Offentligjøring av personligevitnesbyrd.

(630)I Vitnesbyrd nr 13 gav jeg en brevskildring av vårt arbeid og våre prøvelser fra den 19.december 1866, til den 21.oktober 1867. Her på disse sider vil jeg skrive de mindre smertefulle erfaringer i de sisste fem måneder. . rett

(630)I løpet av den tid har jeg skrevet mange personlige vitnesbyrd. Og for mange personer som jeg har møtt på vår arbeidsmark i løpet av de siste fire måneder som jeg ennnå skal skrive vitnesbyrd til ettersom jeg finner tid og krefter. Men nettopp hva angår disse personlige vitnesbyrd har det lenge vært en sak som har plaget meg ikke så lite. Med få unntak har jeg sendt vitnesbyrdene til de som det angår og latt disse personer bruke dem etter hva de finner for godt. Utfallene har vært variable: rett

(630)1. Noen har tatt imot vitnesbyrdene med takk og har svart på dem i en god ånd og har fått gagn av dem. Disse var villige til at deres brødre skulle se vitnesbyrdene og har bekjent fullt ut og fritt deres feil. rett

(630)2. Andre har innrømmet at vitnesbyrdene til dem var sanne men etter å ha lest dem har de lagt dem vekk for å forbli i taushet selv om de kun har gjort en liten forandring i deres liv. Disse vitnesbyrd angår mere eller mindre de menigheter som disse personer tilhører som også kunne ha fått gagn (631) av dem. Men alt dette har gått tapt som følge av at vitnesbyrdene ble holdt privat. rett

(631)3. Enda andre har gjort opprør mot vitnesbyrdene. Noen av dem har svart i en kverulerende ånd. Noen har utvist bitterhet og vrede, og til gjengjeld for for det slit og smerte jeg hadde for å skrive vitnesbyrdene har de vendt seg mot oss for å skade oss alt hva de kan; mens andre har oppholdt meg i timevis i personlig samtale for å overøse deres klager, knurring og selvretferdighet inn i mine ører og mitt smertelige hjerte, kanskje for å appellere til deres egne tilbøyeligheter med gråt, og taper av syne deres egne feil og synder. Innflytelsen fra disse ting har vært forferdelig på meg og har noen ganger nesten drevet meg til vanvidd. Det som har fulgt med disse uhellige og utaknemmelige personers oppførsel har kostet meg mere lidelse og har slitt ti gangee mer på mitt mot og helse enn alt slitet med å skrive vitnesbyrdene. rett

(631)Og alt dette har jeg lidt og mine brødre og søstre har normalt vist noe om det. De har ikke hatt noen riktig idé om mengden den slags tungt arbeid som jeg har utført, heller ikke om de byrder og lidelser som med urette har blitt kastet på meg. Jeg har gitt noen personlige meddelelser i flere av mine vitnesbyrd og i visse tilfeller har personer blitt fornærmet fordi jeg ikke utga alle disse meddelelser. På grunn av deres antall lar det seg vanskelig gjøre og det vil være uheldig grunnet det faktum at noen av dem forteller om syner som ikke trenger og heller ikke bør bli offentliggjort. rett

(631)Men jeg har endelig besluttet at mange av disse vitnesbyrd bør offentliggjøres, idet de alle mer eller mindre inneholder irettesettelser og undervisning som henvender seg til hundreder eller tusener andre i lignende situasjon. Disse bør ha det lys,som Gud har funnet det passende å gi, et lys som imøtekommer deres tilfelle. Det er galt å holde det borte fra dem hvis det skulle sendes det til en person (632) eller til et sted hvor det holdes som et lys under en skjeppe. Min overbevisning på dette punkt er sterkt styrket av denne drømmen: rett

(632)En lund med eviggrønne trær ble vist meg. Flere, blandt dem meg selv, arbeided blandt dem. Jeg var blitt pålagt å holde øye med trærne og se etter om de var ved å blomstre. Jeg la merke til at noen var blitt bøyd og deformert av vinden og behøvde å bli støttet av stokker. Jeg fjernet forsiktig skitten fra de svake og døende trær for å forvisse meg om deres tilstand. Jeg oppdaget ormer ved enkelte tres røtter. Andre var ikke blitt riktig vannet og var ved å dø av tørke. Andres røtter var presset sammen hvilket skadet dem. Mitt arbeid var å forklare arbeidsfolkene de forskellige årsaker til hvorfor disse trærne ikke trivdes. Dette var nødvendig på grunn av det faktum at trærne på andre steder også kunne bli angrepet på samme måte som disse, og at grunnen til at de ikke blomstret og hvordan de skulle dyrkes og behandles skulle bli gjort kjent. rett

(632)I dette vitnesbyrdet taler jeg fritt om søster Hannah Mores tilfelle, ikke ut fra en villighet til å volde Battle Creek menigheten sorg, men ut fra en pliktfølelse. Jeg elsker denne menigheten til tross for dens feil. Jeg kjenner ingen menighet som i sin velgjerning og plikter gjør det så godt. Jeg presenterer de skremmende fakta i denne sak for å vekke vårt folk overalt til å kjenne deres plikt. Ikke èn blandt tyve av de som står godt med Syvende dags Adventistene etterlever Guds ords selvoppofrende prinsipper. Men la ikke deres fiender, som er blottet for de første prinsipper i Kristi lære, ta fordel av at de blir irettesat. Det er tydelig at de er Herrens barn. De som er uten tukt, sier apostelen, er uekte barn og ikke sønner. La da ikke disse uriktige barn skryte av seg over den Almektiges rettmessige sønner og døtre.

neste kapitel