Vitnesbyrd for menigheten bind 1 kapitel 78. Fra side 424. Fra side 424 i den engelske utgave. |
(424)Vi anser det ikke for å være i overensstemmelse med vår tro å kle oss etter amerikansk skikk, å bære krinoliner, eller å gå til ytterligheter ved å bære lange klær som feier stier og veier. Hvis kvinner ville bære deres klær slikatskitt fra gatene ikke kom på, ville deres klær være anstendige og lettere å holde rene og de ville holde lengre. Slike klær ville være i overensstemmelse med vår tro. Jeg har mottattflere brev fra søstre som spør etter min mening om å bære sammensnøret skjørt. Disse spørsmål ble besvart i et brev jeg sendte til en søster i Wisconsin. Jeg vil bringe brevet her, til gagn for andre: rett (425)Vi som et folk tror ikke det er vår plikt å gå ut i verden for å være umoderne. Hadde vi en ordentlig, enkel, beskjeden og behagelig klesmåte og verdslige mennesker valgte å kle seg som vi gjør, skal vi daendre denne måte å kle oss på for å være forskjellige fra verden? Nei, vi skal ikke være merkelige eller sære (425) i våre klær kun for å være forskjellige fra verden, for at de skal forakte oss. Kristne er verdens lys og jordens salt. Deres klær bør være ordentlige og sømmelige, deres omgang med andre skal være ren og himmelsk og deres opptreden ulastelig. 424 Hvordan skal vi kle oss? Hvis noen bar vatterte klær før krinoliner ble innført, kun for utseendes skyld, ikke for velvære, forsynder de seg mot dem selv ved å skade deres helse som det er deres plikt å beskytte. Hvis noen bærer dem nå kun fordi å de ser ut som krinoliner begår de synd; for de søker å etterligne en mote som er vanærende. Fløyelsskjørt ble båret før krinoliner blev innført. Jeg har båret et lett fløyelsskjørt siden jeg var fjorten år gammel, ikke for å vise det fram, men på grunn av behagelighet og sømmelighet. Fordi krinolinerne ble introdusert avla jeg ikke mitt fløyelsskørt på grunn av dette. Skal jeg nå kaste det vekk fordi krinolinene er på mote? Nei; det vil være å dra saken til ytterligheter. rett (425) "Jeg bør alltid ha i tanke at jeg må være et eksempel og må derfor ikke gå fra den ene til den andre moten, men tilstebe en jevn og uavhengig handlemåte og ikke bli drevet til ytterligheter i klesform. Åkastefra meg mittsøm skjørt som altid var sømmelig og behagelig og ta på et tynt bomullsskjørtog dermedse latterlig ut i den andre ytterlighet, ville være feil, for da ville jeg ikke gi et rigtig eksempel, men ville legge argumenter i munnen på de som kler segmed krinoliner. For å rettferdiggjøre seg selv så de kan være ikledtkrinoliner vil de peke på meg som én som ikke bærer dem og si å de ikke vil vanære dem selv i den retning. Ved å gå til en slik ytterlighet vil vi ødelegge all den innflytelse vi ellers har hatt og lede dem som kler seg med krinoliner til å rettferdiggjøre deres handlemåte. Vi må kle oss sømmelig uten det mindste hensyn til krinoline moten. rett (425) "Det er en middelvei i alle disse ting. Å, om vi alle på en forstandig måte ville fatte dette standpunkt og fastholde det. La os i denne alvorlige tid ransake våre egne hjerter, omvende oss fra våre synder og ydmyke oss selv for Gud. Dette arbeide er mellem Gud og våre egne sjeler. Det er et personlig arbeide og alle vil ha nok å gjøre uten å kritisere deres brødres og søstres klær og deres handlinger og motiver. ”Søk Herren, alle dere ydmyke i landet, som holder hans bud, søk rettferd, søk ydmykhet! Kanskje kan dere skjule dere på Herrens vredes dag.” Her er vår gjerning. Det er ikke syndere det her tales til, men alle de ydmyke i landet, som har holdt hans bud. Det er arbeide å gjøre for enhver og hvis alle vil adlyde, så vil vi se en herlig enhet i sabbatsholdernes rekker." |