Ikke indvidde predikanter

(438)(438) Predikanter som forkynner den tredje engels budskap bør arbeide hardt fordi de føler at Gud har lagt arbeidets byrde på dem. Våre predikanter trenger ikke lide mangel, hvis de viser noen grad av sparsommelighet. Hvis de lider mangel, vil de mangle i enhver situasjon de er satt i. Gi dem den gunstigste mulighet og de vil bruke alt hva de får. Dette har vært tilfellet med forstander Hull. Disse har behov for et nesten uuttømmelig fond å ta av for å bli tilfredsstilt. rett

(438)De som unnlater å håndtere timelige saker klokt lider i alminnelighet mangel på åndelige ting. De unnlader å bygge menigheten opp. De kan ha naturlige talenter og gå for å være dyktige talere oglikevel mangle moralsk verdi. De kan dra på store forsamlinger og vekke betydelig begeistring. Men når fruktene granskes, er de veldigfå, om enn overhodet er noen. Slike mennesker overdriver ofte i arbeidet og mister deres kjærlighet for evangeliets enkelhet. De er ikke helliget gjennom de sannheter de forkynner. Dette er tilfellet med forstander Hull. Han har lidt mangel på den nåde som befester sjelen og opphøyer og foredler menneskets karakter. Det er godt at hjertet blir befestet med nåde. Dette er vår fasthets trygge grunn. rett

(438)De steder hvor forstander Hull har kurslektyrer, har folk vært fornøyd med hans vittigheter og hans spesielle måte å preke på, likevel har kun få grepet sannheten som resultat av hans arbeide; og selv disse ganske få forlot snart troen. Mange ble skuffet over atdet vart så lite frukter av hans arbeide. Jeg fikk vist årsaken. Det manglet livets ydmykhet, enkelhet, renhet og hellighet. Han hadde troddat hans flotte arbeide var uvurderlig og at saken ikke kunne eksistere hvis han ble adskilt fra den; men hvis han kjente den engstelse som de virkelige arbeidere hadde som hadde prøvd å (439) hjelpe ham og som hadde lidt til fordel for ham, ville han ikke ha vurdert sitt arbeide så høyt. Hans metoder har vært en stadig byrde for saken og den ville ha hatt bedre fremgang uten hans innflytelse. Hans brødres engstelse for å redde ham fra fall, har fått dem til å gjøre mye for ham angående midlene. De har blittt begeistret over hans talertalent og noenharvært så ubetenksomme at de roser ham til skyerne og at de viser en absoluttpreferanse for ham fremfor alle andre forkynnende brødre, hvis innflytelse alle andre steder taler for sakens fremme. Dette har skadet ham. Han hadde ikke tilstrekkelig ydmykhet eller nok av Guds nåde til å motstå sine brødres smiger. Måtte Gud hjelpe disse brødre til å føle over deres feiltagelser og aldri mere ha skyld i å skade en ung predikant med smiger. rett

(439)Alle som ønsker å trekke seg vekk fra Guds restfolk for å følge deres egne fordervede hjerter, vil villig kaste seg selv i Satans hender og burde fritas. Det er andre blandt oss som er i fare. De har en opphøyet oppfatning av deres egen dyktighet selvom deres innflytelse i mange henseender kun har vært litt bedre ennforstander Hull. Hvis de ikke fornyer seg helt igjennom vil saken ha det bedre uten dem. Ikke helliggjorte predikanter skader saken og er en tung byrde på deres brødre. De har bruk noen til å følge etter dem, rette deres feiltagelser og rette opp og styrke dem som har blitt svekket og ødelagtav deres påvirkning. De er misunnelige på de som har båret byrder i arbeidet,de som vil ofre om nødvendig deres liv for utbredelsen av sannhetens sak. De bedømmer deres brødre ikke å ha høyere motiver enn de selv. De gjør mye for predikantersom er mål for Satans fristelser og vil skade dem det er sløsingmed midler. Det gir dem innflytelse og setter dem der hvor de kan skade deres brødre og Guds sak aller dypest. rett

(440)Jeg har blitt vist at den tvil som er kommet til uttryk over for vårt standpunkts riktighet og inspirasjonen i Guds ord ikke er årsaken som mange tror det er. Disse vanskeligheter har ikke så mye med bibelen eller med vår tros beviser å gjøre som med deres egne hjerter. Guds ords krav er for skjulte for deres uhelliggjorte natur. ”Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud fordi det bøyer seg ikke under Guds lov og det kan heller ikke gjøre det.” Hvis det naturlige hjertes følelser ikke er behersket og underkastet av Guds nådes helliggjørende innflytelse, mottatt gjennom troens kanal, er hjertets tanker ikke rene og hellige. Frelsens betingelser i lyset av Guds ord er fornuftige, tydelige og uttrykkelige og er intet mindre enn fullstendig overens med Guds vilje og hjertes og livs renhet. Vi må korsfeste selvet med dets lyster. Vi må rense oss selv fra all kjøds og ånds urenhet og utvikle hellighet i frykt for Gud. rett

(440)I nesten alle tilfellee hvor personer har blitt usikre over Guds ords inspirasjon, er det gå grunn av deres uhellige livsførsel, hvilket dette ord fordømmer. De vil ikke ta imot dets irettesettelse og trusler fordi dette drar deres feilaktige handlemåte i tvil. De holder ikke av de som kunne forvandle og holde dem tilbake. Vanskeligheter og tvil som forvirrer det lastefulle hjerte vil bli ryddet vekk foran den som praktiserer sannhetens rene prinsipper. rett

(440)Mange har talenter som kunne utrette mye godt hvis de ble helliget og brukt i Kristi sak,eller utrette mye skade hvis de ble brukt i vantroens og Satans tjeneste. Selvets og dets forskjellige lysters tilfredsstillelse vil forderve talentene og gjøre dem til en forbannelse i stedet for en velsignelse. Satan erkebedrageren besitter forunderlige talenter. Han var tidligere en opphøyet engel, nestetter Kristus. Han falt på grunn av selvforherligelse og skapte et opprør i himmelen og forårsaketat mange falt med ham. (441) Deretter ble hans talenter og dyktighet brukt imod Guds regjering for å få alle som han kunne kontrollere til å forakte himmelens myndighet. De som er henrykt av hans sataniske majestet må velge å etterligne denne falne general og til sist dele skjebne med ham. rett

(441)Livets renhet innpoder foredling somvil lede dem som eier denne til å trekke seg mere fra ufinhetog ettergivenhet i synd. Disse vil ikke bli ledet bort fra sannheten eller overlatt til å betvile Guds ords inspirasjon. Tvertimot vil de daglig engasjere seg med å studere hellige ord med en stadig økende interesse og kristendommens og inspirasjonens vitnesbyrd vil gi deres inntrykk på tanker og liv. De som elsker synd vender seg bort fra bibelen vil gi seg avmedå tvile og og ikke bry seg om prinsippene. De vil ta imot og forsvare falske teorier. Disse vil tillegge menneskers synder til omstendighetene og når han begår stor synd tar de det med medlidenhet i stedet for å se på ham som en forbryder som skal straffes. Dette vil alltid passe et fordervet hjerte som i tidens løp vil utvikle den falne naturs grunnprinsipper. Ved noen alminnelige metoder opphever mennesker på én gang synd for å unngå den ubehagelige nødvendighet det er i personlig anstrengelse og reformasjon. For å befri seg selv for forplikelsen fra dagens anstrengelser er mange rede til å erklære alle deres tidligere arbeide og møye i etterfølgelsen av prinsippene i Guds Ord for nyttesløse. Forstander Hulls filosofi har sin rot i hjertets forderv. Gud oppfostrer mennesker til å gå frem til arbeidet på høstmarken og hvis de er ydmyke, helliget og gudfryktige vil de ta de kroner som de tjenere som anså troen for å være forkastet mistet. rett

(441)Den 5. november 1862 ble jeg vist at noenmenn misforstod deres kall. De tenkte at hvis et menneske ikke kan arbeide med sine hender eller hvis han ikke er forretningsmann, kan han være predikant. Mange gjør en stor feiltagelse her. Et menneske som ikke har forretningstalent kan bli predikant, men han vil mangle kvalifikasjoner som enhver predikant må ha for å handle klokt i menigheten og oppbygge saken. Men når en predikant er god bak prekestolen ogliksom forstander Hull svikter i ledelse, bør han aldri gå alene. Andre bør være hos ham for å avhjelpe hans mangel og lede for ham. Og selv om det kan være ydmykende bør han gi akt på vurderingene og rådene til denne medhjelperen, som en blind følger én som har øyne. Ved å gjøre slik vil han unngå mange farer som ville vise seg å være skjebnesvangre for ham dersom han var alene. rett

(442)Fremgangen for Guds sak avhenger mye av de predikantenesom arbeider på den evangeliske mark. De som underviser i sannheten bør være hemgivne, selvoppofrende og gudfryktige mennesker som forstår deres oppgave og gir seg i kast med det gode fordi de vetat Gud har kalt dem til arbeidet, mennesker som merker sjelenes verdi og vil bære byrder og ansvar. En grundig arbeidsmann er kjent for fullendelsen i sin gjerning. rett

(442)Det er kun få forkynnere iblandt oss. Og fordi Guds sak later til å ha bruk for så mye hjelp, er noen kommet til å tro at nesten alle som påstår å kunne bli en predikant kan godtas. Noen har troddatfordi noen kunne be og formane fritt under møtene, så var de kvalifisert til å gå fram som arbeidere. Og før de ble prøvet eller kunne vise noen gode frukter av deres arbeide har mennesker som Gud ikke har sendt oppmuntret og smigreret disse brødre som mangler erfaring. Men deres arbeide viser arbeiderens karakter. De sprer og forvirrer men verken samler eller bygger opp. Noen få kan ta imot sannheten som frukter av deres arbeide, men disse kommer normalt ikke lenger enn den de har lært sannheten fra. Den samme mangel som ses hos disse forkynnerne ses også hos deres nyomvendte. rett

(442)Sakens fremgang er ikke avhengig av om vi har et stort antall predikanter, men det er av den største viktighet om de som arbeider i Guds sak er mennesker som virkelig kjenner arbeidets byrde og hellighet som Han har kalt dem til. Noen få selvoppofrende gudfryktige menn, små etter deres eget skjønn, kan gjøre mere godt enn et mye større antall hvor en del av dem er ukvalifisert for arbeidet og er selvsikre og skryter av deres egne talenter. En del av dem ute på marken som heller burdeoppfylle noen kall hjemme, gjør det nødvendig at nesten all den tid de trofaste predikanter har må bli brukt på å følge etter dem og rette opp i deres feilaktike innflytelse. Unge forkynneres fremtidige nytte er meget avhengig av den måten de kommer inn i arbeidet på. Brødre som har Guds sak på hjertet er så ivrige etter å se sannheten skride fremadat de er i fare for å gjøre for mye for predikanter som ikke har blitt prøvd ved å rundhåndet hjelpe dem med midler og gi dem innflytelse. De som kommer ut på den evangeliske mark burde overlates til å oppnå et omdømme, selvom det koster prøvelser og savn. De bør først avlegge bevis for deres forkynnergjerning. rett

(443)Erfarne brødre bør voktes; og i stedet for å forvente at disse unge forkynnere hjelper og leder dem, burde man føle et ansvar for å ta vare på disse unge forkynnerne og undervise dem, råde dem og lede dem, å ha en faderlig omsorg for dem. Unge predikanter bør ha orden, et klart formål og et arbeidsomt sinn så de ikke skal spise menneskets brød for intet. De skal ikke gå fra sted til sted og presentere noen punkter i vår tro for å oppvekke fordommer og forlate dem før vidnesbyrdene for den nærværende sandhet bare er halvt fremstilt. Unge mennesker som tror å de har en plikt til å arbeide i forbindelse med verket bør ikke påta seg ansvaret med å lære sannheten før de har hjulpet dem selv med den forrett det er å være under innflyrelse under en erfaren predikant som arbeider systematisk; (444) de bør lære av ham som en elev i skolen blir undervist av sin lærer. De bør ikke gå hit og dit uten noe bestemt mål eller noen utviklede planer til å føre ut i deres gjerning. rett

(444)Noen har kun litt erfaring og er mindst egnet til å undervise i sandheten og er de siste til å be om råd og veiledning fra deres erfarne brødre. De tar på seg predikantrollen og setter seg på samme nivå med de som har lang og prøvet erfaring. De er ikke tilfredse før de kan lede i den tro at de vet alt som det er verdt å vite fordi de er predikanter. Disse predikantene mangler ganske bestemt en sann selverkjennelse. De har ikke den passende beskjedenhet og har i det hele tatt en for høy anskuelse av deres egne evner. Erfarne predikanter som forstår verkets hellighet og kjenner sakens byrde på dem, er av seg selv nidkjære. De betrakter det som et privilegium å rådføre seg med deres brødre og er ikke fornærmet om det foreslås forbedringer i deres arbeidsplaner eller i deres talemåte. rett

(444)De predikantene som kommer fra de forskellige trosretninger for å ta imot den tredje engels budskap ønsker ofte å undervise når de heller burde være elever. Noen har en stor del fra deres tidligere lære å få ut av hodet før de fullt ut kan lære den nærværende sandhets prinsipper. Predikanter vil skade Guds sak ved å gå ut og arbeide for andre når det er så stort et arbeide sommå gjøres for dem selv for å gjøre dem skikket for de oppgaver de ønsker å gjøre for ikke troende. Hvis de er uskikket for oppgaven vil det kreve to eller tre trofaste predikanters arbeide å følge dem opp og rette deres feilaktige innflytelse. I siste ende vil det være billigere for Guds sak å gi disse predikantene en god støtte for å være hjemme og ikke gjøre skade på marken. rett

(444)Noen har betraktet predikanter som spesielt inspirerte, som å være det eneste medium Herren taler gjennom. Dersaom de eldre og de med lang erfaring ser noen feil hos en predikant og foreslår noen forbedringer i hans metodereller i hans stemmes (445) betoning, eller i hans håndbevegelser, har han noen ganger følt seg såret og har tenktat Gud har kalt akkurat som han var, at kraften var Guds og ikke hans egen og at Gud må gjøre arbeidet for ham, at han ikke forkynner etter menneskers visdom, osv. Det er en feiltagelse å tro at mennesker ikke kan forkynne uten han blir oppildnet til en høy grad av henrykkelse. Mennesker som på denne måtener avhengigeav følelser kan være til nytte ved formaning når de føler det slik; men de vil aldri bli gode, byrde bærende arbeidere. Når arbeidet møter motgang og alle utsikter synes dystre, er de som er impulsiveog avhengig av følelser ikke beredt til å bære sin del av byrden. I nedslående og mørke tider er det vigtig å ha klart tenkende mennesker som ikke er avhængig av omstendighetene men stoler på Gud og arbeider videre i mørke så vel som i lys. Mennesker som tjener Gud av et prinsipp,selv om deres tro kan være hardt prøvet, vil erfare at detrygt kan hvile på den aldri feilende Jehovas arm. rett

(445)Unge forkynnere og menn som tidligere har vært predikanter, som har vært ufine og rå i deres væremåte og ikke har uttrykt seg sømmelig og nøkternt i deres omgang med andre, er ikke egnet til å ta del i dette arbeidet før de gir uttrykk av fullstændig fornyelse. Et uklokt ord kan gjøre mere skade enn en rekke møterholdt av demvil gjøre godt. De forlater sannhetens standard som altid burde være opphøyet, og som nå er fornedret til støvet overforsamfunnet. Deres nyomvendte kommer normalt ikke til noe høyere stadium enn den standard som er vist for dem av predikantene. Mennesker som står mellom de levende og døde burde oppføre seg helt korrekt. Predikanten bør vokte seg hvert øyeblikk. Han arbeider på å løfte opp andre ved å bringe dem opp på sannhetens plattform. La ham vise andre at sannheten har gjort noe for ham. Han burde se det ondei disse hensynsløse, rå og vulgære uttrykksformer og burde forakte og legge vekk alt av denne karakter. Hvis ikke han gjør dette vil hans nyomvendte ta ham som forbilde. Og når trofaste predikanter følger etter og arbeider med disse nyomvendte for å rette deres feil, vil de unnskylde seg selv ved å henvise til predikanten. Hvis du fordømmer hans fremgangsmåte vil de vende seg til deg og spørre: Hvorfor opprettholder du og påvirker mennesker til å gå ut for å snakke til syndere når de selv er syndere? rett

(446)Det arbeide som vi er involvert i er et ansvarsfullt og opphøyd arbeide. De som arbeider i ord og lære bør selv være mønstre for gode gjerninger. De bør være eksempler i hellighet, renhet og orden. Guds tjeners opptreden borte fra talerstolen og bak den, bør være verdig en levende forkynner. Han kan utrette langt mere ved hans gudfryktige eksempel enn ved bare å preke fra talerstolen mens hans innflytelse borte fra talerstolen ikke er verdig til etterligning. De som arbeider i denne sak, bringertil verden den mest opphøyde sannhet som noen sinne er betrodd dødelige mennesker. rett

(446)Mennesker som er utvalgt av Gud til å arbeide for denne sak vil gi bevis på deres høye kall og vil anse det for å være deres høyeste plikt å vokse og bli bedre inntil de blir dyktige arbeidsfolk. Idet de viser et alvor for å forbedre de talenter som Gud har betrodd dem, vil de bli hjulpet på en forstandig måte. Men den oppmuntring de får bør ikke ha noe preg av av smiger, for Satan selv vil gjøre tilstrekkelig av den slags. Mennesker som tror at de har en plikt til å forkynne bør ikke straksvende seg selv og deres familier til brødrene for å få underhold. De er ikke berettiget til dette før de kan vise til gode frukter fra deres gjerning. Det er nå fare for å skade unge forkynnere og de som kun har litr erfaring med smiger og ved å løse demfra livets byrder. Når de ikke preker bør de gjøre hva de kan for å hjelpe seg selv. Dette er den beste måten å prøve deres kall til å preke på. Hvis de ønsker kun å preke for å bli støttet som predikanter og menigheten tilsikter en nøkternlinje, vil de snart miste byrden og forlate forkynnergjerningen til fordel for merelukrativeforetak. Paulus, den mest veltalende forkynner, ble mirakuløst forvandlet av Gud til å gjøre et særskilt arbeide, avholdt seg ikke fra å arbeide. Han sier: ”Inntil denne stund har vi både sultet og tørstet og manglet klær; vi blir mishandlet; vi er hjemløse; vi arbeider hardt med våre hender. Skjellerde oss ut, velsigner vi; forfølger de oss, finner vi oss idet.” 1.Korinter 4,11.12. ”Ei heller fikk vi mat hos noen uten vederlag, men vi arbeidet under slit og møye natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde.” 2.Tessaloniker 3,8. rett

(447)Jeg har blittt vist at mange ikke korrekt verdsetter de talenter som er iblandt dem. Noen predikanter forstår ikke hvilket forkynnertalent ville være det beste for å fremme sannhetens sak, men kun på den nåværende tilfredsstillelse av deres følelser.Uten ettertanke viser de forkjærlighet for taleren som utviser en betraktelig iver for sin egen forkynnelse og forteller anekdoter som behager øret og begeistrer sinnet et øyeblikk, men etterlater ikke noe varig inntrykk. Samtidig vil de vurdere den forkynner lavt som i bønn har gransketemnet slik at han kan gi folk argumentene for vårt standpunkt på en tydelig måte og i en sammenhengende form. Hans arbeide versettes ikke og han behandles ofte med likegyldighet. rett

(447)En mann kan preke på en humørfylt måte og behage tilhøreren, men formidler ingen nye tanker eller virkelig forstand til sinnet. De inntrykksom mottas ved en slik forkynnelse varer ikke lenger ennså lenge talerens stemme høres. Når det søkes etter frukter fra et slikt arbeide, vil detvære lite å finne. Disse prangende gaver er ikke så gagnlige og særlig egnet til å fremme sannhetens sak som engave som kan hjelpei tunge og vanskelige områder. I arbeidet med å undervise sannheten er det nødvendig atde viktige puntene i vårt standpunkt er godt befestet med bevis fra skriften. Påstander kan gjøre den ikke troende taus, men de vil ikke overbevise ham. Troende er ikke de eneste nyttearbeiderne er sendt ut på marken til. Sjelevinning er det storeformål. rett

(448)Noen brødre har begått feil i dette henseende. De har troddat bror C var den rettemann til å arbeide i Vermmont og at han kunne urette mere enn noen andre predikanter i denne stat. Disse ser ikke tingene fra en korrekt synsvinkel. Bror C kan tale på en måte som interesser en forsamling og hvis dette er alt hva som er nødvendig for å for at en predikant skal lykkes så vil en gruppe brødre og søstre ha rett i deres vurdering av ham. Men han er ikke en grundig arbeider; han er ikke pålitelig. I menighets sammenheng er han uten betydning. Han har ikke erfaring, dømmekraft og skarpsindighet til å være til nytte for menigheten når den prøves. Han har ikke vært grundig og nøye i det timelige og selv om han har en liten familie, har han mer eller mindre hatt bruk for hjelp. Den samme mangel vises i åndelige ting som i timelige ting. Var den korrekte fremgangsmåte blitt fulgt mot ham fra begynnelsen av hans forkynnelse, kunne han nå ha vært litt til nytte i denne saken. Hans brødre skadet ham ved å gjøre mye ut av ham og kun la ham bære få av livets byrder så længe han trodde at hans gjerning var av den største betydning. Han var villig til at hans brødre i Vermont skulle bære hans byrder selvom han var fri for bekymringer. Han har ikke hatt en passende mengde mosjon til å styrke og gi sine muskler styrke og gjøre godt for sin helse. rett

(448)Han er ikke egnet til å bygge opp menigheter. Når han kjenner smerten på seg selv dersom han ikke forkynner evangeliet, som de tidligere oppofrende predikanter kjente det, så vil han like som dem være villig til, en del av sin tid, å arbeide med sine hender for å tjene midler til å underholde sin familie, slik de ikke er til byrde for menigheten og så kan han gå ut og ikke bare forkynne men også frelse sjeler. Anstrengelsersom gjøres i en slik ånd vil utrette noe. Etter sin egen vurdering var han opphøyet (449) og anså seg selv for å være jevnbyrdig med hvem det mååte være av arbeiderne i Vermount og har følt at han skulle regnes blant dem og gi råd om menighetens anliggender, selvom han verken har fortjent slik anseelse eller har vist seg å være verdig. Hvilken selvoppofrelse eller helligelse har han vist menigheten? Hvilke farer og prøvelser har han utholdt, så brødrene kan ha deres tillittil ham som en arbeider de kan betro seg til, hvis innflytelse vil være god hvor han ennferdes? Så lenge han ikke er i besittelse av en helt annen ånd og handler fra uselviske prinsipper, er det bedre at han oppgir tanken med å forkynne. rett

(449)Brødrene i Vermont har ikke lagt merke til den moralske styrke i mennesker som brødrene Bourdeau, Pierce og Stone som har en dyp erfaring og hvis innflytelse har vært slikat detvekker tillit i samfunnet. Deres flittige og konsekvente liv har daglig gjort dem til levende forkynnere og deres gjerning har fjernet mange fordommer og har samlet og bygget opp. Likevel har brødrene ikke påskjønt disse menneskers arbeidesamtidig som de har vært fonøyd med det som enkelte har utført som ikke tåler å bli etterprøvd og som ikke kan vise til noe særlig frukt.

neste kapitel