Din brors vokter

(113)(113) Den 20. november 1855 kom Herrens Ånd plutselig og mektig over meg mens jeg ba, og jeg ble henrykt i et syn. rett

(113)Jeg så at Herrens Ånd hadde holdt på å dø ut i menigheten. Herrens tjenere har stolt for meget på de sterke argumentene og har ikke hatt den faste tilliten til Gud som de burde ha. Jeg så at argumentene for sannheten ikke var nok til .å påvirke sjelene til å slutte seg til levningen av Guds folk, for sannheten er upopulær. Guds tjenere må ha sannheten i sjelen. Engelen sa: "De må ta imot den varm fra herligheten, bære den i sine hjerter og med sjelens varme og alvor øse den ut over dem som hører." Noen få som er samvittighetsfulle, er ferdige til å la seg overbevise av vekten i bevisene. Men mange er umulige å overbevise bare med sannhetens. teori. Sannheten må være fulgt av en kraft, et levende vitnesbyrd som griper dem. rett

(113)Jeg så at fienden er travelt opptatt med å ødelegge sjeler. Opphøyelse er kommet inn i rekkene. Det må være mer ydmykhet. Blant sendebudene rår altfor mye av selvstendighetens ånd. Denne må legges vekk, og Guds tjenere må slutte seg sammen. Det har vært for mye av den ånd som spør: "Skal jeg passe på min bror?" 1 Mos. 4, 9. Engelen sa: "Ja, du skal passe på din bror. Du (114) bør ha en våken omhu for din bror, interessere deg for hvordan det går ham, og nære en god og kjærlig ånd overfor ham. Slutt dere sammen, slutt dere sammen!" Guds hensikt var at menneskene skulle være åpenhjertige og ærlige, naturlige, saktmodige, ydmyke og rettlinjede. Det er himmelens prinsipp. Gud ordnet det slik. Men det stakkars, skrøpelige mennesket fant på noe annet. Det ville gå sin egen vei og gjerne ta seg av sine egne egoistiske interesser. rett

(114)Jeg spurte engelen hvorfor denne rettlinjethet var forsvunnet i menigheten, mens stolthet og opphøyelse var kommet inn. Jeg så at nettopp det er grunnen til at vi nesten er blitt overlatt i fiendens hånd. Engelen sa: "Se etter, så finner du nok at denne følelsen rår: "Skal jeg passe på min bror?" Han sa videre: "Du skal passe på din bror. Din bekjennelse og din tro krever at du fornekter deg selv og bringer offer til Gud. Ellers blir du uverdig til et evig liv. For det ble kjøpt til deg for en høy pris, nemlig for Guds elskede Sønns sjelekval, hans lidelse og hans blod." rett

(114)Jeg så at mange på forskjellige steder, både i øst og i vest, føyde gård til gård, jord til jord og bygning til bygning. Som unnskyldning påberoper de seg Guds sak. De sier at de gjør dette for å kunne hjelpe saken. De binder seg så fast at de bare kan gjøre liten nytte for saken. Noen kjøper et stykke jord og arbeider med all sin kraft for å kunne betale det. Tiden deres blir så opptatt at de bare har liten tid til å be, til å tjene Gud og oppnå kraft fra ham til å overvinne sine skjødesynder. De er i gjeld. Og når saken trenger deres støtte, kan de ikke yte noen hjelp, for de må. først avvikle gjelden. Men så snart de er gjeldfrie, er de enda fjernere fra å hjelpe enn de var før. De innvikler seg nemlig på ny i forpliktelser ved å øke sin eiendom. De smigrer seg med at denne fremgangsmåten er riktig. De vil bruke utbyttet til å fremme Guds sak med, mens de faktisk samler seg skatter her nede. (115) De elsker sannheten med munnen, men ikke med gjerningene. De elsker sannheten bare så mye som gjerningene deres viser. De elsker verden mer og Guds sak mindre. Tiltrekningen til jorden blir sterkere, og tiltrekningen til himmelen svakere. Der deres skatter er, der er også deres hjerter. Ved sitt eksempel sier de til omgivelsene at de har i tanke å bli her, og at denne verden er deres hjem. Engelen sa: "Du skal passe på din bror." rett

(115)Mange har påtatt seg unødige utgifter bare for å oppfylle sine ønsker og tilfredsstille smaken og øyet når virksomheten nettopp trengte til de midler de hadde brukt slik, og når noen av Guds tjenere var dårlig kledd og var hindret i sitt arbeid av mangel på midler. Engelen sa: "Deres tid til å arbeide er snart forbi. Deres gjerninger viser at selvet er deres avgud, og den ofrer de til." Selvet må først tilfredsstilles. Deres tanke er: "Skal jeg passe på min bror?" Mange har fått den ene advarselen etter den andre, men de ga ikke akt på den. Selvet er hovedsaken, og det må allting føye seg etter. rett

(115)Jeg så at selvfornektelsens og oppofrelsens ånd nesten er forsvunnet i menigheten. Selvet og egeninteressen får den første plassen. Deretter gjør de for saken det de syntes de like godt kan gjøre som å unnlate å gjøre det. Jeg så at et slikt offer er forkastelig og uantakelig for Gud. Alle burde være interessert i saken og gjøre sitt ytterste for å fremskynde den. Jeg så at de som ikke har noen eiendom, men som har kroppslige krefter, er ansvarlige for disse overfor Gud. De bør være ivrige i arbeidet og brennende i ånden. De bør ikke overlate all oppofrelse til dem som har eiendom. Jeg så at de kan bringe offer og at de bør gjøre det like mye som de som har eiendom. Men det er ofte slik at de som er uten midler, ikke skjønner at de kan fornekte seg selv på mange måter. De kan bruke mindre penger på sine egne legemer og til tilfredsstillelse av smak og lyst. De kan spare mye til saken og slik samle seg en skatt i himmelen. Jeg så at det er skjønnhet og ynde i sannheten. Men ta Guds kraft bort fra den, så er den kraftløs.

neste kapitel