Personlig erfaring

(244)(244) Mens min mann var borte, ba vi om at Herren måtte bevare ham og styrke ham, og vi fikk forsikring at Han ville gå med ham. Cirka en uke før han skulle besøke Mauston, Wisconsin, mottok vi brev til publisering fra Søster G, som angivelig skulle være syner gitt henne av Herren. Mens vi leste disse rapportene, følte vi oss svært ulykkelige; for vi visste at de ikke kom fra den rette kilde. Og siden min mann ikke visste noenting om hva som ville møte ham i Mauston, fryktet vi at han ville være uforberedt til å møte fanatismen, og at dette ville ha en nedslående innflytelse på hans sinn. We hadde gjennomgått så mange slike episoder i vår tidlige erfaring, og hadde utholdt så mye fra uregjerlige, utemmelige ånder, at vi fryktet for å komme i kontakt med dem. Jeg sendte en bønnebegjæring til menigheten i Battle Creek om å be for min mann, og ved vårt familiealter søkte vi Herren inntrengende på hans vegne. Med en sønderknust ånd, og mange tårer, prøvde vi å knytte vår skjelvende (245) tro til Guds løfter, og vi fikk tegn på at Han hørte oss be og at Han ville stå ved min manns side og gi ham råd og visdom. rett

(245)Mens jeg lette i Bibelen etter et vers som Willie kunne lære seg utenat til Sabbatsskolen, fanget dette skriftstedet min oppmerksomhet: «Herren er god, en festning i nød; og Han kjenner dem som setter sin lit til Ham.» Jeg kunne ikke annet enn å gråte over disse ordene, de virket så talende. Byrden som hvilte på mitt sinn, var for min mann og menigheten i Wisconsin. Min mann merket Guds velsignelse mens han var i Wisconsin. Herren var en festning for ham i nøden, og bevarte ham ved Sin frie Ånd mens han bar frem et bestemt vitnesbyrd mot den ville fanatismen som var der. rett

(245)Mens han var i Mackford, Wisconsin, skrev min mann et brev til meg der han uttalte: «Jeg frykter at alt ikke er vel, hjemme. Jeg har hatt noen fornemmelser angående babyen.» Mens han ba for familien hjemme, fikk han en forutanelse om at barnet var veldig sykt. Babyen så ut til å ligge foran ham med skrekkelig opphovnet ansikt og hode. Da jeg mottok brevet, var barnet friskt som vanlig; men neste morgen ble han veldig syk. Det var et ekstremt tilfelle av «Rosen» i ansiktet og hodet. Da min mann kom frem til Bror Wicks hus, ved Round Grove, Illinois, mottok han et telegram som informerte ham om barnets sykdom. Da han hadde lest det, uttalte han til de som var tilstede at han ikke var overrasket over nyhetene, for Herren hadde forberedt hans sinn for dette, og at de ville få høre at barnets hode og ansikt var ille angrepet. rett

(245)Min kjære baby utholdt store lidelser. I tjuefire dager og netter voktet vi engstelig over ham, idet vi brukte alle midler vi kunne for hans helbred og la hans sak inderlig frem for Herren. Til tider kunne jeg ikke kontrollere mine følelser når jeg så hans lidelser. Mye av min tid ble tilbrakt i tårer og ydmyk bønn til Gud. Men vår himmelske Far så det best å ta bort den elskede. rett

(246)(246) Den 14. desember ble han verre, og jeg ble tilkalt. Da jeg lyttet til hans anstrengte pust og kjente på hans pulsløse håndledd, visste jeg at han ville dø. Dødens iskalde hånd lå allerede på ham. Det var en smertens stund for meg. Vi våket over hans svake, gispende pust til den opphørte, og kunne bare føle takknemlighet over at hans lidelser var over. Da mitt barn var døende, kunne jeg ikke gråte. Mitt hjerte verket som om det skulle briste, men jeg kunne ikke felle en tåre. I begravelsen besvimte jeg. Vi var skuffet over at vi ikke kunne ha Bror Loughborough til å forrette i begravelsen, og min mann talte ved anledningen, til et overfylt hus. Så fulgte vi vårt barn til Oak Hill kirkegård, for at han skal hvile til Livgiveren kommer, for å bryte gravens lenker og rope ham frem til udødelighet. rett

(246)Etter at vi kom hjem fra begravelsen, virket hjemmet mitt ensomt. Jeg hadde forsonet meg med Guds vilje, men fortvilelse og mørke kom over meg. Vi kunne ikke komme over motløsheten fra sist sommer. Ut fra tilstanden blant Guds folk, visste vi ikke hva vi kunne forvente. Satan hadde vunnet kontroll over sinnene til noen av de som sto tett sammen med oss i arbeidet, til og med noen som hadde vært kjent med vårt oppdrag og hadde sett fruktene av vårt arbeid, og som ikke bare hadde vært vitne til de hyppige manifestasjonene av Guds kraft, men hadde følt dens påvirkning på sine egne kropper. Hva kunne vi håpe på i fremtiden? Mens mitt barn levde, trodde jeg at jeg forsto hva som var min plikt. Jeg presset min kjære baby til mitt hjerte og gledet meg over at jeg i det minste for én vinter skulle være løst fra ethvert stort ansvar, for det kunne ikke være min plikt å reise om vinteren med mitt spebarn. Men da han ble tatt fra meg, ble jeg igjen kastet inn i stor forvirring. rett

(246)Omstendighetene rundt Guds sak og Hans folk har nesten knust oss. Vår lykke vil alltid avhenge av tilstanden til Guds sak. Når Hans folk er i fremgang, føler vi oss fri; men når de svikter og det er uoverensstemmelser (247) blant dem, kan ingenting gjøre oss glade. All vår interesse og hele vårt liv har vært sammenvevd med fremgangen og utbredelsen av den tredje engels budskap. Vi er bundet opp til det, og når det ikke har fremgang, opplever vi store sinnspåkjennelser. rett

(247)Rundt det tidspunktet, idet han så tilbake på fortiden, begynte min mann å miste tillit til nesten alle. Mange av de han hadde prøvd å vise velvilje mot, hadde spilt fiender, og noen av de han hadde hjulpet mest ved sin innflytelse og sine egne sparsommelige midler, prøvde konstant å skade ham og påføre ham problemer. En Sabbatsmorgen, mens han gikk til stedet der vi tilber, kom det en slik overveldende følelse av urettferdighet over ham at han gikk til siden og gråt høylydt, mens forsamlingen ventet på ham. rett

(247)Helt fra oppstarten av vårt arbeid har vi vært kalt til å bære frem et enkelt, tydelig budskap, for å irettesette feil og ikke vise skånsel. Og hele tiden har det vært dem som har stått i opposisjon til vårt vitnesbyrd, og som har fulgt etter for å forkynne beroligende ting, smøreri med uherdet mørtel, og ødelegge innflytelsen fra vårt arbeid. Herren ville stramme oss opp for å bære frem irettesettelse, og siden ville enkeltpersoner stige rett inn mellom oss og folket, for å ødelegge effekten av vårt budskap. Mange syn har blitt gitt slik at vi ikke vegre oss fra å dele Guds råd, men må innta den rollen å oppvekke Guds folk, for de sover i sine synder. Men få har sympatisert med oss, mens mange har sympatisert med urettferdigheten og med de som har blitt irettesatt. Disse tingene knekket oss, og vi følte at vi ikke hadde noe budskap å bære frem i menigheten. Vi visste ikke hvem vi kunne stole på. Mens alle disse tingene tvang seg innpå oss, døde håpet inni oss. Vi trakk oss tilbake for å hvile rundt midnatt, men jeg fikk ikke sove. En dyp smerte var i mitt hjerte; jeg kunne ikke finne noen trøst og besvimte flere ganger. rett

(247)Minn mann sendte bud etter brødrene Amadon, Kellogg og C. Smith. (248) Deres inderlige bønner ble hørt, lindring fulgte og jeg ble tatt bort i et syn. Da ble jeg vist at vi har et arbeid å gjøre, at vi fremdeles må bære frem vårt vitnesbyrd, rett frem og tydelig. Enkeltmennesker som hadde unngått det klare budskap, ble vist meg. Jeg så at Guds folk var påvirket av deres lære. rett

(248)Tilstanden til folket i ….. ble også lagt frem for meg. De kjenner sannheten i teori, men er ikke helliggjort i den. Jeg så at når budbringerne kommer til et nytt sted, er innsatsen deres mer enn forgjeves, dersom de ikke bærer frem et klart og tydelig budskap. De burde opprettholde forskjellen mellom Kristi menighet, og formelle, døde troende. Det ble gjort en feil angående dette i….. Forstander N var redd for å fornærme noen, redd for at det særegne ved vår tro skulle komme frem; standarden ble senket for å imøtekomme folk. Man burde ha lagt dem alvorlig på sinne at vi eier livsnødvendige sannheter, og at deres evige interesser avhenger av avgjørelsen de der tok; for å bli helliget gjennom sannheten, blir de nødt til å gi opp sine avguder, bekjenne sine synder og bære frukt som svarer til omvendelsen. rett

(248)De som tar del i det høytidelige arbeid å bære frem den tredje engels budskap må handle bestemt, og ved Ånden og i Guds kraft, uredd tale sannhet og la den ramme. De burde heve standarden på sannheten, og inntrengende be folk om å leve opp til den. Den har altfor ofte blitt senket for å møte folk i deres tilstand av mørke og synd. Det er det klare budskap som vil få dem til å bestemme seg. Et fredelig budskap vil ikke gjøre dette. Menneskene har anledning til å lytte til denne type undervisning fra populære talerstoler; men disse tjenerne som Gud har betrodd det alvorlige, skremmende budskap som skal kalle ut og utruste et folk fro Jesu gjenkomst, må forkynne et oppriktig og tydelig budskap. Vår sannhet er så mye mer alvorlig enn (249) det som kommer fra formelle troende, som himmelen er høyere enn jorden. rett

(249)Folk sover i sine synder og trenger å bli vekket før de kan riste av seg denne søvnigheten. Deres predikanter har forkynt behagelige ting; men Guds tjenere, som framfører hellige, livsviktige sannheter, bør rope høyt og ikke spare seg, slik at sannheten kan rive av makelighetens kledning og finne sin vei til hjertet. Det enkle budskapet som skulle ha vært gitt til menneskene i ….. ble unngått av predikantene; sannhetens frø ble sådd blant torner og har blitt kvalt av dem. Hos noen har onde angrep spredt seg, og himmelsk nåde har dødd ut. rett

(249)Guds tjenere må fremføre et tydelig vitnesbyrd, som vil trenge inn i det naturlige hjerte og utvikle karakteren. Brødrene N og O behandlet dem med fullstendig tvang i ….. En slik forkynnelse som ble gitt der, vil aldri utføre det verk som Gud tenker å oppnå. Predikanter i de nominelle kirkesamfunnene flokker seg sammen og pakker inn de tydelige sannhetene som irettesetter synd. rett

(249)Med mindre mennesker omfavner sannheten på rett måte, og deres hjerter er klare til å motta den, burde de heller la den helt være. Jeg ble vist at menigheten i ….. kan oppnå en erfaring; men det vil være mye vanskeligere for dem å oppnå den nå, enn om det klare budskap hadde blitt gitt dem helt fra begynnelsen av, da de for første gang oppdaget at de var faret vill. Da kunne tornene lettere ha blitt rykket opp. Jeg så at det likevel fantes menn av moralsk verdi i …., og noen av disse vil nå bli testet i forhold til den nærværende sannhet. Hvis menigheten vil stå opp og bli omvendt, vil Herren vende tilbake til dem og gi dem Sin Ånd. Da vil deres innflytelse vitne om sannheten.

neste kapitel