Lærdommer fra lignelsene

(197)(197) Det ble vist meg at lignelsen om talentene ikke fullt ut er blitt forstått. Denne viktige lærdommen ble gitt disiplene til gagn for de kristne som lever i de siste dager. Disse talentene er ikke bare en fremstilling av evnen til å forkynne og undervise fra Guds Ord. Lignelsen er beregnet på de timelige midler Gud har betrodd sitt folk. De som fikk de fem og de to talentene, handlet med dem og fordoblet det som var overlatt dem. Gud krever at de som har verdier her, skal sette pengene sine på renter for ham - sette dem i hans sak for å utbre sannheten. Dersom sannheten lever i mottakerens hjerte, vil også han hjelpe til med sine midler for å sende dem til andre. Ved hans anstrengelser, hans innflytelse og hans midler vil andre sjeler ta imot sannheten og også begynne å arbeide for Gud. Jeg så at noen av dem som bekjenner seg til å være blant Guds folk, ligner den mannen som gjemte talenten sin i jorden. De holder sine midler tilbake fra å kunne gjøre godt i Guds verk. De hevder at de tilhører dem, og at de har rett til å gjøre som de vil med sitt eget. De gjør ikke skjønnsomme anstrengelser for å bruke sin Herres penger til sjelers frelse. Engler fører et nøyaktig regnskap med alt hva et menneske gjør, og når dommen blir avsagt over Guds hus, blir domskjennelsen over enhver skrevet ned ved vedkommendes navn, og engelen får påbud om ikke å spare de utro tjenere i blodbadets tid. Det som er overgitt i deres varetekt, blir tatt fra dem. Deres jordiske skatt blir revet bort, og de har mistet alt. De kronene de kunne ha båret dersom de hadde vært tro, blir satt på andres hoder, slike som ble frelst av de trofaste tjenere som stadig brukte sine midler i Guds verk. Alle som har vært et middel til frelse, føyer stjerner til sine kroner i herligheten og øker sin evige lønn. rett

(198)Det ble også vist meg at lignelsen om den utro husholder skulle være til lærdom for oss. "Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, for at de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger!" Luk. 16, 9. Dersom vi bruker våre midler til Guds ære her nede, samler vi oss en skatt i himmelen. Og når de jordiske eiendeler alle sammen er borte, har den tro husholderen Jesus og englene til venner. De vil ta ham hjem til de evige boliger. rett

(198)Den som er tro i smått, er også tro i stort. Den som er tro med sitt jordiske gods, som er det minste, og gjør en forstandig bruk av det Gud har lånt ham her nede, vil være tro mot sin bekjennelse. Den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort. Luk. 16, 10. De som vil holde tilbake det Gud har lånt dem, kommer i enhver henseende til å være utro i det som har med Gud å gjøre. Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter? Luk. 16, 11. Dersom vi viser oss å være utro i bruken av det som Gud låner oss her, vil han aldri gi oss den udødelige arvelodd. Dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noe til eget eie? Luk. 16,12. Jesus har kjøpt gjenløsningen for oss. Den er vår. Men vi er satt her for at det kan bli åpenbart om vi vil vise oss verdige til det evige liv. Gud prøver oss ved å betro oss jordisk gods. Dersom vi trofast gir rikelig av det han har lånt oss, for å fremme hans sak, kan Gud betro oss den udødelige arv. I kan ikke tjene Gud og mammon. Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham. Matt. 6, 24; 1 Joh. 2,15. rett

(199)Gud har ikke behag i den slappe, tilfeldige måten som mange av hans bekjennende folk utfører sin verdslige forretning på. De syntes å ha mistet all sans for den kjensgjerning at de eiendeler de gjør bruk av, tilhører Gud, og at de må gjøre regnskap for ham for sin husholdning. Noen etterlater sine verdslige gjøremål i fullstendig forvirring. Satan holder øye med alt dette, og ved en gunstig anledning slår han til og tar ved sin ledelse mange midler fra sabbatsholdernes rekker. Og disse midler går inn i hans rekker. Noen som er blitt gamle, er uvillige til å få i stand en ordning med sine verdslige forretninger, og i et uventet øyeblikk blir de syke og dør. Barna deres, som ikke har noen interesse for sannheten, overtar formuen. Satan har styrt det slik som det passer ham. "Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter? Og dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noe til eget eie? Luk. 16, 11.12. rett

(199)Jeg fikk se den fryktelige kjensgjerning at Satan og hans engler har hatt mer med forvaltningen av Guds bekjennende folks eiendom å gjøre enn Herren har. Husholdere i denne siste tid er ukloke. De lar Satan kontrollere deres forretningsanliggender og overføre til sine rekker det som tilhører og burde bli innenfor Guds verk. Gud legger merke til dere, dere utro husholdere. Han vil kreve regnskap av dere. Jeg så at Guds husholdere ved en tro og klok ledelse kan holde sin forretning her i verden i en ærlig, nøyaktig og regelmessig orden. Særlig hviler det på de eldre, de svake og dem som ikke har barn, som en forrett og en plikt å sette sine midler der de kan brukes i Guds verk, i tilfelle de plutselig skulle bli rykket bort. Men jeg så at Satan og hans engler fryder seg over sitt hell i denne sak. Og de som skulle være kloke arvinger til frelsen, lar nesten godvillig sin Herres penger slippe dem ut av hendene og over i fiendens rekker. På den måten styrker de Satans rike og ser ut til å være svært likegyldige i denne sak.

neste kapitel