Til menigheten i Laodikea

(185)Kjære brødre og søstre: Herren har igjen, i sin nåde vært hos meg. Jeg ble svært bedrøvet for noen få måneder siden. Jeg er tungt rammet av sykdom. Jeg har i årevis vært plaget av vannsott og hjertesykdom, noe som har gjort meg nedtrykt og brutt ned min tro og mitt mot. Budskapet til Laodikea har ikke ført til den nidkjære omvendelsen blant Guds folk som jeg forventet å se, og jeg har vært svært rådvill til sinns. Sykdom syntes å konstant plage meg, og jeg tenkte at jeg måtte legges i graven. Jeg hadde ikke noe ønske om å leve, derfor kunne jeg ikke i tro be om helbredelse. Ofte når jeg gikk til ro for natten forsto jeg at jeg sto i fare for å oppgi ånden før morgenen kom. I denne tilstand falt jeg i søvn ved midnatt. Det ble sendt bud etter brødrene Andrews og Loughborough, og inderlige bønner ble sendt opp til Gud på mine vegne. Den tunge byrden av depresjon ble løftet fra mitt verkende hjerte, og jeg fikk et syn der jeg ble vist det som jeg nå videreformidler til dere. rett

(185)Jeg så at Satan hadde prøvd å drive meg til motløshet og fortvilelse, for at jeg skulle ønske døden heller enn livet. Jeg ble vist at det ikke var Guds vilje at jeg skulle opphøre å arbeide og legges i graven; for da (186) ville motstanderne av vår tro triumfere og Guds barn ville bli ulykkelige. Jeg så at jeg ofte skulle komme til å oppleve sjelekval og lide mye; men jeg fikk løfte om at de omkring meg ville oppmuntre meg og hjelpe meg, slik at mot og styrke ikke skulle svikte når jeg ble hardt prøvet av djevelen. rett

(186)Jeg ble vist at budskapet til Laodikea gjelder Guds folk i dag, og at grunnen til at det ikke har ført til større resultater, er deres harde hjerter. Men Gud har gitt budskapet tid til å virke. Hjertet må bli renset fra synd som så lenge har stengt Jesus ute. Dette alvorlige budskapet vil gjøre sitt verk. Første gangen det ble presentert, førte det til dyp hjerteransakelse. Synder ble bekjent og overalt ble det vekkelse blant Guds folk. Nesten alle trodde at dette budskapet ville ende i den tredje engels høye rop. Men da resultatene av budskapet ikke kom så raskt som forventet, mistet mange denn innvirkning budskapet hadde. Jeg så at dette budskapet ikke kunne fullføre sitt verk på noen få måneder. Det er utformet for å vekke Guds folk, for å vise dem deres frafall, og for å lede dem til inderlig anger, slik at de kan oppleve Jesu nærvær og bli satt i stand for den tredje engels høye rop. Når budskapet fikk påvirke hjertet, førte det til dyp ydmykhet overfor Gud. Engler ble sendt i alle retninger for å forberede tvilende hjerter for sannheten. Guds sak hadde fremgang og hans folk falt til ro. Dersom de hadde lyttet til rådet fra det Sanne Vitne, ville Gud ha rystet sitt folk med større kraft. Arbeidet som har blitt utført siden budskapet ble gitt, har likevel blitt velsignet av Gud og mange sjeler har blitt ført fra villfarelse og mørke, til glede i sannheten. rett

(186)Gud vil prøve sitt folk. Jesus bærer tålmodig over med dem og utspyr dem ikke av sin munn på et øyeblikk. Engelen sa: "Gud veier sitt folle Hvis forkynnelsen av budskapet bare hadde vart en kort tid, slik som mange mente, ville det ikke ha vært tid for dem til å utvikle en karakter. Mange handlet på grunnlag av følelser, ikke av prinsipp og tro, og dette høytidelige, fryktelige budskap grep dem. Det virket på deres følelser og vekte frykt hos dem. Men utrettet ikke det verk som det etter Guds hensikt skulle ha gjort. Gud leser hjertet. For at hans folk ikke skal bli bedratt angående seg selv, gir ham dem tid, slik at den begeistrede stemningen kan slites av. Deretter prøver han dem for å se om de vil lyde rådet fra det sanndru vitne. rett

(187)(187) Gud leder sitt folk fremad skritt for skritt. Han fører dem til forskjellige punkter for å åpenbare hva som er i hjertet. Noen består på et punkt, men faller fra ved det neste. Ved hvert punkt videre fremad blir hjertet mer og mer inngående prøvd og forsøkt. Dersom Guds bekjennende folk finner at deres hjerter setter seg opp mot dette alvorlige arbeid, bør det overbevise dem om at de har noe å gjøre for å kunne seire dersom de ikke ønsker å bli spydd ut av Herrens munn. Engelen sa: "Gud vil gjøre dette arbeid mer og mer inngripende for å prøve og forsøke hver enkelt blant sitt folk." Noen er villige til å gå med på ett punkt. Men når Gud fører dem til et annet avgjørende punkt, unnskylder de seg og holder seg tilbake fordi de finner at det direkte rammer en eller annen kjær avgud. Her har de anledning til å se hva det er i deres hjerter som lukker Jesus ute. Det er noe de verdsetter høyere enn sannheten, og deres hjerter er ikke beredt til å ta imot Jesus. Enkelte mennesker blir prøvd og forsøkt i lengre tid, for at det må kunne vise seg om de vil gi avkall på sine avguder og akte på rådet fra det sanndru vitne. Dersom noen ikke vil la seg rense ved å lyde sannheten og overvinne sin egoisme, sin stolthet og sine onde lidenskaper, har Guds engler fått denne befalingen: "De er bundet til sine avguder. La dem fare!" Og de [englene] fortsetter sitt arbeid og overlater disse med deres ubeseirede syndige trekk i de onde englers vold. De som når frem til hvert punkt og består hver prøve og seirer uansett hva det måtte koste, har gitt akt på rådet fra det sanndru vitne, og de skal få senregnet og slik bli skikket til forvandling. rett

(188)(188) Gud prøver sitt folk i denne verden. Dette er stedet der vi blir gjort i stand til å være i Hans nærhet. Her, i denne verden, i disse siste dager, vil mennesker avsløre hvilke krefter som påvirker deres hjerter og styrer deres handlinger. Dersom det er kraften fra guddommelig sannhet, vil det føre til gode handlinger. Den vil styrke mottakeren og gjøre ham edel og generøs, som sin guddommelige Herre. Men hvis onde engler kontrollerer hjertet, vil det kunne ses på forskellige måter. Frukten av dette vil være selviskhet, grådighet, stolthet og onde lidenskaper. rett

(188)Hjertet er fremfor alt svikefullt og fullt av ondskap. De troende er ikke villige til å ransake seg selv grundig for å se om de er i troen; og det er et skremmende faktum at mange lener seg til et falskt håp. Noen lever på en erfaring fra år tilbake i tid, men i denne hjerte- ransakende tid, da alle skulle ha en daglig erfaring, da har de ingenting å forholde seg til. De syntes å tro at en bekjennelse av sannheten vil frelse dem. Når de undertrykker de syndene som Gud hater, vil Jesus komme inn og holde måltid med dem og de med Ham. De vil da få guddommelig styrke fra Jesus og vil vokse i Ham; i hellig triumf kan de si: «Takk være Gud, som gir oss seier gjennom vår Herre Jesus Kristus.» Det ville være bedre for Herren dersom lunkne troende aldri hadde påkalt Hans navn. De er en konstant byrde for de som vil være trofaste etterfølgere av Jesus. De er en snublestein for ikke- troende, og onde engler gleder seg over dem, og plager Guds engler med deres onde ferd. Dette er en forbannelse for saken, både hjemme og ute. De ærer Gud med sine lepper, men deres hjerter er langt borte fra Ham. rett

(188)Jeg ble vist at Guds folk ikke skulle etterligne verdens moter. Noen har gjort dette, og har hurtig mistet den særegne, hellige karakteren som skulle kjennetegne dem som Guds folk. Jeg ble vist Guds pionerer, (189) og ble ledet til å sammenligne deres klesdrakt med dagens mote. For en forskjell! For en endring! Den gang var kvinnene ikke så freidige som nå. Når de beveget seg ute blant folk, dekket de ansiktet med et slør. Moten er skammelig og usømmelig i disse siste dager. Den blir omtalt i profetien. Den ble først innført av en gruppe som er fullstendig underlagt Satans kontroll, og med hjerter «forherdet for Guds Ånds påvirkning, har de gitt seg over til tøylesløshet, så de i deres begjær begår alle slags urene handlinger ». Dersom Guds utvalgte folk ikke i så høy grad hadde forlatt Ham, ville der ha vært et markert skille mellom deres og verdens påkledning. De små kysene, som viser frem ansiktet og hodet, avslører en mangel på anstendighet. Krinolinene (ringer som utvider en kvinnes skjørt) er en skam. Jordens innbyggere blir mer og mer korrupte, og forskjellen mellom dem og Guds Israel må være tydeligere; hvis ikke vil forbannelsen som kommer over de verdslige, også falle over Guds utvalgte folk. rett

(189)Jeg ble vist følgende skriftsteder: Engelen sa: «De skal undervise Guds folk.» 1.Timoteus 2, 9-10: «På samme måte vil jeg også at kvinnene smykker seg med anstendig klesdrakt og måtehold, ikke med flettet hår, gull, perler eller kostbare klær, men med gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som bekjenner gudsfrykt.» rett

(189)1. Peter 3, 3-5: «La ikke deres skjønnhet være i det ytre, ved hårfletninger, gullkjeder eller ved flotte klær, men la heller skjønnheten være hjertets skjulte menneske, med den uforgjengelige skjønnheten som hører til den milde og stille ånd, som er meget dyrebar for Gud. De hellige kvinner som i tidligere tider håpet på Gud, smykket seg slik.» rett

(189)Unge og gamle, Gud tester dere nå. Deres evige skjebne blir avgjort. Deres stolthet, deres ønske om å følge verdens moter, deres forfengelighet og tomme snakk, deres egoisme; alt blir lagt på vekten, og vekten av ondskap (190) vitner mot dere. Dere er fattige, elendige, blinde og nakne. Mens ondskapen vokser og slår dype røtter, kveler den det gode såkorn som har blitt sådd i hjertet; og snart vil ordene som ble sagt om Elis hus, bli gitt til Guds engler angående dere: Deres synder «skal aldri i evighet bli sonet med offer eller offergaver.» Jeg så at mange som ikke hadde en eneste stråle av lys fra Jesus, roste seg selv for å være gode kristne. De vet ikke hva det er å bli fornyet ved Guds nåde. De har ingen levende erfaring med Gud. Og jeg så at Herren kvesset sitt sverd i himmelen for å hogge dem ned. Å, bare enhver lunken kristen ville forstå det rensende arbeid som Gud er i ferd med å gjøre blant de som tror på Ham! Kjære venner, dere må ikke narre dere selv når det gjelder deres tilstand. Gud lar seg ikke bedra. Det Sanne Vitne sier: «Jeg kjenner dine gjerninger.» Den tredje engel forbereder et folk, steg for steg, høyere og høyere. For hvert steg vil de bli testet. rett

(190)Planen for organisert godgjørenhet (se vedlegg) er etter Guds behag. Jeg ble vist tilbake til apostlenes tid, og så at Gud la en plan om Den Hellige Ånds nedstigning, og at Han gjennom profetiens gave veiledet sitt folk med hensyn til organisert godgjørenhet. Alle skulle ta del i arbeidet med å overlevere sine verdslige eiendeler til de som tjente dem i åndelige anliggender. De ble også lært at enker og farløse hadde krav på deres velgjerninger. Den rene og usmittete religion er definert: Å besøke enker og farløse i deres nød og holde seg selv usmittet fra verden. Jeg så at dette ikke bare innebar å vise medfølelse med dem gjennom trøstende ord i deres nød, men å hjelpe dem med våre midler, dersom de trenger noe. Unge menn og kvinner som Gud har gitt god helse, kan oppnå en stor velsignelse ved å hjelpe enkene og de farløse i deres nød. Jeg så at Gud trenger at unge menn ofrer mer for andres (191) vel. Han krever mer av dem enn de er villige til å gi. Dersom de holder seg usmittet av verden, lar være å følge dens skikker og legger det som fornøyelsessyke sløser bort på unyttige artikler for å tilfredsstille sin stolthet, til de verdige nødlidende, og støtter saken, vil de motta velvilje fra Ham som sier: «Jeg vet om dine gjerninger.» rett

(191)Det er orden i himmelen, og Gud er godt fornøyd med de anstrengelsene Hans folk gjør når de prøver å fremme Hans arbeid på jorden med system og orden. Jeg så at det skulle være orden i Guds hus, og at dette er nødvendig dersom det siste, store budskap om nåde for denne verden skal bæres frukt. Gud leder sitt folk rett

(191)Jeg fikk igjen se tilbake på starten av dette siste verk. Noen av dem som elsket sannheten, kunne uten videre snakke om forsakelse. De ga mye til Guds sak, for å formidle sannheten til andre. De har sendt sin skatt foran seg, til himmelen. Brødre, dere som har mottatt sannheten på et senere tidspunkt og som har rikelig med midler; Gud har kalt dere til arbeidet, ikke bare for at dere skal få glede i sannheten, men for at dere med deres midler kan være med på å få budskapet ut. Og dersom dere har interesse i dette arbeidet, vil dere ta del og investere i det, slik at andre kan bli frelst gjennom deres anstrengelser, og dere vil sammen med dem høste den endelige belønning. Store offer har blitt gjort og prøvelser utholdt for at lyset (192) fra sannheten skulle skinne klart for dere. Nå kaller Gud på dere for at dere skal anstrenge dere og ofre noe for å gi sannheten til de som er i mørke. Gud krever dette. Dere hevder at dere tror på sannheten; la deres gjerninger vitne om dette. Hvis ikke deres tro virker i handling, er den død. Kun en levende tro vil redde dere fra de skrekkelige begivenhetene som ligger like foran dere. rett

(192)Jeg så at tiden er inne for at de som har mange midler må begynne å handle raskt. Det er på tide at de ikke kun legger midler til side etter det Gud velsigner nå, men etter det Gud har velsignet dem tidligere. I apostlenes dager laget de ordninger for at ikke noen skulle gå fri, mens andre bar alle byrdene. De ordnet det slik at alle skulle dele menighetens utgifter likt, i forhold til sine evner. Engelen sa: «Øksen ligger ved treets rot». De som, på samme måte som Judas, har satt sin lit til jordisk gods, vil klage slik han gjorde. Hans hjerte begjærte den kostbare salven som ble helt ut over Jesus, og han prøvde å skjule sin selviskhet under et skinn av from og samvittighetsfull omtanke for de fattige: «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?» Han ønsket at han hadde eiet salven; slik at den ikke ville blitt utøst over Frelseren. Han ville ha den til eget bruk; for å selge den for penger. Han verdsatte sin Herre så lite at han solgte ham til onde menn for noen få sølvpenger. På samme måte som Judas nevnte de fattige som en unnskyldning for sin selviskhet, vil bekjennende kristne, med grådige hjerter, søke å skjule sin egoisme under påtatt omtanke. Å, de frykter at vi blir som de nominelle kirkesamfunnene når vi innfører organisert godgjørenhet! «La ikke din venstre hånd vite hva din høyre gjør.» De syntes å ha et samvittighetsfullt ønske om å følge Bibelen nøye, slik de forstår den i denne saken; men de glemmer helt Kristi klare påbud: «Selg det dere har, og gi almisser.» rett

(193)(193) «Vokt dere så dere ikke gir almisser for å bli sett av mennesker. Noen tror at denne teksten lærer at veldedige gjerninger skal skje i hemmelighet. Og de gjør minimalt, idet de unnskylder seg med at de ikke helt vet hvordan de skal gi. Men Jesus forklarte sine disipler følgende: «Derfor, når du gir almisser, gjør det ikke for mennesker, slik som hyklerne gjør i synagogen og på gaten, slik at de får ære av mennesker. Sannelig jeg sier dere, de har alt fått sin lønn.» De ga for å bli ansett som edle og sjenerøse av mennesker. De mottok ros av mennesker, og Jesus lærte sine disipler at dette var all den lønnen de ville få. Hos mange vet ikke den venstre hånden hva den høyre hånd gjør fordi den høyre hånd gjør ingenting som er verd for den venstre hånd å legge merke til. Dette lærte Jesus sine disipler for å refse de som ønsket å motta ros fra mennesker. De ga sine almisser på offentlige steder; og før de gjorde dette, ble deres generøsitet ropt ut i offentlighet; og mange ga store summer bare for å få sitt navn opphøyd av mennesker. Og midlene som ble gitt på denne måten var ofte ranet fra andre, gjennom underslag av lønn til leiekaren og uforskammet behandling av de fattige. rett

(193)Jeg ble vist at dette skriftstedet ikke gjelder de som har Guds sak i hjertet og bruker sine midler for å fremme den. Jeg ble vist disse tekstene: «La deres lys skinne for menneskene, slik at de kan se deres gode gjerninger og prise deres Far i himmelen.» «På fruktene skal dere kjenne dem.» Jeg ble vist at vitnesbyrd vil harmonere med skriften når den blir rett forstått. De gode gjerningene til Guds barn er den mest effektive preken den ikke-troende kan få. Han vil tenke at det må være en viktig grunn som kan få den kristne til å fornekte sitt selv, og som kan få ham til å bruke sine midler for å for å forsøke å frelse sine medmennesker. Det er ulikt verdens ånd. Slike frukter vitner om (194) at de er virkelige kristne. De syntes å hele tiden strekke seg oppover mot en skatt som aldri forgår. rett

(194)For alle gaver og offer burde et passende mål for giveren være ikke å fremheve noens dovenskap, ikke å bli sett av mennesker eller få et stort navn, men å forherlige Gud gjennom å fremme Hans sak. Noen gir store beløp til Guds sak mens deres nabo som er fattig kanskje lider uten at de gjør noe for å hjelpe ham. Små velgjerninger gjort i det skjulte, ville binde deres hjerter sammen og ville bli lagt merke til i himmelen. Jeg så at de rike i deres ros og avlønning burde utgjøre en forskjell til fordel for hjemløse, enker og lutfattige blant dem. Men altfor ofte er det slik at de rike utnytter de fattige, høster enhver oppnåelig fordel og krever den siste krone for enhver ting. Alt står nedskrevet i himmelen: «Jeg kjenner dine gjerninger.» rett

(194)Den største synd som nå eksisterer i menigheten, er havesyke. Gud ser med mishag på sitt bekjennende folk på grunn av deres selviskhet. Hans tjenere har ofret sin tid og sine krefter på å bringe dem Livets Ord, og mange har vist med sine handlinger at de ikke verdsetter det nok. Kanskje hjelper de Guds tjener, kanskje ikke; men de sender ham ofte videre uten å gjøre noe særlig for ham. Hvis de leier en dagarbeider, må han få full lønn. Men slik er det ikke med den selvoppofrende Guds tjener. Han arbeider for dem i ord og lære; han bærer den tunge arbeidsbyrden i sjelen; tålmodig viser han ut fra Guds Ord villfarelsene som skader sjelen; han vektlegger nødvendigheten av å umiddelbart luke bort ugresset som kveler det gode såkorn som er sådd; han bringer for dagen nytt og gammelt fra Guds Ords skattkammer for å fø Guds flokk. Alle anerkjenner at de har blitt velsignet; men det giftige ugresset, havesyken, har så dype røtter at (195) de lar Guds tjener forlate dem uten å sørge for ham med timelige ting. De har verdsatt hans anstrengelser akkurat så mye som deres handlinger viser. Det Sanne Vitne sier: «Jeg kjenner dine gjerninger.» rett

(195)Jeg så at Guds tjenere ikke er havet over Satans fristelser.De er ofte hardt plaget av fienden, og har en vanskelig kamp å kjempe. Hvis de kunne ha blitt løst fra sitt oppdrag, ville de gladelig ha arbeidet med sine hender. Deres arbeid er etterspurt av brødrene; men når de ser at det blir så lite verdsatt, blir de nedtrykte. Sant nok ser de frem til det endelige oppgjør med sin belønning, og dette holder dem oppe, men deres familier må ha mat og klær. Deres tid tilhører Guds menighet, den er ikke til egen disposisjon. De ofrer samvær med egne familier for å tjene andre, og enda er noen av de som nyter godt av deres arbeid som er likegyldige til deres behov. Jeg så at det er galt å la slike fortsette å bedra seg selv. De tror at Gud anerkjenner dem, men Han forakter deres selviskhet. Ikke bare må disse selviske gjøre regnskap overfor Gud for måten de har brukt sin Herres penger, men all den depresjon og hjertesorg som de har forårsaket hos Guds utvalgte tjenere, og som har lammet deres anstrengelser, vil bli satt på kontoen til de utro forvalterne. rett

(195)Det Sanne Vitne erklærer: «Jeg kjenner dine gjerninger.» Det selviske og havesyke hjertet vil bli satt på prøve. Noen er uvillige til å ofre Gud selv en liten del av sin økende jordiske skatt. rett

(195)De ville bli grepet av redsel dersom du skulle nevne dette prinsippet. Hva har de ofret for Gud? Ingenting. De hevder at de tror at Jesus kommer, men deres handlinger fornekter deres tro. Hver enkelt må leve ut all den tro han har. Halvhjertede bekjennere, Jesus kjenner deres gjerninger. Han avskyr dine gjerrige offergaver, dine vanføre offerlam.

neste kapitel