Den rike unge mannen

(170)I Monterey, Michigan den 8. oktober 1857 ble jeg vist i et syn at tilstanden til mange sabbatsholdere var som den unge mannen som kom til Jesus for å få vite hva han skulle gjøre for å få evig liv. rett

(170)«Se, det kom en og sa til Ham: 'Gode Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?' Da sa Han til ham: 'Hvorfor kaller du Meg god? Ingen er god uten Én – Gud. Men hvis du vil gå inn til livet, så hold budene!' Han sa til Ham: 'Hvilke?» Jesus sa: 'Du skal ikke drepe. Du skal ikke drive hor. Du skal ikke stjele. Du skal ikke si falskt vitnesbyrd. Hedre din far og mor, og du skal elske din neste som deg selv.' Den unge mannen sa til Ham: 'Alt dette har jeg holdt fra min ungdom. Hva er det fremdeles jeg mangler?' Jesus sa til ham: 'Hvis du vil være fullkommen, så gå og selg det du eier og gi det til de fattige, og du skal få en skatt i himmelen, og kom, følg Meg!' Men da den unge mannen hørte disse ord, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.» rett

(171)«Da sa Jesus til disiplene Sine: 'Sannelig sier Jeg dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike. Igjen sier Jeg dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å gå inn i Guds rike.' Da dispiplene Hans hørte det, ble de meget forskrekket og sa: 'Hvem kan da bli frelst?' Men Jesus så på dem og sa til dem: 'For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.'» rett

(171)Jesus siterte fem av de seks siste budene til den unge mannen, det andre store bud, hvorpå de siste seks budene henger. Disse trodde han at han hadde holdt. Jesus nevnte ikke de fire første budene som inneholder vår plikt ovenfor Gud. I svaret til den unge mannens spørsmål «Hva er det fremdeles jeg mangler?» sa Jesus: «Hvis du vil være fullkommen, så gå og selg det du eier og gi det til de fattige, og du skal få en skatt i himmelen.» rett

(171)Her var hans mangler. Han unnlot å holde de første fire budene, også de siste seks. Han unnlot å elske sin neste som seg selv. Jesus sa: «Gi det til de fattige.» Jesus berørte hans eiendeler. «Selg det du eier og gi det til de fattige» I denne direkte anbefalingen pekte Han ut hans avgud. Hans kjærlighet for rikdom var dominerende, derfor var det umulig for ham å elske Gud av hele hans hjerte, av hele hans sjel, av hele hans forstand. Og denne dominerende kjærligheten for hans rikdom lukket øynene hans for behovene til hans medmennesker. Han elsket ikke hans neste som seg selv, derfor holdt han ikke de siste seks budene. Hans hjerte orienterte seg mot hans skatt. Det ble oppslukt i hans jordiske eiendeler. Han elsket sine eiendeler mer enn Gud, mer enn den himmelske skatt. Han hørte på betingelsene fra Jesu munn. Hvis han solgte og gav til de fattige ville han få en skatt i himmelen. Dette var en test på hvor mye mer han verdsatte evig liv enn rikdom. Grep han målet om evig liv med iver? Prøvde han oppriktig å fjerne den barrieren som hindret ham i å ha en skatt i himmelen? Å nei, han gikk «bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.» rett

(172)Jeg ble henvist til disse ord: «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å gå inn i Guds rike.» Jesus sa: « For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.» Engelen sa: «Vil Gud tillate de rike menn å beholde deres rikdom, og likevel komme inn i Guds rike?» En annen engel svarte: «Nei, aldri.» rett

(172)Jeg så at det er Guds plan at disse rikdommene skulle brukes riktig, utdelt for å velsigne de trengende, og for å gi fremgang til Guds arbeid. Hvis mennesker elsker deres rikdommer mer enn de elsker deres medmennesker, mer enn de elsker Gud eller sannhetene i Hans ord, hvis deres hjerter er orienterte mot deres rikdommer så kan de ikke ha evig liv. De ville heller bytte ut sannheten enn å selge og gi til de fattige. På dette er de prøvet for å se hvor mye de elsker Gud, hvor mye de elsker sannheten, og, som den unge mannen i Bibelen, går mange sorgfulle vekk fordi de ikke kan ha sine rikdommer og skatter i himmelen også. De kan ikke ha begge deler, og de risikerer deres sjanse for evig liv for verdslig eierskap. rett

(172)«Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å gå inn i Guds rike.» For Gud er alt mulig. Sannheten, bragt hjem til hjertet av Guds Ånd, vil skyve ut kjærligheten til rikdom. Kjærlighet til Jesus og rikdom kan ikke bo i det samme hjertet. Guds kjærlighet overgår kjærligheten til rikdom i slik grad at besitteren bryter med hans rikdommer og overfører hans hengivenhet til Gud. Ved kjærlighet blir han ledet til å betjene behovene i Guds sak. Det er hans største glede å utdele riktig av hans Herres goder. Kjærlighet til Gud og hans medmennesker er fremhersket, og han betrakter alt han har som ikke sitt eget, og utfører med trofasthet hans plikter som Guds forvalter. Da kan kan holde begge de store budene av loven: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av all din forstand.» «Du skal elske din neste som deg selv.» På denne måten er det mulig for en rik mann å gå inn i Guds rike. «Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller hustru eller barn eller åkrer for Mitt navns skyld, skal få hundrefoll igjen og arve evig liv. Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.» rett

(173)Dette er belønningen for de som gjør offer for Gud. De får hundrefoll igjen i dette livet, og skal arve evig liv. «Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.» Jeg ble vist de som mottar sannheten, men som ikke etterlever den. De klynger seg til sine eiendeler, og er ikke villige til å fordele av deres rikdom til fremgang for Guds sak. De har ikke tro til å legge vinn på å stole på Gud. Deres kjærlighet til denne verden sluker opp deres tro. Gud spør etter en del av deres rikdom, men de hører ikke på det. De fremholder at de har arbeidet hardt for å skaffe seg hva de har, og de kan ikke låne det til Herren fordi de kan oppleve knapphet. «Dere lite troende.» Den Gud som tok seg av Elia i tiden med hungersnød vil ikke gå fordi en eneste av Hans selvoppofrende barn. Han som har telt hårene på deres hode vil ta seg av dem, og i dager med hungersnød vil de være mettet. Mens de onde forgår rundt dem i mangel på brød, så er deres brød og vann sikret. De som fremdeles klynger seg til deres jordiske skatter, og som ikke deler ut på en rett måte det som er lånt dem av Gud, vil miste deres skatt i himmelen og miste evig liv. rett

(174)Gud har i Sitt forsyn beveget hjertene til noen av de som har rikdom, og har omvendt dem til sannheten slik at de med sin rikdom kan hjelpe til med å holde Hans arbeid i bevegelse. Og hvis de som er rike ikke vil gjøre dette, hvis de ikke oppfyller Guds hensikt, så vil Han gå forbi dem og reise opp andre for å ta deres plass som ønsker å oppfylle hans hensikt, og som med sin formue gladelig fordeler denne for å imøtekomme behovene til Guds sak. I dette vil de være de første. De som gjør dette kommer Gud til å ha i Sin bevegelse. rett

(174)Han kunne sende midler fra himmelen for å fremme Sitt verk, men dette er ikke etter Hans orden. Han har gjort det slik at mennesker skal være hans instrumenter, slik at det store offer som ble gitt for å frelse dem skulle gjenspeile seg i at de deltar i frelsesverket ved at de gjør offer for andre, og ved dette viser hvor høyt de verdsetter offeret som er gjort for dem. rett

(174)Jeg ble henvist til Jakob 5.1-3: «Og nå, dere rike; gråt og klag på grunn av alle de ulykkene som skal komme over dere! Rikdommene deres er fordervet, og klesplaggene deres er møllspist. Gullet og sølvet deres ruster bort, og rusten deres skal være et vitne mot dere og skal ete opp kjøttet deres som ild. Dere har samlet dere skatter i de siste dager.» rett

(174)Jeg så at disse fryktsomme ordene særlig gjelder de rike som bekjenner seg til å tro på den nærværende sannheten. Herren kaller på dem til å bruke sine midler til å fremme Hans sak. Muligheter er gitt dem, men de lukker sine øyne for behovene til saken, og klynger seg til sin jordiske skatt. Deres kjærlighet til verden er større enn deres kjærlighet til sannheten, deres kjærlighet til deres medmennesker, eller deres kjærlighet til Gud. Han spør etter deres rikdom, men på en egoistisk og begjærlig måte beholder de hva de har. De gir litt nå og da for å lette på samvittigheten, men har ikke overvunnet deres kjærlighet for denne verden. De gjør ikke offer for Gud. Herren har reist opp andre som verdsetter evig liv, og som kan føle og innse noe av sjelens verdi, og de har frivillig gitt deres midler for å fremme Guds sak. Arbeidet er i ferd med å avsluttes, og snart vil det ikke være behov for de midlene fra dem som beholdt deres rikdommer, deres store gårder, deres kveg osv. Jeg så Herren vende seg mot slike i sinne, i vrede, og gjenta disse ordene: «Gå nå, dere rike mennesker.» Han har kalt, men dere ville ikke høre. Kjærligheten til denne verden har overdøvet hans stemme. Nå har Han ikke bruk for dere, og lar dere fare, bydene: «Gå nå, dere rike mennesker.» rett

(175)Å, jeg så at det var en forferdelig ting å slik bli forlatt av Gud – en fryktelig ting å holde fast på forgjengelig rikdom her, når Han har sagt at hvis vi selger og gir almisser så kan vi samle opp skatter i himmelen. Jeg ble vist at i dét arbeidet er i ferd med å avsluttes, og sannheten går frem med mektig kraft, så vil disse rike menneskene overbringe deres midler og legge det ved føttene til Guds tjenere bønnfallende om at de må ta imot det. Svaret fra Guds tjenere vil være: «Gå nå, dere rike mennesker. Det er ikke behov for midlene deres. Dere holdt det tilbake når dere kunne gjøre godt med det i å fremme Guds sak. De trengende har lidt, de har ikke blitt velsignet med deres midler. Gud vil ikke ta imot deres rikdom nå. Gå nå, dere rike mennesker.» rett

(175)Så ble jeg henvist til disse ordene: «Se, lønnen til arbeiderne som har høstet åkrene deres, den lønnen dere har holdt tilbake ved bedrageri, roper ut. Og ropene fra høstarbeiderne har nådd Herren Sebaots ører.» Jeg så at Gud ikke er involvert i all rikdom som har blitt anskaffet. Satan har ofte mye mer å gjøre med tilegnelse av eiendom enn Gud. Mye av det er anskaffet ved å holde dagarbeiderens lønn nede. Den naturlige begjærlige rike mann skaffer seg rikdom ved å tyrannisere dagarbeideren, og ved å utnytte individer hvor enn han kan, og legger derved til en skatt som vil ete hans kjød som om det var ild. rett

(176)Det er noen som ikke har fulgt en strengt ærlig og hederlig fremgangsmåte. Slike må gå frem på en ganske annen måte og fort innhente det forsømte. Mange som holder sabbaten, har ikke gjort det som er riktig i denne saken. De utnytter sine fattige brødre, og de som har overflod, forlanger mer enn det tingene virkelig er verdt, mer enn de viIle betale for de samme gjenstandene, mens disse samme brødrene er i nød og mangler midler. Gud kjenner til alt dette. Enhver egenkjærlig handling, enhver egennyttig utpressing skal bringe sin lønn. rett

(176)Jeg så at det er hensynsløst og urettferdig at en ikke tar i betraktning den stilling en bror er i. Dersom han er i nød, eller han er fattig, og han likevel gjør sitt beste, bør han få innrømmelser. Når han kjøper noe hos de velstående, bør de ikke kreve full verdi av det han kjøper. De bør ha medlidenhet med ham. Gud har behag i slike vennlige handlinger, og velgjøreren skal ikke miste sin lønn. Men det vil bli krevd et fryktelig regnskap av dem som holder sabbaten, og som har gjort seg skyldig i slike nøye og begjærlige handlinger. rett

(176)Jeg ble vist tilbake til den tid da det bare var få som hørte på sannheten og sluttet seg til den. De hadde ikke stort av denne verdens gods. De økonomiske byrder innenfor verket ble båret av ganske få. Den gang var det nødvendig for noen å selge sine hus og landeiendommer for å skaffe seg noe billigere, der de kunne finne husly eller et hjem. De gjorde dette for at de rikelig og rundhåndet kunne låne til Herren for å utbre sannheten gjennom skrifter og for på annen måte å fremme Guds sak. Når jeg så på disse selvoppofrende menneskene, så jeg at de hadde lidd savn for verkets skyld. Jeg så en engel stå ved deres side og peke oppover mens han sa: "Dere har skatter i himmelen! Dere har en skatt i himmelen som ikke eldes! Hold ut inntil enden, så vil deres lønn bli stor." rett

(176)Gud har virket på mange hjerter. Den sannheten som noen få har ofret så meget for at den kunne bli forkynt for andre, har seiret, og skarer har tatt imot den. Gud har i sitt forsyn påvirket slike som har midler, og ført dem inn i sannheten for at behovet innenfor verket kan bli fylt etter hvert som hans verk blir utvidet. Mange midler har strømt inn til sabbatsholdernes rekker. Jeg så at Gud for øyeblikket ikke stiller krav på de hus hans folk trenger til bolig, uten i de tilfelle der kostbare hus blir byttet med billigere. Men hvis de som har overflod, ikke hører hans røst, river seg løs fra verden og gir avkall på en del av sitt gods og sine landeiendommer og bringer offer for Gud, vil han gå dem forbi og kalle på dem som er villige til å gjøre noe for Jesus, villige til endog å selge sine hjem for å stille behovet innenfor verket. Gud vil ha frivillige offer, De som gir, må betrakte det som en forrett å gjøre det. rett

(177)Noen gir av sitt overskudd, men fremdeles føler de ikke at de mangler noe. De nekter seg ikke i noen særlig grad noe for Kristi sak. De har fremdeles alt hva hjertet kan ønske seg. De gir generøst og hjertelig. Gud tar imot det, og handlingen og motivet er kjent og strengt bemerket av Ham. De vil ikke miste sin belønning. Dere som ikke kan gi så generøst må ikke unnskylde dere fordi dere ikke kan gjøre så mye som andre. Gjør hva dere kan. Nekt dere noen ting som dere kan greie dere uten, og ofre for Guds sak. Som enken, kast inn dine to småmynter. Du vil faktisk gi mer enn alle de som gir av sin overflod, og du vil vite hvor behagelig det er å benekte selvet for å gi til de trengende, å ofre for sannheten, og å smale opp skatt i himmelen. rett

(177)Jeg ble vist at de unge, spesielt unge menn, som bekjenner sannheten, fremdeles har en lekse av selvfornektelse å lære. Hvis disse ofret mer for sannheten, så ville de verdsette den høyere. Den ville berøre deres hjerter, og rense livene deres, og de ville holde den mer kjær og hellig. rett

(178)Den unge tar ikke byrden til Guds sak, eller føler ikke noe ansvar for den. Er det fordi Gud har fritatt dem? Å nei, de fritar seg selv. De har det lett, og andre kjenner byrden. De innser ikke at de ikke tilhører dem selv. Deres styrke, deres tid, er ikke deres egen. De er kjøpt med en pris. Et dyrebart offer ble gitt for dem, og med unntak av at de eier ånden av selvfornektelse og offer så kan de aldri eie den evige arven.

neste kapitel