Navnet på vårt samfunn

(223)Det ble vist meg noe i forbindelse med å bestemme navnet for levningen av Guds folk. To klasser ble fremstilt for meg. Den ene klassen omfattet de store samfunnene av kristendomsbekjennere. De trådte Guds lov under føtter og bøyde seg for en pavelig institusjon. De holdt den første dag i uken som hviledag for Herren. Den andre klassen, som bare var få i tall, bøyde seg for den store Lovgiveren. De holdt det fjerde bud. De særegne og fremtredende trekk i deres tro var at de holdt den syvende dag hellig og ventet vår Herres åpenbarelse fra himmelen. rett

(223)Striden står mellom Guds krav og dyrets krav. Den første dag, en pavelig institusjon, som direkte motsier det fjerde bud, vil av det tohornede dyr bli gjort til en prøvesten. Den fryktelige advarselen fra Gud vil da kunngjøre straffen for å bøye seg for dyret og dets bilde. De skal drikke av Guds vredesvin som er skjenket ublandet i hans vredes beger. rett

(223)Ikke noe navn som vi kan ta, vil kunne passe uten det som svarer til vår bekjennelse og gir uttrykk for vår tro og peker oss ut som et særskilt folk. Navnet syvendedags adventister er en stadig irettesettelse til den protestantiske verden. Her har vi skillelinjen mellom Guds tilbedere og dem som tilber dyret og tar dets merke. Den store kampen står mellom Guds befalinger og dyrets krav. Når dragen fører krig mot de hellige, er det fordi de holder alle de ti bud. Dersom de vil senke idealet og gi avkall på karakteristiske trekk i sin tro, vil dragen holde fred. Men de egger opp dens vrede fordi de har våget å løfte idealet og folde banneret ut i motsetning til den protestantiske verden, som hyller slikt som pavedømmet har innstiftet. rett

(224)Navnet syvendedags adventist bringer de sanne trekk i vår tro i forgrunnen og overbeviser det søkende sinn. Som en pil fra Herrens kogger vil det såre overtrederne av Guds lov, og det vil føre til omvendelse til Gud og tro på vår Herre Jesus Kristus. rett

(224)Det ble vist meg at nesten hver eneste fanatiker som har stått frem og ønsket å skjule sine meninger for at han må kunne villede andre, påstår at han tilhører Guds menighet. Et slikt navn ville øyeblikkelig vekke mistanke, fordi det blir brukt til å dekke over de mest urimelige villfarelser. Navnet [Guds menighet] er for ubestemmelig for levningen av Guds folle Det ville lede til den antagelse at vi hadde en tro som vi ønsket å legge skjul på.

neste kapitel