| Vitnesbyrd for menigheten bind 1 kapitel 113. Fra side 653. Fra side 653 i den engelske utgave. |
(653) Erfaringer fra den 23.december,1867 til 1.februar 1868 (653)Min kjære sønn, Edson, (653)Etter å vi hadde satt oss i vognene la jeg meg ned og hvilte meg i omtrent en time. Vi hadde en avtale den aftenen i Westbrook, Maine, med brødrene fra Portland og omegn. (654) Vi slo oss ned hos bror Martins vennlige familie. Jeg var ikke i stand til å sitte opp om kvelden; men ble oppfordret til å delta i møtet denne kvelden. Jeg gikk til skolebygningen og følte at jeg ingen styrke hadde til å stå opp og tale til folket. Huset var fylt med dybt interesserte tilhørere. Bror Andrews åbnet møtet og talte en kort tid; din far fulgte etter med bemerkninger. Så reiste jeg meg og hadde kun talt noen få ord da jeg følte at min styrke var blitt fornyet; all min svakhet synes å ha forlatt meg og jeg talte helt fritt ut i omkring en time. Jeg næret en uutsigelig takknemlighet for denne hjelp fra Gud på nettopp det tidspunktet jeg behøvde det mest. Onsdag aften talte jeg i omtrent to timer fritt ut om helse og klesreformene. Å få min styrke så uventet fornyet, selv om jeg følte meg fullstendig utmattet før disse to møtene, har vært en kilde til stor oppmuntring for meg. rett (654)Vi var glade for vårt besøk hos broder Martins familie og håper å se deres kjære barn gi deres hjerter til Kristus og sammen med deres foreldre føre den kristnes strid og bære udødelighetens krone, når seieren skal vinnes. rett (654)Torsdagen reiste vi igjen til Portland og spiste middag sammen med bror Gowells familie. Vi hadde en egen samtale med dem, som vi håper vil resultere til deres beste. Vi kjenner en dyp nød for bror Gowells hustru. Denne mors hjerte har vært sønderrevet ved å se sine barns lidelse og død og lagt i den tause grav. Det er godt hos den sovende. Måtte moren likevel søke hele sannheten og samle seg skatter i himmelen, slik at når Livgiveren kommer for å ta fangene ut av dødens fangehus, kan far, mor og børn møtes og de brutte familiebånd bli gjenforent for ikke mere å bli adskilt. rett (654) "Bror Gowell bragte oss til toget i sin vogn. Vi hadde akurat tid til å stige toget før det gikk. Vi reiste i fire timer og broder A.W.Smith var ved Manchester jernbanestasjon og ventet på å bringe oss til sitt hjem i den byen. Her regnet (655) vi med å finne hvile for en natt; men se! ganske mange ventet på å ta imot oss. De hadde reist femten kilometer fra Amherst for å tilbringe en aften med oss. Vi hadde en meget god dialog og vi håper at alle hadde utbytte av den. Vi trakk oss tilbake rundt klokka ti. Tidlig neste morgen forlot vi broder Smiths hyggelige og gjestfrie hjem for å fortsette vår reise til Washington. Det var en langsom og trettende tur. Vi forlot toget i Hillsborough og fant et team som ventet på å ta oss tyve kilometer til Washington. Broder Colby hadde en slede og noen tepper og vi red ganske komfortabelt inntil vi var noen få kilometer fra vårt mål. Det var ikke snø nok til å ferdes med slede; det blåste opp og under de siste tre kilometrene blåste det sludd inn i våre ansikter og øyne og forårsaket smerte og kjølte oss så vi nesten frøs. Til sist fant vi ly i broder C.K.Farnsworth hjem. De gjorde alt hva de kunne for vårt velvære og alt ble ordnet så å vi kunne hvile så mye så mulig. Dette var kun litt av det jeg kan forvisse deg om. rett (655)Om sabbaten talte din far om formiddagen og etter en pause på omtrent tyve minutter talte jeg og fortalte et irettesettende vitnesbyrd for flere som brukte tobakk også for broder Ball, som har styrket våre fienders hender ved å latterliggjøre synene og utgi bitre ting imot oss i Vendepunkt – Crisis, fra Boston og i Israels håp Hope of Israel, et blad utgitt i Iowa. Møtet om kvelden ble tilrettelagt av broder Farnsworth's. Menigheten var tilstede og din far ba der broder Ball om å fortelle om sine innvendinger mot synene og gi en anledning til å besvare dem. Slik ble den aftenen brukt. Broder Ball utrykte i stor grad hardnakkethet og motstand, på noen punkter gjorde han innrømmelser og var tilfreds, men han holdt fullstendig fast på sitt standpunkt. Broder Andrews og din far talte tydelig og forklarte de ting han hadde misforstått og fordømte hans ukorrekte kurs overfor sabbatsholdende adventister. Vi følte alle at vi, på den dag, hadde gjort det beste vi kunne for å (656) svekke fiendens styrker. Vårt møte holdt på til over ti. rett (656) "Den neste morgenen deltok vi igjen i møtene i forsamlingshuset. Din far talte om morgenen. Men like før han talte, fikk fienden en stakkars, svak bror til å tro at han hadde en høyst forbløffende byrde for menigheten. Han gikk fram og tilbake, talte og stønnet og gråt og hadde noe forferdelig over seg som ingen så ut til å forstå. Vi prøvde å få de som bekjendte seg til sannheten til å se deres tilstand i dødelig mørke frafall fra Gud og gjøre ydmyke bekjennelser til dette og slik vende seg tilbake til Herren med oppriktig anger. Om han kunne vende tilbake til dem og gjøre helt igjen på det sted hvor de har sviktet. Satan forsøkte å stanse verket ved å støte til denne stakkars, forvirrede sjel og gi ham avsky mot dem som ønsket å handle med forstand. Jeg reiste meg og bar frem et tydelig vitnesbyrd til denne mann. Han hadde ikke spist mat i to dager og Satan hadde bedratt ham og dyttet ham over streken. rett (656) "Så talte din far. Vi haddee noen få øyeblikkes pause og da prøvde jeg å tale om helse og klesreformene og bar frem et tydelig vitnesbyrd til de som hadde stått på de unges og ikke troendes vei. Gud hjalp meg til å si tydelige ting til bror Ball og til å fortelle ham i Herrens navn hva vi har gjort. Han ble tydelig påvirket. rett (656.) "Vi holdt igjen et kveldsmøte hos bror Farnsworth's. Det stormet i løpet av møtene, likevel var bror Ball ikke borte fra noen av dem. Det samme emne ble gjenopptatt: ransakelsen av den retningen han fulgte. Dersom Herren noen sinne har hjulpet et menneske med å tale, så har han hjulpet bror Andrews den kvelden, da han dvelte ved emnet om lidelse for Kristi skyld. Moses' tilfelle ble nevnt, som nektet å bli kalt sønn av Faraos datter og valgte heller å lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens nytelser for en stund og aktet Kristi (657) vanære for å være større rikdom enn Egyptens skattekamre. Han viste at dette er en av mange eksempler hvor Kristi vanære verdsettes over verdslig rikdom, ære og høytlydende titler, en forventning om en krone og et rikes herlighet. Troens øye er festet på den herlige fremtid og belønningens vederlag anses å ha en slik verdi at de rikeste ting som jorden kan gi vil vise seg som verdiløse. Guds barn utholdt hån, pisking, lenker og fengsling; de blir steinet, saget i biter, fristet, gikk rundt i fåreskinn og geiteskinn, lider nød, plaget, pint og, holdt oppe av håp og tro, kan de kalle alt dette for lette plager; det evige liv viser seg å ha så stor verdi at de regner deres lidelser for å være små i sammenligning med lønnen de hadde i vente. rett (656)Bror Andrews fortalte et eksempel på en trofast kristen som led martyrdøden for sin tro. En medkristen hadde talt med ham om den kristnes håps kraft om den ville være sterk nok til å støtte ham selv om hans kropp kunne bli fortært av ild. Med hensyn til det å lide spurte han denne kristne om han ville gi ham et tegn på om den kristnes tro og håp var sterkere enn den rasende og fortærende ild. Han forventet at det var hans tur neste gang og dette ville styrke ham for ilden. Den førstnevnte lovte at tegn skulle gis. Han ble bragt til pålen i påsyn av den nysgerrige folkmengdens hån og spott, som var samlet for å bevitne brenningen av denne kristne. Vedkubbene ble bragt frem og ilden tent og den medkristne festet sitt blikk på den lidende og døende martyr og følte at mye var avhengig av tegnet. Ilden brant og brant. Kjøttet ble svertet, men tegnet kom ikke. Hans blikk var ikke et øyeblik fra det smertefulle syn. Armene var allerede krøllet sammen. Det var ingen tegn på liv. Alle trodde at ilden hadde gjort sitt arbeide og at det ikke var noe liv tilbake; men se! mellom flammene, rakte begge armene seg opp mot himmelen. Den (658) medkristne, som var i ferd med å miste motet, fikk øye på det gledelige tegnet; det sendte et gys gjennom hele hans vesen og fornyet hans tro, hans håp og mot. Han gråt gledestårer. rett (658)Da bror Andrews talte om disse svertede, forbrente armene som hevet seg opp mellom alle flammerne gråt han også som et barn. Nesten hele forsamlingen var rørt til tårer. Dette møtet avsluttet rundt ti. Det hadde vært litt av et brudd på mørkets skyer. Bror Hemingway reiste seg og sa at han var fulstendig frafallen, brukte tobakk, satte seg imot synene og forfulgte sin kone for å tro dem, men han sa at han ikke ville gjøre slikt mere. Han bad henne om tilgivelse, og om tilgivelse fra oss alle. Hans kone talte med bevegelse. Hans datter og flere andre reiste seg til forbønn. Han gjorde oppmerksom på at det vitnesbyrd som søster White gav synes å komme direkte fra tronen, han ville aldri tørre å sette seg imot dem igjen. rett (658)Bror Ball sa da at dersom sakene var som vi så dem, Var hans sak veldig dårlig. Han sa at han var klar over at han vært frafallen i flere år og har stått i veien for de unge. Vi takket Gud for denne innrømmelse. Vi planla å reise tidlig mandags morgen og hadde en avtale i Braintree, Vermont, med å møte rundt tretti sabbatsholdere. Men det var et meget kaldt, rått og ruskete vær å reise førti kilometer i etter et slikt uavbrudt arbeide, og vi besluttet til slutt å bli og fortsette arbeidet i Washington inntil bror Ball besluttet seg for enten å være for eller imot sannheten, så menigheten kan avlastes for hans problemer. rett (658)Møtene begynne mandag klokken ti om formiddagen. Brødrene Rodman og Howard var tilstede. Bror Newell Mead, som var meget svak og nervøs, nesten som din far i hans siste sykdom, ble sendt ut for å delta i møtet. Det ble igjen talt om menighetens tilstand og den strengeste advarsel ble rettet mot de som stod i veien for (659) dens fremgang. Med den alvorligste bønn ba vi dem om å bli omvendt til Gud og komme i rett forhold til Ham. Herren hjalp oss i arbeidet; bror Ball merket det, men beveget seg langsomt. Hans hustru følte dypt for ham. Vårt formiddagsmøte sluttet klokka tre eller fire om ettermiddagen. I alle disse timer hadde vi vært engasjert, først den ene av oss, så en annen og arbeidet alvorlig for de uomvendte unge. Vi planla et kveldsmøte som skulle begynne klokka seks. rett (659)Rett før jeg gikk inn i møtet, ble jeg påminnet noen interessante scener som ble vist meg i et syn, og jeg talte til brødrene Andrews, Rodman, Howard, Mead og flere andre som var tilstede. For meg virket det som om englene lagde en rift i skyen og slapp lysets stråler inn fra himmelen. Emnet som ble fremstilt så detaljert var beretningen om Moses. Jeg utbrøt: "Å, hadde jeg en kunstners ferdighet så jeg kunne male bildet med Moses på fjellet!" Hans styrke var fast. "Uforminsket styrke", er skriftens språk. Hans øyne var ikke svekket på grunn av alder, likevel var han på fjellet for å dø. Englene begravde ham, men Guds Sønn kom snart ned og reiste ham opp fra de døde og tok ham til himmelen. Men Gud lot ham først se det lovede land, med hans velsignelser over det. Det var som et annet Eden. Som et panorama gikk dette forbi ham i et syn. Han ble vist Kristi tilsynekomst ved hans første komme, da han ble forkastet av den jødiske nasjon og hans død på korset. Moses så da Kristi andre komme og de rettferdiges oppstandelse. Jeg talte også i møtet om de to Adam'er den første Adam og Kristus den andre Adam når Eden skal blomstre opp på jorden igjen. Detaljene i disse interessante punktene hadde jeg tenkt å skrive ned i Vitnesbyrd nr 14. Brødrene ønsket at jeg om skulle gjenta det samme i kveldsmøtet. rett (659)Vårt møte gjennem dagen var meget høytidelig og alvorlig. Jeg hadde en slik byrde på meg søndag kveld at jeg gråt høyt (660) i omtrent en halv time. Mandagen ble det gitt alvorlige appeller og Herren sendte dem hjem. Jeg gikk til møtet tirsdag kveld litt lettere til sinns. Jeg talte en time med stor frimodighet om de ting jeg hadde sett i synet som jeg har henvist til. Bror Howard gråt som et barn, det samme gjorde også bror Rodman. Bror Andrews talte på en alvorlig og rørende måte med gråt. Bror Ball reiste seg og sa at det var som om der var to ånder omkring ham den kvelden, én som sa til ham: Tviler du på at dette vitnesbyrdet fra søster White er fra himmelen? En annen ånd ville gi hans sinn de innvendinger som han hadde åpnet for våre trosfiender. 'Å, 'sa han,' om jeg kunne ha fred for at disse innvendingen han hadde om de kunne bli fjernet, så ville jeg kjenne at jeg hadde gjort søster White stor skade. Jeg har nylig sendt en tekst til Israels håb. Om jeg hadde denne tekst, hva ville jeg ikke gi!" Han angret dypt og gråt mye. Herrens Ånd var tilstede i møtet. Guds engler virket å nærme seg og drev de onde engler tilbake. Predikanter og folk gråt som barn. Vi følte at vi hadde vunnet fotfeste og at mørkets krefter hadde gitt opp. Vårt møte avsluttet godt. rett (659)Vi planla enda et møte dagen etter som begynte klokken 10 om formiddagen. Jeg talte om Kristi ydmykelse og forherligelse. Bror Ball satt nær ved meg og gråt hele tiden jeg talte. Jeg talte i omtrent en time, så begynte vi vårt arbeid for de unge. Foreldre hadde tatt deres barn med til møtet for å få velsignelsen. Bror Ball reiste seg og bekjente ydmykt at han ikke hadde levd som han burde for sin familie. Han bekjente overfor sine barn og sin kone at han har vært i en frafallen tilstand og ikke hadde vært til noen hjelp for dem men snarere en hindring. Tårene fløt fritt; hans store og stærke legeme rystet og hulken kvalte hans ord. rett (660) "Bror James Farnsworth var blittt påvirket av bror Ball og hadde ikke været helt enig med de sabbatsholdende (661) adventister. Han angret med tårer. Så bad vi alvorligt med barna inntil tretten reiste seg og uttrykte et ønske om å bli kristne. Bror Balls barn var blandt de tretten. En eller to hadde forlatt møtet og måtte reise hjem. En ung mann, omkring tyve år gammel, gikk fem og seksti kilometer for å møte oss og høre sannheten. Han hadde aldri bekjent seg til en religion, men tok sitt standpunkt på Herrens side før han dro. Dette var et av de aller beste møtene. Ved dets avslutning kom bror Ball bort til din far og bekjente tårefullt at han hadde gjort ham urett og bad om hans tilgivelse. Deretter kom han til meg og bekjente at han hadde gjort meg stor skade. 'Kan du tilgi meg og be Gud tilgi meg?' Vi forsikret ham om at vi ville tilgi ham så meget som vi håpet å bli tilgitt. Vi skilte oss av med hverandre med mange tårer og kjente himmelens velsignelse hvile over oss. Vi hadde ikke noe møte om kvelden. rett (661)Torsdagen stod vi opp klokken 4 om morgenen. Det hadde regnet om natten og regnet fremdeles, likevel våget vi å begynne å ri til Bellows Falls, en reise på førti kilometer. De første seks kilometer var ekstremt tunge, da vi valgte et privat kjørespor gjennom jordene for å unngå de bratte bakkene. Vi red over stener og pløyet jord og ble nesten kastet ut av sleden. Ved soloppgang løyet stormen av og vi hadde en god fart på sleden da vi nådde den offentlige vei. Været var meget mildt; vi har aldri før hatt en så vakker dag å reise i. Da vi nådde Bellow Falls, fant vi ut at vi var en time for sent til ekspresstoget og en time for tidlig til lokaltoget. Vi kunne ikke komme til St.Albans før klokken ni om kvelden. Vi tok plass i en fin vogn, så spiste vi vår middagsmat, nøt vår enkle reise. Vi la oss deretter til å sove dersom vi kunne. rett (661) "Mens jeg sov rykket noen meg ganske kraftig i min skulder. Jeg så opp og så en trivelig dame bøyde seg over meg. Hun sa: 'Kjenner du ikke meg? Jeg er søster Chase. Toget er i White River. Det har stans her kun noen få (662) øyeblikk. Jeg bor like i nærheten og har hver dag i denne uken gått gjennom vognene i toget for å møte deg.' Jeg husket da at jeg spiste til middag i hennes hus i Newport. Hun var så glad for å se oss. Hun og hennes mor holdt sabbaten alene. Hennes mann er konduktør i togene. Hun talte hurtig og fortalte at hun verdsatte Review høyt, da hun ikke hadde nogen møter å komme til. Hun ønsket noen bøker som hun kunne dele ut til hendes naboer, men måtte selv tjene alle pengene hun skulle bruke til bøker eller blader. Vi hadde en utbytterik samtale selvom den var kort, for toget skulle starte igjen og vi måtte skilles. rett (662) "I St.Albans fandt vi brødrene Gould og A.C.Borudeau. Bror B hadde en god og praktisk vogn og to hester, men han kjørte meget langsomt og vi nådde ikke Enosburgh før et om morgenen. Vi var trette og frøs. Vi la oss ned for å hvile, lidt over to og sov inntil etter syv. rett (662)Sabbats morgen. Det er en ganske så stor en forsamling her selv om veiene er dårlige, både for reise med slede og for reise med vogn. Jeg har nettopp vært på møte og har brukt lidt tid i konferanse. Din far talte denne morgenen, jeg om kvelden. Vår bønn er om Herren må hjelpe oss. Du ser hvor langt brev jeg har skrevet til deg. Les det til de som er interessert, særlig til far og mor White. Du ser, Edson, at vi har nok med arbeid å utføre. Jeg håper at du ikke unnlater å be for oss. Din far arbeider hardt, meget hardt for sitt beste. Inn imellom ser han Guds spesielle velsignelser og dette fornyer ham og gleder ham i arbeidet. Vi har ikke tillatt oss noen hvile siden vi kom til øststatene; vi har arbeidet med all vår kraft. Måtte våre svake innsats være til velsignelse for Guds dyrebare folk. rett (662)Edson, jeg håper at du vil pryde din bekjennelse ved et vellordnet liv og gudfryktig tale. Å, vær oppriktig! Vær nidkjær og utholdende i arbeidet. Våk i bønn. Dyrk ydmykhet og saktmodighet. Dette vil møte Guds (663) godkjennelse. Skjul deg selv i Jesus, la egenkjærlighet og hovmot være ofret og du, min sønn, vær utrustet med en rik kristen erfaring som kan brukes i den stilling Gud måtte kreve deg til å ta. Søk etter en grundig hjerteransagelse. Et overfladisk arbeid kan ikke bestå domsprøven. Søg etter en grundig forvandling vekk fra verden. La ikke dine hender bli tilsølt, ditt hjerte bli plettet, eller din karakter tilsølt ved dets fordervelse. Hold deg adskilt. Gud kaller: ”Dra bort fra dem og vær adskilt, sier Herren og rør ikke noe urent, så vil jeg ta imot dere og være dere en Far for dere, og dere skal være mine sønner og døtre sier Herren den Almektige.” ”Da vi nå har disse løfter mine elskede! så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullføre vår helliggjørelse i frykt for Gud rett (663)Arbeidet hviler på oss til fuldkommen hellighet. Når Gud ser at vi gjør alt hva vi kan for vår del, så vil han hjelpe oss. Engler vil hjelpe oss og vi vil være sterke fordi Kristus styrker oss. Forsøm ikke bønn i lønnkammeret. Be for deg selv. Voks i nåden. Gå frem. Stå ikke stille, gå ikke tilbake. Gå frem til seier. Fatt mot i Herren min kjære gutt. Kjemp mot vår store motstander bare litt lenger og så vil forløsningen komme og rustningen vil bli lagt av ved føttene til vår kjære Forløser. Kjemp deg gjennom enhver hindring. Hvis fremtiden ser litt tåket ut, så fatt håp og tro. Skyene vil forsvinne og lys vil igjen skinne. Pris Gud, sier mitt hjerte, pris Gud for hva han har gjort for deg, for din far og meg selv. Kom godt inn i det nye år. Din mor, E.G.W." (663)Møtet i Vest Enosburgh, Vermont var av dyp interesse. Det var godt å igjen møtes med og tale til våre gamle og prøvde venner i denne staten. På kort tid ble det gjort et godt og stort arbeid. Disse venner var normalt fattige og slet for livets nødvendigheder, hvor en dollar tjenes for mer arbeide enn to tjenes i veststatene, likevel var de gavmilde (664) mot oss. Mange detaljer fra dette møtet ble gjengitt i Review og kun plassmanbgel på disse sider synes å hindre at dette ble gjentatt. I ingen annen stat var brødrene mere oppriktige for saken enn i gamle Vermont. rett (664)På vår vei fra Enosburgh, stanset vi opp for natten hos bror William Whites familie. Bror C.A.White, hans sønn, satte oss inn i sin Patentforening Washer og Wringer, og ønsket råd. Da jeg hadde skrevet imot at vårt folk skal engasjere seg i patentrettigheder, ønskede han å vite hvordan jeg så på hans patent. Jeg fortalte ham fritt ut hva jeg ikke mente med hva jeg havde skrevet og også hva jeg mente. Jeg mente ikke at det var galt å ha med noe som helst med patentrettigheter å gjøre, for det er nesten umulig ettersom mange ting som vi har med å gjøre til daglig er patentert. Jeg ønsket heller ikke å si at det var galt å patentere, fremstille og selge noen ting som var verdig til å bli patentert. Det jeg mente skulle bli forstått var atdet var galt at vårt folk skulle la seg pålegge, narre og bli snytt av mennesker som går rundt i landet og selger rettigheten til den og den og den innretning eller artikkel. Mange av disse er uten verdi, da de ikke er noen egentlig forbedring. Og de som skal selge dem er med få unntak bedragere. rett (664)Og igjen har noen av våre egne folk engasjert seg i salget av noen patenterte varer som de hadde god grunn til å tro ikke var det som de gav dem ut for å være. At så mange av våre folk og mange av dem, var blitt fullt advart, stadig vil la seg selv bedra av falske opplysninger fra disse patent rettigheters selgere, synes overraskende. Noen patenter er virkelig verdifulle og få har fått gagn av dem. Men det er min holdning at hvor det er tjent en dollar, er det tapt et hundre dollar. Uansett hva, kan det ikke settes lit til disse patent lisenser. Og de som er involvert i dem er, med få unntak direkte bedragere og (665) løgnere. Denne kjennsgjerning gjør det vanskelig for en ærlig mann som har en god vare å få den anerkjennelse og beskyttelse som tilfaller ham. rett (665)Bror White brukte sin Patentforening, Washer og Wringer i det selskap som bestod av brødrene Bourdeau, bror Andrews, min mann og meg selv og vi kunne ikke annet enn å se på dette med velvilje. Han har siden gitt oss som en gave et eksemplar, som bror Coliss fra Maine, en av våre ansatte, på få øyeblikk fikk satt sammen. Søster Burgess, fra Gratiot Country, vår ansatte pike, var ganske tilfreds med dette. Dette lettet arbeidet og gjorde det hurtigere. En svak kvinne som har en sønn eller mann til å drive denne maskinen, kan gjøre en stor oppvask på kun få timer og hun gjør kun litt mere enn å ha tilsyn med arbeidet. Bror White sendte ut rundskriv som alle kan få ved å henvende seg til oss, vedlagt porto. rett (665)Vårt neste møte var i Adams Center i New York. Det var en stor samling. Der var flere personer i og rundt omkring dette stedet hvis saker var blitt vist meg og som jeg følte en dyb nød for. De var mennesker av moralsk verdi. Noen var i en livsfase som gjorde den nærværende sandhets kors tungt å bære, eller i det minste tenkte de slik. Andre som hadde nådd livets midterste alderstrinn og har vært oppdratt fra barndommen av til å holde sabbat hadde likevel ikke båret Kristi kors. Disse var i en tilstand hvor det var vanskelig å bevege seg. Disse behøvede å bli rystet så de ikke skulle stole på deres gode gjerninger og behøvede å kjenne deres fortapte tilstand uten Kristus. Vi kunne ikke oppgi disse sjeler og arbeidet med all vår makt for å hjelpe dem. Til sist lot de seg bevege og siden har jeg vært glad for å høre fra noen av dem og gode nyheter var det om dem alle. Vi håper at denne verdens kjærlighet ikke vil lukke Guds kjærlighet ute fra deres hjerter. Gud forvandler mektige velstående mennesker og bringer dem inn i rekkene. Hvis de hadde fremgang i det kristne liv, vokse i nåden og til sist høste en stor lønn, vil de bruke av deres overflod til fordel for sannhetens sak. rett (666)(666) Etter å hae forlatt Adams Center ble vi noen få dager i Rochester og fra det sted kom vi til Battle Creek, hvor vi ble over sabbaten og den første dag. Derfra reiste vi tilbake til vårt hjem, hvor vi tilbragte sabbaten og den første dag med brødrene som var samlet fra forskellige steder. rett (666)Min mann hadde tatt tak i bokvirksomheten i Battle Creek og den menighet fikk satt et edelt eksempel. Under møtet i Fairplains fremla han en plan for å gratis gi verk til alle de som ikke var i stand til å køpe dem. Det dreide seg om verk som Åndelige Gaver, Appel til Mødre, Hvordan man lever, Appell til de Unge, Sabbats lesninger og kartene, med Forklaringsnøkler. Planen ble godt mottatt. Men dette viktige emnet vil jeg tale om et annet sted. |