Nordstatene og sydstatene

(253)(253) Den 4.januar 1862 ble jeg vist noe med hensyn til vår nasjon. Min oppmerksomhet ble rettet mot sydstatenes opprør. Sydstatene hadde forberedt seg til en heftig kamp, mens nordstatene sov i deres uvitenhet. Før president Lincoln's administrasjon startet opp, ble det gjort store tiltak i sydstatene. Den tidligere administrasjonen planla og styrte etter å fravriste nordstatene deres krigsredskaper. De hadde to hensikter med å gjøre dette: 1. De tenkte å gjøre et planlagt opprør og måtte gjøre seg klar for det. 2. Da de skulle utføre opprøret, var nordstatene helt uforberedt. De ville på denne måten vinne tid, og ved deres voldsomme og skånselsløse fremgangsmåte trodde de at de kunne skremme nordstatene, så de ville bli forpliktet til å overgi seg til dem og la dem få det slik som de ville. rett

(253)Nordstatene forsto ikke det bitre og fryktelige hatet sydstatene hadde mot dem, og var uforberedt overfor deres utspekulerte planer. Nordstatene hadde skrytt av deres styrke, og latterliggjorde sydstatenes tanke om å forlate unionen. De betraktet det som en trussel fra et egenrådig og trassig barn, og trodde at sydstatene snart ville komme til fornuften, ikke orke tanken på å forlate unionen, og at de ville med ydmyke (254) unnskyldninger vende tilbake til deres troskap. Nordstatene hadde ikke hatt noen klar forestilling om styrken som lå i slaveri-systemets forbannelse. Det er dette og dette alene som ligger til grunn for krigen. Sydstatene har vært mer og mer krevende. De ser det som helt riktig å spekulere i menneskehandel, og å forhandle om slaver og menneskesjeler. De er irritert og blir fullstendig oppgitt hvis de ikke får tilgang til alle de områdene de ønsker. De vil rive ned grensene og bringe deres slaver til ethvert sted de måtte ønske, og dermed gjøre jorden forbannet ved slavearbeid. Sydstatenes språk har vært aggressivt, og nordstatene har ikke tatt de rette forhåndsreglene for å stilne det. rett

(254)Opprøret ble utført så nøye, så langsomt, at mange som i begynnelsen hadde avsky ved tanken på opprør, ble påvirket av opprørerne til å se på det som deres lov og rett. Tusener sluttet seg til Sydstatenes Forbund, som ikke hadde raske og grundige målsettinger gjennomført av våre styresmakter i en så tidlig periode av opprøret, enda så uforberedt de da ble for krig. Nordstatene har vært forberedt på krig hele tiden etter dette, men opprøret har vokst jevnt og trutt, og der er nå ingen bedre utsikter for deres undertrykkelse enn det var for noen måneder siden. Tusener har mistet sine liv, og mange har reist tilbake til deres hjem, lemlestet og forkrøplet for livet. Deres helse er borte, deres jordiske utsikter er for evig ødelagt; og så har likevel så lite blitt vunnet! Tusener har blitt forledet til å melde seg til tjeneste i forståelsen av at denne krigen var for å utrydde slaveriet; men nå som de er bundet, ser de at de er blitt bedratt og at målet for denne krigen ikke er å avskaffe slaveriet, men å bevare det som det er. rett

(254)De som våget å forlate deres hjem og ofre deres liv på å utrydde slaveriet, er misfornøyd. De ser ingen gode resultater fra krigen, bare unionens bevarelse, og for dette måtte tusener av liv ofres og hjemmene gjøres ulykkelige. Et stort antall mennesker har visnet bort (255) på sykehus; andre er blitt tatt til fange av opprørerne, en skjebne som er fryktet mer enn døden. I lys av alt dette spør de nå: Hvis vi hadde hell i å undertrykke dette opprøret, hva hadde vi da oppnådd? De kan bare svare nedslående: Ingen ting. Det som forårsaket opprøret er ikke fjernet. Slaveriets ordning, som har ødelagt vår nasjon, har fått lov til å overleve og pirre til et annet opprør. Følelsene til tusener av våre soldater er bitre. De lider under de største forsakelsene. Disse ville de gjerne ha utholdt, men de har oppdaget at de er blitt bedratt og de er blitt mismodige. Våre ledende menn er forvirret, deres hjerter svikter dem av frykt. De er redde for å proklamere frihet for opprørernes slaver. For gjør de dette, vil de irritere den delen av Sydstaterne som ikke har tilsluttet seg opprøret, men er sterke slavefolk. Og på den andre siden frykter de for påvirkningen fra disse sterke anti-slaveri mennene som hadde kommandoen og hadde betrodde stillinger. De var redde for konsekvensene av en klar og besluttsom tone, for det ville sette flammene i lys lue i mange tuseners sterke ønske om å utslette årsaken til dette fryktelige opprøret ved å la de undertrykte gå fri og bryte ethvert åk. rett

(255)Mange av de som er plassert på toppnivå i viktige stillinger, har minimalt med samvittighet eller edel karakter. De kan utøve deres makt til ødeleggelse av dem under seg, og det sees igjennom fingrene med det. Disse lederne kunne misbruke den makten de hadde fått, og sette dem de hadde under seg til å besitte farlige stillinger hvor de kunne risikere forferdelige sammenstøt med opprørerne uten det minste håp om å beseire dem. På den måten kunne de kvitte seg med dristige og pliktoppfyllende menn, slik David kvittet seg med Urias. 2. Samuel 11,14.15. rett

(255)Verdifulle mennesker har på denne måten mistet sin sterke innflytelse mot slaveriet. Noen av de menneskene nordstatene behøver aller mest, hvis tjeneste ville være av den høyeste verdi, er ikke der. De har blitt ofret uten formål. Utsiktene for vår nasjon er (256) avskrekkende, for der er noen som har betrodde stillinger som har opprørske hjerter. Det finnes befalende embetsmenn som har sympati med opprørerne. Selv om de er ivrige etter å bevare unionen, forakter de dem som er imot slaveriet. Noen av hærene er i stor utstrekkning også sammensatt av slike mennesker. De står i slik motsetning til hverandre at det i virkeligheten ikke er enighet mellom de mange regimentene. rett

(256)Idet denne krigen ble vist for meg, så det ut som det mest bemerkelsesverdige og uforutsigbare som noen sinne har skjedd. En stor del av de frivillige lot seg melde i full overbevisning om at krigens resultat ville føre til slaveriets avskaffelse. Andre meldte seg i den hensikt å se til at slaveriet skulle fortsette som det gjorde, men holde opprøret nede og bevare unionen. Og for å gjøre saken enda mer komplisert og usikker, er noen av de ledende offiserene sterke tilhengere av slaveriet ? menn hvis sympati er med sydstatene, som allikevel er imot en adskilt regjering. Det syntes umulig å kunne føre krigen med hell, for mange i våre egne rekker arbeider hele tiden til sydstatenes fordel og våre hærer har blitt drevet tilbake og ubarmhjertig nedslaktet på bekostning av disse forsvarerne av slaveriet. Noen av våre ledende menn i Statenes Parlament arbeider også hele tiden til sydstatenes fordel. Under disse forhold er bekjentgjørelser utstedt for nasjonale faster, for bønn om at Gud må bringe denne krigen til en rask og fordelaktig slutt. Det ble henvist til Jesaja 58, 5?7: ”Er dette den faste jeg vil ha: en dag da mennesket plager seg selv, henger med hodet som sivet, kler seg i botsdrakt og ligger i aske? Kaller du dette for faste, er det en dag etter Herrens vilje? Nei, slik er fasten som jeg vil ha: at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker, at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken, (257) og ikke svikter dine egne.” rett

(257)Jeg så at disse nasjonale fastene var en fornærmelse mot Jehova. Han aksepter ikke slike faster. Englen som sitter og skriver ned, skrev om dem: "Dere faster for strid og diskusjon og for å slå med ondskapens neve." Jeg ble vist hvordan våre ledende menn hadde behandlet de stakkars slavene som hadde kommet til dem for å få beskyttelse. Engler har skrevet det ned. Istedet for å bryde deres åk og la de nedtrykte gå fri, har disse mennene gjort åket mer plagsomt for dem enn når de er i deres tyranniske mesteres tjeneste. Kjærlighet til frihet leder de stakkars slavene til å forlate deres eiere og risikere deres liv for å få frihet. De ville aldri våge å forlate deres eiere og utsette seg selv for vanskeligheter og redsler ved en mulig gjenerobring, hvis de ikke hadde en like sterk kjærlighet til frihet som de fleste av oss. De rømte slavene har utholdt usigelige prøvelser og farer for å få deres frihet, og idet deres siste håp - for kjærlighet til friheten brant i deres hjerter - henvendte de seg til vår regjering for å få beskyttelse. Men deres tillit ble behandlet med den største forakt. Mange av dem ble behandlet grusomt fordi de våget å begå en så stor kriminalitet i deres anstrengelser for å få deres frihet. Store menn som gir seg ut for å ha menneskelige hjerter, har sett slavene nesten nakne og lide nød og har misbrukt dem og sendt dem tilbake til deres grusomme eiere og håpløse trelldom, og å lide umenneskelig grusomhet for at de våget å søke deres frihet. Noen i denne ulykkelige gruppen kastet de inn i usunne fangehull for å overleve eller dø, det bekymret de seg ikke om. De har fratatt dem friheten og den frie luften som himmelen aldri har nektet dem, og så overlatt dem til å lide for mat og klær. Og i lys av alt dette har de utropt en nasjonal faste! Herren sa ved Jesajas' munn: ”Likevel søker de meg dag etter dag, de ønsker å få kjennskap til mine veier, som om de var et folkeslag som har gjort rettferdighet og ikke forlatt sin Guds rette dommer.” (Jes.58,2) rett

(258)(258) De unnslupne slavene har blitt fortalt av deres eiere at nordstatenes folk ønsket å få tak i dem så de kunne mishandle dem forferdelig, slik at motstanderne mot slaveriet ville behandle dem verre enn de var blitt behandlet i slaveriet. Alle slags forferdelige historier har blitt gjentatt i deres ører for å få dem til avsky nordstatene, og allikevel hadde de vage begreper om at noen hjerter i nordstatene følte for deres klager og ville anstrenge seg for å hjelpe dem. Dette har vært den eneste stjernen som har spredt sitt glitrende lys over deres fortvilelse og dystre trelldom. Den måten de stakkars slavene har vært behandlet på, har fått dem til å tro at deres eiere har fortalt dem sannheten om disse tingene. Og allikevel ble en nasjonal fastedag proklamert! Herren sa: Er ikke faste etter mitt sinn å løse gudløshetens lenker, løse åkets bånd, slippe de kuede fri og bryte hvert åk?” Hvis vår nasjon overholder den faste som Gud har valgt, så vil han ta imot deres bønner så langt som det angår krigen, men nå kommer det ikke inn i hans ører. Han vender seg fra dem. Han vemmes ved dem. Det er blitt ordnet slik at de som vil løsne byrdene og bryte hvert åk, er under kritikk eller fjernet fra ansvarsfulle stillinger, eller deres liv er ikke med i planen for dem som "faster for strid og diskussjon og for å slå med ondskapens neve." rett

(258)Jeg er blitt vist at hvis formålet med denne krigen hadde vært slaveriets avskaffelse, så ville England, hvis de ønsker det, hjelpe nordstatene. Men England skjønte hvilke følelser regjeringen hadde, og at krigen ikke var for å avskaffe slaveriet, men å bevare unionen. Men det er ikke i deres interesse å få den bevart. Våre regjeringer har været svært stolte og uavhengige. Denne nasjonens folk har opphøyet seg selv til himmelen og har sett ned på monarkiske regjeringer og triumfert i deres skrytende frihet, mens slaveriets virksomhet, som er tusen ganger verre enn det tyranniet som ble utøvd av de monarkiske (259) regjeringene, eksisterte med all sin lidelse og ble vernet om. I dette opplyste landet er det vernet om en ordning som lar en del av menneskeheten bruke en annen del som slaver, og nedverdiger millioner av mennesker til et stadium av dyrisk karakter. En tilsvarende synd som dette finner man ikke i hedenske land. rett

(259)Engelen sa: "Hør, o himler, de undertryktes rop, og la undertrykkerne lønnes dobbelt i forhold til deres gjerninger." Denne nasjonen vil bli ydmyket til støvet. England ser etter hvorvidt det er det beste å ta fordel av vår nasjons nåværende vanskelige tilstand og våge å gå til krig mot den. De overveier saken og prøver å lytte til andre nasjoner. De frykter at hvis de skulle starte en krig utenlands, ville de bli svake hjemme, og andre nasjoner ville utnytte deres svakhet. Andre nasjoner gjør stadig fredelige forberedelser til krig og håper at England vil føre krig med vår nasjon, for så vil de benytte anledningen til å hevne seg på dem for den måten de har utnyttet dem på tidligere og den uretten som ble begått mot dem. En del av dronningens mål er å få en gunstig anledning til å bryte deres åk. Men hvis England tror det vil lønne seg, vil de ikke nøle et øyeblik med å benytte sine anledninger til å utøve sin makt og ydmyke vår nasjon. Når England erklærer krig, vil alle nasjoner ha sine egne interesser å ta vare på, og det vil bli en stor krig og stor forvirring. England er kjent med de forskellige følelsene som finnes blant dem som søker å undertrykke et opprør. De kjenner godt til den forvirrende tilstand som er i vår regjering. De har sett med forbauselse på utførelsen av denne krigen ? de langsomme virkningsløse bevegelsene, våre hærers uvirksomhet og vår nasjons ruinerende utgifter. Vår regjerings svakhet er åpenlys for andre nasjoner, og nå konkluderer de med at det var fordi det ikke er en monarkisk regjering. Og de beundrer deres egen regjering, ser ned, noen med medlidenhet, andre (260) med forakt, på vår nasjon, som de ellers har betraktet som den mektigste på kloden. Hadde vår nasjon forblitt en enhet ville den ha hatt styrke, men som spittet er den nødt til å falle.

neste kapitel