Spekulaskjoner

(225)Jeg så at noen hadde bedt seg fritatt fra å støtte Guds sak fordi de hadde gjeld. Dersom de hadde ransaket sine hjerter nøye, ville de ha oppdaget at selviskhet var den egentlige årsaken til at de ikke brakte et frivillig offer til Gud. Noen vil alltid være i gjeld. På grunn av deres grådighet, vil Guds hjelpende hånd ikke være med dem og velsigne deres foretak. De elsker denne verden høyere enn de elsker sannheten. De vil ikke bli utrustet og gjort klare for Guds rike. rett

(225)Dersom en ny merkevare blir anerkjent i landet, vil menn som vedkjenner seg sannheten finne en måte å skaffe midler for å investere i virksomheten. Gud kjenner ethvert hjerte. Han kjenner ethvert selvisk motiv, og Han tillater at omstendigheter oppstår for å teste hjertene til sitt bekjennende folk, (226) for å prøve dem og utvikle karakteren. I noen tilfeller vil Herren tillate at menn fortsetter, for så å komme ut for en fullstendig fiasko. Hans hånd er imot dem, for å skuffe deres håp og spre ut det de eier. De som virkelig er interessert i Guds sak, og er villig til å risikere noe for dens fremgang, vil finne at den er en sann og trygg investering. Noen vil få hundrefold i dette livet, og evig liv i den kommende verden. Men ikke alle vil motta sine hundrefold i dette livet, fordi de ikke kan utholde det. Dersom de ble betrodd meget, ville de bli ukloke forvaltere. Herren holder det tilbake for deres beste; men deres skatt i himmelen er sikret. Hvor mye bedre er ikke en slik investering! rett

(226)Lysten som noen av våre brødre har til å tjene raske penger, leder dem til å engasjere seg i en ny virksomhet og investere midler, men ofte blir deres forventninger om å tjene penger ikke realisert. De forspiller det som de kunne ha brukt på Guds sak. Disse nye virksomhetene er en besettelse. Dette til tross for at disse tingene har utspilt seg så mange ganger, og de kjenner til eksempler der andre har investert og gått på en total fiasko, men mange er sene til å lære. Satan lokker dem og gjør dem breuset av de forventede gevinster. Når deres håp er ødelagt, blir de meget motløse på grunn av deres ukloke handlinger. Hvis midler går tapt, ser mennesket på det som en ulykke i seg selv som sitt tap. Men han må huske på å det er andres midler, han har med å gjøre, at han kun er en forvalter og at Gud ser med mishag på den uforstandige forvaltning av de midler som kunne ha vært brukt til å fremme den nærværende sandhets sak. På opptegnelsens dag må den utro tjener avlegge regnskap for sin forvaltning.

neste kapitel