Holde tilbake irettesettelse

(71)På dette tidspunktet ble jeg utsatt for en hard prøvelse. Dersom Guds Ånd hvilte på en som var til stede på møtene og han forherliget Gud ved å prise ham, ville noen utbryte i et hypnotisk rop; og hvis det behaget Herren å gi meg et syn ved møtene, ville noen si at dette var virkningen av sinnsbevegelse og hypnose. Bedrøvet og fortvilet gikk jeg ofte til et sted hvor jeg var alene for å utøse min sjel for ham som innbyr de trette og byrdetyngede til å komme og finne hvile. Idet min tro gjorde krav på disse løftene, ville Jesus virke meget nær. Himmelens deilige lys ville skinne rundt meg og jeg ville kjenne at jeg var omgitt av min Frelseres armer og ville der bli tatt inn i henrykkelse. Men når jeg ville fortelle hva Gud hadde åpenbart for meg alene, hvor ingen jordisk innflytelse kunne påvirke meg, ble jeg bedrøvet og forbauset av å høre noen antyde at de som levde nærmest Gud, var mest utsatt for å bli bedratt av Satan. rett

(71)Ifølge denne læren ville vår eneste sikkerhet mot bedrag være å bli værende i en viss avstand fra Gud i en frafallen tilstand. Å, tenkte jeg, har det kommet dit hen at de som oppriktig går til Gud alene for å be om hans løfter og for å gjøre krav på hans frelse, skal beskyldes for å være under fordervet hypnotisk påvirkning? Ber vi vår Far i himmelen etter brød, bare for å motta en stein eller en skorpion? Disse ting såret meg og vrengte min sjel med voldsom kval og jeg var like ved å fortvile. Mange ville ha meg til å tro å det ikke var noen Hellig Ånd og at alle de mirakler som Guds hellige (72) menn opplevede, kun var virkninger av hypnose eller Satans bedrag. rett

(72)Noen som har antatt ekstreme synspunkter på visse skriftsteder avholder seg fra arbeid og avviser alle de som ikke vil ta imot deres tanker om dette og på andre punkter angående religiøse plikter. Gud åpenbarte disse feiltagelser for meg i et syn og sendte meg for å lære hans barn; men mange av dem forkastet fullstendig dette budskap og beskyldte meg for å tilpasse meg til verden. På den andre siden beskyldte de nominelle adventister meg for å være fanatisk og jeg ble feilaktig fremstilt som anføreren av denne fanatismen som jeg hele tiden arbeidet for å få stanset. rett

(72)Forskjellige tidspunkter ble satt for Herrens komme og brødrene ble oppfordret til å tro på disse. Men Herren viste meg at disse ville gå forbi fordi trengselstiden må finne sted før Kristi komme, og at hvert tidspunkt som var fastslått og gått forbi ville svekke troen hos Guds folk. Jeg ble beskyldt for å være den onde tjener som sa: «Min herre drøyer med sitt komme». rett

(72)Disse kunngjøringene som angår fastsettelsen av tidspunkt, ble trykket for rundt tretti år siden, og bøkene som inneholder disse har vært i omløp overalt. Likevel påstår visse predikanter som hevder å kjenne meg at jeg har satt tidspunkt etter tidspunkt på Herrens komme, og at disse tidspunktene har passert og at mine syner derfor er falske. Disse falske opplysninger er uten tvil blitt godtatt av mange som sannhet; men ingen som kjenner meg eller mitt arbeid, kan i oppriktighet komme med en slik påstand. Dette er vitnesbyrdet som jeg alltid har båret fram siden tidspunktet passerte i 1844: «Tidspunkt etter tidspunkt vil bli satt av forskjellige personer og vil passere; og påvirkningen fra denne tidsfastsettelse vil føre til ødeleggelse av troen hos Guds folk». Hvis jeg i et syn hadde sett bestemte tidspunkter og hadde gitt dette i mitt vitnesbyrd, kunne jeg ikke ha skrevet og utgitt, i lyset av dette vitnesbyrd, at alle tidspunkter som skulle ha vært satt ville passere fordi trengselstiden må komme før Kristi komme. (73) I løpet av de siste 30 årene siden denne kunngjøring ble offentligjort, har jeg visselig ikke næret tanker om å sette tidspunkt for Kristi komme og på denne måte setter meg selv under samme dom som de jeg irettesatte. Og jeg hadde ikke noe syn før 1845, som var etter tidspunktet for den store forventning i 1844. Jeg ble da vist hva jeg nå har nevnt her. rett

(73)Og har ikke dette vitnesbyrd blitt oppfylt på alle måter? Førstedagsadventistene har satt tidspunkt etter tidspunkt, og til tross for de gjentatte nederlag har de fått mot til å sette nye tider. Gud har ikke ledet dem i dette. Mange av dem har forkastet den sanne profetiske tid og ignorert profetiens fullbyrdelse, fordi tiden gikk i 1844 uten at den brakte den forventede begivenhet. De forkastet sannheten og fienden har hatt makt til å påføre sterke bedrag over dem slik at de skulle tro en løgn. Den store prøve på tidspunkter var i 1843 og 1844; og alle, som har satt tidspunkter siden da, har bedratt seg selv og andre. rett

(73)Opp til tidspunktet for mitt første syn, kunne jeg ikke skrive. Min skjelvende hånd var ute av stand til å holde min penn i ro. Under et syn, ble jeg befalt av en engel til å skrive ned mitt syn. Jeg adlød og skrev uten vanskeligheter. Mine nerver ble styrket og min hånd ble stødig. rett

(73)Det var et stort kors for meg å fortelle de feilende mennesker hva som ble vist meg angående dem. Det var stor sorg for meg å se andre plaget eller bedrøvet. Og når jeg ga meg til å forkynne budskapene, ville jeg ofte oppmyke dem for å gjøre dem så imøtekommende for hver enkelt av dem som jeg kunne, og så ville jeg gå alene ved meg selv og gråte i fortvilelse. Jeg så på dem som kun hadde deres egen sjel å ta seg av og tenkte at hvis jeg var i deres sted ville jeg ikke ha murret. Det var vanskelig å fortelle de tydelige gjennomtrengende vitnesbyrd, slik de ble gitt til meg av Gud. Jeg avventet bekymret resultatet og dersom personene som hadde blitt irettesatt reiste seg imot irettesettelsen og motsatte seg (74) sannheten, ville disse spørsmålene komme opp i mitt sinn: Leverte jeg budskapet riktig? Kunne det ikke ha vært noen måte å redde dem på? Og da kom det en sånn kval over min sjel, at jeg ofte følte at døden ville være en velkommen budbringer og at graven ville være et deilig hvilested. rett

(74)Jeg innså ikke faren og synden i en sådan fremgangsmåte, før jeg i et syn ble tatt til Jesu nærhet. Han så på meg med rynket panne og vendte sitt ansikt vekk fra meg. Det var ikke mulig å beskrive den redsel og kval jeg da følte. Jeg falt på mitt ansikt foran ham, men hadde ingen kraft til å uttrykke et eneste ord. Å, hvor jeg lengtet etter å bli dekket og skjult fra dette fryktelige ansiktsuttrykk! Da kunne jeg se, til en viss grad, hva følelsene til de fortapte vil være når de roper til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for hans åsyn, som sitter på tronen og for Lammets vrede!». rett

(74)Straks ba en engel meg å reise meg og synet som møtte mine øyne kan knapt beskrives. Foran meg, var det en skare hvis, hår og klær var sønderrevet og hvis ansiktsuttrykk var meget preget av fortvilelse og redsel. De kom bort til meg og gnidde deres klær på mine. Idet jeg så ned på mine klær, så jeg å de var tilsølt med blod. Igjen falt jeg, som en død, ved føttene til min ledsagende engel. Jeg kunne ikke be om en unnskyldning og lengtet etter å være borte fra dette hellige sted. Engelen reiste meg opp på mine føtter og sa: Dette er ikke din tilstand nå, men dette syn er vist deg for at du skal vite hva din situasjon kan bli dersom du forsømmer å fortelle andre hva Herren har åpenbart for deg. Men hvis du er trofast til enden, skal du spise av livets tre og skal drikke av elven med livets vann. Du må lide mye, men Guds nåde er nok. Jeg følte meg da villig til å gjøre alt det Herren måtte be meg om å gjøre, så jeg kunne ha Hans bifall og ikke merke hans fryktelige mine. rett

(74)Den 30.august 1846, ble jeg forent i ekteskap med forstander James White. Forstander White hadde nytt en stor erfaring i adventbevegelsen og hans arbeide i å forkynne sannheten hadde vært velsignet av Gud. Våre hjerter ble forenet i det store arbeidet og sammen reiste vi og arbeidet for sjelenes frelse. rett

(75)Vi begynte vårt arbeide uten penger, med få venner og dårlig helse. Min mann hadde arvet en kraftig legemlig fysikk, men hans helse var blitt alvorlig svekket av store mengder studie i skolen og i å holde forelesninger. Jeg hadde hatt dårlig helse fra jeg var barn, som jeg har fortalt. I denne tilstand, uten midler, med få som støttet oss i våre synspunkter, uten et eneste papir og uten bøker, gikk vi i gang med vårt arbeide. Vi hadde ingen bedehus ved dette tidspunkt. Og tanken med å bruke et telt, hadde ikke falt oss inn. De fleste av våre møter ble holdt i private hjem. Våre menigheter var små. Det var sjeldent at noen kom til våre møter med unntak av adventister, med mindre de ble tiltrukket av den kuriositet å høre en kvinne tale. rett

(75)Først gikk jeg sjenert ut i offentlig talergjerning. Hvis jeg hadde tillit, var den gitt meg av Den Hellige Ånd. Hvis jeg talte med frihet og kraft, var den meg gitt av Gud. Våre møter ble vanligvis holdt på en sånn måte at vi begge deltok. Min mann gav en doktrinær preken og jeg fulgte etter med en lengre formaning som talte mitt budskap inn i forsamlingens hjerter. Slik sådde min mann og jeg vannet sannhetens frø og Gud ga veksten.

neste kapitel