Predikanter, orden og organisering

(645)Noen predikanter har falt i den villfarelsen at de ikke kan tale fritt uten å de hever deres røst til et høyt leie og taler høyt og hurtig. Disse burde forstå at støyende og høy, forhastet tale ikke bevitner Guds krafts nærvær. Det er ikke stemmens kraft som gir det varige inntrykk. Predikanter bør være bibelstuderende og bør fullt ut være grunnfestet i troen og håpet, og da med beherskelse over stemme og følelser bør de presentere dette på en slik måte at folk i ro kan overveie dem og ta beslutning på de bevisene de har fått. Og idet predikanterne merker argumentenes styrke, som de overbringer i form av alvorlig og prøvende sannhet, vil de ha iver og alvor i henhold til kunnskapen. Guds Ånd vil hellige deres egne sjeler de sandheder som de deler ut til andre, og de vil selv bli velsignet mens de velsigner andre. rett

(645)Jeg så at noen av våre predikanter ikke forstår hvordan de skal bevare deres styrke, slik at de er i stand til å utrette mest mulige arbeid uten å bli utmattet. Predikanter bør ikke be så høyt og lenge så deres styrke blir uttømt. Det er ikke nødvendig å belaste strupe og lunger i bønn. Guds øre er alltid åpent for å høre hans ydmyke tjeners inderlige bønn og han krever ikke at de skal slite ut taleorganene når de taler til ham. Det er den fullkomne og faste tillit, det uavbrudte krav på Guds løfter, den enkle tro at Han er og at han vil belønne alle de som med iver søker ham som blir stående med Gud. rett

(645)Predikanter bør trene seg selv og lære hvordan de skal kunne utføre den største mulige arbeidsmengde på en kort periode som de har fått tildelt og likevel bevare en høy grad av styrke, slik at hvis de skulle kreves en ekstra innsats, kan de ha en reserve av livskraft tilstrekkelig for anledningen som de (646) kan benytte uten å skade seg selv. Noen ganger mangler de all den styrke de har til bruk på et bestemt punkt og hvis de tidligere har utbrukt lager av styrke og ikke kan få kræfterne til å gjøre dette, vil alt det de har gjort være tabt. Til tider kan der trekkes på alle de åndelige og fysiske kræfter for å gjøre det allerstærkeste standpunkt, for å stille beviser i det klareste lys og sætte dem frem for folk på den tydeligste måten og tilskynde dem til å komme hjem ved de stærkeste appeller. Idet sjelene er ved å forlade fjendernes rækker og komme opp på Herrens side, er striden strengest og vanskeligst. Satan og hans engler motsætter seg å nogen, som har tjent under mørkets banner skulle ta sætte seg under Fyrsten Immanuels banner. rett

(646)Jeg ble vist motstridende armeer som har utholdt en smertefull strid i kamp. Seieren ble hverken oppnådd av den ene eller den anndre og i lengden ser den trofaste at deres styrke og slagkraft er i ferd med å svinne, og at de vil være ute av stand til å bringe deres fiender til taushet med mindre de slår til mot dem og skaffer seg deres stridsvåpen. Det er da med risiko for deres liv at de samler alle deres krefter og stormer mot fienden. De er i en farlig kamp; men seieren er vunnet, fortet er inntatt. Hvis hæren i den kritiske fasen er så svak på grunn av utmattelse at det det er umulig å gå til det siste angrepet og hamre fiendens fort ned, hele dager med kamp, uker og enda måneder er tapt; og mange liv har blitt ofret og intet er vunnet. rett

(646)Et lignende arbeide ligger foran oss. Mange er overbevist om at vi har sannheten og likevel holdes de som med jernbånd. De tør ikke risikere konsekvensen av å ta side med sannheten. Mange er i avgjørelsens dal, hvor spesielle poengterte og tydelige appeller er nødvendige for å få dem til å legge ned deres stridende våpen og innta sin stilling på Herrens side. Nettopp i denne kritiske fase kaster Satan de sterkeste bånd omkring disse sjeler. Hvis alle Guds tjenere (647) er utmattet og har brukt all deres fysiske og åndelige styrke, tror de at de ikke kan gjøre mere og forlater ofte marken helt for å begynne andre steder. Og all, eller nesten all tid, midler og arbeid har blitt brukt til ingen nytte. Ja, det er verre enn hvis de aldri hadde begynt arbeidet på det sted for etter at folk har blitt dypt overbevist av Guds Ånd og brakt til et beslutningspunkt, og så er overlatt til å miste deres interesse og beslutte seg til ikke å gjøre noe, kan de ikke så lett føres dit hvor deres tanker igjen vil oppglødet over emnet. De har i mange tilfeller tatt deres endelige beslutning. rett

(647)Hvis predikantene ville bevare noen krefter i reserve og da, på nettop det punkt hvor alt syntes å bli for vanskelig, kan de gjøre de mest alvorlige anstrengelser, de sterkeste appeller, de nødvendige tiltak, og som tapre soldater kan de på i det kritiske øyeblikk storme fienden og de vil vinne seier. Sjeler vil ha krefter til å bryte Satans bånd og ta deres beslutning for et evig liv. Vel tilrettelagt arbeid vil på det riktige tidspunkt gjøre en lang og hardt prøvet anstrengelse vellykket, mens det å forlate atarbeidet i kun noen få dager vil i mange tilfeller resultere i total fiasko. Predikanter må overgi seg selv som misjonærer til verket og lære hvordan de får det aller beste ut av deres anstrengelser. rett

(647)Noen predikanter blir meget ivrige helt i starten av en møteserie og påtar seg byrder som Gud ikke krever at de skal bære, bruker opp deres krefter på å synge og på lange og høytropende bønner og tale, og er til slutt utslitt og må dra hjem for å hvile. Hva er oppnådd ved dette besvær? Bokstavelig talt, ingenting. Arbeiderne hadde ånd og iver, men manglet forstand. De viste ingen god strategi. De bygde på en bølge av gode følelser, men det ble ikke oppnådd noen seier mot fienden. Hans fort ble ikke inntatt. rett

(647)Det ble vist meg at Kristi tjenere skulle disiplinere seg selv til striden. Utøvelsen av Guds verk krever større visdom (648) enn det som kreves av hærførere i krig mellem nasjoner. Guds utvalgte tjenere er engasjert i et stort verk. De fører ikke en kamp mot mennesker alene, men mot Satan og hans engler. Her kreves forstandig taktikk. De må være bibelgranskere og hengi seg helt til gjerningen. Når de begynner å virke på et sted, bør de kunne fremlegge grunnlaget for vår tro, ikke på en larmende måte, ikke som en veritabel storm, men med saktmodighet og frykt. Kraften som vil overbevise er sterke argumenter presentert med ydmykhet og Gudsfrykt. rett

(648)Til verket i disse siste, farefulle tider kreves dyktige Kristi tjenere dyktige i ord og lære, bevandret i skriften og med en forståelse av grunnlaget for vår tro. Jeg ble henvist til følgende skriftsteder, hvis betydning noen av våre predikanter ikke har forstått: ”Herren Jesus skal dere hellige i deres hjerter. Vær alltid rede til forsvar overfor enhver som krever dere til regnskapvfor det håp som er i dere.” ”Deres tale skal alltid være vinnende, krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare ethvert menneske.” ”Og en Herrens tjener må ikke leve i strid, men være mild mot alle, dyktig å lære fra seg, rede til å finne seg i ondt. Han må med saktmodighet tilrettevise de gjenstridige, om Gud engang ville gi dem omvendelse, så de kommer til sannhetens erkjennelse, og blir edru igjen og utfris av Djevelens snare, fanget som de er i ham slik at de må gjøre hans vilje.” rett

(648)Av en Guds mann, en Kristi tjener, kreves at han må grundig utrustet, dyktiggjort til all god gjerning. En pompøs predikant som bare har verdighet er det ikke bruk for i dette gode verk. Men anstendighet er nødvendig på talerstolen. En evangeliets forkynner bør ikke være likegyldig med sin opptreden. Dersom han er en Kristi representant, bør hans oppførsel, hans holdning, hans bevegelser være av en slik karakter at de ikke støter de som er til stede med avsky. En predikant bør være i besittelse av dannelse. Han må avlegge alt merkelig og klosset i sine manerer, sin holdning og sine bevegelser og legge seg (649) etter en beskjeden verdighet i sin opptreden. Han bør kle seg på en måte som svarer til hans opphøyde stilling. Hans ord bør i enhver henseende være alvorlige og velvalgte. Jeg så at det er feil å bruke grove, uærbødige uttrykk, å fortelle anekdoter for å underholde, eller anvende komiske eksempler for å vekke latter. Å bruke spydigheder eller å leke med en motstanders ord ligger helt utenfor Guds orden. Predikanter bør ikke føle at de ikke kan forbedre seg i deres stemme eller opptreden; mye kan gjøres. Stemmen kan utvikles slik at selv lengre taler ikke vil skade taleorganene. rett

(649)Predikanten bør elske orden og disiplinere seg, og da kan de kan lykkes med å disiplinere menighetens medlemmer til å virke i harmoni som i et kompani veltrente soldater. Dersom disiplin og orden er påkrevd for vellykkede operasjoner på slagmarken, så er de så meget mere påkrevd i den kamp som vi er innviklet i, ettersom vårt formål er av større verdi og mere opphøyet i sin art enn det som stridende hærer kjemper for på slagmarken. I den kampen vi er engasjert i står evige ting på spill. rett

(649)Englene arbeider i harmoni. Alle deres bevegelser bærer preg av fullkommen orden. Jo mere vi etterligner engleskarens harmoni og orden, desto mer vellykket vil disse himmelske sendebuds agenters anstrengelser være på våre vegne. Dersom vi ikke innser nødvendigheten av harmonisk handling og mangler orden, disiplin og organisering i vår gjerning, så kan englene som er grundig organiserte og handler i fullkommen orden ikke virke for oss på en vellykket måte. De vender seg bedrøvet bort fordi de er ikke bemyndiget til å velsigne forvirring, splittelse og uorden. Alle som ønsker de himmelske sendebuds medvirkning må arbeide i harmoni med dem. De som har salvelse fra det høye vil i alle deres anstrengelser støtte orden, disiplin og forent handling og da vil Guds engler kunne samarbeide med dem. Men aldri, aldri vil disse (650) himmelske sendebud gi deres bifald til uregelmessighet, uorden og mangel på organisering. Alle disse onder er en følge av Satans anstrengelser for å svekke våre krefter, frata oss motet og hindre fruktbar gjerning. rett

(650)Satan vet godt at fremgang kun er mulig hvor det er orden og harmonisk handling. Han vet godt at i alt, som Gud står i forbindelse med, hersker det fullkommen orden og at lydighet og fuldkommen disciplin preger englehærens bevegelser. Hans overlagte anstrengelser går ut på å lede kristendomsbekjennere så langt bort fra Herrens ordning som han kan; derfor bedrar han enda de som bekjenner seg til å være Guds folk og leder dem til å tro at orden og disiplin er uforenlige med åndelighet og at det eneste sikre for dem er å la enhver gå sin egen vei og holde seg helt adskilt fra grupper av kristne som står sammensluttet og arbeider for å tilveiebringe disiplin og enighet i handling. Alle forsøk på å skape orden betraktes som farlige som en innskrenkning av rettmessig frihet og fryktes derfor som et pavevelde. Disse forførte sjeler betrakter det som et fortrinn å kunne rose seg av deres frihet til å tenke og handle selvstendigt. De vil ikke rette seg etter hva mennesker sier. De lar seg ikke råde av noe menneske. Jeg ble vist at det er Satans spesielle oppgave å indbille mennesker at det er Guds vilje med dem at de skal handle på egen hånd og velge deres egen vei, uavhengig av deres brødre. rett

(650)Jeg ble minnet på Israels barn i fordums tid. Meget snart etter at de hadde forlatt Egypt, ble de organisert og underlagt en grundig disciplin. Gud hadde i sitt spesielle forsyn utrustet Moses til å lede Israels hærer. Han hadde vært en mektig kriger og ledet Egypts hærer og i taktikk var det ingen som kunne overgå ham. Herren overlot det ikke til en hvilken som helst stamme som måtte ønske det å bære hans hellige tabernakel. Han var så nøye at han gav speselle anvisning på den orden han ønsket overholdt når de skulle bære den hellige ark og utvalgte en bestemt familie av Levi stamme til å bære den. Når det tjente til folkets vel og til Guds ære at de skulle slå opp deres telt på et (651) bestemt sted, tilkjennegav Gud dem sin vilje ved å la skystøtten hvile over tabernaklet hvor den forble inntil han ønsket at de skulle fortsette vandringen. På alle deres reiser var det dem pålagt å oppretholde fullkommen orden. Hver stamme førte et banner som var forsynt med stammens merke; og hver stamme skulle slå leir under sitt eget banner. Når arken flyttes, fulgte Israels hærer etter og stammene skulle marsjere i bestemt orden, hver under sit eget banner. Herren hadde utvalgt levitterne som den stamme, i hvis midte den hellige ark skulle bæres; Moses og Aron gikk rett foran arken og Arons sønner fulgte nær etter dem, med hver sin basun. De skulle motta ordrer fra Moses og disse skulle de meddele folket ved hjelp av basunene. Disse basunene gav en særskilt lyd som folket forstod og rettet deres bevegelser etter. rett

(651)Et særskilt signal ble først gitt av basunblåserne for å vekke folkets oppmerksomhet. Alle skulle da gi akt og etterkomme den bestemte lyd fra basunene. Det var ingen uklarhet i basunenes lyd og derfor heller ingen unnskyldning for forvirring i folkets bevegelser. Høvdingen i hver enkelt avdeling ga nøyaktig veiledning angående de bevegelser som skulle foretas og ingen som gav akt var uvitende om hva som skulle gjøres. Dersom noen unnlot å etterkomme de krav som Herren stilte til dem gjennom Moses, ble vedkommende straffet med døden. Å unnskylde seg med den påstand at de ikke visste hva disse kravene var nyttet ikke fordi med dette ville de bare vise at de med vilje var uvitende og de ville få den rettferdige straff for deres overtredelse. Dersom de ikke kjente Guds vilje med dem, var det deres egen skyld. De hadde den samme anledning til å få kunnskapen som de andre av folket hadde og derfor var den synd at de ikke viste eller forstod like så stor i Guds øyne som om de hadde hørt og likevel overtrådt. rett

(652) (652) Herren utvalgte en bestemt familie av Levi stamme til å bære arken; andre av levitterne ble spesielt utnevnt av Gud til å bære tabernaklet og alle dets redskaper og til å utføre arbeidet når tabernaklet skulle settes opp eller tas ned. Dersom noen av nysgjerrighet eller mangel på orden forlot sin plass og rørte ved en eller annen del av helligdommen eller dens inventar, eller til og med kom nær noen av arbeiderne, skulle han dø. Gud overlot ikke sitt hellige tabernakel til å bæres og settes opp og tas ned av en hvilken som helst stamme som måtte velge denne tjenesten, men personer ble valgt som forstod Helligheten av det verk som ble betrodd dem . Disse av Gud utvalgte menn fikk pålegg om å innprente i folkets sinn at arken og alt dens tilbehør i særskilt grad var hellig, for at ikke noen skulle se på disse ting uten å forstå deres hellighet og bli utryddet fra Israel. Alle ting som gjaldt det aller helligste skulle betraktes med ærbødighet. rett

(652)Vi har en tro skildring av Israels barns vandringer; deres befrielse ved Herrens hånd, deres fullkomne organisasjion og speselle orden, deres synd ved å klage mot Moses og dermed mot Gud, deres overtredelser, deres opprør, med straff, deres døde legemer strødd omkring i ørknen på grunn av deres uvillighet til å underkaste seg Guds vise ordning dette tro bilde er frmstilt for oss som en advarsel for at ikke vi skulle følge deres eksempel i ulydighet og falle som dem. rett

(652)”Men de fleste av dem fant Gud ikke behag i; for de ble jo slått ned i ørkenen. Disse hendelsene ble eksempler for oss til advarsel for at vi ikke skal ha lyst til det onde slik de hadde. Bli heller ikke avgudsdyrkere som noen av den ble, slik som der står skrevet: ”Folket satte seg til å spise og drikke og deretter stod de opp for å leke.” La oss heller ikke drive hor slik noen av dem gjorde,så tjuetre tusen falt på èn dag. La os heller ikke friste Herren som noen av dem gjorde og ble drept av slanger. Dere må heller ikke (653) klage som noen av dem klaget og ble drept av ”ødeleggeren”. Dette skjedde med dem så de kan være advarende eksempler og det ble skrevet til påminnelse for oss, som de siste tider er kommet til. Derfor skal den som tror at han står, passe seg så han ikke faller!” Har Gud forandret seg slik at han ikke lenger er ordenens Gud? Nei, han er den samme i den nåværende husholdning som i den tidligere. Paulus sier: ”Gud er ikke forvirringens, men fredens Gud.” Han er like nøye nå som den gang; og han har til hensikt at vi skal dra lærdom om orden og organisasjon fra den fullkomne orden som på Mose tid ble innført til gagn for Israels barn.

neste kapitel