Vitnesbyrd for menigheten bind 1 kapitel 106. Fra side 612. Fra side 612 i den engelske utgave. |
(612)Dette uttrykk brukes ofte til fremstille personers ord og metoder når de irettesetter de som gjør noe galt eller formodes å gjøre noe galt. Det er riktig brukt mot de som ikke har noen fått noen plikt til å irettesette sine brødre, men likevel er klar til gå inn i dette arbeidet på en overilt og skånselsløs måte. Det er uriktig brukt mot de som har en spesiell oppgave med å irettesette feilende i menigheten. Disse har verkets byrde og føler seg drevet ut fra kjærlighet til dyrebare sjeler til å handle korrekt. rett (612)Fra tid til annen i de siste tyve år har jeg blitt vist at Herren hadde utrustet min mann til arbeidet med å behandle feilende riktig og hadde lagt byrden på ham, og dersom han skulle unnlate å gjøre sin plikt i dette ville han pådra seg Herrens mishag. Jeg har aldri ansett hans dømmekraft for å være ufeilbarlig, heller ikke hans ord for å være inspirert; men jeg har alltid ansett ham for å være bedre kvalifisert enn noen andre av våre predikanter på grunn av hans lange erfaring og fordi at jeg har sett at han var kalt på en spesiell måte og (613) tilpasset til gjerningen; også fordi i mange tilfeller hvor personer har satt seg imot hans irettesettelser har jeg blitt vist at han dømte rett i sakene og hans måte å irettesette på var korrekt. rett (613)I de siste tyve år har de som har blitt irettesatt og deres sympatisør næret en anklagende ånd overfor min mann som har slitt har mere på ham enn noen av de andre forferdelige byrder han urettmessig har båret. Og da han falt under byrdene, frydet mange av de som han har irettesatt seg, og utfra en forfeilet tanke fra mitt syn på hans saker ble han meget trøstet den 25. december 1865 av den tanke at Herren på dette tidspunkt irettesatte ham for å "kutte og skjære". Dette er alt sammen en feiltagelse. Jeg så ikke noe slikt. Hva mine brødre måtte vite hva jeg så i min manns tilfelle gir jeg i det etterfølgende som jeg skrev ned og gav ham dagen etter at jeg fikk synet: : rett (613)I et syn den 25.december 1865, ble jeg vist Herrens tjener, min manns, forstander James Whites sak. Jeg ble vist at Gud hadde godtatt hans ydmykelse av sin sjel og hans bekjennelse om mangelfull innvielse til Gud og hans omvendelse fra de fra de villfarelser og feilgrep som har vært årsak til mye sorg og motløshet i sinnet i løpet av hans lammende sygdom. rett (613)Jeg ble vist at hans største feil tidligere var en utilgivende ånd mot brødre som har skadet hans innflytelse i Guds sak og pådratt ham ekstreme lidelser ved deres feilaktige handlemåte. Han var ikke så medlidende og medfølelende som vår himmelske Far var mot hans feilende, syndige og angrende barn. Når de som hadde forårsaket ham den største lidelse inmrømmet hjertelig og fullt ut deres feil, kunne han tilgi dem og ha fellesskap med dem som brødre. Men selv om feilgrepet var tilgitt i Guds øyne, dvelte han noen ganger ved dette såret og, under henvisning til det tidligere, led han under det som om det hadde oppstått betendelse i såret og det gjorde ham ulykkelig. Det at han i (614) sin tidligere handlemåte hadde lidt så mye, hvilket etter hans mening kunne vare unngått, fikk ham til å få en knurrende ånd mot sine brødre og mot Herren. På den måten levde han i fortiden og så tilbake på prøvelser som skulle være gått i glemmeboken og i stedet forbitret hans liv med nytteløse erindringer. Han har ikke alltid erkjent den medynk og kjærlighet som skulle utøves mot de som var blitt så ulykkelige så de kunne falle under Satans fristelser. De var de egentlige tapere og lidende, ikke ham, så lenge han var standhaftig og hadde Kristi Ånd i besittelse. Da disse sjeler begynte å se deres feil hadde de en hard kamp for å finne deres vei til lyset ved ydmyke bekjennelser. De havde Satan, som de kunne være tilfredse med og deres egen stolte hovmodighet til å overvinde og de behøvede hjelp fra dem, som var i lyset, til å bringe dem fra deres blinde, motløse tilstand, hvor de kunne begynne å håbe og få styrke til å knuse Satan under deres fødder. rett (614)Jeg så at min mann hadde vært for krevende mot de som gjorde feil og hadde gjort ham urett. Han gav etter for sine følelser av utilfredshet, som ikke kunne hjelpe den feilende og kunne bare gjøre hans eget hjerte meget ulykkelig og gjøre det uegnet til at Guds fred kunne bo der, hvilket ville lede ham til å være takknemlig i alt. Herren lot hans sinn bli fortvilet over hans egne villfarelser og feilgrep, og nesten lengte etter å bli tilgitt, ikke fordi hans synder var av stor betydning, men for at han, ved erfaring, skulle innse hvor smertefullt og pinefullt det ville være uten Guds tilgivelse og at han kunne forstå dette skriftsted: ”Men tilgir dere ikke menneskene deres overtredelser, vil deres Far heller ikke tilgi deres overtredelser.” Jeg så at hvis Gud skulle bli så krevende, som vi er og skulle behandle oss som vi behandler hverandre, kunne vi alle kastes i en håpløs tilstand av fortvilelse. rett (614)Jeg ble vist at Gud hadde latt denne lidelse komme over oss for å lære oss mange ting som vi ikke på noen annen måte kunne (615) ha lært på så kort tid. Det var hans vilje at vi skulle reise til ___, for vår erfaring kunne ikke bli grundig uten dette. Han ville at vi skulle se og forstå mere fullt ut at det er umulig for de som adlyder sannheten og holder hans bud å leve opp til deres overbevisning om plikt og forene seg med lederne i ___. Så langt som man kan tjene Gud, kan deres prinsipper ikke forenes bedre enn olje og vann. Det er kun de som har de reneste prinsipper og den største uavhengighet i sinnet som tenker og handler for seg selv som med gudsfrykt og med tillit til ham trygt kan bli i lengre tid i ___. De som på denne måten ikke er egnet bør ikke bli rådet til å dra til denne institusjion for deres sinn vil bli ført vill av smigrende ord fra dens ledere og er forgiftet ved deres sofisteri som har sin opprinnelse fra Satan. rett (615)Deres innflytelse og lære med hensyn til Guds tjeneste og et religiøst liv er direkte motsetning mot vår Frelsers og hans disiplers lære. Ved forskrift og eksempel fornedrer de gudfryktighetens norm og de sier at man ikke behøver å sørge over deres synder eller adskille seg fra verden for å være Kristi etterfølgere, men man kan blande seg med verden og ta del i dets fornøyelser. Disse ledere vil ikke oppmuntre deres tilhengere til å etterleve Kristi liv i fromhet, edruelighet og avhengighet av Gud. Mennesker som er samvittighedsfulle og har urokkelig tillit til Gud kan ikke få halvparten så mye nytte fra ___ som de som har tillit til dennne institusjons lederes religiøse principper. De førstnevnte må stå ekstra styrket mot mye av deres lære, såvidt det angår de religiøse prinsipper og sikte alt som de hører så de ikke blir bedratt og Satan får fordeler over dem. rett (615)Jeg så at ___ er den beste helseinstitusjon i de Forente Stater når det angikk sykdommer og dets behandling. Likevel er lederne kun mennesker og deres bedømmelse er ikke alltid (616) korrekt. Der vil den ledende lege ha sine pasienter til å tro at hans dømmekraft er fullkommen, til og med som Guds dømmekraft. Likevel er gjør han ofte feil. Han opphøyer seg selv som Gud og unnlater å opphøye Herren som den eneste til å ha tillit til. De som ikke har noen tillit til Gud og som ikke kan se noen skjønnhet i hellighet eller i den kristnes korsbærende liv, kan få mere gagn av ___ enn noen annen helseinstitusjon i de Forente Stater. Den største hemmelighet for å lykkes på det sted er den kontroll som lederne har over deres pasienters sinn. rett (616)Jeg så at min mann og jeg selv ikke kunne få så mye nytte der som de av annen erfaring og tro kunne få. Englen sa: "Gud har ikke tenkt seg at hans tjeneres tanker, hvem han har utvalgt til et særskilt formål, til å gjøre et særskilt arbeid skulle bli styrt av noe levende menneske, for det er alene hans forrett." Guds engler bevarte oss da vi var i ___. De var rundt omkring oss og holdt oss alltid oppe hver time. Men tidspunktet kom hvor vi ikke kunne være til gagn, heller ikke ha gagn der, så ble lysets sky som der hadde hvilt over oss flyttet bort og vi kunne kun finne hvile ved å forlate stedet og dra til brødrene i Rochester hvor lysets sky hvilte. rett (616)Jeg så at Gud ville at vi skulle dra til ___ av forskjellige årsaker. Den stilling vi hadde da vi var der, de alvorlige bønner vi fembrakte, vår åpenbare tillit til Gud, den glede, det håp og troen som Han inspirerte oss med midt i våre lidelser hadde en innflytelse og var et vitnesbyrd for alt som den kristne har som en kilde til av styrke og lykke for og som fornøyelseselskere er fremmede overfor. Gud gav oss et sted i alles hjerter i ___ så vi kunne få innflytelse og i fremtiden når pasientene blir spredt ut til deres hjem, vil de igjen bli oppmerksomme på vårt arbeid og selvom vi ble angrepet, vil noen til sist likevel være våre forsvarere. Igjen, på vei til ___ ville Herren ha begunstiget oss med en erfaring som vi ikke kunne ha oppnådd (617) hvis vi var i Battle Creek, omgitt av sympatiserende brødre og søstre. Vi måtte adskilles fra dem så vi ikke lærte av dem i stedet for å lære av Herren og stole på ham alene. Fullstendig adskilt fra Guds folk,var vi rystet bort fra enhver jordisk hjelp og ledet til å se på Gud alene. Når vi gjorde dette oppnådde vi en erfaring som vi ikke kunne ha fått hvis vi ikke hadde dratt til ___. rett (617)Da min manns mot og håp begynte å vakle kunne vi ikke være til noe gagn på dette sted og kunne ikke selv bli gagnet med flere erfaringer derfra. Det var Guds vilje at min mann ikke skulle bli der og berøves sin styrke, men at han i sin svake tilstand skulle være blandt sine brødre som kunne hjelpe han med å bære hans byrder. Mens vi i vårt besvær var adskilt fra Guds folk, hadde vi likevel anledning til å reflektere tilbake og se tilbake på vårt tidligere liv og se våre feil og feilaktige handlinger og ydmyke oss selv for Gud og komme fram for hans åsyn med bekjennelse, ydmykhet og hyppig alvorlig bønn. Når vi var i aktivt arbeid, bar andres byrder og var presset av mange bekymringer var det umulig for oss å få tid til stoppe opp og se omhyggelig tilbage på fortiden og lære de lekser som Gud så at det var nødvendig for oss å lære. Jeg ble vist at Gud ikke kunne forherlige sitt navn ved å svare på sitt folks bønner og oppreise min manns helse som svar på deres bønner, mens vi var i ___. Det ville være som å forene hans krefter med mørkets krefter. Hadde han utøvd sin kraft ved å helbrede min mann ville legene på dette sted ha tatt den ære som skulle gis til Gud. rett (617)Engelen sa: "Gud vil bli æret ved at hans tjener blir helbredet. Gud har hørt sine tjeneres bønner. Hans arm er under hans lidende tjener. Gud har saken i sin hånd og han må, selv om han lider, legge av sin frykt, sin bekymring, sin tvil og vantro og i ro stole på den store, men barmhjertige Gud som føler med ham, elsker ham og bryr seg om ham. Han vil (618) få kamper med fienden, men altid bli trøstet av minnet om at én som er sterkere enn fienden har omsorg for ham og han behøver ikke å være redd. Ved i tro å stole på de beviser som Gud har behaget å gi, vil han seire herlig i Gud." rett (618)Jeg så at Herren gav os en erfaring som fremover vil være av den høyeste verdi for oss i forbindelse med hans arbeid. Vi lever i en alvorlig tid blandt de avsluttende begivenheter for denne jords historie og Guds folk har ikke våknet opp. De må våkne opp og gjøre større fremskritt med å fornye deres livsvaner, i mat, klær, arbeid og hvile. I alt dette bør de ære Gud og være beredt til å kjempe mot vår store fiende og til å glede seg over den seier som Gud har til gode for de som utviser måtehold i alle ting når de strever etter en uforgjengelig krone. rett (618)Jeg så at Gud utrustet min mann så han kunne gå i gang med det alvorlige og hellige reformarbeid som han hadde tenkt skulle vinne utbredelse blandt sitt folk. Det er vigtig at prædikantene underviser menighetene i å vise måtehold. De må fremholde hvilken rolle mat og drikke, arbeid, hvile og klær spiller for å bevare helsen. Alle som tror sannheten for disse siste dager har noe å gjøre i denne viktige sak. Det angår arbeiderne og Gud krever at de skal ivre for og interessere seg i denne reformen. Herren vil ikke være tilfreds med deres holdning hvis de utviser likegyldighet i denne saken. rett (618)Å misbruke magen ved å tilfredsstille appetitten er en av de viktigste kilder til de fleste vanskeligheter som melder seg i menighetene. De som spiser og arbeider ufornuftig og uten sundt måtehold, taler og handler ufornuftig. En person som ikke praktiserer måtehold kan ikke være et tålmodig menneske. Måtehold betyr ikke bare å avstå fra alkoholholdige drikker. Umåtelighetens synd i mat og drikke, i å spise for ofte og for meget og i å nyte fettrike, usunne retter, forstyrrer fordøyelsesorganenes normale funksjoner, påvirker hjernen, forderver dømmekraften og hindrer en fornuftig, rolig og sunn tankegang (619) og korrekt handling. Og dette er en vesentlig kilde til vanskeligheter i menigheten. Hvis Guds folk vil stå i det rette forhold til ham, slik at de kan ære ham med legeme og ånd, som hører ham til, må de med nidkjærhet og iver fornekte appetitten og utøve måtehold i alle ting. Da vil de fatte sannhetens skjønnhet og klarhet og innrette sitt liv etter den. Og ved en fornuftig, klok og likefrem ferd vil de aldri gi sannhetens fiender noen anledning til å spotte sannheten. Gud krever at alle som tror sannheten skal gjøre bestemte og utholdende anstrengelser for å sætte seg selv i best mulig kroppslig helse, for et høytidelig og viktig arbeid ligger foran oss. Kroppens og sinnets helse er nødvendig for dette arbeidet; det er er like viktig for sunn religiøs erfaring, for fremgang i det kristnes liv og fremgang i hellighet som hånden og foten er for den menneskelige kropp. Gud krever at hans folk skal rense seg fra all urenhet på kjød og ånd og fullende sin helliggjørelse i gudsfrykt. Alle som er likegyldige og unndrar seg dette arbeid idet de håper at Herren skal gjøre for dem det han forventer at de skal gjøre selv, vil bli funnet for lette når de ydmyke som har utført Guds befalinger blir skjult på Herrens vredes dag. rett (619)Det ble vist meg at hvis Guds folk ikke selv gjør noen anstrengelser, men bare sitter og venter på at Åndens utgytelse skal komme over dem og fjerne deres mangler og rette på deres feil, vil de bli skuffet. Hvis de stoler på at de skal bli renset på denne måten fra sin urenhet på kjød og ånd for å bli skikket til å ta del i den tredje engels høye rop vil de bli funnet å være uskikket til det. Åndens vederkvegelse eller Guds kraft kommer bare over dem som har forberedt seg til det ved å gjøre det arbeid som Gud har befalt dem å gjøre nemlig å rense seg selv fra all urenhet på kjød og ånd og fullende sin helliggjørelse i gudsfrykt. rett (619)Jeg ble vist at min manns tilfelle på noen måter ligner på dem som venter på fornyelse. Hvis han skulle (620) vente på at Guds kraft kom over hans legeme så han kunne kjenne at han var helbredet før han gjorde anstrengelser i overensstemmelse med sin tro og si: ‘Når Herren helbreder meg vil jeg tro og gjøre det og det’ og han vil på denne måten fortsette med å vente og vil ikke få noen mulighet, for fullbyrdelsen av Guds løfter nås kun av de som tror og da arbeider i overensstemmelse med deres tro. Jeg så at han måtte tro på Guds ord, at Hans løfter er for ham å gjøre krav på og de vil aldri, nei, aldri svikte. Han skulle gå ut i tro og stole på de bevis som Gud har funnet behag i å gi og arbeide så mye så mulig for å bli et friskt menneske. Englen sa: ‘Gud vil støtte ham. Hans tro må gjøres fullkommen ved gjerninger, for troen alene er død. Den må opprettholdes i gjerninger. En levende tro er alltid manifestert i gjerninger.’ rett (620)Jeg så at min mann ville være tilbøyelig til å vegre seg fra de anstrengelser han gjør i overensstemmelse med hans tro. Frykt og uro over hans egen situasjion har gjort ham redd. Han ser på det ytre, på kroppens ubehagelige følelser. Englen sa: "Følelser er ikke tro. Tro er ganske enkelt å ta Gud på hans ord." Jeg så i Guds navn og styrke at min mann måtte motstå sykdom og ved sin egen vilje heve seg over sine usle følelser. Han må hevde sin frihet i Israels Guds styrke og navn. Han må så mye som mulig slutte med å tenke på og tale om seg selv. Han skulle være glad og lykkelig. (620)Jeg så den 25.december, 1865, som jeg så mange andre ganger før hadde sett, at forstander F ofte hadde feilet og hadde gjort mye skade ved en ubesindig og følelsesløs handlemåde mot de som han hadde ment hadde feilet. Jeg har ofte sett hans arbeide var på nye marker, og at han burde overlate opplæringsarbeidet til andre når han skulle bringe den nærværende sandhet ut, da hans måte å behandle andre på utsprang fra hans ubesindighet, hans manglende tålmodighet og dømmekraft. Dette diskvalifiserte ham for dette (621) arbeidet. Jeg vil gi dette vitnesbyrd her som jeg har for bror F, skrevet den 26.december 1865 for å vise hva jeg så i hans tilfelle og på grunn av vitnesbyrdets generelle interesse, også fordi han ikke har gitt noe som helst svar og kun fortalt andre at Herren irettesatte min mann i dette syn for å kutte og skjære. Det andre formålet med å gi det etterfølgende vitnesbyrd er at våre brødre mer fullt ut må forstå at bror F's arbeid er på nye marker og at de ikke må sette fristelser på hans vei slik han forlater arbeidet ved å be ham om å arbeide her og der blandt menighetene, eller å slå seg ned her eller der. |