Sunn matlaging

(680)I løpet av de siste syv måneder, har vi kun vært hjemme i noen få uker. Under våre reiser har vi sittet ved mange forskellige bord, fra Iowa til Maine. Noen av dem vi har besøkt, lever opp til det beste lyset de har. Andre som har de samme anledningene til å lære å leve sundt og godt, har knapt tatt de første skrittene i reformen. De vil fortelle deg at de ikke vet hvordan de skal tilberede mat på den nye måten. Men de er uten unnskyldning i matlagings spørsmålet; for i boken, Hvordan leve, er det mange utmerkete oppskrifter og denne boken er innen rekkevidde for alle. Jeg sier ikke at systemet for matlaging i den boken er fullkomment. Jeg vil snart arbeide litt mere på dennepå noen områder. Men Hvordan lever man lærer matlaging som ligger uendelig langt foran det den reisende ofte vil støte på, endda blant noen Syvende dags Adventister. rett

(681)(681) Mange føler ikke at matlagingen er en plikt som påhviler dem og derfor har de heller ikke forsøkt å lage smakfull og god mat. Men dette kan bli gjort på en enkel og sunn måte uten å bruke flesk, smør eller kjøtt. Dyktighet kan forenes med enkelhet. For å kunne oppnå dette må kvinnene lese og studere. Deretter må de omsette deres kunnskaper i praksis. Mange lider fordi de ikke gjøre seg umaken til å skaffe seg den nødvendige kunnskap og erfaring. Jeg sier til slike husmødre: "Det er på tide at dere vekker opp de slumrende krefter og begynner å lese! Dere må lære å lage enkel mat på en slik måte at den blir sunn og smakfull. rett

(681)Det er galt å lage mat bare for å tilfredsstille smaken og appetitten. Men derfor må ingen tenke at det er rigtig å leve på en mindreverdig og mangelfull kost. Mange er svekket med sykdom og de trenger til å få tilstrekkelig med næringsrik og velsmakende mat. Vi ser ofte at hvetebrød er tungt, surt og dårlig bakt. Grunnen er at husmødrene mangler interesse til å lære seg til å å gjøre kokkens og bakerens viktige gjerning. Noen ganger ser vi at perlekaker eller myk kjeks som er tørket, ikke bakt og andre ting av smme slag. Og så kan kokker fortelle deg at de er gode til å lage mat på den gamle måten, men for å si det rett ut, deres familie kan ikke like hvetebrød; at de ville sulte ihjel om de skulle leve av en slik kost. rett

(681)Jeg har ofte sagt til meg selv: Det er ikke noe å undre seg over. Det er deres måte å tilbererde mat på som er skyld i at det blir smakløst. De som spiser en slik mat kan ikke unngå å få dårlig fordøyelse. Men de som lager så dårlig brød og de som spiser det er flinke til å fortelle med stort alvor at de ikke kan klare å leve etter helsereformen. Magen makter ikke å fordøye tungt, surt og dårlig brød. Den slags brød vil gjøre en frisk mage syk. De, som spiser denne dårlige mat, merker at de blir slappe og føler seg dårlige. Er det ikke en god grunn til det? Noen av de som lager en så dårlig mat pleier å regne seg som helsereformens venner. De lager kaker, koker poteter og baker hvetebrød. Men det er hele tiden de samme retter. De varierer ikke kosten og kroppen får ikke tilstrekkelig næring. De synes å (682) mene at det er bortkastet tid å lære seg å lage sunn og velsmakende mat. Mange spiser, som om å det de har spist har gått tapt og hva som helst de kunne fylle i magen, gjøre det like så godt som mat som er tilberedt med mye omhu. Det er vigtig at vi liker den maten vi spiser. Hvis vi ikke kan det men bare spiser det, får vi ikke næring og blir bygget opp som vi ville dersom vi kunne nyte maten vi får i magen. Vi er satt sammen av hva vi spiser. For å få en god blodkvalitet, må vi få den riktige type mat tilberedt på en korrekt måte. rett

(682)Det er en religiøs plikt for alle som lager mat å kunne variere rettene på forskellige måter, slik at det blir en nydelse å spise dem. Mødrene må lære sine barn å lage mat. Finnes det noe annet fagområde som er viktigere for en ung kvinne å velge enn nettop dette? Å spise har med livet å gjøre. Utilstrekkelig, mindreverdig og dårlig tilberedt mat ødelegger blodet og svekker de bloddannende organer. Det er på tide at kokekunsten blir betragtet som det vigtigste i en ung kvinnes utdannelse. Det findes bare så få virkelig gode kokker. Mange unge kvinner synes at det er alt for nedverdigende arbeid for dem å bli kokkepiker. Men det er ikke riktig. De har ikke betraktet saken fra den riktige side. Det er en kunst å kunne lage sunn mat, spesielt brød. Og kokekunsten er ikke en mindreverdig oppgave. rett

(682)I mange familier klages det over dårlig fordøyelse. Men årsaken til plagene er det dårlige brød som de spiser. Husmoren sier at de må ikke kaste brødet og så spiser de det. Men er det riktig å spise dårlig brød? Skal vi spise dårlig brød for å få godt blod? Har magen noen mulighet for å kunne omdanne surt brød til god næring? Kan den gjøre det tunge brød lett og sundt? Kan den gjøre muggent brød friskt? rett

(682)Mødre forsømmer å gi sine døtre undervisning i dette viktige fag. De påtar seg tunge byrder av plikter og arbeid og blir raskt utslitt, mens døtrene får frihet til å besøke venninner, til å (683) hekle eller bedrive tiden med andre fornøyelser. Men dette er misforstått kjærlighet og uklok vennlighet. Moren påfører på denne måten barnet skader som ofte ikke kan leges gjennom et langt liv. Når de unge døtrene er i en alder hvor de burde være i stand til å bære noen av livets byrder, er de ikke i stand til å kunne gjøre dette, de bryr seg ikke om å ha plikter og byrder. De går ledige og unddrar seg ansvar og bekymringer, mens mødrene holder på å segne om under byrderne av omsorg og hardt arbeid. De trykkes ned som en vogn som er tungt lastet. Døtrene mener naturligvis ikke å være uvennlige eller late. De er bare tankeløse og hensynsløse. Hvis de hadde lagt merke til mødrenes trette øyne og smertefulle ansiktsutrykk, ville de ha tilbudt seg å bære størstedelen av byrden for å avlaste mødrene. Hvis mødrene ikke får avlastning og hvile vil de sannsynligvis bli syke og bukke under. rett

(683)Hvorfor vil mødre være så blinde og forsømme oppdragelsen av sine døtre? Det har smertet meg å se, når jeg har besøkt forskellige familier at mødrene har båret de tunge byrder mens døtrene, som hadde god helse, godt humør og nok av energi, hverken hadde byrder eller ansvar av noe slag. Jeg har lagt merke til at når der har vært store sammenkomster og familierne har fått ansvar for mange gjester, så har mødrene gjort alt arbeidet selv, mens døtrene har sittet og snakket med sine venninner og hygget seg med dem. Jeg synes at dette er helt feil og jeg har nesten ikke kunnet la være med å snakke med disse tankeløse piker. Jeg ville gjerne ha sagt til dem at de burde hjelpe deres mødre med arbeidet. Unge piker! dere må hjelpe deres trette mødre! La mor få lov til å sitte ned i stuen. Sørg for at hun får lov til å sitte i ro og prate med vennene hennes. rett

(683)Men det er ikke bare døtrene som kan klandres i dette misforhold. Det er først og fremmest mødrenes feil. Mødrene har ikke hatt tålmodighet til å undervise sine døtre i å lage mat. De vet godt at døtrene mangler kunnskap i kokekunsten og derfor tør de ikke overlate arbeidet til dem. Mødrene føler at de må se etter alle ting som krever omhu, omtanke og oppmerksomhet. Unge piger swkulle ha vært grundig opplært i matlaging. Uansett hvilken (684) stilling de måtte få i livet, her er kunnskap som kan omsettes til praktisk nytte. Det er en kunst som har den aller største betydning for menneskets liv og helse. Den er livsviktig for dine nærmeste som du er glad i. Mangen hustru og mor, som ikke har fått den rette utdannelse og som mangler ferdighet i kokekunsten, serverer daglig upassende mat for sin familie. Mat som er dårlig tilberedt, vil langsomt, men sikkert ødelegge fordøyelsesorganene. Den kan ikke omdannes til godt blod og ofte er den årsag til akutte betennelser og andre sykdommer som kan lede til en for tidlig død. Dødsårsaken for manges vedkommende er at de har spist tungt, surt brød. Jeg hørte om en innleid tjenestepike som lagde et parti med surt og tungt brød. For å bli kvitt dette og dekke over saken, kastet hun det til to veldig store galter. Neste morgen da mannen i huset skulle gi grisene mat, var de døde begge to. Da han undersøkte matfatet, fant han restene av dette tunge brødet. Piken måtte da fortelle hva hun hadde gjort. Hun hadde ikke tenkt seg at brødene kunne ha denne virkningen på grisene. Men når tungt surt brød kan ta livet av grisene som er alt etende og som kan sluke klapperslanger og alle slags uhumskheder, hvilken virkning vil dette da ikke ha på menneskets fine og sarte fordøyelsesorganer? rett

(684)Det er en religiøs plikt for alle kristne piker og kvinner, både unge og eldre, å lære seg til å lage godt, lett og sundt brød av usiktet hvetemel. Mødrene må ta døtrene med seg på kjøkkenet fra de er ganske små og undervise dem i kokekunsten. Moren kan ikke vente at døtrene skal mestre alle detaljer i madlaging og husarbeid uten at de får grundig opplæring. Moren må undervise dem på en tålmodig og vennlig måte og hun må gjøre arbeidet så tiltalende som mulig for dem. Det kan hun gjøre ved å vise et muntert ansigt og ved å si anerkjennende og oppmuntrende ord til dem. Om de gjør feil både en, to og tre ganger, må hun likevel ikke skjelle dem ut. De kan så lett bli mismodige og si: "Det nytter ikke! jeg mestrer ikke dette!" Da er det ikke riktig å irettesette dem. Det vil bare svekke viljestyrken hos dem. Når de har gjort feil og holder på å bli mismodige, trenger de å få høre noen vennlige og oppmuntrende ord, som f.eks.: (685) "Ikke bry deg om feilene du har gjort. Du må regne med at den som skal lære noe, gjør forskellige feil. Prøv igen! Prøv å samle tanker om det arbeid du skal gjøre! Vær nøye og ettertenksom og du vil helt sikkert klare det fint!" rett

(685)Mange mødre forstår ikke viktigheten av denne type kunnskap, og helller enn å gjøre seg umak med å undervise deres barn og tåle deres feilgrep foretrekker de å gjøre alt selv. Og når døtrene ikke mestrer å gjøre arbeidet tilfredsstillende, sender mødrene dem bort og sier: "Nei, dette nytter ikke! Dere lærer det aldri! dere hindrer meg mere enn dere hjelper meg!" rett

(685)På denne måten ender døtrenes første forsøk på å lære kokekunsten bare i skuffelse. De har mistet både iver og interesse for å lage mat og de er redde til å prøve igen. De vil heller sy, strikke eller gjøre rent. De vil gjøre alt annet enn å lage mat. Men det var mødrenes feil. De burde ha vist større overbærenhet og tålmodighet i arbeidet med å undervise dem. Ved flittig å øve seg , kunne pikene ha klart overvinne sin klossethet og sin ubehjelpsomhet. Jeg vil her legge til noen utdrag fra Vitnesbyrd nr 10, utgitt i 1864: rett

(685)Barn, som er blitt utskjemt og vartet opp, forventer alltid å bli det; og hvis deres forventninger ikke oppfylles, føler de seg skuffet og motløse. Denne samme tendensen vil komme til syne gjennom hele deres liv; de vil bli hjelpeløse og stole på andres støtte i forventning om at andre skal tjene dem og rette seg etter dem. Og dersom de møter motstand, vil de selv etter at de er blitt voksne menn og kvinner mene at de har blitt galt behandlet; slik går de deres bekymringsfulle vei gjennom verden, neppe i stand til å sørge for seg selv, ofte murrende og irritable fordi ikke alt er slik det passer dem. rett

(685)I misforståelse lærer foreldre deres barn lærdommer som vil vise seg å være til barnas fordervelse og som også vis sette dem selv i vanskeligheter. De tror at ved å tilfredsstille barnas ønsker og la dem følge deres egne tilbøyeligheter (686) kan de vinde deres kjærlighet. Hvilket feilgrep! Barn som forvennes på denne måten, vokser opp med utøylede ønsker, uhemmet i deres tilbøyeligheter, egoistiske, kravstore, overlegne, en forbannelse for seg selv og for deres omgivelser. I stor grad holder foreldrene deres barns fremtidige lykke i deres egne hender. På dem hviler den viktige oppgave å danne disse barns karakter. Den opplæring de får i barndommen vil følge dem hele livet igjennom. Foreldrene sår det frø som vil spire og bære frukt enten til godt eller til ondt. De kan berede deres sønner og døtre til lykke eller til elendighet. rett

(686)Meget tidlig bør barna læres opp til å gjøre nytte, til å hjelpe seg selv og til å hjelpe andre. Mange døtre i vår tid kan uten samvittighedsnag se deres mødre slite, lahe mat, vaske eller stryke, mens de sitter i dagligstuen og leser historier, strikker, hekler eller broderer. Deres hjerter er ufølsomme som stein. Men hvor har dette onde sin opprinnelse? Hvem er det, som vanligvis bærer den største skyld i denne saken? De stakkars, bedradde foreldrene. De er blinde for deres barns fremtidige beste og i deres misforståtte hengivenhet lar de dem sitte ledige, eller lar dem gjøre noe som er av liten betydning og ikke krever noen anstrengelse i sinn eller muskler og så unnskylder de deres makelige døtre, fordi de er sveklinger. Hvorfor er de blitt svekklinger? I mange tilfeller skyldes det forældrenes feilaktige handlemåte. En passende mengde legemlig arbeid i huset ville forbedre tilstanden både i sinn og legeme. Men barna berøves denne på grunn av falske forestillinger, inntil de blir uvillige til å arbeide; det er ubehagelig og svarer ikke til deres begreper om fornemhet. Det blir ansett for upassende og til og med for grovt for en dame å vaske opp, stryke eller stå ved vaskebaljen. Dette er den moderne opplæring barnene får i denne ulykksalige tidsalder. rett

(686)Guds folk skulle la seg lede av høyere prinsipper enn de verdslige som søker å tilpasse hele deres handlemåte til moten. Gudfryktige foreldre bør oppdra deres (687) barn til et nyttig liv.... Bered dem til å bære byrdene mens de er unge. Dersom deres barn har vært uvante med å arbeide, vil de snart bli trette. De vil klage over smerter i siden, smerter i skuldrene og trette lemmer og det vil være fare for at dere på grund av sympati selv utfører arbeidet i stedet for å la dem lide litt. La den byrde som pålegges barna være meget lett til å begynne med og øk den litt hver dag, inntil de kan utføre en passende mengde arbeid uten å bli så trette. Uvirksomhet er den største årsak til at barn får smerter i siden og i skuldrene.... rett

(687)Mødre burde ta deres døtre med i kjøkkenet og tålmodig undervise dem. Slikt arbeid vil være godt deres helse; det vil gi deres muskler spenstighet og styrke og deres tanker og overveielser være av en sundere og mere opphøyet art når dagen er til ende. De kan være trette; men hvor søt er ikke søvnen etter en passende mengde arbeid! Søvn, som er naturens milde gjenoppbygger, styrker det trette legeme og bereder det til morgendagens plikter. Gi ikke deres barn den oppfatning at det er likegyldig om de arbeider eller ikke. Undervis dem om at deres hjelp er nødvendig, at deres tid er verdifull og at dere er avhengig av deres arbeid."

neste kapitel