Vær nidkjær og omvend deg

(141)(141) Kjære brødre og søstre: I et syn har Herren vist meg visse ting angående menigheten i dens nåværende lunkne tilstand. Det er dette jeg vil omtale for dere. Menigheten ble fremstilt for meg i et syn. Engelen sa til menigheten: "Jesus taler til deg: "Vær nidkjær og omvend deg!" Jeg så at vi skulle ta fatt på denne oppgaven med alvor. Det er noe en bør omvende seg fra. Et verdslig sinn, egoisme og begjær har fortært åndeligheten og livet hos Guds folk." rett

(141)Faren for Guds folk har i noen år vært den kjærlighet de har til verden. Det har ført til synder som egoisme og begjær. Jo mer mennesket får av denne verden, desto mer setter det sin hu til den. Og det higer fremdeles etter mer. Engelen sa: "Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåleøye enn for en rik å gå inn i Guds rike."Luk. 18, 25. Men mange som bekjenner seg til å tro at vi har det" siste advarselsbudskap til verden, gjør fremdeles sitt aller beste for å komme i en stilling der det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåleøye enn det er for dem å gå inn i riket. rett

(141)Når de blir brukt på rette måte, er disse jordiske skattene en velsignelse. De som har dem, bør forstå at de har fått dem tillåns av Gud. De bør med glede bruke sine midler til å fremme hans sak. De skal (142) ikke miste sin lønn her nede. Guds engler vil se på dem med vennlighet, og disse mennesker vil også samle en skatt i himmelen. rett

(142)Jeg så at Satan gir akt på den særegne, egoistiske, begjærlige tilbøyelighet hos noen som bekjenner seg til sannheten. Han frister dem ved å la lykken følge dem på deres vei, og han tilbyr dem jordisk rikdom. Han vet at dersom de ikke overvinner sin naturlige tilbøyelighet, kommer de til å snuble og falle fordi de elsker mammon og dyrker sin avgud. Ofte oppnår han det han søker. Den sterke kjærligheten til verden overvinner eller oppsluker kjærligheten til sannheten. De blir tilbudt verdensriker, og de griper med begjær sine skatter og mener at de har en herlig fremgang. Satan triumferer fordi planen hans lykkes. De har latt kjærlighet til verden komme inn i stedet for kjærlighet til Gud. rett

(142)Jeg så at de som slik har hell med seg, kan forstyrre Satans hensikt. Men da må de overvinne sitt egoistiske begjær og legge alt de har, på Guds alter. Og når de ser hvor det er behov for midler til å fremme sannhetens sak og for å hjelpe enken, den farløse og de nedbøyde, bør de gi med glede og slik samle seg en skatt i himmelen. rett

(142)Gi akt på rådet fra det sanndru vitnet! Kjøp gull lutret i ilden for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan kle deg med dem, og øyensalve for at du kan se. Gjør en anstrengelse! Disse dyrebare skattene faller ikke ned over oss uten noe besvær fra vår side. Vi må kjøpe - være nidkjære og omvende oss fra vår lunkne tilstand. Vi må våkne opp så vi kan se våre feil, oppspore våre synder og med nidkjærhet vende oss fra dem. rett

(142)Jeg så at de brødre som har eiendommer, har en oppgave med å rive seg løs fra disse jordiske skattene. De må overvinne sin kjærlighet til verden. Mange av dem elsker denne verden, elsker dens skatter, men de er ikke villige til å innse det. De må være nidkjære og omvende seg fra sitt selviske begjær. Da vil kjærlighet til sannheten oppsluke alt annet. Jeg så at (143) mange av dem som eier rikdom, vil unnlate å kjøpe gullet, de hvite klærne og øyensalven. Styrken og alvoret i deres nidkjærhet står ikke i forhold til det mål de søker å nå. rett

(143)Jeg så disse menn der de anstrengte seg for å oppnå jordiske eiendeler. Hvilken iver, hvilket alvor, hvilken energi de la for dagen for å oppnå en jordisk skatt som snart skal forgå! For noen vel overveide beregninger de gjør! De legger planer og sliter tidlig og sent og gir avkall på makelighet og bekvemmelighet bare av hensyn til en jordisk skatt. Hadde de hatt en tilsvarende nidkjærhet for å oppnå gullet, de hvite klærne og øyensalven, ville de ha oppnådd disse ønskverdige skatter, og livet, det evige liv i Guds rike. Jeg så at dersom det var noen som trengte øyensalve, så er det de som eier jordisk gods. Mange av dem er blinde for sin egen tilstand, blinde for det faste grep de har på denne verden. Å, om de bare kunne se! rett

(143)Se, jeg står for døren og banker; om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg. Åp. 3, 20. Jeg så at mange har så mye skrap dynget opp foran hjertedøren at de ikke kan få åpnet den. Noen har vanskeligheter som må ordnes opp med brødrene. Andre må få vekk et vanskelig sinn og egoistisk begjær før de kan åpne døren. Andre har rullet verden opp foran hjertedøren slik at den blir stengt. Alt dette må vekk hvis de skal kunne åpne døren og by Frelseren velkommen inn. rett

(143)Å, hvor dyrebart det løftet er som ble vist meg i synet: Da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg. Å, hvilken kjærlighet, Guds forunderlige kjærlighet! Etter all vår lunkenhet og våre synder sier han: Vend om til meg, så vil jeg vende om til deg og lege alt ditt frafall. Dette gjentok engelen flere ganger: Vend om til meg, så vil jeg vende om til deg og lege alt ditt frafall. 144 (144) Jeg så at noen med glede ville vende om. Andre ville ikke la seg påvirke av dette budskapet til Laodikea. Noen fortsetter omtrent på samme måte som før, og Herren vil spy dem ut av sin munn. Bare de som omvender seg med nidkjærhet, finner behag hos Gud. 144 Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, liksom jeg har seiret og satt meg med min Fader på hans trone .Åp. 3, 21. Vi kan seire. Ja, helt og fullstendig. Jesus døde for å gjøre en utvei for oss, så vi kunne seire over hver dårlig tilbøyelighet, hver synd, hver fristelse og til sist sette oss hos ham. rett

(144)Det er vår forrett å kunne eie tro og frelse. Guds kraft er ikke blitt mindre. Jeg så at hans kraft ville bli gitt like rikelig nå som før. Det er Guds menighet som har mistet troen til å ta imot og kraften til å kjempe slik som Jakob gjorde da han ropte: "Jeg slipper deg ikke, uten du velsigner meg." 1 Mos. 32, 26. Utholdende tro har holdt på å dø ut. Den må bli gjenopplivet i hjertene til Guds folk. Vi må gjøre krav på Guds velsignelse. Tro, levende tro, fører alltid oppad til Gud og herligheten. Vantro fører nedad til mørke og død. rett

(144)Jeg så at tankene hos noen i menigheten ikke har fulgt de rette baner. Det har vært noen merkelige naturer som har hatt sine egne ideer, og disse måler de sine brødre med. Dersom det var noen som ikke var helt enige med dem, ble det straks uro i leiren. Noen' har silet myggen fra og slukt kamelen. rett

(144)Disse fikse ideer har vært føyd og næret altfor lenge. Det har vært strid om bagateller. Og når det ikke var noen virkelige vanskeligheter i menigheten, har de selv laget slike prøvelser. Tankene hos menighetens medlemmer og Herrens tjenere blir ledet bort fra Gud, fra sannheten og fra himmelen for å feste seg ved mørket. Satan gleder seg over at slikt foregår. Det er en nytelse for ham. Men de hører ikke med til de prøver som skal (145) rense menigheten, og som til sist skal øke Guds folks styrke. rett

(145)Jeg så at noen visner bort åndelig sett. En tid har de vært opptatt av å passe på at deres søsken er på den rette vei. De har holdt øye med hver eneste feil for på den måten å komme i strid med andre. Og mens de gjør det, er deres tanker ikke rettet på Gud eller himmelen, heller ikke på sannheten, men nettopp der Satan ønsker de skal være - hos denne eller hin blant de andre. De forsømmer sine sjeler. Sjelden innser de sine egne feil eller erkjenner dem, for de har nok å gjøre med å passe på feilene hos andre uten så mye som å kaste et blikk på sine egne sjeler eller ransake sine egne hjerter. Klærne, hatten eller frakken hos en annen fengsler deres oppmerksomhet. De må snakke med denne eller hin, og det er nok å sysle med i ukevis. Jeg så at all den religionen enkelte stakkars sjeler har, er begrenset til å passe på andres klær og gjøremål og å finne noe å utsette på dem. Dersom de ikke forandrer seg, blir det ikke noen plass for dem i himmelen, for de vil finne feil ved Herren selv. rett

(145)Engelen sa: "Det er en personlig sak å stå i det rette forhold til Gud. Dette verk må foregå mellom Gud og våre egne sjeler. Men når noen bekymrer seg så mye om andres feil, tar de ikke vare på seg selv. Dersom de ville gå direkte til den som de mener har feilet, ville disse fanatiske kritikere ofte kunne kureres for denne vanen. Men det ville være så ydmykende at de heller foretrekker å oppgi sine ideer fremfor å gå. Det er lett å gi tungen fritt spill om denne eller hin når den anklagede ikke er til stede." rett

(145)Noen mener at det ikke er riktig å bry seg om orden ved gudstjenesten. Men jeg har sett at det ikke er farlig å holde orden i Guds menighet. Jeg har sett at forvirring er til mishag for Herren, og at det bør være orden i bønn og også i sang, Vi bør ikke komme til Guds hus for å be for våre familier hvis vi ikke blir ledet av dype følelser mens Guds Ånd overbeviser dem. Det rette sted for forbønn for våre familier er i alminnelighet ved (146) familiealteret. Når de som våre forbønner gjelder, oppholder seg lenger borte, er lønnkammeret det riktige sted der vi kan kjempe med Gud for dem. Når vi er i Guds hus, bør vi be om en velsignelse for anledningen, og vi kan vente at Gud hører og svarer på våre bønner. I slike møter blir det liv og interesse. rett

(146)Jeg så at alle bør synge med ånden og også med forstanden. Gud har ikke behag i skurring og disharmoni. Det som er -riktig, er alltid til større behag for ham enn det som er uriktig. Jo mer Guds folk kan lære å synge korrekt og harmonisk, desto mer vil det tjene til ære for ham og til oppbyggelse for menigheten. Det vil også ha en gunstig virkning på de ikke-troende. rett

(146)Jeg har sett den orden, den fullkomne orden som rår i himmelen, og jeg er blitt grepet når jeg har lyttet til den fullkomne musikken der. Når jeg har kommet ut av synet, har sangen her nede forekommet meg svært skurrende og disharmonisk. Jeg har sett grupper av engler stilt opp i formasjoner, hver med en harpe av gull. På enden av harpen var det en innretning som kunne skrus slik at harpen ble stemt opp og tonene forandret. Fingrene beveget seg ikke likegyldig over strengene, men de berørte forskjellige strenger for å få frem forskjellige lyder. Det er en engel som alltid leder, som først rører ved harpen og slår an tonen. Deretter tar alle del i himmelens herlige, fullkomne musikk. Den kan ikke beskrives. Det er tone klang, himmelsk, guddommelig, mens Jesu bilde stråler ut fra hvert ansikt og skinner med en uforklarlig herlighet.

neste kapitel