Vitnesbyrd for menigheten bind 1 kapitel 74. Fra side 390.     Fra side 390 i den engelske utgave.tilbake

Farer som truer de unge

(390)(390) Den 6. juni 1863 ble noen av de farer som truer de unge, fremstilt for meg. Satan behersker de unges sinn og leder deres uerfarne føtter på villspor. De er uvitende om hans anslag, og i disse farlige tider bør foreldrene være våkne og med iver og flid arbeide for å holde fiendens første angrep tilbake. De bør undervise sine barn når de går ut og når de kommer inn, når de står opp og når de sitter, og gi dem linje på linje og bud på bud, litt her og litt der. rett

(390)Morens arbeid begynner med spedbarnet. Hun bør temme barnets vilje og sinnelag, få det til å være underdanig og lære det å lystre. La ikke hånden bli slappere etter hvert som barnet blir eldre. Enhver mor bør ta tid til å resonnere med barna sine, rette på feilene hos dem og med tålmodighet lære dem den rette veien. Kristne foreldre bør være forvisset om at de lærer opp barna sine og bereder dem til å bli Guds barn. Hele den religiøse erfaring hos barna blir påvirket av de lærdommer de får, og den karakteren de danner i barndommen. Dersom viljen i denne tid ikke blir undertvunget, hvis de ikke lærer å bøye seg etter foreldrenes vilje, kan det bli vanskelig å lære det i senere år. Hvilken hard kamp og hvilken strid det vil koste å få den viljen som aldri ble behersket, til å bøye seg for Guds krav! Foreldre som forsømmer denne viktige oppgaven, gjør (391) en stor feil og synder mot sine stakkars barn og mot Gud. rett

(391)Barn som. er under streng disiplin, vil til tider føle seg utilfredse. De blir utålmodige når de blir holdt i tømme, og de ønsker å få sin egen vilje og å gå og komme som de vil. Særlig i alderen fra ti til atten år vil de ofte mene at det ikke kan være noen fare å være med på utflukter og andre sammenkomster med unge kamerater. Men deres erfarne foreldre kan se en fare i det. De er kjent med de særegne trekk i barnas temperament, og vet hvordan slike ting kan påvirke deres sinn. Og fylt som de er av ønsket om å frelse dem, holder de dem tilbake fra disse spennende fornøyelsene. rett

(391)Hvilken byrde det faller fra de omhyggelige, trofaste foreldrenes hjerter når disse barna selv bestemmer seg for å forlate verdens forlystelser og bli Kristi disipler! Men ikke en gang da må foreldrenes arbeid stanse. De må ikke overlate til barna å følge sine egne veier og alltid selv velge. De har bare så vidt for alvor begynt å kjempe mot synd, stolthet, lidenskap, misunnelse, hat og alle de onder som finnes i det naturlige hjerte. Foreldre bør våke over sine barn, gi dem råd og ta beslutninger for dem og vise dem at dersom de ikke villig og med glede viser lydighet mot sine foreldre, kan de ikke vise Gud villig lydighet, og det er umulig for dem å være kristne. rett

(391)Foreldre bør oppmuntre barna til å betro seg til dem og fortelle dem sine hjertesorger, sine små daglige ergrelser og prøver. Slik kan foreldrene lære å sympatisere med barna, de kan be med dem og for dem at Gud må skjerme og rettlede dem. De bør vise dem hen til deres aldri sviktende guddommelige venn og rådgiver. Han vil ha medlidenhet med deres skrøpeligheter, han som ble fristet i alt i likhet med oss, dog uten synd. rett

(391)Satan frister barna til å være tilbakeholdne overfor sine foreldre og til å velge uerfarne (392) kamerater til sine fortrolige, slike som ikke kan være til hjelp for dem, men som vil gi dem dårlige råd. Piker og gutter kommer sammen, tøyser, ler og spøker og driver Kristus ut av sine hjerter og jager englene vekk ved sitt dumme tøys. Unyttig samtale om andres handlinger og dumt snakk om denne eller hin unge mann eller kvinne kveler edle, andektige tanker og følelser, driver gode og hellige ønsker vekk fra hjertet og etterlater det kaldt og blottet for sann kjærlighet til Gud og hans sannhet. rett

(392)Barn kunne bli spart for mange onder dersom de var mer fortrolige med sine foreldre. Foreldre bør oppmuntre barna til å være åpne og oppriktige overfor dem og til å komme til dem med sine vanskeligheter. Når barna er i tvil om hva som er riktig, bør de læres opp til å legge saken frem for foreldrene nettopp slik den er, og be dem om råd. Hvem kan vel bedre innse og peke på deres farer enn gudfryktige foreldre? Hvem kan forstå de særegne trekk i barnesinnet slik som de kan? Moren har lagt merke til hvert eneste karaktertrekk helt fra barndommen og er derfor kjent med den naturlige tilbøyelighet. Hun er derfor best skikket til å gi barna sine råd. Hvem kan vel bedre fortelle hvilke karaktertrekk som bør undertvinges og holdes i tømme enn moren hjulpet av faren? rett

(392)Barn som er kristne, vil foretrekke kjærlighet og ros fra gudfryktige foreldre fremfor noen jordisk velsignelse. Noe av det viktigste for dem å overveie bør være hvordan de kan gjøre foreldrene lykkelige. Barn som ikke har fått den riktige undervisning og disiplin, har i denne opprørske tid bare liten sans for sine forpliktelser mot foreldrene. Ofte hender det at jo mer foreldrene gjør for dem, desto mer utakknemlige er de, og desto mindre respekterer de dem. Barn som er blitt forkjælt og vartet opp, (393) venter å bli det fremdeles. Og hvis deres forventninger ikke blir oppfylt, føler de seg skuffet og motløse. Denne samme tilbøyelighet vil gjøre seg gjeldende så lenge de lever. De blir hjelpeløse og stoler på andres støtte mens de venter på at andre skal vise dem yndest og rette seg etter dem. Og dersom de møter motstand, vil de påstå at de blir uriktig behandlet, selv etter at de er blitt voksne menn og kvinner. Slik går de sin kummerlige vei gjennom verden, nesten ikke i stand til å bære seg selv. Ofte knurrer de og er irritable fordi ikke allting passer dem. rett

(393)I misforståelse gir foreldre barna sine undervisning som vil vise seg å være til ødeleggelse for barna og stille dem selv i vanskeligheter. De mener at dersom de tilfredsstiller barnas ønsker og lar dem følge sine egne tilbøyeligheter, kan de vinne deres kjærlighet. Hvilken villfarelse! Barna som slik blir forvendt, vokser opp med utøylede ønsker, uhemmet i sine tilbøyeligheter, egoistiske, fordringsfulle, overlegne, en forbannelse for seg selv og for sine omgivelser. I stor utstrekning holder foreldrene barnas fremtidige lykke i sine hender. På dem hviler den viktige oppgaven å danne barnas karakter. Den opplæringen de får i barndommen, vil følge dem gjennom hele livet. Foreldrene sår den sæden som skal spire og bære frukt enten til godt eller til ondt. De kan føre sine sønner og døtre frem til lykke eller til elendighet. rett

(393)Barna bør ganske tidlig læres opp til å gjøre nytte, til å hjelpe seg selv og til å hjelpe andre. Mange døtre i våre dager kan uten samvittighetsnag se på at deres mødre. sliter, lager mat, vasker eller stryker mens de sitter i dagligstuen og leser historier, strikker, hekler eller broderer. Deres hjerter er ufølsomme som en sten. Men hvor stammer dette ondet fra? Hvem er det som i alminnelighet mest kan klandres i dette tilfelle? De stakkars, bedratte foreldrene. De ser ikke hva som er best for barnas fremtid, og i sin misforståtte hengivenhet lar de dem sitte ledige eller lar dem gjøre noe som har liten betydning og ikke krever noen anstrengelse av sinn eller muskler. Og så unnskylder de sine likegyldige døtre fordi de et svakelige. Hvorfor er de blitt svakelige? Skylden ligger i mange tilfelle i foreldrenes uriktige (394) fremgangsmåte. En passende mengde kroppslig arbeid i huset ville bedre på tilstanden både i sinn og legeme. Men barna får ikke anledning til dette på grunn av falske forestillinger, helt til de blir uvillige til å arbeide. Det er ubehagelig og stemmer ikke overens med deres syn på hva som er fint. Det blir ansett for upassende og endog for grovt for en dame å vaske opp, stryke eller stå over vaskebaljen. Slik er den moderne opplæring barna får i denne ulykksalige tidsalder. rett

(394)Guds folk burde bli ledet av høyere prinsipper enn de verdslige, som søker å avpasse hele deres handlemåte etter moten. Gudfryktige foreldre bør oppdra barna sine til et nyttig liv. De bør ikke tillate at de prinsipper de styrer sitt hus etter, blir besmittet av vår tids overdrevne forestillinger om at en bør rette seg etter moten og la seg lede av verdslige menneskers meninger. De bør ikke tillate at barna deres selv velger sine kamerater. Undervis dem om at det er deres plikt å velge for dem. Dersom barna deres har vært uvant med å arbeide, blir de snart trette. De vil klage over Smerter i siden, smerter i skulderen og trette lemmer, og det er fare for at dere på grunn av medfølelse selv tar arbeidet i stedet for å la dem ha det litt vondt. La den børen som blir lagt på barna, være ganske lett til å begynne med, og øk den litt hver dag til de kan utføre en passende mengde arbeid uten å bli trette. Uvirksomhet er den største årsaken til at barna får smerter i sidene og i skuldrene. rett

(395)I våre dager er det en klasse unge kvinner som bare er unyttige skapninger og ikke duer til annet enn å spise; sove, kaste vekk tiden, passiare og føre intetsigende tale mens de sysler med litt broderi eller hekling. Bare få blant de unge viser et sunt omdømme eller åpenbarer en god, sunn fornuft. De lever livet som en. sommerfugl, uten noe bestemt mål. Det. eneste en kan høre når den slags verdslige omgangsfeller kommer sammen, er noen dumme bemerkninger om klærne eller om en ubetydelig sak. (395) Og så ler de av sine egne bemerkninger som de syntes er helt glimrende. Dette finner ofte sted i nærvær av eldre, som bare føler seg sorgtynget over en slik mangel på aktelse for deres alder. Det ser ut som om unge mennesker har mistet all sans for sømmelighet og god oppførsel Men den måten de er oppdratt på, får dem til å mene at det er den høyeste grad av fornemhet. rett

(395)Denne ånden er som en smittsom sykdom. Guds folk bør bestemme hvilket selskap barna deres skal ferdes i, og lære dem å unngå å være sammen med slike forfengelige verdensmennesker. Mødrene bør ta døtrene sine med seg i kjøkkenet og tålmodig undervise dem. Slikt arbeid vil være godt for deres helse. Det vil gi spenstighet og styrke til musklene, og når dagen er endt, vil deres tanker og samtaler være sunnere og mer opphøyer. Kanskje de er trette. Men hvor godt smaker ikke søvnen etter en passende mengde arbeid! Søvn, som er naturens milde gjenoppbygger, styrker den trette kroppen og gjør den ferdig til morgendagens plikter. La ikke barna deres få den forståelsen at det er likegyldig om de arbeider eller ikke. Undervis dem om at hjelpen deres er nødvendig, at tiden deres er verdifull, og at dere stoler på deres arbeid. rett

(395)Det er blitt fremstilt for meg at lediggang har ført til mye synd. Travle hender og et virksomt sinn får ikke tid til å gi akt på enhver fristelse som fienden kommer med, mens ledige hender og hjerner er beredt til å la seg beherske av Satan. Når sinnet ikke er opptatt på rette måte, dveler det ved det som ikke er riktig. Foreldre bør undervise barna sine om at lediggang er synd. Jeg ble henvist til dette skriftstedet: "Se, dette var Sodomas, din søsters misgjerning: overmot; overflod av brød og lediggang hadde hun og hennes døtre; men den elendige og fattige hjalp hun ikke." Esek. 16,49, eng. overs. rett

(396)Barn bør forstå at de står i gjeld til sine foreldre, som har våket over dem i den spede alder og pleiet dem i sykdom. De bør tenke på at deres foreldre har hatt mye angst for deres skyld. Særlig har samvittighetsfulle, (396) gudfryktige foreldre hatt den dypeste interesse for at barna deres måtte følge den rette vei. Hvor tungt har det ikke hvilt på deres hjerte når de har sett feil hos barna sine! Dersom de barna som har vært årsak til smerter i disse hjerter, kunne se virkningen av sin handlemåte, ville det sikkert røre dem så de ble milde. Kunne de se morens tårer og høre hennes bønner til Gud for dem, og kunne de lytte til hennes undertrykte, avbrutte sukk, ville deres hjerter bli ømme, og de ville hastig bekjenne sine feilgrep og be om tilgivelse. Det er en oppgave som venter gammel og ung. Foreldre bør forberede seg bedre til å gjøre sin plikt mot barna sine. Noen foreldre skjønner ikke sine barn og kjenner dem i virkeligheten ikke. Foreldre og barn står ofte svært langt fra hverandre. Dersom foreldrene ville sette seg bedre inn i barnas følelser og søke å få vite hva som bor i deres hjerter, ville det ha en gagnlig virkning på barna. rett

(396)Foreldre bør på en trofast måte behandle de sjeler som er blitt betrodd dem. De bør ikke lære barna opp til stolthet, flotthet og ødselhet eller lyst til stas. De bør ikke lære dem eller tillate dem å lære små streker og spilopper som ser morsomme ut hos små barn, men som de må lære å legge vekk, og som de må bli irettesatt for når de blir eldre. De vaner de først lærer, blir ikke glemt så lett. Foreldre, dere bør begynne å få deres barns sinn under disiplin mens de er ganske små, slik at de må kunne bli kristne. Prøv på alle mulige måter å arbeide for deres frelse. Dere må gå frem som om de var overlatt til deres omsorg for å bli tilhugd som kostelige juveler som skal skinne i Guds rike. Vær påpasselige slik at dere ikke dysser dem i søvn over fordervelsens avgrunn i den feilaktige tro at de ikke er gamle nok til å bli holdt ansvarlige, ikke gamle nok til å omvende seg fra sine synder og bekjenne Kristus. rett

(397)Jeg ble gjort oppmerksom på mange skriftsteder med dyrebare løfter til dem som tidlig søker sin Frelser. "Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dager kommer, og det lider mot de år hvorom du vil si: Jeg har ingen glede av dem." Pred. 12, 1. "Jeg elsker dem som elsker meg, (397) og de som søker meg, skal finne meg." Ord. 8, 17. Israels store hyrde sier ennå: "La de små barn komme til meg, hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til." Mark. 10, 14. Lær barna deres at ungdommen er den beste tiden til å søke Herren. Da hviler ikke livets byrder så tungt på dem, og deres unge sinn blir ikke trykket av bekymring. Mens de har det så fritt, bør de vie det beste av sin kraft til Gud. rett

(397)Vi lever i en tid som er uheldig for barna. En sterk strøm fører nedover mot fordervelse, og det skal mer til enn barndommens erfaring og styrke for å gå imot denne strømmen og ikke bli revet med. De unge i alminnelighet ser ut til å være Satans fanger, og han og hans engler fører dem til den visse ødeleggelse. Satan og hans hærskarer fører krig mot Guds herredømme, og alle som ønsker å overgi sine hjerter til ham og til å lyde hans befalinger, vil Satan søke å forville og overvinne med sine fristelser for at de skal miste motet og oppgi kampen. rett

(397)Foreldre, hjelp deres barn! Våkn opp av den sløvheten som har hvilt over dere. Vær stadig på vakt for å avbryte strømmen og for å holde tilbake den onde bølgen som Satan sender mot barna deres. Det er noe barna ikke kan gjøre av seg selv, men foreldrene kan gjøre mye. Ved alvorlig bønn og en levende tro kan store seire bli vunnet. Noen foreldre har ikke innsett det ansvar som hviler på dem, og de har forsømt å oppdra sine barn på en kristelig måte. De første tanker hos en kristen om morgenen bør være rettet mot Gud. Timelig arbeid og egne interesser må komme i annen rekke. Barna bør læres opp til å respektere og akte bønnestunden som noe høyt. Før noen forlater huset for å gå på arbeid, bør hele familien bli samlet, og faren, eller i hans fravær moren, bør be Gud inderlig om å bevare dem gjennom dagen. Kom ydmykt og med et hjerte som er fullt av (398) ømhet og med forståelse av de fristelser som ligger foran dere og deres barn. Bind i tro barna til alteret og be om at Herren må ha omsorg for dem. Tjenende engler vil passe på de barna som slik blir helliget til Gud. Det hviler på kristne foreldre som en plikt at de morgen og kveld ved alvorlig bønn og iherdig tro setter et gjerde omkring barna. De bør tålmodig undervise dem, vennlig og utrettelig lære dem hvordan de skal leve for at de kan være Gud til behag. rett

(398)Utålmodighet hos foreldrene vekker utålmodighet hos barna. Lidenskap som viser seg hos foreldrene, skaper lidenskap hos barna og egger opp det onde i deres natur. Noen foreldre irettesetter barna sine strengt i utålmodighet og ofte i lidenskapelig vrede. Slike irettesettelser bringer ikke noe godt. I forsøket på å rette på det ene onde skaper de to andre. Stadig irettesettelse og ris herder barna og fjerner dem fra deres foreldre. Foreldre bør først lære å beherske seg selv, så kan de med bedre hell herske over sine barn. Hver gang de mister selvbeherskelsen og snakker og gjør noe utålmodig, synder de mot Gud. De bør først snakke med barna sine, tydelig peke på feilene deres og vise dem deres synd og la dem forstå at de ikke bare har syndet mot sine foreldre, men mot Gud. Med hjertet ydmyket og fullt av medynk og sorg over de feilende barna bør du be med dem før du straffer dem. Da vil tukten ikke føre til at barna kommer til å hate deg. De vil elske deg. De vil innse at du ikke straffer dem fordi det har vært ubehagelig for deg, eller fordi du ønsker å gi avløp for din vrede mot dem, men at du gjør det av plikt og til deres beste for at de ikke skal bli overlatt til å vokse opp i synd. rett

(398)Noen foreldre har forsømt å gi barna sine en kristelig oppdragelse, og de har også forsømt deres skoleutdannelse. Ingen av delene burde ha vært forsømt. Barna har et virksomt sinn, og dersom de ikke blir opptatt med kroppslig arbeid eller med å lese, blir de utsatt for onde påvirkninger. Foreldre (399) synder når de lar barna sine vokse opp i uvitenhet. De bør la dem få nyttige og interessante bøker, og de bør lære dem å arbeide, og ha visse timer til fysiske sysler og visse timer som de bruker til studium og lesning. Foreldrene bør prøve å høyne barnas sinn og å utvikle deres åndsevner. Det sinnet som blir overlatt til seg selv og ikke blir kultivert. er som regel lavt, sanselig og fordervet. Satan gjør bruk av sin anledning og oppdrar dovne sinn. rett

(399)Foreldre, den engelen som fører regnskap, skriver ned hvert utålmodig, irritabelt ord som dere sier til barna deres. Enhver forsømmelse fra deres side i å gi dem riktig undervisning, i å vise dem syndens uhyre syndighet og i den endelige følge av en syndig fremgangsmåte står skrevet ved deres navn. Ethvert ubehersket ord som blir sagt mens barna hører det, likegyldig eller i spøk, hvert ord som ikke er rent og opphøyet, blir av engelen merket av som en flekk på deres kristelige karakter; Alle deres handlinger blir skrevet ned, enten de er gode eller onde. rett

(399)Foreldre kan ikke med hell styre sine barn før de først har fullstendig herredømme over seg selv. De må først lære å undertvinge seg selv, beherske sin tale og selve uttrykket i ansiktet. De må ikke tillate at tonefallet i stemmen deres blir forstyrret eller påvirket av opphisselse og lidenskap. Da kan de ha en avgjort innflytelse over barna. Kanskje barna ønsker å gjøre det som er rett, og kanskje de kan bestemme seg i sine hjerter å ville være lydige og vennlige mot foreldrene eller sine foresatte. Men de trenger til hjelp og oppmuntring fra dem. Kanskje de tar gode bestemmelser, men dersom deres prinsipper ikke blir understøttet av religion og deres liv påvirket av Guds fornyende nåde, kommer de ikke til å nå målet. rett

(399)Foreldre bør fordoble sine anstrengelser for å frelse barna. De bør undervise dem med troskap og ikke overlate til dem å bli lært opp som best de kan. De må ikke la de unge lære godt og ondt uten forskjell i den tro at det gode en gang i fremtiden vil bli det overveiende og det onde miste sin innflytelse. Det onde vil ha lettere for å øke (400) enn det gode. Det er mulig at det onde de har lært, kan utryddes etter flere års forløp. Men hvem vil løpe en slik risiko? Tiden er kort. Det er lettere og mye sikrere å så ren og god sæd i barnas hjerter enn senere å luke vekk ugresset. Foreldrene har plikt på seg til å passe på at de omgivende innflytelser ikke øver en skadelig virkning på barna. Det er deres plikt å velge deres selskap og ikke tillate dem selv å velge. Hvem vil ta seg av denne oppgaven hvis ikke foreldrene gjør det? Kan andre ha en slik interesse for barna deres som dere selv har? Kan de ha den samme stadige omhu og dype kjærlighet som foreldrene har? rett

(400)Barna til sabbatsholdere kan bli utålmodige hvis de blir holdt i tømme og syntes at foreldrene er for strenge. Det kan til og med komme harde følelser i hjertene deres, og de kommer kanskje til å ha uheldige tanker om dem som arbeider for deres nærværende og deres fremtidige og evige vel. Men hvis deres liv blir spart i noen år, vil de velsigne foreldrene sine for deres omhyggelige omhu og deres trofaste årvåkenhet i en tid da de selv ikke hadde noen erfaring. rett

(400)Foreldrene bør forklare frelsesplanen for barna og gjøre den så enkel at de unges sinn kan fatte den. Når barna er åtte, ti eller tolv år, er de gamle nok til at en kan snakke med dem om personlig kristendom. Lær ikke barna deres opp ved å hentyde til en eller annen gang i fremtiden, da de vil bli gamle nok til å omvende seg og tro sannheten. Når barna får den riktige undervisningen, kan de tidlig få den riktige forståelsen av sin tilstand som syndere og om veien til frelse gjennom Kristus. For det meste er predikantene for likegyldige når det gjelder barnas frelse, og de tar seg ikke så personlig av dem som de burde. Ofte blir de gylne anledningene de har til å gjøre inntrykk på barnas sinn, ikke brukt. rett

(401)Den onde påvirkningen av barna våre er nesten overveldende. Den virker ødeleggende på deres sinn og fører dem nedover til (401) fortapelse. Av naturen er de unges sinn henfalne til dårskap, og i en tidlig alder, før deres karakter ennå er dannet og deres dømmekraft modnet, viser de ofte en forkjærlighet for kamerater som vil øve en skadelig innflytelse over dem. Noen slutter seg til kamerater av motsatt kjønn stikk imot foreldrenes ønsker og formaninger og overtreder det femte bud ved slik å ringeakte dem. Det er foreldrenes plikt å passe på barna i deres utgang og deres inngang. De bør oppmuntre dem og tilby dem noe som vil virke tiltrekkende i hjemmet og få dem til å innse at foreldrene interesserer seg for dem. De bør gjøre hjemmet behagelig og hyggelig. rett

(401)Fedre og mødre, snakk venlig til barna deres. Husk hvor følsomme dere er, hvor lite dere kan tåle å bli klandret. Tenk dere om og husk at barna ligner dere. Utsett dem ikke for noe dere ikke kan tåle. Dersom dere ikke kan holde ut å bli irettesatt og klandret, er det samme tilfelle med barna deres. De er svakere enn dere og kan ikke tåle så mye. La deres behagelige, oppmuntrende ord alltid virke som solstråler i deres familie. Selvbeherskelse, ettertenksomhet og omhyggelighet fra deres side vil bære hundrefold frukt. rett

(401)Foreldre har ingen rett til å legge en mørk sky over barnas glede ved å kritisere dem eller irettesette dem strengt for ubetydelige feilgrep. Virkelig urett og synd bør bli påpekt, akkurat så syndig som den er, og foreldrene bør opptre fast og bestemt for å forebygge gjentagelser. Barna bør få en forståelse av sine forseelser, men slik at de ikke synker ned i håpløshet, men beholder en viss grad av frimodighet, slik at de kan forbedre seg og gjenvinne foreldrenes tillit og godkjenning. rett

(401)Noen foreldre gjør den feilen at de lar barna få for mye frihet. Til tider har de så stor tillit til dem at de ikke ser feilene deres. Det er ikke riktig å la barna få lov å avlegge kostbare besøk langt borte uten at foreldrene eller foresatte er med. Det har en feil innflytelse (402) på barna. Det får dem til å mene at de er svært betydelige og at de har visse privilegier. Dersom disse ikke blir gitt dem, syntes de at det blir gjort urett mot dem. De viser til barna som går og kommer som de vil og har mange privilegier, mens de selv har så få. rett

(402)Og moren, som er redd for at barna hennes skal betrakte henne som urettferdig, etterkommer deres ønsker. Dette vil til sist vise seg å være til stor skade for dem. Unge som drar på besøk, og som ikke har aktpågivende foreldre med til å se og rette på feilene deres, tar ofte imot inntrykk som det kan kreve flere måneder å få vekk. Jeg ble henvist til tilfeller der foreldre som hadde gode og lydige barn, og som tillot barna å reise fra dem for å besøke familier som de hadde den største tillit til. Fra den stunden skjedde det en fullstendig forandring i barnas oppførsel og karakter. Tidligere var de tilfredse og glade og hadde ikke noe særlig ønske om å være sammen med andre unge mennesker. Når de kommer tilbake til sine foreldre, syntes båndene på deres handlefrihet å være urettferdige, og de syntes hjemmet ligner et fengsel. Slik uklok fremgangsmåte fra foreldrenes side bestemmer barnas karakter. rett

(402)Under slike besøk stifter noen barn bekjentskaper som til sist viser seg å bli til ruin for dem. Foreldre, hold barna hos dere hvis dere kan, og våk over dem med den største omhu! Når dere lar dem dra på besøk til steder langt borte, får de en følelse av at de er gamle nok til å ta vare på seg selv og til selv å bestemme. Når de unge slik blir overlatt til seg selv, vil samtalene dem imellom dreie seg om emner som ikke foredler eller høyner dem eller øker lysten til religiøse emner. Jo mer de får lov til å dra ut på besøk, desto større blir deres ønske om å reise, og desto mindre tiltrekkende vil hjemmet forekomme dem å være. rett

(403)Barn, det har behaget Gud å betro dere til deres foreldres omsorg, for at de skal oppdra dere og lære dere disiplin og slik utføre sin del i dannelsen av deres karakter for himmelen. Men likevel står det til dere om dere vil utvikle en god kristelig karakter ved å dra den størst mulige fordel av at dere har hatt (403) gudfryktige, trofaste, bedende foreldre. Tross all den angst og trofasthet som foreldre kan være besjelet av når det gjelder barna, kan de alene ikke frelse dem. Hvert barn må ta seg av sin egen sak. Troende foreldre, dere har et ansvarsfullt arbeid liggende foran dere med å lede barnas ferd også når det gjelder deres kristelige erfaring. Når de kommer til å elske Gud i sannhet, vil de akte dere høyt for den omhu dere har vist dem, og for deres troskap i å temme deres ønsker og underkue deres vilje. rett

(403)Den tendens som råder i verden, er å la de unge følge de naturlige tilbøyelighetene i deres eget sinn. Og dersom barna er svært ville i sin ungdom, sier foreldrene at de sikkert vil komme inn i de rette spor når en tid er gått. Når de blir seksten eller sytten år, vil de nok selv begynne å tenke og vil da legge vekk sine uriktige vaner og til sist bli nyttige menn og kvinner. For en stor feil! I årevis tillater de en fiende å så i hjertets hage. De lar onde prinsipper vokse, og i mange tilfelle vil alt det arbeid som senere blir gjort, være unyttig. rett

(403)Satan er en klok utholdende arbeider, en dødelig fiende. Når det til skade for de unge blir sagt et uoverveid ord, enten for å smigre eller for å få dem til å se på en eller annen synd med mindre avsky, benytter Satan seg av det og gir næring til den onde sæden for at den kan slå røtter og bære en rik høst. Noen foreldre har tillatt barna sine å danne uriktige vaner, og merkene av dem er synlige hele livet igjennom. Denne synden hviler på foreldrene. Kanskje disse barna bekjenner seg til å være kristne, men dersom det ikke skjer et særskilt nådens verk i hjertet og en grundig forandring i livet vil deres tidligere vaner vise seg i hele deres erfaring, og de vil gi til kjenne nettopp den karakter som deres foreldre tillot dem å utvikle. rett

(403)Gudsfryktighetens nivå blant dem som i alminnelighet bekjenner seg til å være kristne, ligger så lavt at de som oppriktig ønsker å følge Kristus, finner oppgaven langt mer vanskelig og prøvende enn de ellers ville. Påvirkningen av verdslige kristendomsbekjennere (404) er skadelig for de unge. Kristendomsbekjennere har for de aller flestes vedkommende fjernet skillelinjen mellom de kristne og verden, og på samme tid som de bekjenner seg til å leve for Kristus, lever de for verden. Deres tro øver bare liten hemmende innflytelse på deres fornøyelser. På samme tid som de gir seg ut for å være lysets barn vandrer de i mørket og er nattens og mørkets barn. rett

(404)De som vandrer i mørket, kan ikke elske Gud og oppriktig ønske å herliggjøre ham. De er ikke opplyste så de kan se det opphøyde i det som hører himmelen til, og kan derfor ikke i sannhet elske det. De bekjenner seg til å være kristne fordi det blir ansett for å være ærefult, og det er ikke noe kors for dem å bære. Deres motiver er ofte egoistiske. Noen slike kristendomsbekjennere kan gå inn i danselokaler og ta del i alle de fornøyelser som et slikt sted tilbyr. Andre kan ikke gå så langt, men de er med på forlystelser, turer. spleiselag og utstillinger. Og det skarpeste øye ville hos slike bekjennende kristne ikke kunne oppdage et eneste tegn på kristendom. Og så en på deres ytre, ville en ikke kunne se noen forskjell mellom dem og den mest utpregede vantro. Den bekjennende kristne, den lastefulle, den åpenbare kristendoms spotter og den vanhellige - alle sammen er de som ett. Og Gud ser på dem som ett i ånd og levesett. rett

(404)Å bekjenne kristendommen uten å ha tilsvarende tro og gjerninger er til ingen nytte. Ingen kan tjene to herrer. Den ondes barn er deres egen mesters tjenere. Den de overgir seg til som tjenere for å lyde ham, hans tjenere er de. Og de kan ikke bli Guds tjenere før de forsager djevelen og alle hans gjerninger. Det er ikke uten skade den himmelske konges tjenere tar del i de forlystelser og fornøyelser som Sat tjenere tar del i, selv om de ofte gjentar at slike fornøyelser ikke er til skade. Gud har åpenbart hellige og opphøyde sannheter for å skille sitt folk fra de gudløse og rense seg selv et folk. Syvendedags adventistene bør leve etter sin tro. De som er lydige mot de ti bud, ser verden og religiøse forhold fra et synspunkt som er helt annerledes enn det de kristendomsbekjennere har som elsker forlystelser, avskyr korset og lever i overtredelse av det fjerde bud. Slik tilstanden nå er blant menneskene, er det ingen lett oppgave for foreldrene å holde barna i tømme og oppdra dem i overensstemmelse med Bibelens rettesnor. De (405) som bekjenner seg til å være kristne, er i den grad veket bort fra Guds Ord at når hans folk vender tilbake til hans hellige ord med ønske om å oppdra sine barn etter dets forskrifter og slik som Abraham fordum å by sitt hus etter seg, vil de stakkars barna, omgitt av en slik innflytelse, mene at foreldrene deres er unødig fordringsfulle og overdrevent nøye med hensyn til hvem de omgås. De ønsker ganske naturlig å følge de verdslige, forlystelsessyke kristendomsbekjennernes eksempel. rett

(405)I denne tid er forfølgelser og ringeakt for Kristi skyld nesten ukjent. Det skal svært lite til av selvfornektelse og oppofrelse for å kunne kle seg i gudfryktighetens skinn og få sitt navn oppført på menighetens medlemsliste. Men å leve på en slik måte at våre veier vil behage Gud, og at våre navn blir innført i livsens bok, krever årvåkenhet og bønn, selvfornektelse og oppofrelse fra vår side. Kristendomsbekjennere er ikke noe eksempel for ungdommen, bare så langt som de følger Kristus. Riktige handlinger er de ufeilbare frukter av sann gudsfrykt. All jordens dommer vil gi enhver etter hans gjerninger. Barn som følger Kristus, har en krigføring foran seg. De har et daglig kors å bære når det gjelder å komme ut fra verden og bli skilt fra den og etterligne Kristi liv.

----------------
rett

neste kapitel