Vitnesbyrd for menigheten bind 1 kapitel 29. Fra side 168. Fra side 168 i den engelske utgave. |
(168)Det følgende var rettet mot to brødre ved ..., men siden det er gjeldende for mange, tas det også med her til menighetens beste. rett (168)Kjære brødre! I synet som ble gitt meg hos dere ble jeg vist noe som gjelder dere begge. Engelen pekte på dere, og gjentok disse ordene: «Vokt dere selv for at ikke deres hjerter noensinne blir overlesset med overspising og drukkenskap og bekymringer for dette livet, slik at den dagen kommer uforvarende over dere.» rett (168)Jeg så at dere begge har en stor konflikt foran dere. Dere vil ha konstant krigføring for å holde denne verden ute av deres hjerter, fordi dere elsker den. Det store studiet for dere nå må være hvordan man elsker Jesus og Hans tjeneste mer enn verden. Hvis dere elsker verden mest så vil deres gjerninger bevitne det faktum. Hvis dere elsker Jesus og Hans tjeneste mest, så vil deres gjerninger bevitne det også. Jeg så at blikket til mange i denne verden er på dere. Mange ville juble ved deres fall, andre ville fryde seg ved deres fremgang. Satan og hans onde engler vil fremstille for dere glansen til denne verdens riker. Hvis dere vil tilbe ham, eller tilbe en verdslig skatt, så vil han løfte dette opp i ethvert lys for å tiltrekke dere og lede dere til kjærlighet og tilbedelse. rett (168)Jesus og deres bevoktende engler retter dere over gårdene deres, deres kveg og deres jordiske skatter til himmelens rike, til en udødelig arv, en evig rikdom i herlighetens rike. Engelen sa: «Dere må dø fra denne verden.» «Elsk ikke verden eller de ting som er i verden. Hvis noen elsker verden, er Faderens kjærlighet ikke i ham.» rett (169)Jeg så at hvis, ved Guds forsyn, rikdommer ble gitt, så er det ikke noe synd i å eie dette, og hvis det ikke byr seg noen anledninger til å bruke dette for å gi fremgang til Guds sak, så er det ikke en synd å beholde dette. Men hvis muligheter byr seg for brødrene til å bruke deres formue til Guds ære, og de holder dette tilbake, så vil dette være en grunn for dem til å snuble. På trengselens dag så vil det som var deres forbeholdte skatt være et anstøt for dem. Da vil alle muligheter for å bruke deres rikdom til Guds ære være forbi, og i åndelige kvaler vil de kaste det fra seg til muldvarpene og flaggermusene. Deres gull og deres sølv kan ikke frelse dem på den dagen. Det tynger dem med knusende vekt at et regnskap må gis for deres forvaltning, hvordan de har brukt Herrens penger. Egenkjærlighet fikk dem til å tro at det hele var deres eget, og at de kunne trenge det hele, men da føler de, de føler det bittert og forstår, at midlene bare var lånt til dem av Gud for å gis tilbake for intet for å fremme Hans sak. Deres rikdom bedrog dem. De følte seg fattige og levde for seg selv, og til sist vil de se at den del de kunne ha brukt til Guds sak er en forferdelig byrde. rett (169)Guds engel sa: «Legg alt på alteret, et levende, fortærende offer. Bind det fast med tau hvis du ikke kan holde det der. Gi dere hen til bønn. Lev ved alteret. Styrk deres hensikter ved Guds løfter.» «Selg alt dere har, og gi almisser, skaff dere sekker som ikke blir gamle, en skatt i himlene som ikke feiler, hvor ingen tyv kommer inn, hvor heller ikke møll ødelegger.» «Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust ødelegger, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen.» rett (170)Jeg så at hvis Gud hadde gitt dere rikdom over de simpleste og fattigste, så burde det gjøre dere ydmyke, for det ilegger dere større forpliktelser. Hvor mye er gitt, også av verdslig rikdom, vil mye kreves. Utifra dette prinsippet er dere bundet til å ha edle og generøse tilbøyeligheter. Søk etter muligheter til å gjøre godt med det dere har. «Samle dere skatter i himmelen.» rett (170)Jeg så at det minste som blitt krevd av kristne i fortidens dager er å ha en liberal ånd, og å gi Herren en del av deres rikdom. Hver sann kristen har sett på dette som et privilegie, men andre som bare har vært kristne i navnet har sett på det som en oppgave. Guds nåde og kjærlighet har aldri formet dem til gode gjerninger, for ellers ville de gladelig ha gitt fremskritt til deres Frelsers sak. Men av kristne som lever i de siste dager, og som venter på deres Herre, forventes det at de gjør enda mer enn dette. Gud krever offer av dem. |