Eksemplets makt

(274)I Paulus’ brev til Titus, kapittel 2,13.14 leser vi: ”…mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet. For Kristus ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all urett og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger.” Dette store arbeidet skal utføres for dem som vil la seg rense, villige til å være noe spesielt og som viser en nidkjærhet i gode gjerninger. Hvor mange unndrar seg likevel fra denne renselses-prosessen! De er uvillige til å leve ut sannheten, uvillige til å fremstå som spesielle i verdens øyne. Det er denne sammenblandingen med verden som ødelegger vår åndelighet, renhet og nidkjærhet. Satan utøver hele tiden sin makt (275) for å bedøve Guds folks følsomhet, så deres samvittighet ikke kan være følsom over for feil, slik at tegnene på forskjellen mellem dem og verden kan bli ødelagt. rett

(275)Jeg har ofte mottatt brev med spørsmål om klesdrakt, og noen har ikke helt forstått hva jeg har skrevet. Den gruppen som ble fremstilt for meg, som etterlignet verdens skikker, har vært veldig trege, ikke minst i å bli påvirket eller fornyet. En annen gruppe, som manglet smak og orden i påkledningen, har utnyttet det som jeg har skrevet og er gått til den andre ytterlighet; ved å betrakte seg selv fri for stolthet, har de sett på dem som kler seg pent og ordentlig som stolte. Særhet og lettsindighet i påkledning har noen ansett som en spesiell dyd. Disse har en fremgangsmåte som ødelegger deres innflytelse overfor vantro. De vekker avsky hos dem som de skulle være til nytte for. rett

(275)Selv om synene har irettesatt stolthet og etterligning av verdens moter, har de også gått i rette med dem som var likegyldige over for utseendet og personens og klærnes manglende renhet. Jeg er især blitt vist at de som bekjenner seg til den nærværende sannhet, burde ha en særlig omsorg å vise Gud på sabbaten; ved å vise at vi respekterer Skaperen som har helliget og satt spesielle timer til side på den dagen. Alle som har respekt for sabbaten burde personlig være rene, og pene og ordentlige i tøyet, for de skal vise seg for den nidkjære Gud som blir krenket ved urenhet og uorden og som legger merke til enhvert tegn på respektløshet. Noen har trodd at det var galt å bære noe som helst annet på deres hode enn en solhatt. Disse går til store ytterligheter. Det kan ikke fremkalle stolthet å bære en pen og enkel stråhatt eller silkehette. Vår tro vil, hvis den praktiseres, få oss til å være enkle i tøyet og nidkjære i gode gjerninger, så vi kan bli bemerket som enestående. Men når vi mister smak for orden og netthet i tøyet forlater vi faktisk sannheten, for sannheten bryter aldri ned, men opphøyer. (276) Ikke?troende ser på sabbatsholdere som simple, og når personer er likegyldige med deres klær og er grove og rå i deres vesen, vil deres påvirkning styrke de ikke?troende i deres konklusjon. rett

(276)De som bekjenner seg til å være kristne midt iblandt de siste dages farer og ikke etterligner det ydmyke selvfornektende Eksempel, setter seg selv i fiendens rekker. Han betrakter dem som sine undersåtter og de utgjør en like så betydningsfull rolle for ham som enhver av hans undersåtter gjør, for de ser ut til å leve i navnet, men er døde. Andre bruker dem som et eksempel, og ved å følge dem mister himmelen. Men hvis disse ikke hadde bekjent seg til å være kristne, kunne deres eksempel vært unngått. Disse uinnvidde trosbekjennerne er ikke klar over vekten av deres innflytelse. De gjør kampen mye verre for dem som vil være Guds utvalgte folk. Paulus henviser i Titus 2,15 til det folk som venter på Kristi komme. Han sier: ”Tal slik, og forman og irettesett med all myndighet. La ingen ringeakte deg!” rett

(276)Idet vi bærer vitnesbyrd mot stolthet og verdens moter, møtes vi med unnskyldninger og selvrettferdighet. Noen fremhever andres eksempel. Den og den søster bruker krinoline; hvis det er galt for meg å bruke det, er det galt for henne. Barn fremhever andres barns eksempel, hvis foreldre er sabbatsholdere. Bror A er hjelpeprest i menigheten. Hans barn bruker krinoline og hvorfor er det verre for meg å bruke det enn for dem? De som ved deres eksempel gir uinnvidde trosbekjennere argumenter imot dem som vil være særegne, legger anstøtsstener i veien for den svake; de må avlegge et regnskap for deres eksempel. Jeg blir ofte spurt: "Hva mener du om krinoline?" Jeg svarer: Jeg har gitt deg det lys som er blitt gitt meg. Jeg ble vist at krinoline er en skam og at vi ikke skal gi den minste oppmerksomhet til en mote som blir frembudt i et så latterlig omfang.. rett

(276)Jeg blir ofte overrasket når jeg hører at "Søster White sier at det ikke(277) er galt å bruke små krinoliner." Ingen har hørt meg si dette. Etter å ha sett hva jeg har sagt imot krinoline, vil ingen ting få meg til å gi den minste oppmuntring til noen for å bruke det. Tunge,vatterte klær og krinoline er begge deler unødvendig. Han som skapte oss har aldri tenkt at vi skulle vansires med krinoline, eller noe som ser ut som det. Men Guds folk er blitt forledet av verdens påfunn og moter så lenge at de ikke er villige til å gjøre seg uavhengige av dem. Når jeg studerer skriftene, er jeg engstelig for Guds Israel i disse siste dager. De har blitt formanet om å flykte fra avgudsdyrkelse. Jeg frykter at de sover og er så tilpasset verden at det er vanskelig å skjelne mellom den som tjener Gud og den som ikke tjener ham. Avstanden blir større mellom Kristus og hans folk og mindre mellom dem og verden. Forskjellene mellom Kristus-bekjennende folk og verden er nesten forsvunnet. Som det gamle Israel, følger de etter de omkringliggende nasjonenes vederstyggeligheter. rett

(277)Ut ifra det som er vist meg, er krinoline en vederstyggelighet. Det er usømmelig; og Guds folk feiler hvis de i den minste grad følger, eller gir uttrykk for å følge, denne moten. De som bekjenner seg til å være Guds utvalgte og spesielle folk, burde kassere krinolinene, og deres skikk og bruk burde være en levene irettesettelse til de som bruker dem. Noen henviser til at det er bekvemmelig. Jeg har reist mye og har sett en sett en hel del vanskeligheter som følger med å bruke krinoline. De som mener det er nødvendig på bekostning av helsen, bruker det om vinteren, da de er til større skade enn vatterte klær. Når jeg reiser i vogner og er på stoppesteder, ledes jeg ofte til å utbryte: O bluferdighet, hvor er din rødme! Jeg har sett store selskaper trenge seg sammen i vogner, og for å gi varmen adgang er krinolinene blitt forsterket og satt i en form som var usømmelig. Og formens avsløring var ti ganger større hos dem som hadde krinoline enn hos dem som ikke hadde det. Var det ikke for motens skyld, ville de som så (278) usømmelig fremviste seg selv blitt hvisket om; men ærbarhet og anstendighet ofres for motens skyld. Måtte Herren befri sitt folk fra dets fryktelige synd! Gud vil ikke ha medlidenhet med dem som ønsker å være slaver av moten. Men hvis det nå var en liten tanke behag i å bruke krinoline, er dette så bestemmende for riktigheten av å bruke det? La moten forandre seg, og behageligheten vil ikke lenger bli nevnt. Det er ethvert Guds barns plikt å spørre: "På hvilke områder er jeg adskilt fra verden?" La oss lide litt ubehag og være på den sikre siden. Hvilke kors bærer Guds folk? De blander seg med verden, tar del i dens ånd, klær og snakk, og handler som den. rett

(278)Les 1.Timoteus 2,9.10: ”På samme måte vil jeg at kvinnene skal ha en fin fremferd. De skal smykke seg med måte og forstand, ikke med alle slags fletninger, gullsmykker, perler eller dyre klær, men med gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig.” Også 1 Peter 3,3?5: ”La ikke ytre stas, som frisyrer, gullkjeder og fine klær, være det som pryder dere, men hjertet, det skjulte mennesket med sin milde og rolige ånd, som er uforgjengelig og dyrebar for Gud. For slik smykket de hellige kvinnene seg i tidligere tider, de som satte sin lit til Gud. De underordnet seg sine menn.” rett

(278)Eksemplets makt er stor. Søster A dristet seg til å bruke liten krinoline. Søster B sa: det er ikke verre at jeg bruker krinoline enn det er for søster A, og hun bruker litt større. Søster C etterligner søstrene A´s og B´s eksempel og hun bruker litt større enn A og B, men alle påstår at deres krinoline er liten. rett

(278)Foreldre som vil lære deres barn det onde ved å følge verdens mote, har en vanskelig kamp. De møtes med dette: "Hvorfor bruker søstrene A, B og C krinoline? Hvis det ikke er bra for meg, vil det heller ikke være det for dem." Hvad skal foreldre (279) si?" De bør gi et riktig eksempel for deres barn, og selv om eksemplet fra Kristi bekjennende etterfølgere får barna til å tro at deres foreldre er veldig nøye og strenge i deres restriksjoner, vil Gud allikevel velsigne disse samvittighetsfulle foreldrene. Hvis foreldre ikke tar en fast og besluttet kurs, vil deres barn bli styrt av strømmen, for Satan og hans onde engler arbeider på deres sinn, og eksemplet fra uinnvidde trosbekjennere gjør arbeidet med å overvinne dette langt mer tungt for dem. Allikevel skal kristne foreldre i tro på Gud og i alvorlig bønn fortsette å presse inn på den ujevne plikt-sti. Korsets vei er en fremadgående og oppadgående vei. Og idet vi kommer frem på denne og søker de ting som høreer det høye til, må vi komme lengre og lengre vekk fra de tingene som hører jorden til. Selv om verdslige og kjødelige trosbekjennere styrter seg selv ned i døden, må de som klatrer oppover fjellet legge deres anstrengelser til, ellers vil de rives ned sammen med dem. rett

(279)Verdens barn kalles for mørkets barn. De er forblindet av denne verdens gud og er ledet av ånden fra mørkets fyrste. De kan ikke glede seg over himmelske ting. Lysets barn har deres hengivenhet til ting i himmelen. De legger verdens ting bak seg. De fullbyrder befalingen: "Skill dere fra dem og kom ut fra dem." Dette er det betingende løfte: "Jeg vil ta imot dere." Fra begynnelsen av har Kristus valgt sitt folk ut fra verden, påbudt dem å skille seg fra dem og ikke ha fellesskap med mørkets ufruktbare gjerninger. Hvis de elsker Gud og holder hans bud, vil de være langt fra å ha vennskap med verden og elske dens lyster. Det er ingen samklang mellem Kristus og Belial. rett

(279)Profeten Esra og andre trofaste tjenere i den jødiske menigheten ble overrasket da øversteprestene kom og sa: ”Verken Israels folk eller prestene og levittene har skilt seg fra den fremmede befolkningen og styggedommen deres, fra kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.” ”Mye er kommet over oss fordi våre gjerninger har vært onde og vår skyld er stor. Men du, vår Gud, har ikke gitt oss den straff vi fortjente for våre misgjerninger, og noen av oss har du latt slippe unna. Skulle vi da på nytt bryte dine bud og ta oss ektefeller blant folk som gjør så avskyelige ting? Da ville du bli harm og gjøre ende på oss, slik at ingen ble tilbake og slapp unna. Herre, Israels Gud, du er rettferdig. Derfor er vi i dag en rest som har sluppet unna. Se, nå trer vi fram for deg med vår skyld. Etter det som har hendt, kan ingen bli stående for deg.” Esra 9,1.13?15. rett

(280)2.Krøn 36,14?16: »Også alle lederne i Juda og prestene og folket ble mer og mer troløse og gjorde de samme avskyelige ting som andre folkeslag. De gjorde Herrens hus urent, det som han hadde gjort til sin helligdom i Jerusalem. Herren, deres fedres Gud, sendte dem advarsler sent og tidlig gjennom sine sendebud; for han ville skåne sitt folk og sin bolig. Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og holdt hans profeter for narr, inntil Herrens harme mot hans folk ble så stor at det ikke fantes boteråd mer.» rett

(280)3.Mos 18,26?27: ”Men dere, enten dere er født i landet eller er innflyttere der, skal holde mine forskrifter og lover og ikke gjøre noen av disse avskyelige gjerninger – for alle disse avskyelige gjerninger gjorde de som bodde i landet før dere, og landet ble urent.” rett

(280)5.Mos 32,16?22: «De egget ham med fremmede guder og vakte hans harme med styggedom. De ofret til ånder som ikke er guder, til guddommer som de ikke kjente, nye og nylig oppkommet, guder som fedrene ikke visste om. Klippen, ditt opphav, brydde du deg ikke om, du glemte Gud som fødte deg. Da Herren så det, støtte han dem bort, for hans sønner og døtre hadde krenket ham. Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem og se hvordan det går dem til slutt; for de er en vrangsnudd slekt, barn som det ikke fins troskap i. De egget meg med sine avguder, med gagnløse guder vakte de min harme. Så vil jeg egge dem med et ufolk, krenke dem med et uforstandig folk. For i min vrede har jeg tent en ild, den brenner helt til dødsrikets dyp. Den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoll i brann.” rett

(281)Vi leser her de advarslene som Gud ga til det gamle Israel. Det var ikke til hans gode behag at de skulle streife rundt i ørkenen så lenge; hadde de underkastet seg og elsket å bli ledet av ham, ville han straks ha brakt dem til det lovede land. Men fordi de så ofte skuffet ham i ørkenen, sverget han i sin vrede at de ikke skulle få komme inn til hans hvile selv om det ville redde to som fulgte ham helhjertet. Gud forlangte at hans folk skulle stole på ham alene. Han ønsket ikke at de skulle få hjelp fra dem som ikke tjente ham. rett

(281)Vennligst les Esra 4,1?5: ” Judas og Benjamins motstandere fikk høre at de som var kommet hjem fra fangenskapet, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud. Da gikk de til Serubabel og ættehøvdingene og sa: «La oss få være med dere og bygge! Vi tilber jo den samme Gud som dere, og vi har ofret til ham helt siden assyrerkongen Asarhaddon førte oss hit.» Men Serubabel, Josva og de andre ættehøvdingene i Israel svarte: «Nei, dere har ikke noe med å bygge templet for vår Gud sammen med oss. Vi vil være alene om å bygge hus for Herren, Israels Gud, slik perserkongen Kyros har gitt oss påbud om.» Folket i landet gjorde da judeerne motløse og skremte dem bort fra arbeidet. Så lenge Kyros var konge i Persia, og siden helt til Dareios fikk makten i landet, betalte de noen kongelige rådgivere for at de skulle forhindre Juda-folket i å gjennomføre sine planer.” rett

(282) (282) Esra 8,21?23: ” Der ved Ahava-elven lyste jeg ut en faste. Vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be om en god reise for oss selv og barna våre og for alt det vi eide. For jeg skammet meg over å be kongen om stridsmenn og hestfolk til å hjelpe oss mot fiender på veien. Vi hadde jo sagt til ham at vår Gud holder sin hånd over alle som søker ham, og gjør vel imot dem, men at han lar sin makt og sin vrede ramme alle som vender seg bort fra ham. Derfor fastet vi og bad vår Gud om hjelp, og han hørte vår bønn.” rett

(282)Profeten og disse fedrene betraktet ikke landets folk som tilbedere av den sanne Gud, og selv om de erklærte dem vennskap og ønsket å hjelpe dem, våget de ikke å samarbeide med dem i noe som helst med hensyn til deres tilbedelse av Gud. Selv om de gikk til Jerusalem for å bygge Guds tempel og gjenoprette gudsdyrkelsen, ville de ikke be kongen om å la dem hjelpe til med dette, men ved faste og bønn søkte de Herren etter hjelp. De trodde på at Gud ville forsvare dem og gi sine tjenere medgang i deres anstrengelser for å tjene ham. Alle tings Skaper behøver ikke hans fienders hjelp for å tilveiebringe sin gudsdyrkelse. Han ber ikke om ondskapens offer, han tar heller ikke imot gaver fra dem som har andre guder enn Herren. rett

(282)Vi hører ofte bemerkningen: "dere er veldig avvisende". Som et folk vil vi gjøre et hvilket som helst offer for å vinne sjeler eller lede dem til sannheten. Men vi våger ikke å forene oss med dem, elske de ting som de elsker, og ha vennskap med verden. For da vil vi bli fiender av Gud. rett

(282)Ved å lese de etterfølgende skriftstedene vil vi se hvordan Gud så på det gamle Israel: ”For Herren utvalgte Jakob, Israel til sin eiendom.” rett

(282)5.Mos 14,2: ” For du er et hellig folk for Herren din Gud. Deg har Herren utvalgt blant alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk.” rett

(283) (283) 5.Mos 7,6.7: ” For du er et hellig folk for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud valgt ut blant alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk. Når Herren hadde godhet for dere og utvalgte dere, var det ikke fordi dere var større enn alle andre folk; for dere er det minste av alle folkene.” 2.Mos 33,16: ” Hvordan kan jeg vite at du har godvilje for meg og ditt folk uten at du går med oss, så jeg og ditt folk får ære framfor alle folkeslag på jorden? rett

(283)Hvor ofte gjorde ikke det gamle Israel opprør og hvor ofte blev de ikke hjemsøkt med dommer og tusener slått ihjel fordi de ikke ville gi akt på befalinger fra Gud som hadde utvalgt dem! Guds Israel i disse siste dager er i stadig fare for å bli blandet med verden og miste alle tegn på å være Guds utvalgte folk. Les igjen Titus 2,13?15. Vi er her brakt frem til de siste dager, hvor Gud renser et spesielt folk til seg selv. Skal vi utfordre ham som det gamle Israel gjorde? Skal vi bringe hans vrede over oss ved å forlate ham og blande oss med verden og følge nasjonene rundt oss i deres vederstyggeligheter? rett

(283)Herren har satt til side for seg selv den som er gudfryktig; innvielse til Gud og adskillelse fra verden er tydelig og direkte innskjerpet i både det gamle og det nye testamente. Det er en adskillesesmur som Herren selv har satt mellom verdens ting og de ting som han har valgt ut fra verden og helliget seg selv. Guds folks kall og karakter er spesielt, deres muligheter er spesielle. Og disse særegenheter adskiller dem fra alle andre folk. Hele Guds folk på jorden har vært ett legeme, helt fra begynnelsen til tidens ende. De har ett hode som styrer og regjerer legemet. De samme pålegg som hvilte på det gamle Israel, hviler på Guds folk nå når det gjelder å være adskilte fra verden. Menighetens store hode har ikke (284) forandret seg. Den kristnes erfaring i disse dager er like stor som det gamle Israels vandring. Vennligst les 1. Korinterbrev 10, spesielt fra det 6. til det 15. vers: rett

(284)“Disse hendelsene peker fram mot vår tid; de skal lære oss ikke å ha lyst til det onde, som de hadde det. Dere skal heller ikke bli avgudsdyrkere slik som noen av dem. For det står skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og så stod de opp for å danse. Heller ikke må vi drive hor, slik som noen av dem gjorde, så tjuetre tusen mennesker ble drept på én dag. La oss heller ikke utfordre Herren, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av slangene. Og dere må ikke være misfornøyde og klage, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av den ødeleggende engelen. Det som hendte med dem, skulle være advarende eksempler; det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet. Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det. Hold dere altså borte fra avgudsdyrkelsen, mine kjære! Jeg taler til dere som til forstandige mennesker. Døm selv om det jeg sier!” rett

(284)1.Joh 3,1: ” Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn, og vi er det. Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham.” 1.Joh 2,15?17: ” Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Faderen i seg. For alt her i verden – sanselig begjær og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom – det er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.” 2.Peter 2,20: ” For når noen har lært å kjenne vår Herre og frelser Jesus Kristus og er kommet fri fra det urene i verden, og de så igjen fanges av dette og ligger under for det, står det verre til med dem enn før.” rett

(285) (285) Jakob 4,4: ” Dere troløse! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.” Jakob 1,27: ” En gudstjeneste som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.” Titus 2,12: ” Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er.” Rom 12,2: ” Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne.” Joh 17,14.15.17: ” Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. Hellige dem i sannheten; ditt ord er sannhet.” rett

(285)Lukas 6,22.23: ” Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld! Gled dere da og hopp av fryd, for stor er lønnen dere har i himmelen. Det samme gjorde jo fedrene med profetene.” Joh 15,16?19:» Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, frukt som varer. Da skal Faderen gi dere alt det dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre! Hvis verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden; jeg har jo utvalgt dere fra verden. Derfor hater verden dere.” rett

(286)1 Joh 4,4.5: ” Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. De er av verden, derfor er deres tale av verden, og verden lytter til dem.” 1 Joh 2,5,6: ” Men den som holder hans ord, i ham er kjærligheten til Gud fullendt. Av dette vet vi at vi er i ham. Den som sier at han er i ham, må leve slik Jesus levde.” 1 Peter 2,9: ” Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.» rett

(286)Idet vi leser i Guds ord, viser det seg tydelig at hans folk skal være spesielt og adskilt fra den ikke?troende verden som er omkring dem. Vårt ståsted er interessant og kan skape engstelse. Når vi lever i de siste dager, hvor betydningsfullt er det da ikke at vi etterligner Kristi eksempel og vandrer nettopp der hvor han vandret. ”Hvis noen vil gå i mine spor, skal han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg!” Menneskers klokskap og motstand må ikke lede eller bestemme over oss. De vil alltid lede oss bort fra korset. Kristi tjenere har heller ikke deres hjem eller skatter her. Måtte de alle kunne forstå at det er kun fordi Herren regjerer at vi har fått lov til å dvele i fred blant våre fiender. Det er ikke vår rett å kreve spesiell gunst av verden. Vi må finne oss i å bli sett på som enkle og foraktet blant mennesker, inntil krigen er over og seieren er vunnet. Kristne er kalt til å komme ut og skille seg fra verdens venskap og ånd; deres styrke og kraft består i å være utvalgt og akseptert av Gud. rett

(286)Guds Sønn var arving til alt, og herredømme og herlighet over denne verdens riker var lovet ham. Da han viste seg i denne verden, var det likevel uten rikdom eller glans. Verden forsto ikke hans enhet med Faderen. Hans guddommelige karakters fortreffelighet og herlighet (287) var skjult for dem. Han var derfor ”foraktet og avvist blant mennesker,” og ”vi regnet ham for plaget, slått, gjort elendig av Gud.” Likesom som Kristus var i verden, så er også hans etterfølgere det. De er Guds sønner og medarvinger med Kristus, og riket og herredømmet tilhører dem. Verden forstår ikke deres karakter og hellige kall; de innser ikke at de er adoptert inn i Guds familie. Deres enhet og fellesskap med Faderen og Sønnen gis ikke til kjenne, og selv om verden ser deres ydmykelse og skam, viser det ikke hvem de er, eller hva de skal bli til. De er fremmede. Verden kjenner dem ikke og verdsetter ikke deres motiver. rett

(287)Verden er snart moden for sin ødeleggelse. Gud kan bare bære over med syndere en kort stund til. De må tømme hans vredes beger ublandet med nåde. De som vil være Guds arvinger og være medarvinger med Kristus til den udødelige arven, vil skille seg ut. Ja, de vil skille seg ut så mye at Gud setter et merke på dem, som viser at de helt og fullt tilhører ham. Kan dere tenke dere at Gud skulle ta imot, ære og anerkjenne et folk som er så ett med verden at de kun er adskilt fra den i navnet? Les igjen Titus 2,13?15. Det vil snart bli kjent hvem som er på Herrens side, som ikke vil skamme seg over Jesus. De som ikke har moralsk mot til å samvittighetsfullt ta deres standpunkt fremfor ikke?troende, forlate denne verdens moter og etterligne Jesu selvfornektende liv, skammer seg over ham og elsker ikke hans eksempel.

neste kapitel