Rikdommenes bedrag

(536)Noen som bekjenner seg å tro sannheten lider mangel på dømmekraft og verdsetter ikke den moralske verdi. Personer som skryter mye om deres troskap til saken og taler som om de tror de ved alt som er vert å vite er ikke ydmyke i hjertet. De kan ha penger og eiendommer og dette er tilstrekkelig til å gi dem innflytelse hos noen; men det vil ikke forfremme dem det minste hos Gud. Penger har makt og utøver en mektig påvirkning. Karakterens fortrinn og den moralske verdi overses ofte hos det fattige menneske. Men hvilken bekymring har Gud for penger og for eiendom? Kveget på tusenvis av bakker er hans. Verden og alt hva som er i den er hans. For ham er jordens beboere som gresshopper. Mennesker og eiendommer er på vekten kun som smått støv. Han gjør ikke forskjell på folk. rett

(536)Velstående mennesker ser ofte på deres rikdommer og sier: Jeg har fått denne rikdom på grunn av min visdom. Men hvem gav dem styrke til å bli velstående? Gud har gitt den evne de har, men i stedet for å gi ham æren tar de den selv. Han vil prøve og teste dem og bringe deres ære ned til støvet; han vil fjerne deres styrke og spre deres eiendommer. I stedet for velsignelse vil de høste forbannelse. En feilaktig handling eller undertrykkelse av andre, en fravikelse fra den rette vei, burde burde ikke snarere bli tolerert hos mennesker som har eiendommer enn hos en som ikke har det. Alle de rigdommer som de velstående noen sinne har hatt er ikke tilstrekkelige til å dekke over den minste synd for Gud. De vil ikke bli godtatt som løsesum for deres overtredelse. Kun omvendelse, sann ydmykhet, et sønderbrutt hjerte, en angerfull ånd vil bli godtatt av Gud. Og intet menneske kan ha sann ydmykhet over for Gud hvis ikke denne ånd praktiseres overfor andre. Intet mindre enn omvendelse, bekjennelse, og å avstå fra synd er akseptabelt for Gud. rett

(537)Mange rike mnennesker har fått deres rikdommer ved prutende handel, ved å gagne seg selv og ved å skade deres fattigere medmennesker eller deres brødre; og nettopp disse mennesker er stolte av den kløktighet og skarpsindighet de har når de handler. Men Guds forbannelse vil hvile på enhver dollar som oppnås på denne måten og på den avkastning de gir. Idet disse ting ble vist meg kunne jeg se alvoret i vår Frelsers ord: ”En kamel kommer lettere gjennom et nåleøye enn en rik kommer inn i Guds rike.” De som har evnen til å erhverve seg eiendommer må hele tiden å være på vakt ellers vil deres anskaffelser vende seg til det dårlige og ikke opprettholde streng ærlighet. Her vil mange falle i fristelse og bli bedratt, de vil få tingene for mere enn det er verd og ofre deres mandige edelmodige, gavmilde og rene prinsipper for ussel vinning. rett

(537)Jeg ble vist at mange som bekjenner seg å være sabbatsholdere elsket verden og det som er i den, så mye at de har blitt fordervet av dets ånd og påvirkning; det guddommelige er blitt adskilt fra deres karakter og det sataniske har sneket seg inn og forvandlet dem, så de tjener Satans hensikter og er uretferdighetens redskaber. I motsetning til disse mennesker ble jeg vist flittige, ærlige og fattige mennesker som er klare til å hjelpe dem som trenger hjelp og som heller selv vil lide at de blir forfordelt av de velstående brødre enn å utvise en så prutende og begjærlig ånd som de utviser; (538) mennesker som selv i de små ting setter en ren samvittighet og rettferdighet høyere enn rikdommer. De er så villige til å hjelpe andre, villige til å gjøre alt de gode de kan at de ikke samler seg rikdommer; deres jordiske eiendommer forøkes ikke. Hvis det er noe som krever midler eller arbeid som har et godtgjørende formål, vil de være de første som bidrar til det på den ene eller andre måten og ofte langt mere enn hva de egentlig evner og dermed fornekter seg selv visse nødvendige goder så de kan utføre deres gode hensikter. rett

(538)Fordi disse mennesker kan skryte av kun litt jordisk rikdom, betraktes deres evner, dømmekraft og visdom som utilstrekkelig. Man regner dem for ikke å ha noen særlig verdi og deres innflytelse kan ikke verdsettes av mennesker; men hvordan ser Gud på disse ringe kloke folk? De anses for å være dyrebare i hans øyne og selv om deres rikdommer på jorden ikke vokser, samler de uforgjengelige rikdommer i himmelen til seg selv og ved dette viser en kløktighet som er langt høyere enn de kløktige, beregnende, begjærlige og bekjennende kristne, likesom det guddommelige er langt over det jordiske, kjødelige og sataniske. Det er den moralske verdi Gud vertsetter. En kristen karakter, uplettet for havesyke, som er stille, saktmodig og ydmyk er mere dyrebar i hans øyne enn det fineste gull, selv Ofirs gylne kile. rett

(538)Velstående folk skal prøves hardere enn det noen sinne før er blitt. Hvis de består prøven og overvinner deres karakters skavanker og som Kristi trofaste tjenere gir det tilbake til Gud som er hans, vil det kunne sies til dem: ”Vel, du gode og tro tjener, du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget; gå inn til din herres glede,” rett

(538)Jeg ble da henvist til lignelsen om den urettferdige tjener: ”Og jeg sier dere: skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, for at de når det er forbi med den, kan ta imod dere i de evige boliger. Den, som er tro idet små, er også tro i det store og den, som er uretferdig i (539) det små, er også uretferdig i det store. Hvis dere altså ikke har vært tro med den uretferdige mammon, hvem vil så betro dere den rette? Og hvis dere ikke har vært tro med det, som tilhørte andre, hvem vil så gi dere noe å eie selv?” rett

(539)Hvis mennesker unnlater å gi tilbake til Gud det som han har lånt dem til bruk for hans ære og på denne måten røver ham, begår de et fullstendig nederlag. De midler han har lånt dem kan de forbedre ved ikke å miste noen anledninger til å gjøre godt og på den måten kan de hele tiden samle seg skatter i himmelen. Men hvis de skjuler talentet lik som mannen med det ene talentet og er redd for at Gud vil få det som deres talent tjener inn, vil de ikke bare tape veksten, som til sist tildeles den trofaste tjener, men også den kapital som Gud gav dem å arbeide med. Fordi de har røvet fra Gud vil de ikke ha rikdommer oppsamlet i himmelen og de mister også deres jordiske rikdommer. De har ingen bolig på jorden og ingen Venn i himmelen til å ta imot dem i rettferdighetens evige bolig. rett

(539)Kristus erklærer: ”Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre eller holde seg til den ene og ringeagte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.” kan ikke tjene Gud og deres rikdommer også. ”Alt dette hørte fariseerne, som var pengekjære og de gjorde narr rav ham.” Bemerk Kristi ord til dem: ”dere er folk, som gjør dere selv rettferdige i menneskers øyne; men Gud kjenner deres hjerter, for det som settes høyt blandt mennesker, [som er rikdommer som oppnås ved undertrykkelse, ved bedrag, ved list, ved svik, eller på noen annen uærlig måte,] er en vederstyggelighet for Gud.” Så presenterer Kristus de to karakterer, den rike, som er kledt i purpur og fint lin og som lever hver dag i overdådighet og Lazarus som var i ussel fattigdom og frastøtende å se til og som ba om brødsmuler som den rike mann ikke ville ha. Vår Frelser viste sin vurdering av de to. Selv om Lazarus (540) var i en så elendig og ussel tilstand, hadde han en sann tro, en sann moralsk verdi, som Gud så og som han anså å være av en så stor verdi at han tok denne stakkars foraktede lidende mann og satte ham i den mest opphøyde stilling, mens den ærede og makelige velstående mann ble stødt ut fra Guds nærhet og styrtet i ubeskrivelig ulykke og smerte. Gud vertsetter ikke dette velstående menneskes rikdommer fordi han ikke har noen sann moralsk verdi. Hans karakter er verdiløs. Hans rikdommer anbefaler ham ikke for Gud og kan heller ikke vinne hans gunst. rett

(540)Ved denne lignelse vil Kristus lære sine disipler at de ikke skal bedømme eller verdsette mennesker etter deres rikdommer eller etter den ære de får fra andre. Dette var den måten fariseerne dømte etter. Selv om de både hadde rikdommer og verdslig ære var de verdiløse i Guds øyne og mere enn det: de ble foraktet og forkastet av ham fordi det ikke var noen moralsk verdi eller sunnhet i dem. De var fordervede, syndige og avskyelige i hans øyne. Det ringeagtede menneske, foraktet av sine medmennesker og motbydelige i deres øyne, er dyrebare i Guds øyne, fordi han har moralsk sunnhet og verdi og på denne måten gjør seg egnet til å bli innlemmet i de rene og hellige englers fellesskap og bli en Guds arving og en medarving sammen med Kristus. rett

(540)I Paulus' formaning til Timoteus advarer han mot en klasse som ikke vil samtykke i gode og sunne ord og som vurderer de rike feil. Han sier: ”Hvis noen fører fremmed lære og ikke holder seg til vår Herres Jesu Kristi sunne ord og den lære som som samsvarer med gudsfrykt, så er han oppblåst, skjønt han intet forstår, men er syk etter ordstrid og munnhuggeri. Derav kommer misunnelse, strid, banneord, ondsinnet mistanke og splittelser mellom mennesker som har et fordervet sinn og er blottet for sannhet, når de mener at gudsfryktt er en kilde til vinning. Ja, gudsfrykt er virkelig en stor vinning sammen med nøysomhet. For vi har ikke brakt noe med inn i (541) verden og kan heller ikke bringe noe ut fra den. Når vi har mat og klær skal vi nøye oss med det. Men de som er rike faller i fristelser, snarer, mange uforstandige og skadelige lyster som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse; for kjærlighet til penger er en rot til alt ondt; drevet av den er noen gått seg vill fra troen og har voldt seg selv meget bitter smerte. Men du, Guds menneske! fly alt dette og jag etter rettferdighet, gudfrykt, troskap, kjærlighet, utholdenhet, saktmodighed; strid troens gode strid, grip det evige liv, som du er kalt til og har bekjent deg til med den gode bekjennelse i mange vitners nærvær.” ”By dem som er rike i den nåværende verden ikke å være hovmodige eller sette deres håp til den usikre rikdom, men til Gud, som i rikt mål gir oss alt, for at vi skal nyte godt av dette; by dem å øve velgjerning, være rike på gode gjerninger, gjerne gi og dele med andre og slik samle seg skatter som kan bli en god grunnvoll for den kommende tid, så de kan gripe det virkelige liv.” rett

(541)Paulus vil i dette brev innprente for Timoteus at det er nødvendig å gi en slik undervisning som skal verne mot det bedrag som så lett lister seg inn på den rike som på grund av deres rikdommer er de fattige overlegne, som på grunn av deres evne til å oppnå vinning er de overlegen i kløkt og dømmekraft som kort sagt sier at vinning er gudsfrykt. Her er et frygtelig bedrag. Hvor få gir akt på den formaning Paulus gav Timoteus for de rike! Hvor mange smigrer seg selv med at deres kjøpekraft er gudfryktighet! Paulus erklærer, ”Gudsfrykt er virkelig en stor vinding sammen med nøysomhet” Selv om de rike bruker hele deres liv til det ene mål å skaffe rikdommer, kan de ikke bringe noe inn i verden, heller ikke bringe noe ut av verden. De må dø og etterlate det som har kostet dem så mye arbeide med å få. De setter deres eget liv på spill, deres evige interesser, for å få disse eiendommer og taper begge verdener. rett

(542)Paulus viser hvilken risiko mennesker løper når de vil være rike. Men (542) mange er oppsatt på å bli rike; det er det de dveler ved og higer etter, og i deres iver overses de evige hensyn. De er forblindet av Satan og de får seg selv til å tro at det er med godt forsett de ønsker denne vinning; de forvrenger deres samvittighet, bedrar seg selv og higer hele tiden etter rikdommer. Disse har forlatt troen og har viklet seg selv inn i mange sorger. De har ofret deres riktige og opphøyde prinsipper og gitt opp deres tro for rikdommer og hvis de ikke ble skuffet over deres mål, ble de skuffet over den lykke de trodde rikdom ville bringe med seg. De er i villrede, omtåket av bekymringer; de har gjort seg selv til slaver for deres begjær og har tvunget deres familier til det samme slaveri og de fordeler de høster er "mange bekymringer". ”By dem som er rike i den nåværende verden ikke å være hovmodige eller sette deres håp til den usikre rikdom, men til Gud, som i rikt mål gir oss alt for at vi skal nyte godt av dette.” Mennesker skal ikke opphope deres rigdommer og ikke få noe godt ut av dem og frata seg livets behagelighet og faktisk bli slaver for å tviholde eller forøke deres jordiske rikdommer.

(542)Apostelen Paulus viser den eneste rette bruk av rikdommer og påbyr Timoteus å formane de rike til å gjøre godt, så de kan bli rike på gode gjerninger, gjerne gi og dele med andre og slik samle seg skatter som kan bli en god grunnvoll for den kommende tid, som henviser til endens tid så de kan gripe det virkelige liv. Paulus' lære harmoner fuldstendigt med Kristi ord: ”Skaff dere venner ved hjelp av den uretferdige mammon, for at di, når det er forbi kan ta imod dere i de evige boliger.” Gudfryktighet med tilfredshet er stor vinning. Her er den sanne hemmelighet for lykke og en virkelig fremgang for sjel og legeme.

neste kapitel