Saken i øststene

(409)Den fanatisme som har rast i de siste år har etterlayt sin ødeleggende virkning i øststaterne. Jeg så at Gud prøvde sitt folk om tiden i 1844, men det har ikke været noen periode etter dettesom har hatt hans særskilte merkefra hans hånd. Han har ikke prøvd sitt folk i noen nærmere enkelthet siden 1844. Vi har vært og er stadig i en utholdene ventetid. Betydelig uro ble skapt omkring 1854 og mange har trodd at denne bevegelse var av Guds orden fordi den var så omfattende og noen ble tilsynelatende forvandlet av den. Men slike konklusjoner er ikke nødvendigvis riktige. Det ble forkynt mye omkring 1854 tiden som var fornuftig og rigtig. Noen som var ærlige tok villfarelse som sannhet og ofret mye av det de hadde for å føre villfarelsen ut og etter deres skuffelse oppga de både sannhet og villfarelse og er nå der, hvor det er svært vanskelig å nå dem. Noen som holdt ut denne skuffelse har sett den nærværende sandheds beviser, har antatt den tredje engels budskap og anstrenger segmed å gennomføre det i deres liv. Men hvor de er én som har fått nytte av troen i 1854 tiden, er det ti som er blitt skadet av den; og mange av dem er på det punkt, hvor de ikke vil bli overbevist om sannheten, selv om den ble fremstilt så klart for dem. rett

(409)Forkynnelsen av 1854 tiden ble ledsaget av en ånd som ikke var fra Gud. Det var en høylydt, grov, skjødesløs og utagerende ånd. Høylydthet ble ansett av mange som vesentlig (410) for sann religion. Og det var en tendens til å bringe alt ned til et lavmål. Mange betraktet dette som ydmykhet; men når de ble motsagtpå deres særegne synspunkter ville de øyeblikkelig hisse seg opp, utvise en arrogant ånd og anklage dem som ikke var enige med dem for åvære stolte og for å motsette seg sannheten og Guds kraft. rett

(410)Hellige engler har kjent mishag og vemmelse over den uærbødige måten som mange har misbrukt Guds navn på, den store Jehova. Engler omtaler det invidde navn med den største ærbødighet og skjuler altid sine ansikt når de uttaler Guds navn; og Kristi navn er så hellig for dem at de taler med den største ærbødighet. Men hvor motsatt til dette er ikke den ånd og indflytelse som fulgte med 1854 bevegelsen. Noen som stadig er under denne påvirkning taler om Gud som de ville om en hest eller noen annen banal ting. I deres bønner bruker de ordene Gud den almektige på en meget tarvelig og uærbødig måte. De som gjør dette har ingen fornemmelse av Guds, Kristi og de himmelske tings opphøyde karakter. rett

(410)Jeg ble vist at selvom Gud i gammel tid sendte sine engler for å tjene eller bringe meddelelser til enkeltpersoner og disse personer erfarte hva de så og talte med engelen om, var de slått med ærefrykt og var redde for at de skulle dø. De hadde et så opphøyet syn på den fryktingytende majestet og Guds kraft at de regnet med å bli ødelagt når de ble brakt i nærkontaktmeden direkte sendt fra hans hellige åsyn. Jeg ble henvist til Dommerboken 13,21.22: ”Så forstod Manoa at det var Herrens engel. Og Manoa sa til sin hustru: ”Vi er må sannelig dø, for vi har sett Gud!” Dommerbogen 6,22.23: ”Gideon skjønte nåat det hadde vært Herrens engel; og han sa: ”Ve, Herre, Herre, jeg har jo sett Herrens engel ansikt til ansikt!” Men Herren sa til ham: ”Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø!” Josvas bok 5,13 15: ”Og det skjedde mens Josva oppholdt seg ved Jeriko, at han så opp og fikk øye på en mann som stod foran ham med trukket sverd i hånden. Josva gikk da bort til ham og sa: ”Er du en av våre eller en av våre fiender?” Han svarte: ”Ingen av delene, jeg er fyrsten over Herrens hær; nå er jeg kommet!” Da falt Josva til jorden på sitt ansikt og tilbad og sa til ham: ”Hva har min Herre å si til sin tjener?” Og fyrsten over Herrens hær svarte Josva: ”Ta dine sko av føttene, for stedet du står , er hellig! Det gjorde Josva.” Når engler ble fryktet og æret på den måten fordi de kom fra Guds nærhet, hvor mye større ærbødighet skulle det så ikke aktes mot Gud selv? rett

(411)Mange, som ble omvendt gjennom påvirkningen av 1854 bevegelsen trenger å bli omvendt på ny. Og nåtrengs det ti ganger mere arbeide for å rette feilen og lede bort synspunkter som de fikk fra deres lærere og få dem til å ta imot sannheten ublandet med villfarelse, enndet som ville ha vært nødvendig for å bringe dem inn i første instans med den tredje engels budskap. Denne gruppen må avlære før de kan lære rigtig, ellers vil villfarelsens giftige ugress vokse seg stort og rykke de dyrebare planter opp. Villfarelse må først rykkes opp, først da er jorden beredt for at detgode frø kan spire opp og gi frukt til Guds ære. rett

(411)Den eneste hjelp for øststaterne er en gjennomgripende disiplinering og organisering. En svermerisk ånd har behersket en vissgruppe sabbatsholdere der; de har kun nippet overladiskfra sannhetens kilde og har ikke kjennskap til ånden i den tredje engels budskap. For denne gruppe mennesker kan det intet gjøres før dederes svermeriske synspunkter er korrigert . Noen av dem som var i 1854 bevegelsen har brakt feilaktige synspunkter med seg, slik som ingen oppstandelse for de onde og for den fremtidige tidsalder. De søker å forene disse synspunkter og deres tidligere erfaring med den tredje engels budskap. De kan ikke dette; det er ingen samklang mellom Kristus og (412) Belial. Ondes manglende oppstandelse og deres sære synspunkter om den kommende tidsalder, er store villfarelser som Satan har innarbeidet blandt de sidste dages kjettere for å tjene seg selv ved å styrte sjeler i fordervelse. Disse villfarelser kan ikke ha noen overensstemmelse med budskapet av himmelsk opphav. rett

(412)Noen av disse mennesker praktiserer det de kaller åndelige gaver, og de sier at Herren har satt dem i menigheten. De har et intetsigende kråkemål som de kaller den ukjente tungen og som ikke bare er ukjent for mennesker, men for Herren og hele himmelen. Slike gaver er blitt produsert av menn og kvinner med hjelp av den store bedrager. Fanatisme, falsk ekstase, falsk tungetale og støyende religiøse øvelser er blitt betraktet som gaver Gud har satt i menigheten. Noen har latt seg bedra av dem. Fruktene av alt dette har ikke vært gode. "Av deres frukter skal I kjenne dem." Matt. 7, 16. Fanatisme og bråk er blitt betraktet som særlige beviser på tro. Det er noen som ikke er tilfreds med et møte dersom de ikke opplever en mektig og glad stund. Dette streber de etter og opparbeider en følelsesmessig spenning. Men virkningen av slike møter er ikke gagnlig. Når den glade følelsesstemningen er overstått, synker de dypere ned enn de var før møtet, fordi gleden deres ikke kom fra den rette kilden. De mest utbytterike møter til åndelig fremgang er slike som er kjennetegnet ved høytidelighet og dyp hjerteransakelse, der hver enkelt søker å lære seg selv å kjenne og alvorlig og i dyp ydmykhet søker å lære av Kristus. rett

(412)Bror Lunt fra Portland, Maine, har lidt mange kvaler. Han har følt at ånden som ofte dominertei deres møter ikke var i harmoni med den tredje engels budskap. Han har opplevd en fanatisme som har etterlatt trøstesløshet i øststatene, som har fått ham til å se med mistanke på alt som antyder fanatisme. Han serpå sin fortid som en advarsel og har følt en avstand fra og talt direkte med dem som har den minste (413) antydning av fanatisme, for han har følt at både de og Guds sak var i fare. Han har sett på disse ting i det rette lys. rett

(413)Det er mange urolige ånder som ikke vil underkaste seg disiplin, system og orden. De mener at deres frihet ville bli innskrenket dersom de skulle sette sitt eget skjønn til side og rette seg etter dømmekraften hos dem som har erfaring. Guds verk kommer ikke til å ha fremgang dersom det ikke er en villighet til stede til å underkaste seg orden og til å fordrive fanatismens hensynsløse, uregjerlige ånd fra møtene. Inntrykk og følelser er ikke noe sikkert bevis på at et menneske er ledet av Herren. Satan vil gi følelser og inntrykk når en ikke har ham mistenkt for det. De er ikke pålitelige veiledere. Alle bør sette seg grundig inn i bevisene for vår tro, og deres store studium bør være hvordan de kan pryde sin bekjennelse og bære frukt til Guds ære. Ingen bør gå frem på en måte som virker frastøtende for vantro mennesker. Vår tale bør være ren, beskjeden og oppløftende, og vårt liv ulastelig. En lettsindig, spøkefull og likegyldig ånd må holdes nede. Det vitner ikke om Guds nåde i hjertet når noen taler og ber på en talentfull måte ved møtet og etterpå fører en grov, uforsiktig tale og oppførsel utenfor møtet. Slike er sørgelige representanter for vår tro. De er en skam for Guds sak. rett

(413)Det er en merkelig blanding av synspunkter blant dem i.... som holder sabbaten. Noen stemmer ikke overens med menigheten, og så lenge de fortsetter i den stillingen de inntar, blir de utsatt for Satans fristelser og påvirket av fanatisme og av villfarelsens ånd. Noen har et fantasifullt syn som lukker øynene igjen for viktige, vitale sannhetspunkter. Dette fører til at de stiller sine egne fantasifulle slutninger på like fot med livsviktige sannheter. Når slike er til stede med den ånd som følger dem, gjør de sabbatssannheten som de bekjenner seg til, i høy grad anstøtelig for en ikke-troende. Det ville være (414) langt bedre for det tredje englebudskaps vekst og fremgang om slike ville gå vekk fra sannheten. rett

(414)I henhold til det lys som Gud har gitt meg, vil det stadig kunne oppreises mange i øststatene tilkonsekvent å adlyde sandheten. De som følger den vrangekurs som de har valgt vil overlates til å ta imot villfarelser som vil føre til deres undergang til sist; men de vil for en tid være en anstøtsstein for dem som vil ta imot sannheten. Predikanter som arbeider i ord og lære bør være grundige arbeidere og de bør fremholde sannheten i dens renhet, men dog med enkelhehet. De bør mette hjorden med ren føde, grundig siktet. Det finnes falakkende stjernersomgir seg ut for å være predikanterutsendt av Gud og som forkynner sabbaten på forskellige steder, men som har sannheten blandet med villfarelse og utbrer deres samling av uharmoniske synspunkter blandt folket. Satan har drevet dem frem for å vekke avsky hos intelligente og fornuftige ikke troende. Noen av dem har mye å si angående de åndelige gaver og er ofte veldig oppstemte. De hengir seg til ville, opprørte følelser og utstøter uforståelige lyder som de kaller tungetalens gave og en viss klasse mennesker synes å være betatt av disse merkelige foreteelser. En underlig ånd behersker disse menneskenesom vil slå ned på og kjøre over enhversom irettesetter dem. Guds Ånd er ikke i en slik gjerning og leder ikke slike arbeidere. De har en annen ånd. Likevel vil slike predikanter ha fremgang blandt en viss klasse mennesker. Men dette vil i høy grad forøke arbeidet for de tjenere som Gud måtte sende og som har evnen til å fremholde sabbaten og åndens gaver for folket i det rette lys og hvis indflytelse og eksempel fortjener å etterlignes. rett

(414)Sannheten bør legges frem på en måte som gjør den tiltalende for det tenkende sinn. Som et folk blir vi ikke forstått, men betraktet som fattige, ubegavede, lavtstående og ringeaktet. Hvor viktig er det derfor ikke at alle som underviser og alle som tror på sannheten er så påvirket av dens helliggjørende (415) innflytelse at deres konsekvente og oppløftende vandel vil kunne vise de vantro at de har blitt ført bak lyset angående vårt samfunn! Hvor viktig er det ikke at sannhetens sak blir befridd fra alt som ligner en falsk og svermerisk opphisselse, at sannheten kan ståfor seg selv og åpenbare sin naturlige renhet og opphøyde karakter! rett

(415)Jeg så atdet er svært viktig at de som forkynner sandheten har en dannet opptreden, at de unngår særheter og egenheter og at de legger fram sannheten i dens renhet og klarhet. Jeg ble henvist til Tit. 1,9: ”Han skal holde fast ved det troverdige ordet i samsvar med læren, for at han ved den samme lære skal være i stand til både å formane og å overbevise dem som sier imot.” I det 16. vers taler Paulus om noensom sier, at de kjenner Gud, men fornekter ham med deres gjerninger, idet de er ”uskikket til all god gjerning”. Deretter formaner han Titus: ”Men du skal taledetsom stemmer med den sunne lære; atde eldre mennene skal være edruelige, verdige, sindige, sunne i troen, i kjærligheten, i tålmodigheten. Forman likeså de unge menn til å være sindige i alle forhold og vær selv et forbilde i gode gjerninger; og vis i din lærergjerning uforfalsket renhet, verdighet, sunn upåklagelig forkynnelse slikat den som står os imot vil bli til skammefordi han intet ondt har å si om deg.” Denne undervisning er skrevet til gavn for alle som Gud har kalt til å forkynne ordet og også til gavn for hans folk som hører ordet. rett

(415)Guds sannhet vil aldri virke nedbrytende, men vil virke oppløftende på mottakeren, foredle hans smak, hellige hans dømmekraft og gjøre ham skikket til samvær med de rene og hellige engler i Guds rike. Det finnes noen som er kvasse, uslepne og eiendommelige når sannheten kommer til dem; de er brautende og hvis det lar seg gjøre vil de utnytte deres neste til egen fordel; de feiler på mange måter; men når de av hjertet tror sannheten, vil den bevirke en fullstendig forandring i deres liv. Et omvendelsens verk vil øyeblikkelig begynne hos dem. Sannhetens rene innflytelse (416) vil høyne hele mennesket. I sin omgang med sine medmennesker vil han ha Gudsfrykt for øye, han vil elske sin neste som seg selv og behandle ham nettop som han selv ville ønske å bli behandlet. Hans tale vil være sannferdig og ren og av en så opphøyet karakter at vantro mennesker ikke kan utnytte den eller si noe ondt om ham og han vekker ikke deres avsky med uhøflig opptreden og upassende prat. Han vil bringe sannhetens helliggjørende innflytelse inn i sin familie og la sitt lys så skinne for den at de ved å se hans gode gjerninger vil ære Gud. I alle livets gjøremål vil han være et eksempel på Kristi liv. rett

(416)Guds lov vil ikke være tilfreds med noe mindre enn fullkommenhet, fullstendig og hel lydighet mot alle dens krav. Åhalvveis etterkomme dens fordringer og ikke vise fullkommen og gjennomført lydighet vil ikke være til gagn. Den verdsligsinnede og den vantro beundrer konsekvent handlingog har alltid vært mnektig overbevist om at Gud i sannet var med sitt folk så lenge deres gjerninger svarer til deres tro. ”På deres frukter skal dere kjenne dem.” Hvert tre kennes på sine egne frugter. Våre ord og våre handlinger er de frukter vi bærer. Det er mange, som hører Kristi uttalelser men som ikke gjør deretter. De har vel en bekjennelse, men deres frukter er slike som vekker avsky hos vantro mennesker. De er skrytende og ber og taler på en selvrettferdig måte, opphøyer seg selv, regner opp deres gode gjerninger og takker i virkeligheten Gud for at de ikke er som andre mennesker, likesom fariseeren gjorde. Og likevel er disse menneskeneslu og viser uærlighet i handel. Deres frukter er ikke gode. Deres ord og handlinger er gale, og likevel synes de å være blinde for deres ynkelige og elendige tilstand. rett

(416)Jeg så at følgende skriftsted er anvendelig på de som lever i et slikt bedrag: ”Ikke enhver som sier til meg: ”Herre, herre!” skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på denne dagen: ”Herre, Herre! har vi ikke profetert ved ditt navn og har vi ikke utdrevet onde ånder (417) ved ditt navn og har vi ikke gjort mange undergjerninger ved ditt navn?” Og da vil jeg si dem rett ut: ”Jeg har aldri kjent dere; vik bort fra meg, dere, som gjør urett”. rett

(417)Dette er det største bedrag menneskesinnet kan bli utsatt for; disse mennesker tror at de er på den rette vei, når de er på gal vei. De mener at de utretter en stor gjerning i deres religiøse liv; men Jesus vil til slutt rive avderes selvrettferdige kappe og vise dem en levende fremstilling av deres sanne bilde med alle deres avvik og deres fordervede religiøse karakter. De er funnet for lette når det er for alltid er for sent å avhjelpe deres mangler. Gud har sørget for midler til å vise de villfarne til rette; men dersom de som farer villvelger å følge deres eget skjønn og forakter de midler han har brakt til veie for å rettlede dem og forene dem i sannheten, vil de komme i den stilling som skildres i de ovenfornevnte ord av vor Herre. rett

(417)Gud samler et folk som han bereder til å stå sammen, ett folk, som taler det samme og slik virkeliggjør Kristi bønn for sine disciple: ”Ikke alene for disse ber jeg, men også for de som ved deres ord kommer til tro på meg, at de alle må være ett, slik som du, Far er i meg og jeg i deg, at også de må være ett i oss slik verden skal tro at du har sendt meg.” rett

(417)Det oppstår stadig små grupper som tror at Gud kun er med de veldig få, de veldig spredte og deres innflytelse går ut på å nedbryte og spre det Guds tjenere bygger opp. Urolige sinn som hele tiden ønsker å se og tro noe nyttdykker stadig opp, noen på ett sted og andre på et annet og alle sammen utfører de en utpreget gjerning for fienden, men påstår likevel at de har sannheten. De står adskilt fra det folk som Gud samler og gir fremgang og ved hvem han skal utføre sitt store værk. De taler stadig om deres frykt for at sabbatsholdernes menighet kommer til å ligne verden; men det finnes neppe to blandt dem hvis synspunkter stemmer overens. De er (418) splittet og forvirret og likevel bedrar de seg selv i den grad at de mener Gud spesielt er med dem. Noen av disse sier at åndens gaver finnes blandt dem; men disse gavers innflydelse og lære leder dem til å nære tvil angående desom Gud har lagt den særegne byrde for sitt verk på og de fører en klasse mennesker bort fra samfunnet. Det folk som i overensstemmelse med Guds ord gjør enhver anstrengelse for å være ett og som er grunnfestet i den tredje engels budskap, blir betraktet med mistenksomhet på grunn av at de utvider deres virksomhet og samler sjeler for sannheten. De blir ansett for å være verdslige fordi de har innflytelse i verden og deres handlinger vitner om at de forventer at Gud enda skal utføre en stor og særegen gjerning på jorden for å samle ett folk og berede det for Kristi åpenbarelse. rett

(418)Denne klasse mennesker vet ikke hva de virkelig tror og kjenner heller ikke grunnlaget for deres tro. De lærer stadig men er aldri i stand til å komme til erkjennelse av sannheten. Én kommer med ville og feilaktigesynspunkter og påstår at Gud har sendt ham med nytt og herlig lys og alle må tro det han legger fram. Noen som ikke har en grunnfestet tro og som ikke underordner seg samfunnet, men driver omkring uten et anker til å holde dem fast, tar imot slike lærdommer. Hans lys skinner på en slik måte at det leder verden til å vende seg bort fra ham med avsky og til å hate ham. Bespottelig stiller han seg deretter ved Kristi side og påstår at verden hater ham av samme grunn som den hatet Kristus. En annen som hevder at ham er ledet av Gud, står fram og forfekter den villfarelse at de ugudelige ikke oppstår, en påstand som er et av Satans store mesterstykker i villfarelse. En annen har feilakigesynspunkter angående den kommende tidsalder. En annen er en ivrig forfekter av den amerikanske klesmote. De vil alle ha full frihet på det religiøse område og enhver handler uavhængig av de andre; og likevel påstår de at Gud spesielt virker blandt dem. rett

(418)Noen fryder seg og hoverer over at de har de åndelige gaver som (419) andre ikke har. Måtte Gud befri sitt folk for slike gaver! Hva utretter disse gaver for dem? Ledes de til enhet i troen gennom åpenbaringen av disse gaver? Og overbeviser de den vantro om at Gud i sannhet er iblandt dem? Når disse innbyrdes uenige mennesker med deres forskellige synspunkter kommer sammen og det hersker en betydelig opphisselse og den ukjente tunge høres, lar de deres lys skinne slik at de vantro ville si: Disse menneskeneer ikke ved deres fulle forstand; de rives med av en falsk spenning og vi ved at de ikke har sannheten. Slike står direkte i veien for syndere; deres innflytelse er et virksomt middel til å hindre andre i å motta sabbaten. Slike vil få lønn etter deres gjerninger. Gud gi at de enten ville omvende seg eller oppgi sabbaten! Da ville de ikke stå i veien for vantro mennesker. rett

(419)Gud har utvalgt menn som i årevis har utført nøysommelig arbeide og vært villige til å yte ethvert offer. Menn som har lidt savn og utholdt prøvelser for å kunne legge fram sannheten for verden og ved deres konsekvente liv fjerne den skam svermere har påført Guds sak. De har mødt motstand av enhver art. De har slitt natt og dag med å granske bevisene for vår tro for å kunne presentere sannheten i dens klarhet og i sammenhengende form så den kunne trosse all motstand. Uopphørlig arbeide og åndelige prøvelser i forbindelse med denne store virksomhet har nedbrutt mere enn én manns helse og for tidlig fremkalt flekker av grå hår på deres hoder. De har ikke slitt seg ut forgjeves. Gud har aktet på deres tårer og deres alvorlige kamp i bønn om lys og sannhet og om at sannheten måtte skinne i sin klarhet for andre. Han har merket seg deres selvoppofrende anstrengelser og han vil belønne dem etter de gjerningerde har gjort. rett

(419)De derimot som ikke har anstrengt seg for å tilveiebringe disse dyrebare sannheter, har stått frem og har tatt I mot enkelte punkter som sannheten om sabbaten, som alle legges ferdigtygd i deres hender og all den takknemlighet de legger for dagen for det som ikke har kostet (420) dem noe, er deretter å stå frem i likhet med Kora, Datan og Abiram og bringe i vanry desom Gud har lagt byrden for sitt verk på. De vil gjerne si: ”La det nå være nok fordi hele menigheten er hellig, hver og én og Herren er i dens midte.” Takknemlighet er fremmed for dem. De er i besittelse av en hovmodig ånd som ikke vil bøye seg for fornuft og som vil føre dem til deres egen undergang. rett

(420)Gud har velsignet sitt folk som hat gått fremover og har fulgt hans veiledende forsyn. Han har samlet et folk fra alle samfunnsklasser på sannhetens solide grunn. Vantrohar blitt overbevist om at Gud var med sitt folk og har ydmyket deres hjerter til å lyde sandheten. Guds verk går stadig fremover. Men tross alle beviser på at Gud har ledet samfunnet, er de og det vil stadig være noen som gir seg ut for å holde sabbaten, men likevel vil opptre uavhængig av samfunnet og tro og handle etter eget skjønn. De har forvirrede synspunkter. Deres splittede tilstand er et slående vitnesbyrd om at Gud ikke er med dem. Verden stiller sabbaten og deres villfarelser på samme trinn og forkaster det hele. Guds vrede hviler over slike hvis handlemåde leder verden til å hate dem. Dersom en kristen hates på grunn av sine gode gjerninger og fordi han følger Kristus, vil han få lønn; men hvis han hates fordi han ikke følger en fremgangsmåte som gjør ham elsket, hates som følge av sin ukultiverte oppførsel og fordi han gjør sandheten til et tvilens emne blandt sine naboer og gjør sabbaten så irriterende for dem som mulig, er han en anstøtsstein for syndere og en skam for den hellige sannhet og dersom ham ikke omvender seg ville det være bedre for ham om det var hengt en møllestein om hans hals og han var kastet i havet. rett

(420)Ingen anledning skal gis ikke-troende til å sette vår tro i vanry. Vi anses for å være sære og skal ikke handle slikat ikke troende ledes til å tro noe mere om os enndet vår tro fordrer oss til å være. rett

(421)Noen som tror sannheten kan mene at det vil være sunnere for søstrene å tilta seg den amerikanskeklesmote,også selvom den klesform vil skade vor innflytelse blandt ikke troende, så å vi ikke så lett kan få adgang til dem. Vi bør på ingen måte tilta oss denne, selvom vi må lide litt for dette. Men disse er bedratt når de tror at det er så store fordeler ved å anta denne klesformen. Selvom det viser seg å være til gavn for noen, er det til skade for andre.* rett

(421)Jeg så at Guds orden var blitt fullstendig endret og hans tydelige anvisninger ignorert av de som tiltok seg amerikansk klesmote. Jeg ble henvist til 5.Mos 22,5: ”En kvinne må ikke bære noe som tilhører en mann og en mann må ikke iføre seg kvinneklær; fordi enhver som gjør det, er for Herren din Gud en vederstyggelighet.” Gud vil ikke at hans folk innfører de såkalte reformerende klær. Det er en usømmelig kledninghelt uegnet for Kristi ydmyke etterfølgere. rett

(421)Det er en voksende tendens at kvinder har deres klær og utseende så likt det andre kjønn så mulig og avpasser deres klær mye til mennenes, men Gud har erklært dette til å være en vederstyggelighet. ”På samme måte vil jeg at kvinnene smykker seg med anstendig klesdrakt og måtehold, ikke med flettet hår eller gull, perler eller kostbare klær.” 1.Tim 2,9 rett

(421)De som føler seg kaltut til at de skal tilslutte seg kvinnenes rettigheder og den såkaldte klesreform kan like godt avbryte all forbindelse med den tredje engels budskap. Den ånd som ledsager det ene kan ikke være i harmoni med den andre. Bibelen er tydelig i forholdet mellem menn og kvinner og deres rettigheder. Spiritistene har, i temmelig stort omfang, titatt seg denne særegne klesform. Syvende dags Adventister som tror på gjenoppretting av de åndelige gaver er ofte stemplet som spiritister. La dem anta denne drakt og deres innflydelse er død. Folk vil sette dem i samme bås som spiritister og vil avvise å lytte til dem. rett

(422)Med den såkalte klesreform er det en ånd av lettsindighet og dristighet kun ved å være iført klærne. Beskjedenhet og tilbakeholdenet synes å forlate mange når de antar denne klesformen. Jeg ble vist at Gud ville ha oss til å ta konsekventevalgsom kan forklares. La søstrene innføre de amerikanske klær og de vil ødelegge deres egen og deres menns innflytelse. De vil bli et skjellsord og et hån. Vår Frelser sier: ”Dere er verdens lys.” ”La deres deres lys skinne for menneskene slik at de kanse deres gode gjerninger og prise deres Far som er i Himmelen.” Det er et stort arbeide for oss å gjøre i verden og Gud vil ikke ha oss til å ta en retning som svekker eller ødelegger vår innflytelse i verden.

neste kapitel