| Veiledning for menigheten 3. bd. kapitel 72. Fra side 331. Fra side i den engelske utgave. |
(331)Denne morgen kan jeg ikke finne hvile. Mitt sinn er besværet over forholdene i det sydlige California. Gud har gitt enhver sin gjerning, men det er noen som ikke under bønn tenker over sitt personlige ansvar. rett (331)Når en arbeider blir valgt til et embete, bringer dette embete ham ikke en kraft og evne som han ikke tidligere hadde. En høy stilling gir ikke karakteren kristelige dyder. Den mannen som mener at han selv klarer å tenke ut planer og ideer for alle grener av virksomheten, åpenbarer en stor mangel på visdom. Ikke noe enkelt menneskes sinn er i stand til å ta seg av de mange og forskjellige ansvar i en konferens som omfatter tusener av mennesker og mange virkegrener. rett (331)Men en større fare enn denne er blitt åpenbart for meg, nemlig den følelsen som har tiltatt blant våre arbeidere, at predikanter og andre som arbeider i sakens tjeneste, skulle stole på at visse ledende brødre skal bestemme deres plikter. En enkelt manns sinn og dømmekraft må ikke betraktes som om det var i stand til å kontrollere og prege en konferens. Det enkelte individ og menigheten har sine egne ansvar. Gud har gitt hver mann ett talent eller flere talenter som han skal bruke og utvikle. Når han bruker disse talenter, øker han sin evne til å tjene. Gud har gitt enhver en personlig dømmekraft, og denne gaven vil han at hans arbeidere skal bruke. og utvikle. Formannen i en konferens må ikke mene at hans personlige dømmekraft skal være dømmekraft for dem alle. rett (331)Ikke i noen konferens bør man drive forslag igjennom uten at brødrene har fått tid til omhyggelig å overveie saken fra alle sider. Fordi formannen i en konferens foreslo visse planer, har man til tider ment at det var unødvendig å spørre Herren til råds angående disse. På den måten er forslag blitt godkjent som ikke tjente til åndelig gagn for de troende, og dette innbefattet langt mer enn det de første tilfeldige overveielser viste. Slike handlinger er ikke etter Guds plan. Meget, meget ofte er saker kommet opp til behandling og gjennomført ved avstemning, når de innbefatter langt mer enn man ante, og langt mer enn hva de som stemte, ville ha gitt sitt samtykke til dersom de hadde tatt tid til å betrakte spørsmålet fra alle sider. rett (332)I denne tid har vi ikke råd til å være likegyldige eller forsømmelige i Guds verk. Hvis vi ønsker å være forberedt på de erfaringer som møter oss, må vi hver dag søke Herren alvorlig. Våre hjerter må bli renset fra enhver følelse av overlegenhet, og sannhetens levende prinsipper må plantes inn i sjelen. Unge og gamle og folk i mellomalderen bør praktisere de dyder som hører med til en kristelig karakter. Hver dag bør bringe åndelig utvikling for at de må bli kar til ære i Mesterens tjeneste. rett (332) "Og det skjedde at han var ensteds og ba; og da han holdt opp, sa en av hans disipler til ham: Herre! lær oss å be liksom Johannes lærte sine disipler!" Luk. 11, 1. Den bønnen ;Kristus ga sine disipler som svar på denne anmodningen, er ikke holdt i et høyt flyvende språk, men uttrykker med enkle ord det sjelen trenger til. Den er kort og dreier seg direkte om de daglige behov. rett (332)Stol på Gud (332)Kristus kledde sin guddom i menneskelighet og levde et liv i bønn og selvfornektelse og i daglig kamp med fristelse for at han måtte kunne hjelpe dem som i dag er anfektet av fristelse. Han er vår dyktighet og vår styrke. Han ønsker at det menneskelige, når det tilegner ,seg hans nåde, skal få del i den guddommelige natur og på den måten unnfly fordervelsen i verden som kommer av lysten. Hvis Guds ord i Det gamle og i Det nye testamente blir gransket med troskap og får innpass i livet, vil det gi åndelig visdom og åndelig liv. Dette ord må vi akte hellig. rett (333)Troen på Guds Ord og på Kristi kraft til å forvandle livet vil sette den troende i stand til å gjøre hans gjerninger og til å leve et liv i Herrens glede. rett (333)Herren har atter og atter pålagt meg å si til vårt folk: Ha tro og tillit til Gud. Stol ikke på at noe feilende menneske skal bestemme deres plikt. Det er deres forrett å kunne si: "Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love deg. De som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt! For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han. Fra deg utgår min pris. . . . Mine løfter vil jeg holde for deres øyne som frykter ham. De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid" Sal. 22, 23-27. rett (333)Disse Skriftens ord er enkle og liketil. Hvert menighetsmedlem bør forstå at Gud er den vi må se hen til for å kunne forstå vår personlige plikt. Det er riktig at brødre rådslår sammen, men når mennesker bestemmer nettopp hva deres brødre skal gjøre, så la disse svare at de har valgt Herren til sin rådgiver. De som i ydmykhet søker ham, vil finne at hans nåde er nok. Men når det ene menneske tillater et annet menneske å tre inn mellom ham og den plikten Gud har vist ham, sette sin lit til et menneske og tar dette menneske som sin veileder, forlater han den sanne plattform og går inn på en som er falsk og farlig. I stedet for å vokse og utvikle seg vil et slikt menneske miste sin åndelighet. rett (333)Det er ingen kraft hos noe menneske til å erstatte den mangelfulle karakter. Vi må hver især sette vårt håp og vår lit til en som er mer enn menneskelig. Vi trenger alltid til å huske på at det er nedlagt hjelp hos en som er mektig. Herren har sikret den nødvendige hjelp for hver sjel som vil ta imot den. rett |