Vår plikt mot de fattige

(272)Vi får ofte spørsmål angående vår plikt mot de fattige som tar imot det tredje budskap. Og vi har selv lenge nært ønsket om å vite hvordan vi på en forsiktig måte skal opptre overfor fattige familier som begynner å holde sabbaten. Men under mitt opphold i Roosevelt i staten New York den 3. august 1861 ble visse ting angående de fattige fremstilt for meg. rett

(272)Gud krever ikke at våre brødre skal ta seg av enhver fattig familie som kommer til å ta imot dette budskapet. Skulle de gjøre det, måtte predikantene holde opp med å gå til nye arbeidsfelter, for pengemidlene ville bli tømt ut. Mange er fattige på grunn av sin egen mangel på flid og sparsomhet. De forstår ikke å bruke penger på rette måte. Dersom de ble hjulpet, ville det være til skade for dem. Noen kommer alltid til å være fattige. Selv om de fikk de aller største fordelene, ville det ikke hjelpe deres forhold. De kan ikke gjøre gode beregninger og ville bruke opp alle pengene de kunne få, enten det var mye eller lite. Det er noen som ikke vet hva det vil si å fornekte seg selv eller å spare for å holde seg fri for gjeld eller kunne legge noe til side til de måtte trenge det. Dersom menigheten skulle hjelpe slike mennesker i stedet for å la dem stole på sine egne hjelpekilder, ville det i lengden være til skade for dem. De ville nemlig se hen til menigheten og vente hjelp av den, og de ville ikke fornekte seg selv og være sparsommelige når det ble sørget så godt for dem. Hvis de ikke får hjelp hver gang, frister Satan dem, og de blir nidkjære og svært samvittighetsfulle overfor sine brødre av frykt for at disse skal forsømme sin plikt mot dem. Feilen ligger hos dem selv. De er blitt bedratt. De er ikke Herrens fattige. rett

(273)Den undervisning Guds Ord gir angående hjelp til de fattige, gjelder ikke slike tilfelle, men den gjelder de ulykkelige og hjemsøkte. I sitt forsyn har Gud hjemsøkt enkelte mennesker for å prøve og forsøke andre. Enker og svakelige finnes i menigheten for å være til velsignelse for den. De utgjør et av de midler Gud har valgt for å utvikle den sanne karakter hos dem som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere, og for å sette de kostelige karaktertrekkene i virksomhet som vår medlidende Gjenløser la for dagen. rett

(273)Mange som bare med vanskelighet kan holde livet oppe når de er alene, gifter seg og stifter familie, selv om de vet at de ikke har noe å underholde familien med. Og det som er enda verre: De kan ikke styre en familie. Hele deres måte å leve familielivet på, er preget av deres dårlige, slappe vaner. De har bare lite herredømme over seg selv og er lidenskapelige, utålmodige og irritable. Når slike tar imot budskapet, mener de at de har rett til støtte fra sine mer formuende brødre, og dersom deres forventninger ikke blir imøtekommet, klager de over menigheten og beskylder den for ikke å leve etter sin tro. Hvem er de lidende i dette tilfellet? Skal Guds sak unngjelde og dens pengemidler på forskjellige steder bli tømt for at man skal ta seg av disse store fattige familiene? Nei. Det må bli foreldrene som kommer til å lide. Som regel vil de ikke lide større mangel etter at de har tatt imot sabbaten enn de har gjort før. rett

(274)Blant noen av de fattige er det et onde som sikkert kommer til å føre til ruin for dem dersom de ikke overvinner det. De har tatt imot sannheten med sine grove, uslepne, ukultiverte vaner, og det vil gå en tid før de innser og erkjenner sin mangel på dannelse og skjønner at den ikke er i overensstemmelse med Kristi karakter. De mener om andre, som har mer sans for orden og dannelse, at de er stolte, og en hører kanskje at de sier at "sannheten bringer oss alle ned på samme nivå". Men det er en fullstendig misforståelse å mene at sannheten bringer mottakeren ned. Sannheten løfter ham opp, foredler hans smak, heliggjør hans dømmekraft, og hvis den blir etterlevd, vil den stadig gjøre ham mer skikket til å omgås de hellige englene i Guds stad. Det er hensikten med sannheten at den skal løfte oss opp til samme høye nivå. rett

(274)De som er mer fordelaktig stilt, bør alltid opptre på en edel, høysinnet måte når de behandler sine fattige brødre, og gi dem gode råd og så overlate til dem å arbeide seg gjennom livets kamper. Men det ble vist meg at det hviler på menigheten en ytterst høytidelig plikt til å vise en særlig omhu for de svært fattige enker. foreldreløse og syke.

neste kapitel