Den fattige

(224)Noen av de som er fattige på denne verdens gods, har en tendens til å legge hele det klare vitnesbyrd over på skuldrene til velhavende mennesker. Men de innser ikke at også de har et oppdrag å utføre. Gud pålegger dem å gjøre et offer. Han kaller dem til å ofre sine avguder. De burde oppgi slike skadelige rusmidler/stimulerende midler som tobakk, te og kaffe. Dersom de har kommet i vanskeligheter selv om de har gjort sitt beste, vil det være en glede for deres velhavende brødre å hjelpe dem ut av problemene. rett

(224)Mange lider av mangel på klok forvaltning og sparsommelighet. De avveier ikke sakene så godt og handler uforsiktig. Disse burde ikke stole på sin egen skrøpelige dømmekraft, men rådføre seg med de brødrene som har erfaring. Men de som mangler sparsommelighet og klok dømmekraft, er ofte uvillige til å søke råd. De tror som oftest at de forstår hvordan de skal styre sine timelige anliggender, og de vil ikke ta imot råd. De gjør dårlige valg, og lider på grunn av følgene. (225) Deres brødre er bedrøvet over å se dem lide, og de hjelper dem ut av vanskeligheter. Deres ukloke forvaltning påvirker menigheten. Den tar midler fra Guds skattkammer som skulle ha vært brukt til å fremme den nåværende sannhet. Hvis disse fattige brødrene følger en ydmyk kurs og er villig til å ta imot råd og rettledning fra sine brødre, og de deretter kommer i vanskeligheter, bør brødrene føle det som sin plikt å gladelig hjelpe dem ut av vanskeligheter. Men dersom de velger sin egen kurs, og stoler på sin egen dømmekraft, burde de bli overlatt til å kjenne de fulle konsekvensene av sin ukloke handlemåte, og lære gjennom dyrekjøpt erfaring, at «det vel står til, der mange gir råd». Guds folk skulle underordene seg under hverandre. De skulle rådføre seg med hverandre, slik at det den ene mangler, kan suppleres med det den andre har nok av. Jeg så at Herrens tjenere ikke plikter å hjelpe personer som holder fast ved å bruke tobakk, te og kaffe.

neste kapitel