Irettesettelse av unnlatenhet.

(210)(210) Kjære brødre og søstre. Herren har igjen i sin nåde vært hos meg, i en tid med tap og stor lidelse. Den 23. desember ble jeg igjen tatt bort i et syn og vist feilgrepene til de enkeltpersoner som har påvirket saken. Jeg tør ikke å holde tilbake vitnesbyrdet fra menigheten for å skåne enkeltpersoners følelser. rett

(210)Jeg ble vist Guds folks svake tillstand; at Gud ikke hadde forlatt dem, men at de hadde forlatt Ham og blitt lunkne. De har kunnskap om sannheten, men mangler dens frelsende kraft. Idet vi nærmer oss verdens ende, kommer Satan ned med stor kraft og han vet at hans tid er kort. Hans kraft vil spesielt bli brukt mot restfolket. Han vil føre krig mot dem, og søke å splitte og spre dem, slik at de kan bli kraftløse og falle. Guds folk bør handle med forstand, og stå sammen i sine anstrengelser. De bør ha samme sinn og samme dømmekraft; slik at deres anstrengelser ikke vil bli spredt, men bli et mektig vitnesbyrd i oppbyggingen av den nåværende sannhet. Orden må overholdes, og det må være enhet i opprettholdelsen av denne, hvis ikke vil Satan utnytte situasjonen. rett

(210)Jeg så at fienden vil prøve på alle mulige måter å ta motet fra Guds folk, forvirre og plage dem, (211) og at de bør handle med forstand og forberede seg til Satans angrep. Saker som angår menigheten bør ikke bli stående uten avgjørelse. Skritt bør tas for å sikre menighetens eiendommer for Guds sak, slik at arbeidet ikke blir forsinket og de midlene som enkeltpersoner ønsker å gi til Guds sak ikke kommer i fiendens hender. Jeg så at Guds folk burde handle klokt, og ikke la noe være ugjort i det å sette menighetens anliggender i en trygg tilstand. Og etter at de har gjort alt de kan, bør de stole på at Herren overvåker disse tingene for dem, slik at Satan ikke kan utnytte Guds restfolk. Satans time har kommet. En stormfull fremtid ligger foran oss; og menigheten bør våke for å gjøre fremskritt, slik at de rotfestet kan stå seg mot hans planer. Det er på tide at noe gjøres. Gud er ikke tilfreds med at Hans folk etterlater menighetens saker i løse luften, og overlater til fienden å høste fordeler og til å kontrollere saker slik det passer ham. rett

(211)Jeg ble vist det feilaktige standpunkt som Broder B inntok i Review, angående organisering, og den forstyrrende påvirkningen han utøvde. Han overveide ikke saken grundig nok. Hans artikler var kun beregnet til å ha en splittende innflytelse, til å lede sinnene til feil konklusjoner og til å oppmuntre mange i deres slappe tankegang om hvordan Guds sak skal ledes. De som ikke føler at saken tynger dem, føler ikke nødvendigheten av at alt må gjøres for å opprette orden i menigheten. De som lenge har båret byrden, ser fremover og overveier saker. De er overbevist om at noen steg må tas for å sette menighetens anliggender i en tryggere posisjon, hvor Satan ikke kan komme til og utnytte situasjonen. Bror Bs artikler forårsaket at de som frykter orden ser med mistenksomhet på forslagene som kommer fra dem som gjennom Guds spesielle forsyn leder ut i menighetens viktige saker. Og da han (212) så at hans standpunkt ikke ville få støtte, unnlot han å åpent erkjenne sitt feilgrep og arbeide for å utviske det feilaktige inntrykket han hadde utøvd. rett

(212)Jeg så at Bror B var for lempelig og skjødesløs i timelige saker. Han har manglet krefter og så det som en dyd å overlate til Herren, det som Herren har overlatt ham. Det er kun i ekstreme nødstilfeller at Herren griper inn for oss. Vi har et arbeid å gjøre, byrder og ansvar å bære, og gjennom dette oppnår vi erfaringer. Bror B viser den samme karakter i åndelige ting som i sine verdslige affærer. Han mangler iver og oppriktighet for å kunne gjøre grundig arbeid. Alle burde utvise mer varsomhet og visdom når det gjelder Guds anliggender, enn de åpenbarer i verdslige saker for å sikre seg jordiske eiendeler. rett

(212)Men selv om Guds folk har rett til å sikre seg menighetsbygninger på en lovlig måte, bør de passe på å opprettholde sin særegne og hellige karakter. Jeg så at uomvendte personer vil utnytte det standpunkt som menigheten nylig har tatt, overskride grensene, gå til ytterligheter og krenke Guds sak. Enkelte vil handle uten visdom og dømmekraft, engasjere seg i tvistemål som kunne vært unngått, blande seg med verden, dele dens ånd og påvirke andre til å følge sitt eksempel. En bekjennende kristen som handler ubetenksomt, gjør stor skade mot sannheten for vår tid. Ondskap slår mye lettere rot enn godhet, og blomstrer, mens godhet og rettferd sykner hen/sløves med mindre de blir omsorgsfullt ernært. rett

(212)Jeg ble vist tilbake, og så at ved enhver viktig handling, enhver beslutning eller seier vunnet av Guds folk, har enkeltpersoner stått opp for å kjøre saker til det ekstreme, og for å handle på en urimelig måte, noe som har virket frastøtende på uomvendte, bedrøvet Guds folk og brakt vanry over Guds sak. Det folk som Gud leder ut i disse siste dager, vil bli plaget av nettopp slike ting. Men mye ondskap vil kunne unngås dersom (213) Kristi tjenere ville være samstemte, forenet i handling og anstrengelser. Hvis de ville stå sammen, støtte hverandre, og trofast irettesette og refse synd, ville de snart få dette til å visne bort. Men Satan har hatt god kontroll på disse sakene. Menighetsmedlemmer og til og med predikanter har sympatisert med misfornøyde medlemmer som har blitt refset for sine feilgrep, og splittelse har blitt resultatet. Den som har våget seg frempå og utført sin ubehagelige plikt, ved å trofast kjempe mot synd og urett, er sorgfull og såret fordi han ikke blir møtt med dyp sympati fra sine forkynnende brødre. Han blir motløs når han utfører denne ubehagelige plikten, legger korset ned, og holder tilbake det tydelige vitnesbyrdet. Hans sjel er innesperret i mørke, og menigheten lider fordi den mangler vitnesbyrdet som Gud hadde tenk skulle leve blant sitt folk. Satans mål er oppnådd når det trofaste vitnesbyrdet blir undertrykt. De som så lett sympatiserer med uretten, ser på det som en dyd, men de forstår ikke at de utøver en splittende innflytelse, og at de selv hjelper til med å gjennomføre Satans plan. rett

(213)Jeg så at mange sjeler har blitt ødelagt ved at deres brødre på uklokt vis har sympatisert med dem, når deres eneste håp var å bli forlatt for å kunne forstå og innse den fulle bredde av sin urett. Men når de entusiastisk tar imot sympati fra ukloke brødre, får de den tanken at de har blitt misbrukt; og dersom de prøver å tenke tilbake, gjør de det bare halvhjertet. De håndterer saken i henhold til sine naturlige følelser, legger skylden på anklageren, og lapper på den måten problemet sammen. Det er ikke gransket til bunns, og er ikke kurert, og de faller igjen for samme synd, fordi de ikke ble overlatt til å kjenne på rekkevidden av sin synd og ydmyke seg for Gud, og la Ham bygge dem opp. Falske sympatisører har arbeidet i direkte opposisjon til Kristi sinnelag og englenes tjeneste. rett

(213)Kristi sendebud bør stå opp og engasjere seg i Guds arbeid med all sin energi. Guds tjenere er ikke unnskyldt (214) dersom de skyr det tydelige vitnesbyrd. De burde irettesette og refse feilgrep, og ikke stilltiende tillate synd hos en bror. Jeg må her presentere en del av et brev jeg har skrevet til Bror C: rett

(214)Jeg ble vist noe som angår deg. Jeg så at det levende, tydelige vitnesbyrd har blitt tilintetgjort i menigheten. Du har ikke handlet i overensstemmelse med det klare vitnesbyrd. Du har skydd å peke direkte på synd, og du har blitt dømt sammen med de som har følt seg tvunget til å gjøre dette. De misfornøyde har mottatt din sympati. Dette har bidratt til at du har blitt en svak mann. Du har ikke handlet i overensstemmelse med tydelige, skarpe vitnesbyrd som har blitt åpenbart for enkeltmennesker. rett

(214)Guds tjenere er ikke unnskyldt dersom de skyr tydelige vitnesbyrd. De må irettesette og refse feilgrep, og ikke stilltiende tillate synd hos en bror. Du har ofte strukket dine hender ut for å beskytte mennesker fra den kritikk som de fortjente, og den irettesettelsen som Gud hadde tenkt for dem. Dersom disse menneskene ikke vender om, vil deres mangler settes på din konto. I stedet for å være på vakt mot farer, og advare mot dem, har du brukt din innflytelse mot dem som har fulgt sin overbevisning om plikten til å irettesette og advare synderen. rett

(214)Det er farefulle tider for Guds menighet, og den største faren nå er selvbedrag. Enkeltpersoner som bekjenner seg til sannheten, er blinde for egne farer og synder. De oppnår den standarden for fromhet som er satt av deres venner og dem selv, de har fellesskap med sine brødre og er tilfreds, mens de kommer fullstendig til kort når det gjelder å nå evangeliets standard satt av vår guddommelige Herre. Dersom de holder fast på urettferdighet i sine hjerter, vil Herren ikke høre dem. Men for mange er det ikke bare urettferdighet i hjertet, men den er åpenlyst levd ut i livet; og likevel mottar mange feilende ingen irettesettelse. rett

(214)Jeg ble vist tilbake til…. Dine antagelser der, var feil. Du burde ha stått side ved side med forstander D og (215) gjort et respektabelt/ærlig arbeide, grepet fatt i og irettesatt hver enkelt urett. Den byrden du la på forstander D, fortjente du selv, for din mangel på moralsk mot til å påtale urett. Du påvirket andre. Det gode arbeid som Gud hadde planlagt å utføre for visse mennesker, ble ikke gjennomført, og Satan har gjort dem innbilske. Dersom du hadde stått under Guds innflytelse på det tidspunktet, ville det ha skapt en virkning som ville ha vitnet om Guds hensikt. Herrens Ånd ble bedrøvet. Og denne mangel på enhet tar motet fra de som Gud har pålagt byrden å irettesette urett. rett

(215)Jeg ble vist at det var galt av deg å ha sympati med E. Den kursen du har tatt overfor ham, har skadet din innflytelse, og i enda større grad skadet Guds sak. Det er umulig for E å få fellesskap med Guds menighet. Han har satt seg selv i en situasjon hvor Guds menighet ikke kan hjelpe ham, hvor han hverken kan ha nattverd eller stemmerett i menigheten. Han har satt seg der, overfor lys og sannhet. Han har hardnakket valgt sin egen kurs, og avvist å lytte til irettesettelse. Han har fulgt tilbøyelighetene i sitt fordervede hjerte, har overtrådt Guds hellige lov, og har satt den nærværende sannhet i et dårlig lys. Om han angrer aldri så dypt, må menigheten la hans sak ligge. Skulle han komme til himmelen, må det skje alene, uten menighetens fellesskap. En stående irettesettelse fra Gud og menigheten må alltid hvile over ham, for at den moralske standarden ikke må reduseres til intet. Herren ser med misnøye på din fremgangsmåte i disse sakene. rett

(215)Du har skadet Guds sak, din egenrådige fremgangsmåte har såret hjertene til Guds folk. Din innflytelse fremmer en slapp holdning til menighetens anliggender. Du burde bære frem et levende, tydelig vitnesbyrd. Hindre ikke Guds arbeid, gå ikke mellom Gud og Hans folk. Du har altfor lenge pakket inn det klare budskap, og stått imot den alvorlige kritikken som Gud legger på (216) individuelle synder. Gud korrigerer, prøver og renser sitt folk. Gå av veien, slik at Hans verk ikke blir hindret. Han vil ikke godta et glatt vitnesbyrd. Predikanter må rope høyt, og ikke vise skånsomhet. Herren har gitt deg et mektig vitnesbyrd for å styrke menigheten og vekke ikke-troende. Men dine mangler må korrigeres, ellers vil ditt vitnesbyrd miste sin kraft, og din innflytelse skade Guds sak. Folk ser i deg et eksempel. Ikke forled dem. La din innflytelse bli brukt til å korrigere synder i din familie og i menigheten. rett

(216)Jeg har blitt vist at Gud vekker til live det levende, klare budskap, som vil utvikle karakteren og rense menigheten. Men selv om vi er påbudt å skille oss fra verden, er det ikke nødvendig å bli ufine og grove, og nedverdige oss til simple uttrykk, og gjøre våre bemerkninger så uhøflige som mulig. Sannheten er bestemt for å løfte den som mottar den, å foredle hans smak og hellige hans dømmekraft. Der bør foregå en kontinuerlig innsats for å etterligne det samfunnet vi forventer å snart få ta del i, nemlig Guds engler som aldri har falt i synd. Karakteren bør være hellig, oppførselen tiltalende, ordene uten svik, og slik skulle vi gå fremover, steg for steg, inntil vi er egnet til forvandling.

neste kapitel