Vitnesbyrd for menigheten - bind åtte

(5)Bind åttes tidsperiode Bind 8 ble utgitt for å imøtekomme en krise - den største krise som syvendedags adventistmenigheten noensinne har stått til ansikt med. Sakens presserende karakter utartet vedat boken kom fra trykken i mats, 1904, femten måneder etter å bind 7 ble utgitt. Da det ble utgitt, var det ikke bekjent hvordan strømmende ville vende. I dag kan vi se tilbake og se å dets urokkelige undervisning var en stor faktor for å bortlede en truende katastrofe. rett

(5)Selv om trossamfunnets arbeid nådde ut for å omfatte verden og selv om det hadde skjedd en reorganisering i generalkonferansen som gjorde en rask, men likevel sunn vekst mulig, tok utviklingen i vårt gamle hovedkvarters by i Battle Creek en retning, dersom den hadde skjedd uhindret, ville ha ført til undergangen av syvendedags adventist menighetens grunnlag. Det hele skjedde på en så subtil måte at dets farer ikke ble oppdraget i begynnelsen, for villfarelsen manifesterte segi en forkledning som "nytt lys'" . rett

(5)Nær ved århundreskiftet, gjorde visse samfunnsmedarbeidere og særlig lederne av helsemisjonsarbeidet, seg til talsmenn for visse læresetninger om Guds personlighet, som var helt ute av harmoni med Guds ords klare lære og menighetens standpunkt. Likevel ble disse læresetninger fremsatt som et fremskritt i forståelsen av budskapet, hvis generelle aksept, ble det hevdet, ville bringe en herlig erfaring til Guds folk og ville fremskynde arbeidets avslutning. rett

(5)Disse panteistiske synspunkter så ikke på Gud som et stort personlig vesen som hersker over universet, men snarere som en makt, en kraft, som ses og føles i naturen og gjennomtrenger atmosfæren. I forvirring av Guds kraft sammen med hans personlighet, så de Gud i sollyset, i blomsten, i gresset, i (6) treet og i deres medmennesker. Disse fremmede menbesnærende synspunkter ble offentlig brakt frem ved en generalkonferansesamling, de ble fritt forfektet på Battle Creek colleget og ble igjen og igjen fremstilt på Battle Creek sanatoriet. Til sist ble dette "nye lys" et diskusjonsemne når syvende-dags-advenist medarbeidere var samlet uformelt eller ved rådssamlinger. Selv om det var en sak som vedrørte menighetens ledere dypt, så deres anstrengelser for å bremse disse panteistiske læresetninger ut til nesten å være helt virkningsløse. rett

(6)I løpet av vinteren 1902-03 skjøt bevegelsen fart. Da ble problemet akutt med utgivelsen av en bog om fysiologi og hygiene skrevet i populær stil, hvor samfunnets ledende leger fremsatte disse synspunktene på en subtil måte. Boken ble utgitt for bredt salg av syvende-dags adventister, for å hjelpe til med å skaffe midler til gjenoppbyggingen av Battle Creeks sanatorium. Menighetens ledere mente med sikkerhet at krisen kunne avverges vet generalkonferansesamling våren 1903da de håpet at Mrs. White ville ta seg av saken. Men hver gang hun talte, virket hun å være tilbakeholden og gavet budskap som oppfordret til enhet i arbeidet og behovet for å stå sammen i disse interesser. Da generalkonferansesamlingen var avsluttet var problemet ennå ikke imøtekommet. rett

(6)Noen få måneder senere, om høsten 1903, fikk Mrs. White, i et syn beskjed om straks og utvetydig å ta seg av de panteistiske læresetningene og gjøre oppmerksom på farerne ved å følge spekulative og spiritualistiske læresetninger. De uttalelsenesom kom fra henne i California nådde brødrene ved høstmøtet i Washington D. C., ved krisens høydepunkt. Alle kunne nå se at Gud ledet og våket over sitt arbeid og i lyset av Profetiens Ånds budskaper tok nesten alle standpunkt på sannhetens side. Men ute på marken, var det rådvillhet, usikkerhet og (7) forvirring. Vitnesbyrd for menigheten bind 8, bar et budskap om denne sak som i bestemte vendinger definerer sannheten og lar på denne måten villfarelsen framstå i klar kontrast. Krisen ble imøtekommet og menigheten ble reddet. Ingen menneskelig makt alene kunne ha beskyttet menigheten i denne krise. rett

(7)Utover denne altoverskyggende lærestrid, var det andre menighetsproblemet i tiden da bind 8 ble utgitt . Kun noe få uker etter at bind 7 hadde kommet ut av trykken, med sine rådgivende budskaper om arbeidet som blir gjort i våre forlagshus, ble Review and Herald forlagsselskapets fabrikk ødelagt av brann. Dette var den andre store katastrofe i Battle Creek og fulgte brannen i sanatoriet mindre enn elleve måneder etter. rett

(7)Det var mange flere problemer ved dette tapet enn det å erstatte den ødelagte eiendommen. I årevis hadde Profetiens Ånds råd oppfordret til at de troende skulle spre seg fra Battle Creek og sanatorie- og utdannelses- og forlagsvirksomhetene skulle være andre steder. Våre folk var anbefalt til ikke å samle seg i store antall ved vårt verks hovedkvarterer. Det var som svar på disse råd at det gamle Battle Creek college var blitt flyttet til landsdelen Berrien Springs i Michigan. Nå hvor Review and Heralds fabrikkanlegg var ødelagt av brann, synes det for lederne å være en gunstig anledning å forflytte forlagsarbeidet til andre steder og passende skritt ble tatt i den retning. rett

(7)Fra begynnelsen hadde Generalkonferansens hovedkvarter vært lokalisert nær Review and Herald-virksomheten. De to synes uadskillelige. Planer om å flytte den ene vil involvere den andre. Som svar på veiledningen gjennom Profetiens Ånd, ble det søkt etter passende steder og til sist, ble det i Washington, D C forsteder, nasjonens hovedstand, funnet et sted og forlagshusets arbeid og generalkonferansens kontorer ble flyttet til det senter i august 1903. rett

(8)(8) For å hjelpe syvende-dags adventister til å forstå bakgrunnen for katastrofesaken som utslettet forlagshuset og behovet for å gjenetablere verket på en ny grunn og på en ny lokalitet, ble "Ofte gjentatte råd" skrevet i bind 8. rett

(8)Disse sakene som innbefatter det medisinske arbeidet, vårt utgivelsesarbeid og denne menighets læresetninger var store og kunne lettavlede vårt folks oppmerksomhet ute i verden fra vår hovedoppgave - å bære frem det evige evangelium til hele verden. Selv om bind 8 hovedsakelig var utgitt for å imøtekomme disse kriser og for å gjøre den rette fremgangsmåte, en gang for alle, tydelig for syvende-dags adventister, tilkjennegir Ellen White en tydelig fremgangsmåte. Boken åpner ikke opp for de problemer vi konfronteres med, men fremsetter snarere seksjonen "Nåværende anledninger " der "Vårt arbeid" er fremsatt i tiltalende ordelag. Deretter følger kapitler etter som "Misjonsbefalingen", "Løftet om Den Hellige Ånd," og synspunkter på vårt ansvar der hjemme og der ute, men særlig omtale om "Arbeidet i Europa". Hvor det ville ha behaget den store sannhetsfiende om Guds folks sinn og tanker kunne være vendt fra den store ufullendte oppgave på grunn av spekulasjoner om guddommen, vet hjelp av fanatisme eller forvirrede ideer om organisering. Men Guds folk ble ikke splittet fra deres oppgave om å opplyse verden. Med deres fokus på arbeidet ble det gjort fremskritt. rett

(8)Sant nok sporet noenav i krisen 1902-03. Visse institusjonseiendommer gikk tapt i samfunnet; men i stedet for å forhale arbeidet, markerte krisen åpningen for store utfordrende bevegelser. Advarslene i seksjonen "Vær på vakt" og den klare skildring av sannheten i gruppen av kapitlene "Den nødvendige kunnskap." vil alltid holde menigheten fra feilaktige læresetninger og andre råd fra bind 8 vil være av nytte for endens tid.
Forvalterne til Ellen G. White-publikasjonene.