Plikt overfor barna

(216)Det er blitt vist meg at foreldre i alminnelighet ikke har gått riktig frem med hensyn til deres barn. De har ikke holdt dem i age slik som de burde, men har latt dem gi seg over til stolthet og til å følge sine egne tilbøyeligheter. I gammel tid ble foreldremyndigheten respektert. Barna var sine foreldre underdanige og viste dem respekt og aktelse. Men i disse siste dager er forholdet omvendt. Noen foreldre er sine barn underdanige. De er redde for å sette seg opp mot barnas vilje og føyer seg derfor etter dem. Men så lenge barna oppholder seg under foreldrenes tak og er avhengige av dem, bør de være under deres kontroll. Foreldrene bør være bestemt i sin fremgangsmåte og kreve at deres syn på hva som er rett, blir fulgt. rett

(217)Eli kunne ha holdt sine ugudelige sønner i age, men han var redd for deres misnøye. Han tillot dem å fortsette å være oppsetsige helt til de ble en forbannelse for Israel. Det blir forlangt av foreldre at de holder barna i tømme. Barnas frelse avhenger i høy grad av den fremgangsmåten foreldrene følger. I sin misforståtte kjærlighet og svakhet overfor barna bærer mange foreldre over med dem til skade for dem. De gir næring til deres stolthet og utstyrer dem med pynt og prydelser som gjør dem forfengelige og får dem til å mene at det er klærne som skaper en dame eller en herre. Men et kortvarig kjennskap med dem overbeviser deres omgivelser om at det ytre utseende ikke er nok til å skjule fordervelsen i et hjerte som er blottet for kristelige dyder, men fullt av egenskjærlighet, hovmod og ubeherskede lidenskaper. De som elsker saktmodighet, ydmykhet og dyd, må sky slikt selskap, selv om det måtte være barna til sabbatsholdere. Selskapet med dem er giftig. Deres innflytelse leder til død. Foreldre innser ikke den ødeleggende innflytelsen den sæden har som de sår. Den vil spire og bære frukt som vil få barna deres til å forakte foreldrenes myndighet. rett

(217)Også etter at barna er blitt eldre, er det deres plikt å respektere foreldrene og dra omsorg for deres ve og vel. De bør lytte til råd fra gudfryktige foreldre og ikke mene at de er vokst fra sine forpliktelser mot dem fordi de er blitt noen år eldre. Det er bud med løfte til dem som ærer sin far og mor. I disse siste dager er barn så kjent for sin ulydighet og mangel på respekt at Gud spesielt har gjort oppmerksom på det, og det er et tegn på at enden er nær. Det viser at Satan har nesten fullstendig herredømme over de unges sinn. Mange har ikke lenger noen respekt for de eldre. Det blir betraktet som noe altfor gammeldags å respektere dem. Det stammer fra så langt tilbake som Abrahams dager. Gud sier: "For jeg har utvalgt ham for at han skal byde sine barn og sitt hus etter seg at de skal holde seg etter Herrens vei" 1 Mos.. 18, 19. rett

(218)I gammel tid var det ikke tillatt for barna å gifte seg uten samtykke fra foreldrene. Det var foreldrene som valgte ektefelle for barna. Hvis barn giftet seg på eget ansvar, ble det betraktet som en forbrytelse. Saken ble først lagt frem for foreldrene, og de skulle overveie om den som skulle komme i et så nært slektskap til dem, var verdig eller ikke, og om de to ville kunne forsørge en familie. Foreldrene betraktet det som noe av største betydning at de som tilba den sanne Gud, ikke giftet seg med noen fra et folk som dyrket avguder, for at deres familier ikke skulle bli ført vekk fra Gud. Selv etter at barna hadde giftet seg, sto de under den høytideligste forpliktelse overfor sine foreldre. Deres [barnas] dømmekraft ble ikke betraktet som nok uten foreldrenes råd, og det ble forlangt at de skulle respektere og lyde deres ønsker, dersom da disse ikke var i strid med Guds krav. rett

(218)Tilstanden blant de unge i disse siste dager ble ytterligere fremstilt for meg. Barna blir ikke holdt under kontroll. Foreldre, dere bør begynne deres første undervisning i disiplin mens de små ennå er spedbarn i deres armer. Lær dem å bøye sin vilje' under deres. Det kan gjennomføres hvis dere går konsekvent frem og viser fasthet. Foreldre bør ha fullkomment herredømme over sitt eget sinn og med mildhet, men likevel med fasthet, bøye barnets vilje, inntil det ikke kan tenke seg noe annet enn å bøye seg for deres ønsker. rett

(218)Foreldrene begynner ikke i tide. Det første tegn på sinne blir ikke undertrykt, og barna blir oppsetsige. Dette øker etter hvert som de vokser, og blir styrket etter som de blir. sterkere. Noen barn mener at det er en selvfølge at de skal få sin vilje når de blir eldre og at foreldrene må bøye seg for deres ønsker. De venter at foreldrene skal varte dem opp. De blir utålmodige når de blir irettesatt og når de blir gamle nok til å kunne hjelpe sine foreldre, bærer de ikke de byrdene som de burde bære. De er blitt fritatt for ansvar og vokser opp som verdiløse i hjemmet og verdiløse utenfor. De har ingen evne til å holde ut. Foreldrene har båret byrden og tillatt dem å vokse opp i lediggang uten å bli vent til orden, flid og sparsomhet. De er ikke blitt opplært til å fornekte seg selv, men er blitt forkjælet og føyd. Deres lyster er blitt tilfredsstilt, og de vokser opp med svekket helse. Deres vesen og oppførsel er ikke tiltalende. De er selv ulykkelige, og de gjør omgivelsene ulykkelige. Og mens barna ennå bare er barn og trenger til å stå under disiplin får de lov å gå i selskap og være sammen med de unge, og den ene øver en nedbrytende innflytelse på den andre. rett

(219)Guds forbannelse kommer ganske sikkert til å hvile over utro foreldre. Ikke bare det at de planter torner som vil såre dem her nede, men de må møte sin egen utroskap når den himmelske retten blir satt. Mange barn kommer til å stå opp i dommen og fordømme sine foreldre fordi de ikke har holdt dem i age, og gi dem skylden for deres undergang. Foreldrenes falske. medfølelse og blinde kjærlighet får dem til a unnskylde barnas fell og la det gå uten å irettesette dem. .Som følge av dette går barna deres fortapt, og ansvaret for deres sjeler kommer til å hvile på de utro foreldrene. rett

(219)Barn som slik blir oppdratt uten disiplin, har alt å lære når de en gang bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere. Hele deres religiøse erfaring blir påvirket av oppdragelsen i barndommen. Deres egenrådighet vil ofte komme til syne. Det er den samme mangel på selvfornektelse, den samme utålmodighet under irettesettelse, den samme kjærlighet til selvet og den samme uvillighet til a søke andres råd eller til å la seg påvirke av andres dømmekraft den samme likegyldighet, ulyst til å bære byrder og unnlate å ta på seg ansvar. Alt dette kommer til syne i deres forhold til menigheten. Det er mulig for slike å seire. Men hvor hard kampen blir, og hvor alvorlig striden blir, som er nødvendig for at de må kunne nå opp til det høye nivå i en kristelig karakter! Men hvis de til sist seirer, vil de før sin forvandling få se hvor nær de kom til randen av evig fortapelse på grunn av mangel på den rette opplæring i ungdommen, og fordi de ikke lærte å underkaste seg i barndommen.

neste kapitel