Veiledning for menigheten 3. bd. kapitel 9. Fra side 62. Fra side i den engelske utgave. |
(62)Tiende og offergaver til Gud er en erkjennelse av hans krav til oss i kraft av skapelsen, og de er dessuten en erkjennelse av hans krav i kraft av gjenløsningen. Fordi all vår kraft har sin opprinnelse hos Kristus, skal disse offer strømme til Gud fra oss. De skal stadig minne oss om gjenløsningens krav, det største av alle krav, det som innbefatter alle andre. Forståelsen av det offer som ble gjort til beste for oss, bør alltid være oss i friskt minne, og det bør stadig øve en innflytelse på våre tanker og planer. Kristus bør i sannhet være som en som er korsfestet blant oss. rett (62) "Vet I ikke. . . at I ikke hører eder selv til? for I er dyrt kjøpt." I Kor. 6, 19.20. Hvilken pris det er blitt betalt for oss! Betrakt korset og se det offer som er opphøyet på det! Se på disse hender som er gjennomboret av de grusomme spiker! Se på hans føtter som er naglet fast til treet! Kristus bar våre synder i sitt legeme. Denne lidelse, denne sjelekval, er prisen for din gjenløsning. Dette bydende ord ble uttalt: "Fri dem fra å gå ned til evig fortapelse. Jeg har funnet et løsemiddel." rett (62)Sett pris på Guds kjærlighet (62)Kristus er fremstilt som en som går ut for å lete og søker etter det fåret som var fortapt. Det er hans kjærlighet som omslutter oss og fører oss tilbake til folden. Hans kjærlighet gir oss den forrett å kunne sitte sammen med ham i de himmelske boliger. Når det velsignede lys fra Rettferdighetens Sol skinner inn i våre hjerter og vi hviler i fred og glede i Herren, så la oss prise Herren - prise ham som er vårt ansikts frelse og vår Gud. La oss prise ham ikke bare med ord, men ved å vie alt vi er og alt vi har, til ham. rett (63) "Hvor meget skylder du min Herre?" Du kan ikke regne det ut. Alt det du har, er hans. Vil du da holde tilbake det som han gjør krav på? Vil du i egenkjærlighet holde fast på det som om det skulle være dit eget, når han gjør krav på det? Vil du holde det tilbake og bruke det til noe annet formål enn det å frelse sjeler? Det er på denne måten tusener av sjeler går fortapt. Hvordan kan vi på en bedre måte vise at vi setter pris på Guds offer, på hans store gave til denne verden, enn ved at vi sender våre gaver og offer ut med lov og takk på våre leper på grunn av den store kjærlighet som han har elsket oss med og dratt oss til seg med? rett (63)Vend deres ansikt mot himmelen i bønn til Gud og fremstill dere for ham som hans tjenere, og alt det dere har, som noe som hører ham til, og si: "Herre, av ditt eget gir vi deg frivillig." Når dere står foran Golgatas kors og ser den evige Guds sønn korsfestet for dere, og dere erkjenner denne uforlignelige kjærlighet, denne vidunderlige åpenbarelse av nåden, da må deres alvorlige spørsmåll være: "Herre, hva vil du jeg skal gjøre?" Han har sagt til dere: "Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!" Mark. 16, 15. Når dere ser sjeler i Guds rike som er frelst ved deres gaver og deres tjeneste, vil dere ikke da glede dere over at dere fikk anledning til å utføre dette arbeid? rett (63)Om Kristi apostler står det skrevet: "De gikk ut og forkynte ordet allesteds, og Herren virket med og stadfestet ordet ved de tegn som fulgte med." Mark. 16, 20. Ennå venter det himmelske univers på kanaler som barmhjertighetens strømmer kan flyte gjennom ut til hele verden. Den samme kraft som apostlene hadde, står nå til rådighet for dem som vil utføre Guds tjeneste. rett (63)Fienden vil sette i verk enhver mulig plan for å hindre at lyset skal skinne på nye steder. Han vil ikke at sannheten skal bringes ut "som et brennende bluss". Vil våre brødre samtykke i at han skal ha fremgang i sine planer for å hindre verket? rett (63)Tiden svinner hastig (64) Brødre og søstre, jeg har søkt å legge saken fram for dere slik som den er. Men forsøket svarer ikke på langt nær til virkeligheten. Vil dere avslå min henstilling? Det er ikke meg som appellerer til dere. Det er Herren Jesus som ga sitt liv for verden. Jeg har bare vært lydig mot Guds vilje, mot hans krav. Vil dere benytte anledningen til å ære Guds verk og vise respekt for de tjenere han har sendt ut for å gjøre hans vilje ved at de veileder sjeler til himmelen? rett (64) "Men dette sier jeg: Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser. Hver gi så som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver. Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål for at I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning, som skrevet er: Han strødde ut, han ga de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid. Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av deres rettferdighet, idet I blir rike i alle ting til all oppriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud. For den hjelp som ytes ved denne tjeneste, råder ikke bare bot på de helliges trang, men bærer også rik frukt ved manges takksigelser til Gud idet de ved det hjertelag som denne hjelp viser, kommer til å prise Gud for eders lydighet til å bekjenne Kristi evangelium og for oppriktigheten i eders samfunn med dem og med alle, idet også de med bønn for eder lenges etter eder på grunn av den Guds nåde som er så overvettes rik over eder. Gud være takk for sin usigelige gave!" 2 Kor. 9, 6-15. rett (64)De som i egenkjærlighet holder sine midler tilbake, behøver ikke å bli forundret dersom Guds hånd adspreder. Det som skulle ha vært helliget til fremme av Guds verk og hans sak, men som er blitt tilbake, blir kanskje overlatt til en likegyldig sønn, og han kan sette det over styr. En fin hest, et forfengelig hjertes stolthet, kan finnes død i stallen. Av og til kan en ku dø. Frukt eller annen avling kan gå tapt. Gud kan spre de midler han har lånt ut til ,sine husholdere, dersom de unnlater å bruke dem til hans ære. Jeg så at noen kanskje ikke kommer til å lide noen slike tap som en påminnelse om deres forsømmelse av plikten, men deres stilling kan være desto mer håpløs. - 1871. "Testimonies", Il, side 661, 662. rett |