Helse og religion

(564)[Denne og etterfølgende artikkel er utdrag fra brev som jeg sendte til de i helseinsti-tusjonens ledelse, det første, 1. mai 1867, det andre den følgende juni. E.G.W.]
Gud vil ha en grunnfestet helseinstitusjon som ved sin innflytelse er tett forbundet til det avsluttende arbeid, med å gjøre mennesker beredte for udødelighet, en påvirkning som ikke vil svække unge og gamles religiøse prinsipper og som ikke vil forbedre kroppens helse til skade for åndelig vekst. Det opphøyde mål med en slik institusjon bør være å forbedre legemets helse så den lidende kan i høyere grad verdsette de evige ting . Hvis dette formål ikke hele tiden er i tankene og det ikke arbeides mot dette mål, vil det vise seg å være en forbannelse i stedet for en velsignelse, det åndelige vil betraktes som underordnet og legemets helse og fornøyelser vil bli det overordnede. rett

(564)Jeg så at den høye standard ikke skulle senkes det minste for at institusjonen skal kunne benyttes av ikke troende. Kommer de ikke troende så lenge dens ledere har en opphøyet åndelig standard som Gud har forordnet at de skal ha, vil det være en kraft som vil påvirke deres hjerter. Med Gud og engler ved deres side kan hans lovlydige folk kun få fremgang. Denne institusjon skal ikke etableres med profitt og vinning for øye, men for å hjelpe med å bringe Guds folk (565) i en slik fysisk og åndelig helse at de vil være i stand til å sette pris på det evige og vertsette gjenløsningen på en korrekt måte som er så dyrebart kjøpt med vår Frelsers lidelser. Denne institusjon skal ikke gjøres til et sted for fornøyelser ogunderholdning. De som ikke kan leve uten at de har fornøyelser og spenning vil ikke være til nytte i verden; intet er gjort bedre for deres liv. De kan like godt være borte fra verden, som å være i den. rett

(565)Jeg så at det synspunkt at åndelighet er til skade for helsen som dr E forsøkte å innprente i andres sinn, kun er djevelens fordreininger. Satan fant sin metode i Eden og fikk Eva til å tro at hun manglet noe mere enm det som Gud hadde gitt til hennes lykke. Han fikk henne til å tro at den forbudne frukt ville ha en spesielt opplivende virkning på hennes legeme og sinn og ville opphøye henne til enda å være Gud lik i kunnskap. Men den kunnskap og de fordeler hun trodde hun ville vinne viste seg å være en forferdelig forbannelse for henne. rett

(565)Det finnes mennesker med en sykelig innbilning. For dem er religionen en tyrann som hersker over dem som med et jernspir. Slike mennesker sørger alltid over sin fordervelse og stønner under innbilt ondt. Kjærlighet finnes ikke i hjertene deres. Det er stadig en mørk sky i deres ansikter. Den uskyldige latteren hos de unge eller hos noen annen virker som kulde på dem. De betrakter all atspredelse eller fornøyelse som synd og mener at sinnet stadig må være opparbeidet nettopp til et slikt strengt, alvorlig punkt. Dette er den ene ytterlighet. Andre mener at tankene alltid må anspennes for å finne på nye fornøyelser og atspredelser for at en kan oppnå helse. De læres opp til å stole på spenning og er urolige når denne ikke er til stede. Slike er ikke sanne kristne. De går til en annen ytterlighet. Kristendommens sanne prinsipper stiller alle overfor en åpen lykkens kilde. Dens høyde og dybde, lengde og bredde kan ikke måles. Den er Kristus i oss, en kilde av vann som veller frem til evig liv. Den er et stadig kildevell som den kristne kan drikke av etter behag uten noen gang å kunne tømme kilden. rett

(566)Det som fører til sykdom i kropp og sinn, er utilfredse følelser og misfornøyd ergrelse. De har ikke Gud. De har ikke det håp som når innenfor forhenget og er som et trygt og fast anker for sjelen. Alle som har dette håp, vil rense seg selv, liksom han er ren. De er fri for hvileløse lengsler, ergrelser og misfornøyelser. De går ikke stadig og venter på vondt og ruger ikke over vanskelighetene før de kommer. Men vi ser mange som har en trengselstid på forhånd. Angsten preger hvert trekk. De syntes ikke å finne noen trøst, men venter i stadig angst på et eller annet fryktelig vondt. rett

(566)Slike vanærer Gud og bringer Kristi religion i vanry. De har ingen sann kjærlighet til Gud, heller ikke til sine ektefeller og barn. Deres hengivenhet er blitt sykelig. Men tomme fornøyelser vil aldri kunne lege sinnstilstanden hos slike mennesker. Skal de kunne bli glade, trenger de den forvandlende innflytelse av Guds Ånd. De trenger å dra nytte av Kristi midlertjeneste for å få guddommelig og virkelig trøst. ”For ”den, som vil elske livet og se lykkelige dager, skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra å tale svik; skal vende seg fra ondt og gjøre godt; skal søke fred og jage etter den! For Herrens øyne hviler på rettferdige og hans ører hører deres bønn; men Herrens åsyn er imot de som gjør ondt.” De som har en erfaringsmessig kunnskap i dette skriftsted er virkelig lykkelige. De anser himmelens bifall for å være mere verd enn noen jordisk fornøyelse; Kristus herlighetens håp i dem vil være sundt for legemet og til styrke for sjelen. rett

(566)Evangeliets enkelhet forsvinner hurtig fra de bekjennende sabbatsholdere. Jeg spør et hundre ganger om dagen: Hvordan kan Gud gi oss fremgang? Det er kun lite bønn. Få er villig til å bære Kristi kors, han som bar det skamfulle kors for oss. Jeg kan ikke tro at (567) tingene går på instituttet som Gud vil ha dem til å gå. Jeg frykter at han vil vende sitt ansikt fra det. Jeg ble vist at leger og sykepleiere bør være av den største orden, de som har en erfaringsmessig kunnskap av sannheten, som vil inngi respekt og hvis ord man kan stole på. De bør være mennesker som ikke har en sykelig fantasi, mennesker som fullt ut styrer seg selv, som ikke er ustadige eller vaklende, som er fri for misunnelse og onde tanker, personer som har en viljestyrke, som ikke vil gi etter for et lite illebefinnende, som er fordomsfrie, som ikke vil tenke noe ondt, som vil tenke og handle rolig, klart og veloverveiet og som alltid har Guds ære og andres gode for dem. Man må aldri forfremme noen til en ansvarsfull stilling kun fordi han ønsker det. Kun de som er kvalifisert til stillingen skal velges. De som skal bære ansvar bør først prøves og vise at de er fri for sjalusi så de ikke vil få uvilje mot den ene og den andre siden de har noen få gode venner de ser til og ikke tar seg av noen av de andre. Gud gi at de alle må handle rett på denne institusjonen.

neste kapitel