Øststatene og veststatene

(146)Kjære brødre, Herren har vist meg i et syn noen ting med hensyn til øst og vest som jeg føler det er min plikt å legge fram for dere. Jeg så at Gud har åpnet for spredning av nåværende sannhet i vesten. Det krever mye større krefter for å bevege folket i øst enn i vest, og (147) for øyeblikket kan veldig lite oppnås i øst. Spesiell innsats bør gjøres på det nåværende tidspunkt hvor mest mulig bra vil resultere. rett

(147)Folk i de østlige delstatene har hørt forkynnelsen om Kristi andre komme, og har sett mye av utfoldelsen av Guds makt og har falt tilbake til en tilstand av likegyldighet og fordragelighet der det i dag nesten ikke er mulig å nå dem. Etter å ha gjort en stor innsats i de østlige delstatene, med de beste gavene, har veldig lite blitt oppnådd. rett

(147)Jeg så at folket i vest kunne påvirkes mye lettere enn de i øst. De har ikke hatt lyset av sannheten og har ikke avvist den, og hjertene deres er mer ømme og mottagelige for sannheten og Guds Ånd. Hjertene til mange i vest er allerede forberedt og ivrige på å motta sannheten; og når Guds tjenere går ut for å arbeide for frelse av dyrebare sjeler, har de mye å oppmuntre dem til i deres krevende arbeid. Ettersom folket er ivrige etter å høre, og mange omfavner sannheten, blir gaven som Gud har gitt sine tjenere kallet på og styrket. De ser at deres innsats er kronet med suksess. rett

(147)Jeg så at det er oppnådd ti ganger mer i vest enn i øst med den samme innsatsen, og at veien åpnes for enda større suksess. Jeg har sett at mye kan gjøres for tiden i Wisconsin, og enda mer i Illinois, og at det må gjøres en innsats for å spre sannheten i Minnesota og Iowa. Det får virkning i mange hjerter der. Det var et stort, veldig stort, arbeidsfelt spredt ut foran meg i synet, som ennå ikke var blitt iverksatt; men det er ikke selvoppofrende hjelp nok til å fylle halvparten av stedene der folket er klare til å høre sannheten, og mange til å motta den. rett

(147)Nye arbeidsfelt, helt nye, må besøkes; mange vil måtte føre en krigføring på egne kostnader, gå inn i slike felt med forventning om å måtte ut med egne utgifter. Her så jeg, en god mulighet for Herrens tjenere til å gjøre sin del og støtte dem som bærer sannheten (148) til disse stedene. Det bør være et stort privilegium for disse tjenerne å gi Gud det som hører ham til. Ved å gjøre dette vil de utføre en bibelsk plikt og frigjøre seg en del av sin jordiske skatt, som nå er en byrde for mange som har overflod. Det vil også bli lagt til skatten deres i himmelen. rett

(148)Jeg så at teltet fra øst ikke skulle bæres over den samme grunnen gjentatte ganger. Hvis det er behov, bør de som følger med teltet føre en krigføring for egen regning; de skulle slå opp teltet der sannheten ikke har blitt presentert, og teltet når det ble slått opp slik, skulle være godt utstyrt med arbeidere. rett

(148)Jeg så at det hadde vært mislykket gå over den samme gamle grunnen, år etter år, med nesten nøyaktig de samme gavene. Hvis mulig, bør de mest akseptable gavene skaffes. Det ville være bedre og oppnådd mer godt, hvis det var færre teltmøter, og en sterkere kraft, eller arbeidsgruppe, med forskjellige gaver til arbeidet. Da skal det være et lengre opphold på et sted der en interesse vekkes. Det har vært for mye hastverk med å ta ned teltet. Noen begynner å få positive inntrykk, og det er behov for at vedvarende innsats ytes inntil deres sinn blir grunnfestet og de overgir seg til sannheten. Mange steder hvor teltet er satt opp, blir forkynnerne værende til fordommene begynner å svinne bort, og noen vil da høre med fordomsfrie sinn. Men akkurat da blir teltet tatt ned og sendt på vei til et annet sted. Teltmøtene er over, tid og midler brukt, og Guds tjenere kan kun se at veldig lite er oppnådd gjennom møteserien i teltet. Men få blir brakt til erkjennelse av sannheten, og Guds tjenere, som kun har erfart veldig lite til å støtte og oppmuntre dem, og til å kalle ut gaven i dem, taper i stedet for å få mere styrke, åndelighet og kraft. rett

(148)Jeg så at det skulle gjøres særskilt innsats i vesten med telt; for Guds engler forbereder sinn der for å (149) motta sannheten. Dette er grunnen til at Gud har tilskyndet noen i øst til å flytte til vest. Deres gaver kan oppnå mer i vest enn i øst. Byrden for arbeidet er i vest, og det er av største betydning at Guds tjenere skal vandre i hans åpningsforsyn. rett

(149)Jeg så at når budskapet skal øke kraftig i styrke, vil Guds forsyn åpne seg og forberede veien i øst for at mye mere kan oppnås enn det som kan på det nåværende tidspunkt. Gud vil deretter sende noen av hans tjenere i kraft for å besøke steder hvor lite eller ingenting kan gjøres nå, og noen som nå er likegyldige, vil bli vekket og ta imot sannheten. [Resten av denne artikkelen er fra et syn gitt i Round Grove, Illinois, 9. desember 1856.] rett

(149)Jeg så at Gud har advart dem som har flyttet fra øst til vest. Han har vist dem deres plikt, at det ikke må være deres formål å bli rike, men å gjøre godt for sjeler, å leve ut sin tro og fortelle de rundt seg at denne verden ikke er deres hjem. rett

(149)Advarselen var tilstrekkelig hvis den hadde blitt påaktet; men mange klarte ikke å vurdere hva Gud hadde vist. De stormet videre og videre, og ble fulle av verdens ånd. "Se tilbake," sa engelen, "og vei alt Gud har vist med hensyn til de som flytter fra øst til vest." Har du adlydt det? Jeg så at du hadde gått helt i strid med Guds lære, kjøpt i stor grad, og i stedet for at gjerningene dine fortalte de rundt deg at du søker et bedre land, har de tydelig erklært at ditt hjem og skatter var her. Dine gjerninger har benektet din tro. rett

(149)Men det er ikke det hele. Den kjærlighet som skulle være blandt brødre har lidd mangel. ”Skal jeg vokte min bror?” har blitt tilkjennegitt. En selvisk og begjærlig ånd har vært i brødrenes hjerter. I stedet for å se etter brødrenes interesser og å ha omsorg for dem, har det i handling blitt vist en innesluttet og selvisk ånd, som Gud forakter. De som gjør seg (150) en stor bekjennelse og som regner seg selv blandt Guds utvalgte folk, sier ved deres bekjennelse at de er nidkjære i gode gjerninger, burde være opphøyde, edelmodige og burde alltid vise en natur som gagner deres brødre framfor dem selv og burde gi deres brødre den beste anledning. Gavmildhet avler gavmildhet. Egoisme avler egoisme.. rett

(150)Jeg så at i løpet av sommeren som nettopp var over hadde den rådende ånd omfavnet så mye av verden som det var mulig. Guds bud var ikke blitt holdt. Med sinnet tjente vi Guds lov; men manges sinn hadde tjent verden. Og mens deres sinn var opptatt av jordiske ting og å tjene dem selv, kunne de ikke tjene Guds lov. Sabbaten har ikke blitt holdt. Hos noen har de seks dagers gjerninger erobret den syvende. En time og enda en, er ofte blitt tatt fra sabbatens begynnelse og slutt. rett

(150)Noen av sabbatsholderne, som sier til verden at de venter på Jesu komme og at de tror at vi har det siste nådebudskap, gir utløp for deres naturlige følelser. De prutter, kjøpslår og er kjent blandt ikke troende for deres ivrighet i faget, for å være skarpsindige og alltid få mest mulig ut av en handel. Slike burde heller lide litt tap og utøve en bedre innflytelse på verden og en lykkeligere innflydelse blant brødre og vise at denne verden ikke er deres gud. rett

(150)Jeg så at brødre burde vise oppmerksomhet for hverandre. Spesielt skulle de som er velsignet med god helse, vise godhet og ha en god omsorg for de som ikke har så god helse. De burde være til gagn for dem. De burde huske leksjonen Jesus hadde lært om den gode samaritan. rett

(150)Jesus har sagt: ”Dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere.” Hvor mye? Hans kjærlighet kan ikke uttrykkes. Han forlot den herlighet som han hadde med Faderen før verden var. ”Han ble såret (151) for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen for at vi skulle få fred rammet ham,og ved hans sår har vi fått legedom.” Han bar tålmodig hver ydmykelse og hvert hån. Betrakt hans kvaler i hagen, da han ba om at kalken måtte gå ham forbi! Betrakt hans lidelser på Golgata! Alt dette for skyldige og fortapte mennesker. Og Jesus har sagt: ”Dere skal elske hverandre: likesom jeg har elsket dere.” Hvor mye? Nok til å gi ditt liv for en bror. Men har det kommet dit hen at selvet må tilfredsstilles og Guds ord forsømmes? Verden er deres gud. De tjener den, de elsker den og Guds kjærlighet har forlatt dem. Hvis dere elsker verden, er Faderens kjærlighet ikke i dere. rett

(151)Guds ord har blitt forsømt. I dette ligger advarslene til Guds folk som påpeker faren de er i. Men de har hatt så mye bekymringer og forvirring at de knapt nok gir seg selv tid til å be. Det har rådet en tom formalisme uten kraft. Jesus ba, og, Å, hvor alvorlige og inderlige var hans bønner! Og likevel var han Guds elskede sønn! rett

(151)Hvis Jesus tilkjennega så mye alvor, så mye kraft og kval, hvor mye mere behov er det så ikke for dem som han har kalt til å være frelsens arvinger for å stole på Gud av all deres styrke, å ha hele deres sjel beveget til å kjempe med Gud og si: ”Jeg slipper deg ikke, uten at du velsigner meg!” Men jeg så at hjerter har blitt overlesset med bekymringer for dette liv og at Gud og hans ord er blitt forsømt. rett

(151)Jeg så at det var lettere for en kamel å gå gjennom et nåleøye, enn det var for en rik mann å komme inn i riket. ”Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust fortærer og hvor tyver bryter seg inn og stjeler, men samle dere skatter i Himmelen, hvor hverken møll eller rust fortærer og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler. Der hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.” rett

(152)Jeg så at når sannheten legges fram, skulle det skje i kraft og Ånd. Bring folket til det punktet der de kan ta en avgjørelse. Vis dem betydningen av sandheten det gjelder liv eller død. Trekk, med passende iver, sjeler ut av ilden. Men, Å!, den fordervende innflytelse, som formes av mennesker som bekjenner å vente på deres Herre og allikevel eier store og vakre jordeiendommer. Gårdene har preket høyere, ja, mye høyere enn ord kan om at denne verden er deres hjem. Den onde dag er langt borte. Fred og ingen fare regjerer. Å, den knusene og fordervene innflytelse! Gud hater verdslighet, et slikt verdslig sinnelag! "Kom deg fri, kom deg fri," var engelens ord. rett

(152)Jeg fikk vist at alle skulle rette deres øyne mot Guds herlighet. De som har eiendomme var meget villige til å undskylle seg selv på bekostning av kone og barn. Men jeg så at Gud ikke var til å spøke med. Når han taler, må han adlydes. Hvis kone eller barn står i veien og holder igen, kunne de si som Jesus sa til Peter: ”Vik bak meg, satan!” Hvorfor frister du meg med å holde tilbake fra Gud det som rettmessig tilfaller ham og ødelegger min egen sjel? Ha Guds ære for øye. rett

(152)Jeg så at mange måtte lære hva det vil si å være en kristen at det ikke er i navn; men det er å ha Kristi sinnelag og å underkaste seg Guds vilje i alt. Særlig har unge som aldri har kjent til nød eller trange kår, som har en sterk egenvilje og ikke underkaster sin vilje til Guds ære, et stort arbeide å gjøre. Det går ganske greit for dem inntil deres vilje setter seg på tvers og da har de ingen kontroll over seg selv. De har ikke satt Guds vilje foran deres. De undersøker ikke hvordan de best kan ære Gud, eller fremme hans sak eller gjøre godt mot andre. Men det er selvet, selvet, hvordan kan det tilfredsstilles? En slik religion er ikke verdt et strå. De som har denne vil bli veiet på vekten og funnet for lette. rett

(152)Den sanne kristne vil elske å vente og være årvåken for Guds lære og hans Ånds ledelse. Men hos (153) mange er religionen kun en formalisme. Livsviktig gudsfrykt mangler. Mange våger å si: «Jeg vil gjøre det, eller det, eller jeg vil ikke gjøre det;» og frykten for å krenke Gud er knapt nok påtenkt. De, som er slik, så jeg kunne ikke gå inn i himmelen som de er. De kan smigre seg selv til at de vil bli frelst, men Gud har ikke behag i dem. Deres livsførsel behager ham ikke. Deres bønner er en fornærmelse mot ham. rett

(153)Nå kaller Kristus på dem: "Vær nidkjære og omvend dere". Han formaner dem vennlig og redelig om å køpe gull, hvite klær og øyennsalve. De kan velge enten å være nidkjære og i høy grad ta del i frelsen, eller bli spydd fra Herrens munn som motbydelige og bli stødt bort fra ham. Gud vil ikke alltid høre. Han har øm medynk, allikevel vil hans Ånd bli trukket vekk i sorg i den siste tid. Nådens herlige røst vil ikke lengre høres. Dens siste dyrebare toner vil dø bort og de beskrevne vil bli overlatt til deres egne veier, til å bli oppfylt med deres egne gjerninger. rett

(153)Jeg så at de som bekjenner seg til å vente på Herrens komme ikke ville ha en tilbakeholdende og gjerrig ånd. Noen av dem som er blitt kalt til å tale sandheten og å våke over sjeler som de skal stå til regnskap for, har ødslet bort mye kostbar tid for ta vare på lite, selv om deres tid var mye mere verd enn det som de har oppnådd. Dette mishager Gud. Det er rett å utøve sparsommelighet, men noen har strukket dette ut til smålighet med intet annet mål enn å samle rigdom som snart vil fortære deres kjød som ild med mindre de som trofaste tjenere utøver riktig forvaltning av Herrens eiendeler.

neste kapitel