Vitnesbyrd for menigheten bind 1 kapitel 45. Fra side 227. Fra side 227 i den engelske utgave. |
(227)Jeg ble vist at Guds Ånd har hatt mindre og mindre innflytelse på F, helt til han fullstendig mangler styrke fra Gud til å vinne seier. Selvet og egeninteressen har over tid vært fremtredende for ham. Stolthet i hjertet, en stiv og ukuelig vilje og en motvilje til å bekjenne og overgi sine feil har satt ham i den fryktelige situasjonen han er i. Guds sak har lenge vært skadelidende på grunn av hans uforstandige framgangsmåte. rett (227)Han har vært kravstor, noe som har fremmet en dømmesyk ånd i menigheten. Han har vært streng der det ikke har vært påkrevet, og har tyrannisert dem som han har våget å utøve myndighet over. Hans bønner og formaninger har ledet brødrene til å tro at han var en hengiven kristen, noe som har ledet dem til å bli berørt av hans gale kurs. Han har vært lunefull, og hans merkelige innfall har hatt en dårlig innflytelse på manges sinn. Noen har i sin svakhet etterlignet hans eksempel. Jeg så at han hadde utøvet langt større skade enn godt i saken. rett (227)Dersom han hadde tatt imot rettledning fra Gud og latt seg korrigere, ville han ha vunnet seier over disse sterke vanene og besettelsene. Men jeg så at han hadde latt disse tilbøyelighetene kontrollere ham så lenge at den sterke fienden har bundet ham. Hans handlemåte har ikke vært riktig. Uærligheten har fått makt over ham, og han har tatt fra menighetskassen uten tillatelse, og har brukt midlene til egen vinning. Han har vurdert sin dømmekraft til å disponere midler, som bedre enn sine brødres. Når han mottok midler til særskilt bruk, og giveren oppgav hvem som skulle motta dem, handlet han på impuls og tok seg den frihet å bruke dem slik det passet ham selv. I stedet for å utføre giverens ønsker, brukte han den delen han så passende, til egen fordel. Gud fordømmer slike ting. En uærlig handlemåte har tiltatt. Han (228) har antatt at han var Herrens forvalter, og at han kunne anvende midlene, til og med andres, slik han så det passende. Enhver skal være sin egen forvalter. rett (228)Han har avvist brødrenes veiledning og råd, fortsatt i egen styrke, fulgt sin egen vilje og avvist ethvert virkemiddel for korreksjon. Når han har blitt irettesatt, har virkemidlene eller personen ikke passet ham, og veien til omvendelse har blitt avstengt. Herren har over tid ikke anerkjent hans arbeidskraft. Han har arbeidet mye mer for egne interesser, enn for sakens interesser. rett (228)Når han kommer til et sted, har hans bønner og formaninger først virkning, og brødrene tenker at han er en fullkommen kristen. Han vinner innpass fordi han blir ansett som en pastor. Men idet de blir kjent med ham, blir de svært skuffet over å bevitne hans selviskhet, grettenhet, grovhet og særhet. Sære innfall ses nesten daglig. Hans sinn er nesten konstant opptatt av å ordne opp i noe til sin egen fordel. Så vil han selge det til noen, med god nytte for seg selv, og fikse det igjen. Hans arrangering og planlegging har hatt en ødeleggende, fordervende innflytelse på Guds sak. Hans kurs er beregnet til å slite i stykker, og den har etterlatt sår nesten overalt. For et eksempel for flokken! Han har vært svært selvisk i sin handlemåte, og har utnyttet de han har hatt med å gjøre. Guds fordømmelse er over ham. Et godt tre kjennes på sine frukter. |