Vitnesbyrd for menigheten bind 1 kapitel 88. Fra side 521.     Fra side 521 i den engelske utgave.tilbake

Reform klær

(521)(521) Som svar på spørsmål fra mange søstre om den rette lengde på de reform klær vil jeg si at vi, i vår del av Mischiganstaten, har brukt den samme lengde på omkring 23 centimeter fra gulvet. Jeg benytter denne anledningen til å svare på disse spørsmål for å spare tid på å svare så mange brev. Jeg burde ha uttalt meg noe før, men har ventet, om det kom en anledning i Health Reformer'en. Jeg vil alvorlig anbefale ensartethet i lengden og vil si atomtrent 23 centimeter stemmer overens med mitt syn på saken, da jeg kan uttrykke det i centimeter. rett

(521)Når jeg reiser fra sted til sted, ser jeg at klesreformen ikke rigtig slår igjennom og jeg tror at det skal sies noe mere presist, slik at det er samhandling i denne sak. Denne klesstil er upopulær og av denne grunn bør ryddighet og smak utøvesav de sompraktiserer den. Jeg har tidligere talt om dette, likevel svikter noen og følger ikke de retningslinjer de har fått. Det bør være ensartethet i sabbatsholdernes reformklær. De som gjør seg selv særskilte ved å påta seg disse klæder bør ikke et øyeblikk troat det er unødvendig å utvise orden, smak og ryddighet. Før våre søstre ikler seg reformklær bør de skaffe seg mønstre av benklær og sekkekjolen bæres med den. Det er til stor skade for klesreformen at noen innfører en stil i fellesskap som i enhver henseende trenger fornyelse, før reformen kan fremstilles rigtig. Vent søstre, til dere kan ta på dere de rette klær. rett

(521.3)Noen steder er det stor motstand mot korte klær. Men når jeg ser noen av de klær som søstrene kler seg med, undrer jeg ikke overhvorfor folk vemmes og fordømmer klærne. Der hvor klær er representertsom de skal være, er alle ærlige personer tvunget til å innrømme at de er nøkterne og praktiske. I noen av våre menigheter har jeg sett alle former for reform klær, (522) og likevel har disse ikke tilsvart den beskrivelse jeg fikk vist. Noen viser seg med hvite muslim bukser, hvite ermer, sorte ullmusselin kjoler og en ermeløs sekkekjole av samme beskrivelse som klærne. Noen har en kaliko (slags tettt lerretsvevd bomullstøy) med ermer skåret etter deres egen smak, ikke etter "mønsteret", uten stivhet eller avstivning som gir dem form og de setter seg tett til benene. Det er ganske bestemt intet i disse klær som viser smak og orden. Slike klær ville ikke anbefale seg selv til å bli funnet gode av fornuftigepersoner. Det en uestetisk kledning i enhver betydning. rett

(522)Søstre som har satt seg imot deres menn har spurt etter mitt råd om å påta seg korte klær motsatt av hva deres menn ønsker. Jeg råder dem til å vente. Jeg betrakter ikke klespørsmålet av så livsviktig betydning som sabbaten. Om det siste kan dey ikke være noen nøling. Men det problem mange stilles overfor om kleddrakt er om en reform er til mere skade for dem enn til gagn. Adskillige av disse søstre har sagt til meg: "Min mann kan like dine klær; han sier at han ikke har et bebreidende ord å si mot dem." Dette har fått meg til å se slik på det at vårre søstre må fremstille klesreformen rettt ved at de viser netthet, orden og ensartethet i klærne. Jeg vil gjerne utarbeide noen mønstre som jeg kan ha med meg når vi reiser til å gi til våre søstre som vi møter, eller til å sende med post til alle som ber om dem. Vår adresse vil bli opplyst i Review. rett

(522)De som tar de korte klær i bruk bør vise smak i fargevalget. De som er ute av stand til å kjøpe nye klær må gjøre deres beste for å utvise smak og oppfinnsomhet når de omdanner gamle klær til nye igen. Vær nøyaktig med å ha bukser og klær i den samme farge og av det samme materiale, ellers vil det bli grotesk. Gamle klær må skjæres etter et riktig mønster og sammensettes smakfullt og se ut som nye. Jeg ber dere om, søstre, ikke å danne deres mønster etter deres egen særegne idé. Selvom det kan være riktige mønstre og (523) en god smak er det også uriktige mønstre og en dårlig smak. rett

(523)Disse klær behøver ingen krinoliner og jeg håper at de aldri vil vanæres av dem. Våre søstre behøver ikke å bære mange skjørt for å utvide kjolen. Det er mye mere kledeligt at et eller to lette skørt faller i naturlig form. Ullmoiré er et fremragende materiale for utvendige skørt; det beholder sin stivhet og er holdbart. Hvis der er noe som skal bæres i skørtene så la det være meget smått. Quiltinger er unødige. Likevel ser jeg at de ofte bæres og noen gange henger det småting under klærne. Dette gir et usømmelig og uordentlig utseende. Hvite skjørt båret med mørke drakter passer ikke til de korte drakter. Vær omhyggelig med å holde deres skjørt rene, nette og pene; fremstill dem av gode materialer og i ethvert tilfelle minst åtte centimeter kortere enn drakten. Hvis det bæres noe som utvider skjørtet så la det være smått og minst kvart eller en halv yard (en yard er 91,4 cm) fra bunnen av drakten eller det ytterste skjørt. Hvis fløyel eller noe som svarer til fløyel er satt direkte omkring bunnen av skørtet, utvider det kun klærne nederst og får det til å se meget ukledelig ut når hun som har på seg klærne sitteer eller bøyer seg ned. rett

( 523)Ingen behøver å frykte T jeg skal gjøre klesreformen til en av mine hovedpunkter når vi reiser rundt. De som har hørt meg i dette spørsmål må handle etter det lys som allerede er gitt. Jeg har gjort min plikt; jeg har ført mitt vitnesbyrd frem og de som har hørt meg og lest det som er skrevet, må nå ta ansvar for å ta imot lyset eller forkaste det. Hvis de våger å være glemsomme hører og ikke verkets gjørere, løper de deres egen risiko og vil stå til regnskap over for Gud for den retning de tar. Jeg er klar på dette. Jeg skal ikke tilskynne noen og ikke fordømme noen. Det arbeidet er ikke gitt meg å gjøre. Gud kjenner sine ydmyke, velvillige og lydige barn og vil belønne dem etter hvor trofast de oppfyller hans vilje. For mange er klesreformen for enkel og ydmykende å oppta. (524) De kan ikke løfte korset. Gud arbeider med enkle midler for å adskille og utmerke sine barn fra verden; men noen har forlatt verkets og Guds veiers enkelhet så de hever seg over verket og er ikke i det. rett

(524)Jeg ble henvist til fjerde Mosebok 15, 38 41: ”Tal til israelittene og si til dem at de i alle slekteretter dem skal lage seg dusker på kantene av deres kjortler og at de på hver enkelt dusk skal feste en fiolett purpursnor. Det skal tjene dere til tegn slikat dere hver gang dere ser dem skal komme alle Herrens bud i hu og handle etter dem og ikke la dere villede av deres hjerter eller øyne, av hvilke dere lar dere forlede til å drive hor for at dere kan komme alle mine bud i hu og handle etter dem og bli hellige for deres Gud. Jeg er Herren deres Gud som førte dere ut av Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren deres Gud!” Her påbyr Gud uttrykkelig en meget enkel klesdrakt for Israels barn i den hensikt å adskille dem fra de avgudsdyrkende nasjoner omkring dem. Når de så på deres særegne klær husket de at de var Guds lovlydige folk og at han på en mirakuløs måte hadde fått dem ut av det egyptiske fangenskap, så de tjener ham og er ham et hellig folk. De skulle ikke tjene deres egen lyst eller etterligne de ugudelige nasjoner omkring dem, men forbli et tydelig adskilt folk, slikat alle som ser på dem kan si: Disse har Gud brakt ut av Egyptens land, de holder tibuds loven. En israelit kunne gjenkennes like så snart man så ham, for Gud adskilte ham som sin, ved hjelp av enkle midler. rett

(524)Den ordre Israels barn fikk av Gud til å sette en fiolett purpursnor på deres klær hadde ingen direkte innflytelse på deres helse, kun at Gud ville velsigne dem når de var lydige og purpursnoren ville minne dem om Jehovas store krav og beskyttet dem fra blanding med andre nasjoner, tilslutte seg deres fyllefester og spise svinekøtt (525) og overdådi mad, til skade for helsen. Gud vil nå at hans folk tar i bruk reform klærne, ikke kun for at de skal adskille seg fra verden som hans "særskilte folk", men fordi en fornyelse i klærne er absolut nødvendig for fysisk og åndelig helse. Guds folk har i stor utstrekkning mistet deres særegenhet og er gradvist blitt formet etter verden og oppblandet med den inntil de i mange henseender blir som den. Dette er til Guds mishag. Han leder dem som han ledet Israels barn i fortiden,at de må komme ut av verden og oppgi deres avguderiske vaner, ikke følge deres eget hjerte (for deres hjerter er ikke helliget) eller deres egne øyne, som har ledet dem til å forlate Gud og tilslutte seg verden. rett

(525)Noe må komme fram slik at Guds folks bånd til verden løsnes. Reformklærne er enkle og sunne og likevel er det et kors i dem. Jeg takker Gud for korset og bøyer meg med glede for å løfte det. Vi har blitt så sterkt forenet med verden at korset ikke er innen for synsvidde og vi lider ikke for Kristi skyld. rett

(525)Vi skal ikke finne på noe så vi kan lage et kors; men hvis Gud gir oss et kors bør vi bære det med glede. Ved å ta imot korset adskilles vi fra verden som ikke elsker oss og håneross om vår egenart. Kristus ble hatet av verden fordi han ikke var av verden. Kan hans etterfølgere forvente å klare seg bedre enn deres Mester? Hvis vi lever uten å motta fordømmelse eller vrede fra verden skal vi være urolige, for det er vår tilpasning til verden som gjør oss så meget lik den, at det ikke er noe som kan vekke deres misunnelse eller ondskap, det er ingen ånds kollisjon. Verden forakter korset. ”Fordi ordet om korset er for dem som går fortapt en dårskap, men for oss som frelses er det en Guds kraft.” 1.Korinter 1,18 ”Men det være langt fra meg å rose meg av noe annet enn vår Herres Jesu Kristi kors.Ved Hamer verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden.” Galaterne 6,14*

----------------
rett

neste kapitel