sted. rett

(46)Lærdommer fra efesermenigheten
Blir ikke den erfaringen som efesermenigheten hadde, gjentatt i menighetens erfaring i denne slekt? Hvilken bruk gjør menigheten i vår tid av den kunnskap den har fått om Guds sannhet? Da dens medlemmer først så Guds usigelige barmhjertighet mot den falne slekt, kunne de ikke holde seg tause. De var fulle av iver etter å samarbeide med Gud og bringe andre de velsignelser de selv hadde mottatt. De vokste i nåde og i den Herre Jesu Kristi erkjennelse. Hvordan er forholdet i dag? rett

(46)Brødre og søstre, dere som så lenge har påstått at dere tror på sannheten, jeg vil rette dette spørsmålet til hver enkelt av dere: Har din handlemåte vært i overensstemmelse med det lys, de privilegier og de anledninger du har mottatt fra himmelen? Dette er et alvorlig spørsmål. Rettferdighetens Sol har gått opp over menigheten, og det er menighetens plikt å skinne. Det er enhver sjels forrett å kunne gå fremad. De som er forent med Kristus, blir utviklet i nåde og i kunnskap om Guds Sønn, inntil de blir fullvoksne menn og kvinner. Hvis alle som påstår at de tror på sannheten, hadde gjort mest mulig ut av sine ansvar og anledninger til å lære å utrette noe, ville de ha blitt sterke i Kristus. Uten hensyn til deres sysler - om de var bønder, håndverkere, lærere eller sjelehyrder - ville de ha blitt dyktige arbeidere for den himmelske Mester, dersom de hadde helliget seg helt til Gud. rett

(47)Men hva gjør menigheten for å kunne bli betegnet som "Guds medarbeidere" (1 Kor. 3, 9)? Hvor ser vi en byrde for sjeler? Hvor ser vi menighetens medlemmer opptatt av religiøse emner og med overgivelse av selvet til Guds vilje? Hvor ser vi kristne som føler det som sitt ansvar å gjøre menigheten rik på fremgang, gjøre den til et årvåkent, lysbærende folk? Hvor er de som ikke er smålige når det gjelder å utføre sin kjærlighetsgjerning. for Mesteren? Vår gjenløser skal se det som hans sjel har hatt møye for, og han skal mettes. Hvordan er det med dem som bekjenner seg til å være hans etterfølgere? Kommer de til å føle seg tilfreds når de får se frukten av sitt arbeid? rett

(47)Hva er grunnen til at det er så liten tro, så lite åndelig kraft? Hvorfor er det så få som tar åket på seg og bærer Kristi byrde? Hvorfor må menneskene overtales til å ta fatt på sitt arbeid for Kristus? Hvorfor er det så få som kan avsløre gjenløsningens hemmeligheter? Hva er grunnen til at den rettferdighet Kristus tildeler, ikke skinner som et lys for verden gjennom dem som bekjenner seg til å være hans etterfølgere? rett

(47)Følgen av uvirksomhet
Når menneskene bruker sine krefter slik som Gud vil, blir deres talenter økt, deres evner blir utviklet, og de får en himmelsk visdom når de søker å frelse det fortapte. Men hvordan kan medlemmene i menigheten vente å kunne få den himmelske skatten når de er likegyldige og forsømmer sitt ansvar med hensyn til å dele ut til andre? Når de som bekjenner seg til å være kristne, ikke har noen byrde for å opplyse dem som er i mørke, og når de ikke lenger bringer nåde og kunnskap til andre, blir deres innsikt svekket, og de setter ikke mer pris på den rike gaven fra himmelen. Og når de ikke selv setter pris på den, innser de heller ikke nødvendigheten av å fremholde den for andre. rett

(47)Vi ser store menigheter samlet på forskjellige steder. Deres medlemmer har tilegnet seg kunnskap om sannheten, og mange lar seg nøye med å høre Livets Ord uten å søke å bringe lys til andre. De føler lite ansvar for verkets fremgang, liten interesse for sjelers frelse. De er fulle av nidkjærhet i timelige anliggender, men de fører ikke sin religion inn i sitt arbeid. De sier: "Religion er religion, og forretning er forretning." De mener at hver ting har sin rette plass, men de sier: "La dem være atskilt." rett

(47)På grunn av forsømte anledninger og misbrukte privilegier vokser medlemmene i disse menighetene ikke "i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus>. 2 Pet. 3, 18. Derfor er de så svake i troen, mangelfulle i kunnskap og barn i erfaring. De er ikke rotfestet og grunnfestet i sannheten. Fortsetter de på denne måten, kommer de mange forførelsene i de siste dager ganske sikkert til å føre dem vill, for de kommer til å mangle åndelik syn til å kunne skjelne mellom sannhet og villfarelse. rett

(48)Gud har pålagt sine tjenere å forkynne sannhetens budskap. Dette skal menighetene ta imot og på enhver mulig måte bringe til andre. De skal oppfange de første lysstråler og spre dem. Her er vår store synd. Vi ligger mange år tilbake. Predikantene har søkt etter den skjulte skatt, de har åpnet skrinet og latt sannhetens perle stråle, men menighetens medlemmer har ikke gjort en hundredel av det Gud krever av dem. Hva annet kan vi vente enn utarting av det religiøse liv, når folket hører preken etter preken og ikke lever etter den undervisning de får? Hvis vi ikke gjør bruk av de evner Gud har gitt oss, kommer de til å utarte. Ja, mer enn det: når menighetene fortsetter å være uvirksomme, passer Satan på at de får noe å gjøre. Han tar makten i eie og setter medlemmene i gang med sysler som legger beslag på deres krefter, gjør ende på åndeligheten og får dem til å falle som en dødvekt på menigheten. rett

(48)Det finnes noen blant oss som ville komme til å betrakte sin uvirksomme stilling som en syndig forsømmelse av de talenter Gud har gitt dem, hvis de bare ville ta tid til å overveie saken. Brødre og søstre, deres gjenløser og alle de hellige engler sørger over deres hjerters hårdhet. Kristus ga sitt liv for å frelse sjeler, og likevel gjør dere, som har kjent hans kjærlighet, så liten anstrengelse for å bringe hans nådes velsignelser ut til dem som han døde for. En slik likegyldighet og pliktforsømmelse forbauser englene. I dommen må dere møte de sjeler dere har forsømt. På den store dag kommer dere til å føle dere straffskyldige og fordømt. Måtte Herren lede dere til å vende om nå! Måtte han tilgi sitt folk at de har forsømt å utføre den oppgaven som han hadde pålagt dem å utføre i hans vingård! rett

(48)Kom derfor i hu hva du er falt ifra, og omvend deg og gjør de første gjerninger! ellers kommer jeg over deg og vil flytte din lysestake fra dens sted, hvis du ikke omvender deg. Åp. 2, 5. rett

(48)Hvor få det er som kjenner sin besøkelsestid! Hvor få det er endog blant dem som bekjenner seg til å tro den nærværende sannhet, som forstår tidenes tegn eller vet hva vi kommer til å oppleve før avslutningen! Vi lever i dag under guddommelig overbærenhet, men hvor lenge vil Guds engler fortsatt holde vindene tilbake for at de ikke skal blåse! rett

(49)Hvor få det er i våre menigheter som virkelig er ydmyke, hengivne, gudfryktige Kristi tjenere, til tross for at Gud har vært så usigelig nådig mot oss! Hvor få hjerter det er som er fulle av takknemlighet og pris fordi de har fått det kall og den ære å utføre en rolle i Guds verk og å ha del med Kristus i hans lidelser! rett

(49)En stor del av dem som utgjør våre forsamlinger, er i dag døde i overtredelser og synder. De kommer og går akkurat som en dør på sine hengsler. I årevis har de med selvtilfredshet lyttet til de høytideligste og mest hjertegripende sannheter, men de har ikke gjort bruk av dem. Derfor blir de mindre og mindre mottagelige for sannhetens dyrebare skatter. De gripende vitnesbyrd med irettesettelse og advarsel vekker dem ikke til omvendelse. De herligste toner som kommer fra Gud gjennom menneskelige leper - rettferdiggjørelse ved tro og Kristi rettferdighet - finner ikke hos dem noe gjensvar av kjærlighet og takknemlighet. Enda den himmelske kjøpmann legger de kosteligste troens og kjærlighetens klenodier fram for dem, og til tross for at han innbyr dem til å kjøpe av ham "gull glødet i ilden" og "hvite klær å iføre seg" og dessuten "øyesalve" for at de må kunne se, så forherder de sine hjerter mot ham og lar være å ombytte sin lunkenhet med kjærlighet og iver. Hvis de fortsetter i denne tilstand, vil Gud forkaste dem. De gjør seg selv uskikket til å være medlemmer i hans familie. rett

(49)Sjelevinning det høyeste mål
Vi må ikke være av den mening at evangeliets gjerning hovedsakelig hviler på predikanten. Gud har gitt enhver et arbeid å gjøre i forbindelse med hans rike. Enhver som bekjenner Kristi navn, må være en alvorlig, uegennyttig arbeider som er beredt til å forsvare rettferdighetens prinsipper. Enhver sjel bør ta aktiv del for å fremme Guds sak. Uansett hva vårt kall måtte være, har vi som kristne en oppgave å utføre, nemlig den å gjøre Kristus kjent for verden. Vi skal være misjonærer som har til hovedformål å vinne sjeler for Kristus. rett

(49)Gud har betrodd sin menighet den oppgave å spre lys og forkynne budskapet om hans kjærlighet. Vårt arbeid er ikke å fordømme, ikke å nedsette, men arbeide sammen med Kristus. Vi må overtale menneskene til å la seg forlike med Gud. Vi må oppmuntre sjeler, dra på dem, og på den måten vinne dem for Frelseren. Dersom dette ikke er vår interesse, dersom vi holder tilbake fra Gud vår tjeneste i hjerte og liv, bedrar vi ham for innflytelse, tid, penger og bestrebelser. Når vi unnlater å gagne våre medmennesker, berøver vi Gud den ære som skulle bli ham til del ved at sjeler blir omvendt. rett

(50)Begynn med de nærmeste
Noen som lenge har bekjent seg til å være kristne og likevel ikke har følt noe ansvar for sjeler som holder på å gå fortapt innenfor skyggen av deres egne hjem, tenker kanskje at de har en oppgave å gjøre i fremmede land. Men hvor er beviset for at de er skikket til en slik gjerning? På hvilken måte har de lagt for dagen at de har en byrde for sjeler? Disse mennesker behøver først å bli undervist og å lære disiplin hjemme. Sann tro og kjærlighet ville skape et alvorlig ønske hos dem om å frelse sjeler tett ved deres eget hjem. De ville anstrenge enhver åndelig evne for å arbeide sammen med Kristus og lære hans saktmodighet og ydmykhet å kjenne. Hvis Gud da skulle ønske at de reiste til fremmede land, ville de være beredt til det. rett

(50)De som ønsker å arbeide for Gud, bør begynne hjemme, i sin egen familie, i sitt eget nabolag, blant sine egne venner. Der kan de finne en passende misjonsmark. Dette hjemmemisjonsarbeidet er en prøve som åpenbarer deres evne eller mangel på evne til å tjene på et mer vidstrakt felt. rett

(50)Eksempelet med Filip og Natanael
Filip og Natanael er et eksempel på sant hjemmemisjonsarbeid. Filip hadde sett Jesus og var overbevist om at han var Messias. I sin glede ønsket han at også hans venner skulle få kjennskap til denne gledelige nyhet. Han ønsket at Natanael skulle få del i den sannhet som hadde vært ham selv til så stor trøst. Sann nåde i hjertet vil alltid bli åpenbart fordi den ikke kan holdes skjult. Filip gikk for å lete etter Natanael, og da han kalte på ham, svarte Natanael fra det sted hvor han holdt bønn under fikentreet. Natanael hadde ikke hatt den forrett å lytte til Jesu ord, men han følte seg dratt til ham i ånden. Han lengtet etter lys og holdt nettopp i dette øyeblikk på å be alvorlig om det. Med glede utbrøt Filip: "Ham som Moses har skrevet om i loven, og likeså profetene, ham har vi funnet: Jesus. . . fra Nasaret!" Joh. 1,45. På innbydelsen fra Filip søkte Natanael etter Frelseren. Han fant ham, og i sin glede tok han fatt på den oppgave å vinne sjeler for Kristus. rett

(50)En av de mest virkningsfulle måter lyset kan bringes ut på, er ved privat personlig bestrebelse. I hjemmets krets, i naboens ovnskrok eller ved den sykes leie kan du på en stille måte lese Skriften og tale et ord for Jesus og sannheten. På den måten kan du så ut en dyrebar sæd som kommer til å spire og bære frukt. rett

(51)Familien som en misjonsmark
Vårt arbeid for Kristus skal begynne med familien, i hjemmet. Oppdragelsen av de unge bør være helt annerledes enn den har vært i tidligere tider. Deres velferd krever langt mer arbeid enn det som tidligere har vært ydet dem. Ingen misjonsmark er viktigere enn denne. Ved forskrift og eksempel bør foreldre lære sine barn å arbeide for de uomvendte. Barna bør oppdras på en slik måte at de får medfølelse med de gamle og plagede og søker å lindre lidelsene hos de fattige og hjemsøkte. De bør læres opp til å gjøre flittig misjonsarbeid, og fra deres tidligste år bør selvfornektelse og oppofrelse for andres vel og for fremme av Kristi sak bli innprentet hos dem for at de kan bli Guds medarbeidere. rett

(51)Men skal de noen gang lære å gjøre virkelig misjonsarbeid for andre, må de først lære å arbeide for dem hjemme, for dem som har en naturlig rett til deres kjærlighetshandlinger. Hvert barn bør læres opp til å bære sin personlige del av arbeidet i hjemmet. Det bør aldri skamme seg over å bruke sine hender til å løfte byrder i hjemmet eller sine ben til å gå ærender. Når det på den måten har noe å gjøre, vil det ikke gå inn på forsømmelsens og syndens stier. Hvor mange timer det er som blir kastet bort av barn og unge mennesker når de kunne bruke dem til å ta ansvar på sine sterke unge skuldrer, ansvar som noen må bære og på den måten vise sin kjærlige interesse for far og mor! De må også bli grunnfestet i de riktige prinsipper i helsereformen og i omsorg for sine egne legemer. rett

(51)Å, om foreldre under bønn og med omhu ville ta seg av barnas evige velferd! De bør spørre seg selv: Har vi vært likegyldige? Har vi forsømt denne høytidelige oppgave? Har vi tillatt at våre barn er blitt et bytte for Satans fristelser? Har vi ikke et alvorlig regnskap å gjøre opp med Gud fordi vi har tillatt våre barn å bruke sine talenter, sin tid og sin innflytelse til å motarbeide sannheten, motarbeide Kristus? Har vi ikke forsømt vår plikt som foreldre og gjort at tallet på undersåtter i Satans rike er blitt økt? rett

(51)Dette virkefelt i hjemmet er i en skammelig grad blitt forsømt av mange, og det er på tide at guddommelige hjelpekilder og midler blir tatt i bruk slik at det kan bli rettet på dette onde. Hvilken unnskyldning kan de som bekjenner seg til å følge Kristus, gi for at de har forsømt å oppdra sine barn til å arbeide for ham? rett

(51)Guds hensikt er at familiene på jorden skal være et symbol på familien i himmelen. Kristelige hjem som er grunnlagt og ledet i overensstemmelse med Guds plan, hører med til de mest virkningsfulle midler når det gjelder å danne en kristelig karakter og å fremme hans verk. Dersom foreldre ønsker å se andre forhold i sine familier, så må de hellige seg helt til Gud og samarbeide med ham i det arbeid som kan føre til at det blir en forandring i deres familier. rett

(52)Når våre hjem er det de bør være, vil barna ikke få tillatelse til å vokse opp i leddiggang og likegyldighet overfor Guds krav med hensyn til de trengende overalt omkring dem. Som Herrens arv vil de bli gjort dyktige til å ta fatt på arbeidet der de er. Fra slike hjem vil det skinne et lys som åpenbarer seg til beste for de uvitende og leder dem til kilden for all kunnskap. Det vil bli øvet en innflytelse som vil være en kraft for Gud og for hans sannhet. rett

(52)Lær menigheten opp til misjonsarbeid
"Vekter! Hvor langt er det på natten?" Es. 21, 11. Er de vekterne som dette spørsmålet blir rettet til, i stand til å gi basunen en tydelig lyd? Tar hyrdene seg trofast av hjorden som dem som skal avlegge regnskap? Står Guds tjenere på vakt etter sjeler og forstår de at de som står under deres omsorg, er kjøpt med Kristi blod? Et stort arbeid skal utføres i verden, og hvilke anstrengelser gjør vi for å fullbyrde det? Folket har hatt for meget av prekener, men er de blitt undervist om hvordan de skal arbeide for dem som Kristus døde for? Er det blitt utarbeidet en arbeidsmetode, og er den blitt fremlagt for dem på en slik måte at enhver har innsett nødvendigheten av å ta del i arbeidet? rett

(52)Det er lett å se at alle de prekener som er blitt holdt, ikke har utviklet en stor skare selvfornektende arbeidere. Dette emne må fremholdes som en sak som fører de alvorligste følger med seg. Menighetene visner fordi de ikke har gjort bruk av sine talenter til å bringe lyset ut. Det bør bli gitt grundig undervisning, som lærdommer fra selve Mesteren, slik at alle gjør en praktisk bruk av sitt lys. De som har tilsyn med menighetene, bør velge duelige medlemmer og stille dem under ansvar og på samme tid gi dem undervisning om hvordan de best kan tjene andre og være til velsignelse for dem. rett

(52)Ethvert middel bør tas i bruk for å bringe kunnskap om sannheten ut til de tusener som vil legge merke til bevisene og som vil innse likheten mellom Kristus og hans folk, hvis de får anledning til å se den. La det bli holdt misjonsmøter for å undervise folk om hvordan de kan utføre misjonsarbeid. Gud venter at hans menighet skal lære opp sine medlemmer og gjøre dem dyktige til den oppgaven å opplyse verden. Det burde bli gitt en utdannelse som kunne resultere i at det sto fram hundrer av personer som ville sette i omløp verdifulle talenter. Når disse talenter ble brukt, ville de utvikle menn som var beredt til å inneha betrodde og innflytelsesrike stillinger og til å holde fast på rene, ufordervede prinsipper. På den måten ville det bli utrettet meget godt for Mesteren. rett

(53)Sett menighetens medlemmer i arbeid
Mange som eier virkelige evner, holder på å rustne, på grunn av uvirksomhet, fordi de ikke vet hvordan de skal ta fatt på misjonsarbeidet. La noen som er duelige til det, peke ut arbeidsgrener som disse uvirksomme kan ta del i. Det bør på mange steder bli opprettet små misjoner, hvor menn og kvinner kan lære å gjøre bruk av sine talenter og på den måten forøke dem. Alle bør få en forståelse av hva man venter av dem, så vil mange som nå er uten arbeid, bli tro tjenere. rett

(53)Lignelsen om talentene bør klarlegges for alle. Medlemmene i menigheten bør lære å forstå at de er verdens lys, og Herren venter at de hver etter sine evner skal opplyse andre og være til velsignelse for dem. Enten de er rike eller fattige, store eller små, kaller Gud dem til aktiv tjeneste for ham. Han stoler på menigheten når det gjelder å fremme hans verk, og han venter at de som bekjenner seg til å være hans etterfølgere, skal gjøre sin plikt som forstandige mennesker. Det er stort behov for at enhver oppøvet sjelsevne, ethvert disiplinert åndens talent, enhver tøddel av duelighet blir tatt i bruk i arbeidet for å frelse sjeler. rett

(53)Gå ikke forbi de små ting for å søke etter et større arbeid. Kanskje du kan få fremgang i en liten gjerning, men komme fullstendig til kort når du forsøker å utrette noe større, og så blir du motløs. Begynn hvor som helst du ser at det er et arbeid å gjøre. Når du med din kraft utfører det som dine hender finner å gjøre, blir dine talenter utviklet og du blir i stand til å utføre et større arbeid. Grunnen til at så mange blir uten frukt og visner bort, er at de ringeakter de daglige anledninger og forsømmer de små tingene. rett

(53)Det finnes måter som alle kan utføre personlig tjeneste for Gud på. Noen kan skrive et brev til en venn langt borte, eller de kan sende et blad til en som søker etter sannhet. Andre kan gi råd til slike som er i vanskeligheter. De som forstår å behandle syke, kan være til hjelp i den grenen av virksomheten. Andre som har de nødvendige forutsetninger, kan holde bibellesninger eller lede bibelklasser. rett

(53)De aller enkleste arbeidsmetoder bør tenkes ut og settes i gang i menighetene. Dersom medlemmene i fellesskap vil slutte seg til slike planer og med iver gjennomføre dem, kommer de til å høste en rik lønn, for de vil oppnå en lysere erfaring, deres evner vil bli forøkt, og ved deres anstrengelser vil sjeler bli frelst. rett

(54)De ulærde skal være arbeidere
Ingen må føle at de ikke kan ta del i Herrens verk fordi de er ulærde. Gud har et arbeid for deg å utføre. Han har gitt enhver sin oppgave. Dere kan undersøke Skriften for dere selv. "Dine ords åpenbaring opplyser, den gjør enfoldige forstandige." Sal. 119, 130. Du kan be for virksomheten. Bønn som i tro blir sendt opp fra et oppriktig hjerte, blir hørt i himmelen. Og du skal arbeide etter som du har evner til. rett

(54)Enhver øver en innflytelse til godt eller til ondt. Dersom sjelen er helliget til Guds tjeneste og viet arbeidet for Kristus, vil innflytelsen gjøre sitt til å samle med Kristus. rett

(54)Hele himmelen er i virksomhet, og Guds engler venter på å kunne samarbeide med alle som vil legge planer for å bringe det glade budskap om frelse til sjeler som Kristus døde for. Engler som gjør tjeneste for dem som skal arve frelse, sier til enhver sann troende: "Det er arbeid for deg å gjøre." "Gå av sted, og stå fram og tal. . . dette livs ord for folket!" Åp. gj. 5, 20. Dersom de som det blir talt til, fulgte dette påbud, ville Herren berede vei for dem og gi dem midler til å gå. rett

(54)Vekk opp de ledige
Sjeler holder på å forgå uten Kristus, og de som bekjenner seg til å være Kristi disipler, lar dem dø. Våre brødre er blitt betrodd talenter nettopp til den oppgave å frelse sjeler, men noen har lagt talentene i et tørkle og begravd dem i jorden. Hvor meget ligner slike lediggjengere den engelen som ble fremstilt som en som flyver midt oppe under himmelen for å forkynne Guds bud og Jesu tro? Hva slags oppfordring skulle man kunne rette til lediggjengere for å vekke dem opp til å gå i gang med arbeidet for Mesteren? Hva kan vi si til det sløve menighetsmedlemmet for å få det til å innse nødvendigheten av å grave sitt talent opp av jorden og sette det ut til penge vekselererne? Det kommer ikke til å bli noen lediggjenger, ikke noen sløv og likegyldig person i det himmelske riket. Å, måtte Gud fremstille denne sak i hele dens betydning for de sovende menigheter! Måtte Sion stå opp og iføre seg sin vakre kledning! Å, om det ville lyse! rett

(54)Det er mange ordinerte predikanter som ennå aldri har øvd en hyrdes omsorg for Guds hjord, de har aldri våkt over sjeler som dem som skal gjøre regnskap. I stedet for å utvikles blir menigheten overlatt til å være et svakt, avhengig, udyktig legeme. Menighetens medlemmer som er blitt opplært til å sette sin lit til prekener, utretter svært lite for Kristus. De bærer ingen frukt, men vokser snarere i egoisme og utroskap. De setter sitt håp til predikanten og stoler på at hans anstrengelser skal holde deres svake tro i live. Fordi menighetsmedlemmene ikke har fått den riktige undervisning av dem som Gud har satt til å være tilsynsmenn, er det mange late tjenere som skjuler sine talenter i jorden og som likevel klager over hvordan Herren behandler dem. De venter at de skal bli pleiet som om de var syke barn. rett

(55)Denne svakhetstilstanden kan ikke fortsette. Det må utføres et godt organisert arbeid i menigheten for at medlemmene må kunne forstå å bringe lyset ut til andre og på den måten styrke sin egen tro og forøke sine kunnskaper. Når de gir til andre det de har mottatt fra Gud, blir de styrket i troen. En virksom menighet er en levende menighet. Vi er bygd opp som levende stener, og hver sten skal sende ut sitt lys. Enhver kristen blir sammenlignet med en kostelig sten som oppsuger Guds herlighet og gir gjenskinn av den. rett

(55)Den tanken at predikanten må bære alle byrder og gjøre alt arbeid, er en stor feil. Overanstrengt og nedbrutt går han kanskje i graven mens han kunne ha levd dersom byrdene var blitt fordelt, slik som det var Herrens hensikt. For at byrden må kunne fordeles, må menigheten bli undervist av slike som kan lære arbeiderne å følge Kristus og arbeide som han arbeidet. rett

(55)De unge som misjonsarbeidere
Gå ikke de unge forbi. La dem få del i arbeidet og i ansvaret. La dem få forståelsen av at de har noe å gjøre for å hjelpe andre og være til velsignelse for dem. Endog barna bør læres opp til å gå små ærender og utrette kjærlige, vennlige tjenester for slike som er mindre gunstig stilt enn de selv er. rett

(55)De som har tilsyn med menigheten, bør tenke ut planer som kan få unge menn og kvinner til å gjøre bruk av de talenter som er betrodd dem. De eldre medlemmene i menigheten bør søke å utføre alvorlig, medfølende arbeid for barna og de unge. Predikanter bør bruke all sin klokskap for å finne planer som kan hjelpe de yngre medlemmer i menigheten til å arbeide sammen med dem i misjonsarbeidet. Men tro ikke at dere kan vekke deres interesse bare ved å holde en lang preken ved misjonsmøtene. Legg planer for fremgangsmåter som kan vekke levende interesse. Gi alle noe å gjøre. Lær de unge opp til å utføre det som blir pålagt dem, og la dem fra uke til uke bringe inn rapporter til misjonsmøtet og fortelle hva de har opplevd og hvilken fremgang de har hatt ved Kristi nåde. Dersom gudhengivne arbeidere brakte inn slike rapporter, ville misjonsmøtene ikke bli kjedelige og trettende. De ville bli meget interessante, og det ville ikke mangle på tilslutning. rett

(56)I hver menighet bør medlemmene læres opp til å bruke tiden, slik at de kan vinne sjeler for Kristus. Hvorledes skal det kunne sies om menigheten: "I er verdens lys," dersom menighetens medlemmer i virkeligheten ikke bringer noe lys? rett

(56)De som har tilsyn med Kristi hjord, bør lære å innse sin plikt og sette mange sjeler i arbeid. rett

(56)Menighetene må vakne opp
Særegne og hastige forandringer kommer snart til å finne sted, og Guds folk må rustes ut med den Hellige Ånd så de kan møte vår tids kritiske forhold og så vidt mulig motarbeide de demoraliserende bevegelser i verden. Dersom menigheten ikke sover, og dersom Kristi etterfølgere våker og ber, vil de kunne få lys så de kan forstå fiendens bevegelser og merke seg dem. rett

(56)Enden er nær! Gud oppfordrer menigheten til å styrke det som er tilbake. Guds medarbeidere, Herren har gitt dere myndighet til å bringe andre med dere inn i riket. Dere skal være levende redskaper for Gud, lyskanaler for verden, og rundt omkring dere er himmelske engler med myndighet fra Kristus til å understøtte, styrke og oppholde dere i arbeidet for å frelse sjeler. rett

(56)Jeg appellerer til menighetene i hver konferens: Stå fram som tydelig atskilt fra verden - i verden, men ikke av verden. La de klare stråler fra Rettferdighetens Sol skinne ut fra dere, rene, hellige og ubesmittede, og bring i tro lyset ut til alle på veier og stier på jorden. rett

(56)Menighetene må våkne før det for evig er for sent. Hvert medlem må ta fatt på sitt personlige arbeid og forsvare Herrens navn som de er kalt med. La sann tro og alvorlig gudsfrykt tre i stedet for slapphet og vantro. Når troen griper fatt på Kristus, vil sannheten bringe fryd i sjelen, og kristelig tjenestearbeid vil ikke være sløvt og uinteressant. Deres vitnesbyrdsmøter, som nå et matte og åndløse, vil få liv ved den Hellige Ånd. Dere kommer daglig til å oppnå en rik erfaring når dere lever etter den kristendom som dere bekjenner dere til. Syndere vil omvende seg. De vil bli grepet av sannhetens ord og si med dem som hørte Kristi undervisning: "i dag har vi sett utrolige ting." Luk. 5, 26. rett

(57)Når medlemmene ser hva som kunne utrettes hvis menigheten ville oppfylle de ansvar Gud har gitt den, ville de da fortsette å sove, eller ville de våkne opp til forståelse av den ære som er blitt gitt dem ved Guds nådige forsyn? Ville de ta på seg sine nedarvede tillitsverv, gjøre bruk av det lys som nå skinner, og innse nødvendigheten av å stå opp og møte de nåværende kritiske forhold? Å, om de alle ville våkne opp og vise verden at deres tro er en levende tro, at verden står overfor en begivenhet av livsviktig betydning, at Jesus snart kommer igjen! La menneskene se at vi tror at vi er på grensen av den evige verden. rett

(57)Oppbyggingen av Guds rike blir forsinket eller fremskyndet i forhold til den utroskap eller troskap de menneskelige redskaper viser. Verket blir hindret ved at det menneskelige unnlater å samarbeide med det guddommelige. Menneskene kan be: "Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden." Men hvis de ikke omsetter denne bønn i handling i sitt liv, vil deres påkallelser være resultatløse. rett

(57)Men selv om du kanskje er svak, feilende og syndig, tilbyr Herren deg fellesskap med ham. Han innbyr deg til å ta imot guddommelig undervisning. Når du slutter deg til Kristus, kan du gjøre Guds gjerninger. "Uten meg kan I intet gjøre," sa Kristus. Joh. 15, 5. rett

(57)Gjennom profeten Esaias har vi dette løftet: "Din rettferdighet skal gå fram for ditt åsyn, og Herrens herlighet slutte ditt tog." Es. 58, 8. Det er Kristi rettferdighet som går foran oss, og det er Herrens herlighet som skal slutte vårt tog. Overvei dette løftet, dere, den levende Guds menigheter, og tenk over hvordan deres mangel på tro, på åndelighet og på guddommelig kraft hindrer Guds rike i å komme. Dersom dere ville gå ut og gjøre Kristi gjerning, ville engler fra Gud åpne veien for dere og berede hjerter til å ta imot evangeliet. Hvis hver enkelt av dere var en levende misjonær, ville budskapet for denne tid hurtig bli forkynt i alle land, for alle folkeslag, stammer og tungemål. Det er den oppgaven som må utføres før Kristus kommer med kraft og stor herlighet. Jeg vil oppfordre menigheten til å be alvorlig om at dere må forstå ansvaret. Er hver enkelt av dere en Guds medarbeider? Hvis ikke, hvorfor ikke? Når mener dere å utføre det arbeid som himmelen har pekt ut for dere? rett

neste kapitel