Menighetens prøvelser

(164)Det følgende syn ble gitt i Ulysses, Pennsylvania, den 6. juli 1857. Det er i forbindelse med ting som har funnet sted i ___ og andre steder i New York. rett

(164)Det har vært så mange prøvelser blant brødrene i staten New York, som Gud ikke har hatt det minste å gjøre med, at kirken har mistet sin styrke, og de vet ikke hvordan de skal få den tilbake. Kjærligheten til hverandre har forsvunnet, og en kritisk, fordømmende ånd har vunnet frem. Det har vært betraktet som en dyd å lete fram alt som virket galt med hverandre og fremstille det akkurat så ille som det var. Den medfølelsen som lengtes i kjærlighet og medlidenhet ovenfor brødrene har ikke vært tilstede. Enkeltes religion har bestått av kritikk, i det de har hengt seg opp i alt som kunne virke galt, helt til de edle følelsene i sjelen har visnet. Sinnet burde opphøyes til å dvele ved de evige scener, himmelen og dets skatter, dets herlighet, og burde kjenne en liflig og hellig tilfredsstillelse i Bibelens sannheter. Det burde holde av å grunne på de dyrebare løftene som Guds ord inneholder, få trøst fra dem og bli løftet opp over bagateller til betydningsfulle, evige saker. rett

(164)Men hvor annerledes ble ikke sinnet anvendt! Det ble bedrevet flisespikkeri! Når det har blitt holdt kirkemøter, har de blitt en levende forbannelse for mange i New York. Med disse konstruerte prøvelsene har det vært fritt frem for ondskapsfulle antakelser. Misunnelse har fått næring. Hat har eksistert, men de visste det ikke. Enkelte har hatt feilaktige forestillinger om irettesettelse uten kjærlighet, kreving av at andre er enige i deres oppfattelse av hva som er rett, og ikke holde noe tilbake, men å betvinge med knusende vekt. rett

(165)Jeg så at mange i New York bevoktet sine brødre i den grad for å holde dem rettlinjede at de neglisjerte deres egne hjerter. De er så redde for at deres brødre ikke skal være nidkjære og vende om at de glemmer at de har mangler som må rettes på. Med sine egne, vanhellige hjerter prøver de å korrigere sine brødre. Den eneste måten brødrene og søstrene i New York kan reise seg igjen, er at hver enkelt tar hånd om sin egen indviduelle sak, og får orden i sitt eget hjerte. Hvis en synd er åpenbar hos en bror, ikke snakk om det til en annen, men irettesett ham med kjærlighet, med et hjerte fullt av medlidenhet og med barmhjertighet, og la så saken ligge mellom ham og Herren. Du har gjort din plikt. Du skal ikke avsi noen dom. rett

(165)Det har vært tatt for på lett på å sette en bror i tøyler, og fordømme ham og holde ham under fordømmelse. Det har vært en nidkjærhet for Gud, men ikke i henhold til kunnskap. Hvis hver enkelt ville få orden i sitt eget hjerte, så ville deres vitnesbyrd være klare og komme fra en hel sjel når brødrene møtes, og mennesker i nærheten som ikke tror på sannheten ville bli beveget. Manifisteringen av Guds Ånd ville fortelle til deres hjerter at dere er Guds barn. Vår kjærlighet til hverandre burde være synlig for alle. Da vil den fortelle. Den vil ha en innflytelse. rett

(165)Jeg så at kirken i New York vil kunne reise seg. Ta hånd om det individuelle arbeidet, vær nidkjære og omvend dere, og etter at alle kjente feil er rettet på, tro da at Gud tar imot deg. Ikke gå rundt å sørg, men ta Gud på Hans ord. Søk Ham med iver, og tro at Han tar imot deg. En del av arbeidet er å tro. Han er trofast Han som har gitt løftet. Klatre opp i tro. rett

(165)Brødrene i New York kan reise seg på samme måte som andre steder, og de kan drikke av Guds frelse. De kan bevege seg med forstand, og hver enkelt kan ha en personlig erfaring i dette budskapet fra Det Sanne Vitnet til laodikeerne. Kirken føler at de ligger nede, men vet ikke hvordan de skal reise seg igjen. Intensjonene til enkelte kan være veldig gode, de kan bekjenne, likevel blir de betraktet med mistanke og blir gjort til overtredere for et ord helt til de ikke har noen frihet eller frelse. De våger ikke å leve ut de likefremme følelsene i hjertet fordi de blir bevoktet. Det er til Guds behag at Hans folk frykter Ham, og ha tiltro til hverandre. rett

(166)Jeg så at mange har utnyttet hva Gud har vist når det gjelder andres synder og feil. De har tatt det som har blitt vist i syner i en ekstrem mening, og har presset på helt til det hadde en tendens til å svekke troen til mange i forhold til synene, og også til å sette mismot i kirken og fjerne entusiasmen. Bror skulle henvende seg til bror med øm medfølelse. Han burde håndtere følelser på en forsiktig måte. Det å komme i berøring med andres feil er det fineste og viktigste arbeide som noengang blir gjort. Med den dypeste ydmykhet burde en bror gjøre dette, i det han tar hensyn til sin egen svakhet for at han selv ikke skal bli fristet. rett

(165)Jeg har sett det store offer som Jesus gav for å forløse mennesket. Han anså ikke Sitt Eget liv for kjært til å ofres. Jesus sa: «Elsk hverandre, slik Jeg har elsket dere.» Føler du, når en bror feiler, at du kunne gi ditt liv for å frelse ham? Hvis du føler det slik kan du gå til ham og påvirke hans hjerte. Du er den rette til å besøke den broren. Men det er et sørgelig faktum at mange som bekjenner seg til å være brødre ikke er villige til å ofre noen av deres meninger eller deres bedømmelse for å frelse en bror. Det er lite kjærlighet for hverandre. En selvisk ånd er synlig. rett

(165)Motløshet er kommet over menigheten. De har elsket verden, deres gårder, deres buskap osv. Nå kaller Jesus på dem til å kutte seg løs, til å samle skatter i himmelen, til å kjøpe gull, hvite klær og øyesalve. Dette er dyrebare skatter. De vil gi eieren en inngang til Guds rike. rett

(167)Guds folk må handle med forstand. De burde ikke være tilfredse før hver kjent synd er bekjent. Da er det deres privilegium og plikt å tro at Jesus tar imot dem. De må ikke vente på at andre skal trenge gjennom mørket og vinne seieren som de kan nyte godt av. Slik glede vil kun vare til møtet er over. Men Gud må tjenes av prinsipp i stedet for følelser. Vinn seieren selv i deres familier både om morgenen og aftenen. La ikke ditt daglige arbeid hindre deg fra dette. Ta tid til å be, og i det du ber, tro at Gud hører deg. Bland tro i dine bønner. Det er ikke sikkert at du alltid føler det umiddelbare svaret, men da er det at troen blir prøvet. Du blir testet for å se om du stoler på Gud, om du har levende, vedvarende tro. «Han som kaller på dere, er trofast, og Han skal også gjøre det.» Gå på den smale troens planke. Stol helt og fullt på Herrens løfter. Stol på Gud i mørket. Det er tiden for å ha tro. Men dere lar dere ofte styre av følelser. Dere ser etter verdi i dere selv når dere ikke føler trøst fra Guds Ånd, og fortviler når dere ikke finner den. Dere stoler ikke nok på Jesus, dyrebare Jesus. Dere lar ikke Hans verdighet være alt, alt. Deres beste innsats kan ikke vinne Guds gunst. Det er Jesu verdighet som vil frelse dere, Hans blod som vil rense dere. Men det krever en innsats fra dere. Dere må gjøre det dere kan. Vær nidkjære og omvend dere, så ha tro. rett

(167)Ikke bland sammen tro og følelser. De er atskilte. Tro er gitt oss å utøve. Denne troen må vi utøve vedvarende. Tro, tro. La din tro gripe velsignelsen, og den er din. Dine følelser har ingenting å gjøre med denne troen. Når tro bringer velsignelsen til ditt hjerte, og du fryder deg i velsignelsen, så er det ikke tro lengre, men følelse. rett

(167)Guds folk i New York må reise seg med fasthet og komme ut av mørket og la deres lys skinne. De står i veien for Guds arbeid. De må la den tredje engels budskap gjøre sitt verk på deres hjerter. Brødre, Gud er vanæret ved deres lange troløse bønner. Se vekk fra selvets uverdighet og opphøy Jesus. Snakk om tro, om lys og om himmelen, og du vil ha tro, lys og kjærlighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.

neste kapitel