Vitnesbyrd for menigheten bind 1 kapitel 17. Fra side 116.     Fra side 116 i den engelske utgave.tilbake

Sannhetens motstandere*

(116)Jeg fikk historien om Stephenson og Hall fra Wisconsin. Jeg så på mens vi var i Wisconsin, i juni 1854, så de var overbevist om at synene var fra Gud; men de undersøkte dem og testet dem med sine synspunkter for fremtiden, og fordi de ikke var enige med synene, så overså de synene i favør av deres innblikk for den kommende tid Og i løpet av sin østlige reise, i fjor vår, var de både feilaktige og bedragerske. De har snublet over den kommende tid, ogde (117) er villige til å gjøre det de kan for å skade vitnesbyrdene; vennene måtte være våkne og gjøre det de kan for å redde Guds barn fra bedrag. Disse mennene er forent av et løgnaktig og fordervet folk. De har hatt vitnesbyrd om dette. Og da de hevdet sympati og enhet med min mann, disse (spesielt Stephenson) bet som en slange bak ryggen hans. Selv om deres ord var fine om ham, så forgiftet de heleWisconsin-området mot the Review og dets ledere. Stephenson var spesielt aktiv i den sak. rett

(117)Målet deres har vært å få gjennomgangen til å publisere Age-to-Come-teorien, eller å ødelegge dens innflytelse. Og mens ektemannen min var åpenhjertig og intetanende, og søkte måter å fjerne sjalusien deres, og åpenhjertig åpnet for dem embetsapparat og prøvde å hjelpe dem, så de likevel etter feil og observerte alt med sjalu øyne. Dette sa engelen mens jeg så dem: "Tror dere, svake mennesker, at dere kan føre Guds virke. Svake menneske, ett trykk på fingeren kan legge deg flat. Han vil lide deg bare en liten stund. ” rett

(117)Jeg ble pekt tilbake til adventbudskapet, og allerede før den tid, og så at det ikke hadde vært en parallell til det bedrag, de misrepresentasjoner og usannheter som har blitt praktisert av Messenger-partiet, eller en slik forening av korrupte hjerter ikledd en hellig religions drakt. Noen ærlige hjerter er blitt påvirket av dem, og konkluderer med at de i det minste må ha noen grunn til uttalelsene sine, og ender opp med å tro at de ikke er i stand til å ytre så åpenbare usannheter. Jeg så at slike ville få bevis for sannheten i disse tilfellene. Guds menighet skulle bevege seg rett videre, som om det ikke var slike mennesker i verden. rett

(117)Jeg så at det var best å vise dem, som er ukristne i deres liv, deres feil og hvis de ikke forandrer seg så kan de bli adskilt fra de trofaste og hellige, så Gud kan ha et renere og helligere folk, som han kan glede seg ved. (118) Vanær ham ikke, ved å forbinde de rene med de urene. rett

(118)Jeg ble vist at noen kom fra øst til vest. Jeg så at det ikke skulle være formålet for de som forlater østen for Vesten, at de skal søke å bli rike, men å vinne sjeler til sannheten. Engelen sa: "La dine gjerninger vise at det ikke er for deres egen ære eller for å legge seg opp skatter på jorden, at dere har flyttet vestover, men at formålet er å oppholde og opphøye sannhetens standard." Jeg så at de som flytter vest skulle være som menn som venter på sin Herre. Engelen sa: “Vær et levende eksempel for de i Vesten. La verkene dine vise at du er Guds utvalgte mennesker, og at du har et særegent oppdrag, for å forkynne det siste nådebudskapet til verden. La det du foretar deg vise for de rundt deg at denne verden ikke er ditt hjem. ” Jeg så at de som har viklet seg inn, skulle bryte fiendens snare og gå fri. Legg ikke opp skatter på jorden, men vis ved livene dine at du legger opp en skatt i himmelen. Hvis Gud har kalt deg vest, har han et verk, et opphøyet verk, som du kan gjøre. La din tro og erfaring hjelpe de som ikke har en levende erfaring. La deg ikke besnære av denne fattigslige, mørke flekken av en verden, men la den bevege seg oppover mot Gud, Hans herlighet og det himmelske. La ikke bekymringer og problemer med hensyn til gårdene ta hele oppmerksomheten deres, men du kan med trygghet dvele tankene dine på Abraham’s gård. For vi er arvinger til den evige arven. Venn dere fra oppmerksomheten mot det jordslige og forgjengelige og dvel ved de himmelske ting.

-----------
rett

neste kapitel