Overførsel av ansvar

(528)Disse sabbatsholdende brødre som overlater deres forvalteransvar i hendene til deres hustruer selv om de selv er i stand til å styre dette er ukloke og dermed mishager de Gud. En manns forvaltning kan ikke overflyttes til hustruen. Likevel forsøker man noen ganger dette til stor skade for begge. En troende mann hadde noen ganger overdratt sin eiendom til sin ikke troende ledsager og håpet med dette å gjøre henne glad og uskadeliggjøre hennes motstand og endelig få henne til å tro sannheten. Men det er ikke desto mindre et forsøk på å kjøpe seg til fred, eller å hyre hustruen til å tro sannheten. De midler som Gud har lånt mannen til å fremskynne sannheten er overført til én som ikke har forståelse for sannheten; hvilket regnskap vil en slik tjener avlegge når den store Mester krever sitt igen med renter? rett

(528)Troende foreldre har ofte overført deres eiendommer til deres ikke troende barn og legger dem demed bort fra deres makt til å gi Gud det som er hans. Ved å gjøre det på den måten fraskriver de seg det ansvar som Gud har lagt på dem og overgir disse midler til fiendens rekker, som Gud hadde betrodd dem for at de skulle gi tilbake til ham ved investering i hans sak, når han krevde det av dem. Det er ikke etter Guds orden at foreldre som kan skjøtte deres egne saker oppgir kontrollen over deres eiendommer, om (529) når det er til barn som har den samme tro. Det er kun sjeldent de har den grad av innvielse for saken som de burde og de er ikke blitt opplært i motgang og sorg så de vertsetter de evige rigdommer høyt og mindre på det jordiske. Midler som legges i disse hender er det største onde. Det er en fristelse for dem å sette deres lit til det jordiske og stole på eiendommene og føle at de kun har behov for litt i tillegg. Når de får midler som de ikke har oppnådd ved deres egen anstrengelse er det kun sjeldent de brukes forstandig. rett

(529)Den mann som overdrar sine eiendommer til sin hustru åpner en vid dør til fristelse uansett om hun er troende eller ikke troende. Hvis hun er troende og av naturen gjerrig og tilbøyelig til selviskhet og begjærlighet, vil hennes kamp være mye hardere for henne med hennes manns forvaltning og hennes egne saker i tillegg å holde styr på. For å bli frelst må hun overvinne alle disse sære og onde karaktertrekk og etterligne sin guddommelige Herres karakter, søke etter anledninger til å gjøre andre godt og elske andre, som Kristus elsket oss. Hun må oppelske de dyrebare kjærlighetsgaver som vår Frelser hadde så mange av. Hans liv var kjennetegnet ved edel, uegennyttig velgjerning. Hele hans liv var ikke ødelagt av en eneste selvisk handling. rett

(529)Hvilket motiv mannen enn måtte ha har han satt en fryktelig anstøtssten på sin kones vei som hindrer henne å vinne seier. Og hvis overførelsen et gjort til barna vil det være det samme dårlige resultat. Gud leser mannens motiver. Hvis han er egenkjærlig og har gjort overførelsen for å skjule sitt begjær og fritar seg fra å gjøre noe som fremskynner saken vil himmelens forbannelse sannelig følge etter. Gud leser hjertets hensikter og mål og prøver menneskebarnas motiver. Hans klare og synlige mishag kan muligens ikke tilkjennegis som den ble i Annanias og Safiras tilfelle, men likevel vil straffen til sist ikke på noen måte være lettere enn den de fikk. I forsøket på å bedra (530) mennesker løy de over or Gud. ”Den sjel som synder, den skal dø.” rett

(530)Disse kan ikke bestå domsprøven bedre enn mannen som fikk èn talent og gjemte den i jorden. Da han ble kalt til regnskab anklaget han Gud for å være urettferdig. ”Herre, jeg hadde lært deg å kjenne som en hard mann som høster hvor du ikke har sådd og samler hvor du ikke spredt, og av frykt for deg gikk jeg bort og gjemte ditt talent i jorden; [hvor Guds sak ikke kunne ha nytte av den] se, her har du hva som er ditt.” Gud sa, ”Ta nå dette talent fra ham og gi den til ham som har ti talenter;... og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.” Denne mann var redd for at Herren ville få nytte av hans talent. rett

(530)Jeg så at det er mange som har pakket deres talenter inn i et stykke klede og skjult den i jorden. Det var som om de trodde at ethvert øre investert i Guds sak ville de miste ved innløsningen. De som føler det på den måten så er det slik. De vil ikke få noen lønn. De gir kun motstrebende fordi de føler seg forpliktet til å gjøre det. Gud elsker en glad giver. De som innbiller seg at de kan overlate deres ansvar til kone eller barn er bedratt av fienden. En overdragelse av midlene vil ikke forminske deres ansvar. De står til regnskap for de midler himmelen har betrodd i deres varetekt og de kan på ingen måte frita seg selv fra dette ansvar, før de skal gi Gud det tilbake som han har betrodd dem. rett

(530)Kjærlighet til verden fører til adskillelse fra Gud. ”Hvis noen elsker verden, så er Faderens kjærlighet ikke i ham.” Det er umulig for noen å se sannheten når verden har deres hengivenhet. Verden kommer inn mellem dem og Gud, omtåker synsevnen og lammer deres følsomhet i en slik grad at det er umulig for dem å se de (531) hellige ting. Gud kaller på disse: ”Vask hendene, dere syndere! og rens hjertene, dere tvesinnede! Klag deres nød og sørg og gråt; deres latter skal vendes til sorg og deres glede til bedrøvelse!” De som har gjort deres hender skitne med verdens besmittelse, pålegges å vaske dens skitt vekk fra deres hender. De som tror at de kan tjene verden og likevel elske Gud, er tvesinnede. Men de kan ikke tjene Gud og mammon. De er mennesker med to sinnelag som elsker verden og mister all fornemmelse om deres plikt mot Gud, likevel bekjenner de å være Kristi etterfølgere. De er hverken det ene eller det andre. De vil miste begge verdener medmindre de vasker deres hender og renser deres hjerter ved lydighet mot sannhetens rene prinsipper. ”Den som sier at han blir i Ham, han er også selv skyldig å vandre slik som Han vandret.” ”Dermed er kjærligheten blittt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag fordi som han er, slik er også vi i denne verden.” ”Med dette har han også skjenket oss sine dyrebare og største løfter for at dere ved dem skal unnfly fordervelsen i verden som skyldes det onde begjær og få del i guddommelig natur.” rett

(531)Det er verdslig begjær som ødelegger sann gudsfrykt. Kjærlighet til verden og det som er i den adskiller oss fra Faderen. Lidenskap til jordisk vinning er økende blandt de som bekjenner seg å vente på vår Frelsers snarlige gjenkomst. Kjødets lyst, øynenes lyst og skrytet av alt en eier behersker selv de bekjenende kristne. De søker etter det som er i verden med gjerrig lyst og mange vil selge det evige liv for uhellig vinning.

neste kapitel