Helseinstitusjonen

(633)(633)I tidligere numre av Vitnesbyrd for menighetenhar jeg talt om viktigheten i at Syvende dags Adventistene etablerer en helseinstitusjon til gagn for syke, særlig for de lidende og syke blandt oss. Jeg har talt om at vårt folk har midler til å kunne gjøre det; og har hevdet med henblikk på viktigheten av denne del av det store beredelsesarbeid ved å ta imod Herren med hjertets glede, at vårt folk bør kjenne seg kallet, etter deres evne, til å legge en del av deres midler i en slik institusjon. Jeg har også påpekt noen av de farer, idet de har blitt vist meg, som leger, ledere og andre blir utsatt for ved utøvelsen av en slik virksomhet; og jeg håper at de farer som ble vist meg ville bli unngått. Ved dette fikk jeg en tid håp, kun senere for å lide skuffelse og sorg. rett

(633)Jeg har fattet stor interesse for helsereformen og har et stort håp for helseinstitusjonens fremgang. Jeg merket, som ingen andre har kunnet merke, et ansvar for å tale til mine brødre og søstre i Herrens navn om denne institusjonen og om deres plikt til å skaffe de nødvendige midler, og jeg holder øye med arbeidets forløp med interesse og bekymring. Da jeg så de som styrte og ledet løpe inn i de farer som var blitt vist meg, hvilke jeg hadde advart om i offentlig og lukket samtale og brev, kom en fryktelig byrde over meg. Det som har blitt vist meg som et sted hvor de syke lidende blandt oss kan bli hjulpet er et sted hvor oppofrelse, gjestfrihet, tro og fromhet vil være de rådende prinsipper. Men da det ble gitt uberettigede oppfordringer om å gi store pengesummer med påstand om at aksjer vil gi mye avkastning for hver cent; selv om brødrene som eier (634) deler av institusjonen syntes å være mer enn villig til å ta større lønninger enn hva de andre er tilfredse med som utfyller andre og lignende viktige stillinger i sannhetens og fornyelsens store sak. Selv om jeg med smerte har erfart at for å gjøre institutionen populær for de som ikke er av vår tro og for å sikre deres medbestemmelsesrett, fikk en kompromissets ånd hurtig fotfeste i institusjonen, manifestert ved bruken av Hr., Fru og Frk. i stedet for bror og søster og manifestert i populære fornøyelser, som alle kunne delta i en slags forholdsvis uskyldig spøk da jeg så alle disse ting, sa jeg: Dette er ikke hva jeg har blitt vist til undervisning for den syke som vil ha del i Guds gode velsignelse. Dette er noe annet. rett

(634)Likevel ble det gjort beregninger for mer omfattende bygninger og det ble oppfordret til å gi store summer. Idet det ble ledet på denne måten, kunne jeg kun betrakte institusjonen, i det hele, som en forbannelse. Selv om noen fikk nytte av det helsemessige var innflytelsen i Battle Creek menigheten og på brødrene og søstrene som besøkte institusjonen så dårlig at det gode som var gjort ikke kunne veies opp; og denne innflytelse nådde til menigheter i denne og andre stater og var forferdelig ødeleggende for troen på Gud og den nærværende sannhet. Flere som kom til Battle Creek som ydmyke, oppriktige og tillitsfulle kristne gikk derfra nesten som hedninger. Den gnerelle påvirkning fra disse ting skapte fordommer mot helsereformen i rigtig mange av de mest ydmyke, de mest oppriktige og de beste av våre brødre og brøt ned troen på mine Vitnesbyrd og på den nærværende sannhet. rett

(634)Det var denne tilstanden i forhold til helsereformen og Helseinstitusjonen, som andre ting ble ført med, som gjorde det til min plikt å snakke som jeg gjorde i Vitnesbyrd nr 13. rett

(634)Jeg visste godt at det ville fremkalle en reaktion og prøvelser hos mange. Jeg visste også at en reaksjon måtte komme før eller siden og, til fordel for institusjonen og (635) saken i alminnelighet, jo før jo bedre. Var tingene gått i en gal retning til skade for de dyrebare sjeler og saken i alminnelighet, des hurtigere kunne dette bremses og de blir rettet ordentlig til det bedre. Jo lengre det skrider frem des større er ødeleggelsen, jo større reaktion, des større er den generelle avskrækkelse. Det vildledte arbeide må standses sådan; der må være tid til å rette feil og igen starte i den rigtige retning. rett

(635)Det gode arbeidet som ble gjort for Battle Creek menigheten siste høst, den gjennomgripende fornyelsen og omvendelse til Herren på grunn av legene, hjelperne og lederne på helseinstitusjonen og den generelle enighet blant våre brødre og søstre i alle deler av marken, som står i forbindelse med helseintusjonens store mål og den måten den bør ledes på, hvortil det høstes en bred erfaring fra mere enn et år, ikke kun i den gale retning, men også i den rigtige, gir meg mere tiltro til at helsereformen og helseinstititusjonenn vil vise seg mere å være en suksess enn før. Jeg håper stadig inderlig å se helseinstitusjonen i Battle Creek vokse og i enhver henseende være den institusjion som er vist meg. Men det vil ta tid å rette og vokse seg fra de tidligere feil. Med Guds velsignelse kan dette og vil dette bli gjort. rett

(635)Brødrene som har stått i spissen for dette arbeidet har appellert til vårt folk om midler, med den begrunnelse at helsereformen er en del av det store arbeidet knyttet til den tredje engels budskap. I dette har de hatt rett. Det er en gren av Guds store, nestekjærlige, gavmilde, oppoffrende og veldedige arbeid. Hvordan kan disse brødre da si: "Aksjer i helseinstitusjonen vil gi stor avkastning, for hver cent," "det er en god investering," "noe som betaler seg"? Hvorfor kan man ikke likeså godt tale om at aksjer i forlagsforeningen gir stor avkastning per cent? Hvis disse to grener er fra det samme store, avsluttende beredelsesarbeid for Menneskesønnens komme, hvorfor så ikke? Eller hvorfor (636) ikke gjøre dem begge til gavmilde anliggender? Den penn og den stemme som har appellert til sakens venner til fordel for forlagssfondet har ikke fremholdt slike tilskyndelser. Hvorfor så fremholde for velhavende og begjærlige sabbatsholdere at de kan gjøre mye godt ved å investere deres midler i helseinstitusjonen og samtidig beholde dette prinspip og også få meget for den enkelte cent ved å bruke den så enkelt? Brødrene ble tilkaldt for å støtte forlagsforeningen og de ofret edelt og med glede til Herren og fulgte hans eksempel som gav kallet og Guds velsignelse har vært over denne gren av det store verk. Men det må fryktes at hans misshag er over den måten fondene har blitt stiftet for helseinstitutionen og at hans velsignelse ikke fullt ut vil være over denne institusjonen indtil denne feil blir rettet. I min appell til brødrene til fordel for en sånn institusjon, sa jeg i Vitnesbyrd nr 11, side 492: rett

(636) "Jeg ble vist at det ikke var mangel på midler blandt sabbatsholdende Adventister. For øyeblikket er deres største fare at de har oppsamlet gods. Noen får stadig større bekymringer og mer arbeid; de er overbelastet. Følgen blir at Gud og det hans sak mangler nesten glemmes; de er åndelig døde. De er pålagt å yte et offer til Gud, en gave. Et offer blir ikke større, men minker og fortæres." rett

(636)Mitt syn på denne sak om midler var at det bør være "et offer til Gud, en gave;" og jeg har aldri fått noen annen tanke. Men hvis prinsippet blir oppretholdt til aksjehaveres fordel og de skal trekke en viss prosent hvor er så det nedadgående eller det fortærende offer? Og hvordan er farerne for de sabbatsholderne som opphoper eiendommer som er tatt inn av den nåværende plan med å ha aksjer i institusjonen? Deres risiko blr bare forøket. Og her er en ytterligere unnskyldning for deres begjærlighet. Ved å investere i aksjer i institusjonen, fremsatt (637) som en handelsvare og køpes på samme vis som annen eiendom blir disse aksjer ikke gitt til saken. En stor prosent holdes ute som et lokkemiddel i en ånd for å vinne ikke for å ofre, blir de ledet til å investere stort i institusjonenes aksjer, at de snarere har kun litt til å støtte andre og enda mere betydningsfulle dele rav verket. Gud krever et offer av disse nøyeregnende, begjærlige verdslige personer; et offer for lidende mennesker. Han krever at de skal la deres verdslige eiendeler bli mindre, for de hjemsøktes skyld, som tror på Jesus og den nærværende sannhet. Des kulle ha en mulighet til å handle vel vitende om den endelige doms avgjørelse, som beskrevet i de disse brennende ord fra kongenes Konge: rett

(637)Matt 25, 34 46: ”Da skal Kongen si til dem ved sin høyre side: 'Kom hit dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som har blitt beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten og dere ga meg å spise; jeg var tørst og dere ga meg å drikke; jeg var fremmed og dere tok dere av meg; jeg var naken og dere ga meg klær; jeg var syk og dere så til meg; jeg var i fengsel og dere besøkte meg.' Da skal de rettferdige svare ham og si: 'Herre! når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg å drikke? Når så vi deg fremmed og tok oss av deg, eller naken og ga deg klær? Når så vi deg syk eller i fengsel og besøkte deg?' Og Kongen skal svare og si til dem: 'Sannelig sier jeg dere: hva dere har gjort imot en av mine minste brødre, har dere gjort imot meg. rett

(637) ”Da skal han si til dem ved den venstre side: 'Gå bort fra meg, dere som er forbanne! til den evige ild som er beredt for djevelen og hans engler. For jeg var sulten og dere ga meg ikke å spise; jeg var tørst og dere ga meg ikke å drikke; jeg var fremmed og dere tok dere ikke av mig; jeg var naken og dere ga meg ingen klær; jeg var syk og i fengsel og dere besøkte meg ikke.' Da skal også de svare og si: 'Herre! når så vi deg sulten (638) eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å tjene deg?' Da skal han svare dem og si: 'Sannelig sier jeg dere: hva dere ikke har gjort imot en av disse minste, har dere heller ikke gjort imot meg.' Og disse skal gå bort til evig straff, men de retferdige til evig liv.” rett

(638)Igjen på side 494 av Vitnesbyrd nr 11, sa jeg: "Vårt folk gir deres midler rundhåndet og hvis alle følte betydningen av dette arbeidet, kunne denne store virksomhet føres framover uten vanskeligheter. Alle bør nære en særskilt interesse for å støtte den. Særlig de som har midler bør investere i denne virksomhet. Et passende hjem bør innrettes til å ta imot syke patienter så de ved hjelp av de rette midler og Guds velsignelse kan få lindret deres sykdommer og lære hvordan de skal passe på seg selv og på denne måten forebygge sykdommer. rett

(638) "Mange, som bekjenner seg til sannheten blir nøyeregnende og egenkjærlige. De trenger å bli vekket opp angående sin tilstand. De har så mange rikdommer på jorden at deres hjerter er knyttet til deres rigdommer. En stor del av deres rikdommer er i denne verden og kun en liten del i himmelen; derfor er deres hengivenhet til jordiske eiendommer i stedet for til den himmelske arv. Nå har de en god anledning til å bruke deres midler til nytte for den lidende menneskehet og også til sannhetens utbredelse. Denne virksomhet bør aldri komme til å kjempe med fattigdom. Disse tjenere som Gud har betrodd midler til bør nå ha sitt fokus på verket og bruke deres midler til Hans ære. De som i deres begjærlighet holder tilbake deres midler, vil snart oppleve en forbannelse heller enn en velsignelse." rett

(638)I det som jeg har blitt vist og hva jeg har sagt, har jeg ikke fått noen andre tanker og jeg har ikke tenkt meg å gi noen annen enn den at stiftelsen av fonnet for denne gren av verket ble basert på frivillige gaver, det samme som gir støtte til andre grener i dette store verk. Og selv om forandringen fra den nåværende (639) plan til én som fullt ut kan bifalles av Herren, kan være forbundet med vanskeligheter og krever tid og arbeid, tror jeg likevel at den gjennomføres med lite tap av aksjer som allerede er tatt og at det vil føre til en bestemt økning av kapital donert for å bli brukt på en korrekt måte for å hjelpe lidende mennesker. rett

(639)Mange som har kjøpt aksjer er ikke i stand til å donere disse. Noen av disse personer mangler nettop de penger som de har investert i aksjer. Idet jeg reiser fra stat til stat finner jeg de som er plaget og står på gravens rand som burde komme til institusjonen for en tid, men kan ikke av mangel på midler som de har satt i institusjonens aksjer. Disse burde ikke ha innvestert en dollar i dette. Jeg vil nevne et tilfelle i Vermont. Så tidlig som i 1850 ble denne bror sabbatsholder og fra den dag bidro han gavmildt til de forskjellige virksomheter som har påtatt seg å fremme saken, inntil hans eiendommer ble redusert. Da det inntrengende og upassende kall kom, for institusjonen, kjøpte han likevel aksjer for et hundre dollar. Ved et møte i ___ fortalte han om sin hustrus situasjon som var svak og som skulle hjelpes, men måtte hjelpes snart og hurtig. Han fortalte også om sine omstendigheter og sa at hvis han kunne skaffe et hundre dollar til institusjonen, kunne han sende sin kone dit for å bli behandlet, men han kunne ikke. Vi svarte at han skulle aldri ha investert en dollar i den institusjonen da det var en feil i den sak som vi ikke kunne hjelpe med og der falt saken. Jeg nølte ikke med å si at denne søster skulle behandles på institusjonen, i det minste noen få uker uten bekostning. Hennes mann er kun i stand til å gjøre en litt mere enn å betale hennes reise til og fra Battle Creek. rett

(639)De som er venner av mennesker, av sannhet og hellighet, bør handle under hensyn til institusjonen i form av ofringer og gavmildhet. Jeg har fem hundre dollar i aksjer i institusjonen, hvilket jeg ønsker å gi og hvis min mann har hell med sine forutgående beregninger, vil han gi fem hundre dollar mere. Vil de som bifaller denne plan venligst henvende seg til oss i Greenville, (640) Montcalm land, Michigan og oppgi de summer de ønsker å gi, eller å investere i aksjer som skal eies som aksjene i Forlags selskapet eies. Når dette er gjort la komme inn etter behov; la beløpene, store som små, komme inn. La midlene vokse med forstand. La utgiftene for pasientene være så rimelige som mulig. La brødrene betale en del av institusjonens lidendes utgifter, de som er verdig trengende. La disse svake bli ledet frem, ettersom de kan bære det, til å oppdyrke de skjønt beliggende områder, som institusjonen eier. Det forhold som jeg har til dette arbeide krever at jeg uttykker mine synspunkter uhindret. La deres arbeid bli en del av deres resept, så meget som deres bad koster. La godgjørenhet, nestekjærlighet, oppofrelse for andres gode være en fremherskende tanke hos leger, ledere, hjelpere, pasienter og hos alle Jesu venner, nær og fjern, i stedet for lønn, gode investeringer og aksjer, som vil lønne seg. La Kristi kjærlighet, kjærlighet for sjeler og forståelse for lidende mennesker, beherske alt hva vi sier og gjør med hensyn til Helseinstitusjonen. rett

(640)Hvorfor skal den kristne lege som tror, forventer, ser etter og lengter etter Kristi komme og rike, hvor sygdom og død ikke lenger vil ha makt over de hellige, ha mere lønn for sin tjeneste enn den kristne redaktør eller den kristne predikant får? Han kan si at hans arbeid er tyngre. La ham arbeide så meget han kan holde ut og overtre de livslover som han underviser sine pasienter om. Det er ingen gode grunner til hvorfor han skal overanstrenge seg og få større lønn for dette enn predikanten og redaktøren. La alle som gjør en del for institusjonen og får lønn for deres tjeneste handle etter de samme gavmilde prinsipper. Ingen bør innbfinne seg på institusjonen som kun hjelper for pengenes skyld. Det er de som har det slik at de for Kristi kjærlighet, hans sak og (641) for deres Mesters lidende etterfølgeres skyld vil utfylle plasser på den institusjon med trofasthet, glede og en oppofrende ånd. De som ikke har den ånd burde reise og gi plass til de som har den. rett

(641)Så vidt jeg kan bedømme, er det halvparten av de lidende blant våre folk som burde bruke uker eller måneder på institusjonen, men ikke er i stand til å betale alle utgiftene til reisen og til et opphold der. Skal fattigdom holde disse vår Herres venner fra de velsignelser som han så rikelig har gitt av? Skal de bli overlatt til å kjempe med den dobbelte byrde, både fysisk svakhet og fattigdom. De rike som er fysisk svake, som har alle livets goder og bekvemmeligheter og kan betale for å få deres arbeid gjort, kan med omsorg og hvile nyte en meget behagelig helsestilstand uten å gå til helseinstitusjonen ved selv å få noen opplysninger om det og få hjemmebehandling. Men hva kan våre fattige, svake brødre eller søstre gjøre for å gjenvinne helsen? De må gjøre noe, men armod driver dem til arbeid utover hva de er i stand til. De har ikke engang alle livets bekvemmeligheter; og på samme måten har de ikke bekvemmeligheter for godt husly, gode møbler, midler til å ta bad, innretning til god ventilering. Kanskje står det en ovn til matlaging i deres eneste rom både sommer og vinter; og det kan være at alle bøkene de har i huset unntatt bibelen kan holdes mellom en tommelfinger og finger. De har ingen penger til å kjøpe bøker for, så de kan lære hvordan de skal leve. Disse kjære brødre er nettopp de som behøver hjelp. Mange av dem er ydmyke kristne. De kan ha feil og noen av dem kan gå langt tilbake og være årsaken til deres nåværende fattigdom og elendighet. Og likevel kan de leve opp til deres plikter bedre enn oss som har midlene til å forbedre vår tilstand enn de andre har. Disse må bli undervist med tålmodighet og hjelpes med glede. rett

(641)Men de må værevillige og ivrige etter å bli opplært. De må ha en takknemlighet mot Gud og deres brødre (642) for den hjelp de får. Slike personer har vanligvis ingen begrep om omkostningerne for behandling, kost, lokaler, brennsel, osv, på en helseinstitusjon. De forstår ikke omfanget av det store arbeidet med den nærværende sannhet og reformen, og de mange oppfordingene til vårt folks gavmildhet. De er ikke klar over at antallet av våre fattige er mange ganger større enn våre rike. Og de ser sannsynligvis heller ikke alvoret i det fryktelige faktum at et flertall av disse velhavende holder på deres rikdommer og er på stø kurs mot undergang. rett

(642)Disse stakkars og plagede mennesker burde læres at når de klager over deres lodd og mot de rike på grunn av deres begjærlighet, begår de en stor synd i himlens øyne. De bør først forstå at deres sykdom og fattigdom er ulykker som for det meste har sin årsak i deres egne synder, tåpeligheter og feil; og hvis Herren legger det i sitt folks sinn og hjerter å hjelpe dem, burde det inspirere dem til følelse av ydmyk takknemlighet til Gud og hans folk. De bør gjøre alt i deres makt for å hjelpe seg selv. Hvis de har slektninger som kan og vil dekke deres utgifter på institusjonen, burde disse ha privilegiet. rett

(642)Og ime tanke på de mange fattige og plagede som i større eller mindre grad må være gjenstand for institusjonens omsorg og på grunn av mangelen på midler og mangelen på overnattingssteder på nåværende tidspunkt, må oppholdet på en slik institusjon være kort. De bør komme der med en tanke for å få så hurtig så mulig en praktisk kunnskap om hva de må gjøre og hva de ikke må gjøre for å gjenopprette helsen og leve sundt. De forelesninger som de hører mens de er på institusjonen og de gode bøker hvor de lerer hvordan de skal leve hjemme må være den største hjelp for disse. De kan få noe lindring i løpet av de få uker de har på institutionen, men vil erfare mere hjemme ved å videreføre de samme prinsipper. De må ikke forvente at legene vil kurere dem på noen få uker, men må lære å leve slik at naturen får en mulighet til selv å (643) kurere. Dette må begynne i løpet av få ukers opphold på institusjonen og likevel vil det kreve år for å fullføre arbeidet med å rette vanene der hjemme. rett

(643)En mann kan bruke alt det han har i denne verden på en helseinstitusjon og få stor hjelp og kan deretter vende tilbage til sin familie og til sine gamle livsvaner og om noen få uker eller måneder komme i en dårligere helsetilstand enn noen sinne før. Han har intet vunnet; han har brukt sine begrensede midler for ingenting. Formålet med helsereformen og helseinstitusjonen er ikke som en dose "smertestillende" eller "umiddelbar lindring", å stilne smerte for en dag. Nei, slett ikke! Dens virkelige formål er å lære folk hvordan de skal leve slik at naturen for en mulighet til å fjerne og forebygge sykdom. rett

(643)Til de de plagede blandt vårt folk ønsker jeg å si: Bli ikke motløse. Gud har ikke sviktet sitt folk og sin sak. Fortell om din helsetilstand og dine muligheter for å imøtekomme utgiftene for et opphold på institusjonen, til legene i Battle Creek Helseinstitusjon, Battle Creek. Er du syk, på nedtur og svak så vent ikke til ditt tilfelle er håpløst. Skriv straks. Men jeg må igjen si til de fattige: For øyeblikket kan det gjøres bare litt for å hjelpe dere på grunnlag av at nylig innsamlet kapital er investert i materialer og bygninger. Gjør så vidt mulig alt hva dere kan selv og andre vil hjelpe dere litt på vei.

neste kapitel