| Vitnesbyrd for menigheten bind 1 kapitel 105. Fra side 609. Fra side 609 i den engelske utgave. |
(609)Vi anser det for å være et privilegium så vel som en plikt å svare på Ellen Whites foregående brev. Vi har blitt begunstiget med et mangeårig kjennskap til disse Herrens tjeneres [bror og søster White] arbeid. Vi har (610) kjent til noe av deres gjerninger i fortiden og har vært vitner for Guds velsignelser som har fulgt med deres tydelige, grundige og trofaste vitnesbyrd. Vi har i lang tid vært overbevist om at Helligåndens lære i disse synene var uunværlige for de stridende mennesker som bereder seg til forvandlingen til Guds rike. På ingen andre måter kan skjulte synder irettesettes og mennesker som lister "uforvarende" rundt i Guds hjord vil bli avslørt og stanset i deres onde planer. Lang erfaring har lært oss at en slik gave er av uvurderlig verdi for Guds folk. Vi tror også at Gud har kalt bror White til å bære fram et klart vidnesbyrd ved å irettesette feilgrep som viser seg og at han i dette arbeidet bør ha støtte fra de som oppriktig frykter Gud. rett (610)Vi har også lært ved smertelig erfaring at når disse vidnesbyrd er stiltiende, eller deres advarsler tas lett på vil kulde, frafall, verdslighet og åndelig mørke ta menigheten i besittelse. Vi ville ikke gi mennesker ære, men vi skulle være nøye med vår plikt til ikke å tale i sterkt og spisset språk om våre synspunkter angående viktigheten av disse vidnesbyrd. Det fryktelige frafall av de som har ringeaktet og foraktet dem har gitt mange sørgelige beviser på det farlige i å forakte nådens Ånd. rett (610)Vi har vært vitne til den stor lidelsen som bror og søster White har gjennomgått i bror White alvorlige og farlige sygdom. Guds legende hånd er meget tydelig for oss. Etter all sannsynlighet har ingen andre blitt friske etter en så alvorlig sygdom. Likevel er et så kraftig slag av lammelse som angriper hjernen så alvorlig blitt avverget av Guds gode hånd og ny styrke har blittt gitt ham i både kropp og sinn. rett (610)Vi tror at handlingen med å ta hennes syke mann med på hennes tur nordover sist desember var ledet av Guds Ånd, og at vi som var imot (611) dette ikke rådførte oss med Gud. Vi manglet himmelsk visdom i denne sak og avvek derfor fra den rette sti. Vi inrømmer at vi selv, på dette tidspunkt, manglet dyp kristen omsorg som var påkrevd ved en så stor lidelse og at vi har vært for trege til å se Guds hånd som helbredet bror White. Hans arbeid og lidelser som var til vårt beste, berettiger ham til vår varmeste forståelse og støtte. Men vi har vært bundet av Satan med hensyn til vår egen åndelige tilstand. rett (611)En ånd av fordom mot å gi midler kom over oss sist vinter som fikk oss til å tro at bror W ba om midler selv om han ikke hadde behov for dem. Vi konstaterer nå at han virkelig var i nød og vi feilet da vi ikke undersøkte saken som vi skulle. Vi innrømmer at denne følelsen var ubegrunnet og fryktelig, selv om den skyldes misforståelser om sakens kjennsgjerninger. rett (611)Vi aksepterer nå med dyp hjertesorg den irettesettelse som nå er gitt oss i vitnesbyrdet og vi ber nå om at vi må få Guds og hans folks tilgivelse der vi har feilet fra det rette tross vår manglende åndelige skarpsindighet. rett (611)Bror og søster Whites arbeid sammen med oss for få dager siden har vært etterfulgt med Guds storslåtte velsignelse. Det er ikke bare gjort dype og hjertelige bekjennelser over forsømmelser og feil, men dette har også ført med seg høytidelige løfter om å vende seg til Gud. Guds Ånd har satt sitt segl på dette arbeidet på en slik måte at vi ikke kan være i tvil. Mange av de unge har blitt bragt til Kristus og omtrent alle som er knyttet til menigheten har mottatt en del av denne himmelske velsignelse. rett (612)La våre brødre ute forstå at våre hjerter sympatiserer med bror og søster White og at vi tror at de er kallet av Gud til det ansvarsfulle arbeid som de er involvert i og at vi selv høytidelig lover å stå sammen med dem i dette arbeidet. (612)Kommitte. |