Review and Herald brannen

(97)St. Helena, California, den 5.januar, 1903.
Til brødene i Battle Creek--
(97)I dag har jeg fått et brev fra Eldste Daniells angående brannen som ødela Review kontoret Jeg føler meg veldigtrist når jeg betrakter dette store tap for vår sak. Jeg vet at dette må være en meget prøvende tid for brødrene som leder dette arbeid og for funksjonene på kontoret. Jeg er bedrøvet sammen med alle som er bedrøvet. Men jeg var ikke overrasket over de dårlige nyheter, for i nattens syner har jeg sett en engel stå med et sverd som av ild, rakt ut over Battle Creek. En gang, om dagen, da jeg hadde pennen i hånden, mistet jeg bevisstheten og det synes som om at et flammesverd først var i den ene retning og så i den andre. Katastrofe synes å følge katastrofe fordi Gud ble vanæret av menneskers oppfinnsomhet for å opphøye og forherlige seg selv. rett

(97)Denne morgen ble jeg dratt inn i alvorlig bønn, for at Herren ville lede alle som er tilknyttet Review and Herald kontoret, til å ransake seg dypt, så de kan se hvordan de har ignorert de mange budskap Gud har gitt. rett

(97)For en tid siden spurte brødrene på Review kontoret meg om råd om å oppføre enda en bygning. Jeg sa den gangen at hvis de som gikk inn for at legge enda en bygning til Review and Herald-kontoret, hadde fremtiden kartlagt for seg;hvis de kunne se hva som ville bli i Battle Creek, ville de ikke være i tvil om å oppføre en annen bygning. Gud sa: "Mitt ord er blitt foraktet; og jeg vil rykke opp og velte." rett

(97)Vet generalkonferansen, i Battle Creek i 1901, (98) gav Herren sitt folk tegn på at han kalte til reformasjon. Mennesker ble overbevist, hjerter ble berørt; men det gjennomgripende arbeid ble ikke gjort. Hvis hardnakkede hjerter var blitt brutt den gang i anger for Gud, ville det ha vært sett en av Guds krafts største manifestasjoner noensinne. Men Gud ble ikke æret. Det ble ikke gitt akt på hans Ånds vitnesbyrd. Mennesker adskiller seg ikke fra praksis som er i absolutt motsetning til sannhetens og rettferdighetens prinsipper, som alltid skulle opprettholdes i Herrens verk. rett

(98)Budskapene til efesermenigheten og til menigheten i Sardes er ofte blitt gjentatt for meg av den Ene, som gir meg instruks til sitt folk.”Skriv til menighetens engel i Efesus: ”Dette sier han, som holder de syv stjerner i sin høyre hånd og som vandrer midt imellom de syv gull lysestaker: Jeg kjenner dine gjerninger og din møye og din utholdenhet og jeg vet, å du ikke kan fordrage de onde; og du har prøvet dem, som kaller seg selv apostler, skjønt de ikke er det og du har funnet, å de er løgnere; og du har utholdenhet og har døyet ondt for mit navns skyld uten å bli trett Men jeg har det imot deg, å du har sviktet din første kjærlighet. Kom derfor i hu, hvorfra du er faldet og omvend deg og gjør de samme gjerninger som i den første tid; ellers kommer jeg over deg og flytter din lysestake fra dens plass, hvis du ikke omvender deg.” Åb.2,1-5. rett

(98) ”Og skriv til menighetens engel i Sardes: ”Dette sier han, som har Guds syv ånder og de syv stjerner: Jeg kjenner dine gjerninger, å du har ord for å leve og er dog død. Bliv vaken og styrk det, der er tilbake, men som var vet å dø; ty jeg har ikke funnet dine gjerninger fyllestgjørende i min Guds øyne. Kom derfor i hu, hvordan du (99) tok imot ordet og hørte det; hold fast vet det og omvend deg. Hvis du ikke vakner opp, vil jeg komme som en tyv og du skal ingenlunde vide, i hvilken time jeg kommer over deg.” Åb.3,1-3. rett

(99)Vi ser fullbyrdelsen av disse advarsler. Skriftene har aldri vært oppfylt mer uttrykkelig enn disse er blitt. rett

( 99)Mennesker kan føre opp de best konstruerte, brannsikre bygningene; men en berøring av Guds hånd, en gnist fra himmelen, vil feie alle tilfluktssteder bort. rett

( 99 )Det er blitt spurt om jeg har noen råd å gi. Jeg har allerede gitt det råd som Gud har gitt meg og håperat dettevil forhindre at ild-sverdet som henger over Battle Creek faller. Nå frykter jeg at det kommer - nyheten om Review and Herald bygningenes nedbrenning. Når disse nyheter kommer, føler jeg ingen overraskelse og jeg har intet ord å si. Hva jeg har hatt å si fra tid til anden i advarsler har ikke hatt noen annen virkning enn å forherde dem som hørte og nå kan jeg kun si: Jeg er så leiav det, så veldiglei av det, at det var nødvendig å dette slaget kom. Tilstrekkelig lys ha blitt gitt. Hvis det hadde blitt tatt til følge, ville mere lys ikke ha vært nødvendig. rett

( 99)Til våre folk, predikanter og lekmedlemmer, jeg har fått beskjed på å si: ”Søk Herren, mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær! Den gudløse forlate sin vei, den urettferdige sine tanker og vende om til Herren,” - for mange predikanter og folk vandrer på fremmede stier, - ”og han skal forbarme seg over ham, og til vår Gud, forHan tilgir rikelig.” Jes.55,6.7. rett

(99)Hvert eneste menneske må være på vakt. Motstanderen er ute etter dere. Våk, våk uavbrutt, så dere ikke uten å ane det skal bli fanget i hemmelige skjulte feller. De sorgløse og ubekymrede bør se til at ikke Herrens dag skal komme (100) over dem som en tyv om natten. Mange vil forlate ydmykhetens sti, kaste Kristi åk av seg og gå andre veier. Blindet og forvirret vil de forlate den smale vei, som fører til Guds stad. rett

(100)Et menneske kan ikke bli en lykkelig kristen uten at han er en årvåken kristen. Den som seirer må våke, for Satan søker å vinne Kristi etterfølgere ved hjelp av jordiske forviklinger, villfarelser og overtro. Det er ikke nok å unngå åpenlyse farer og farlige, selvmotsigende bevegelser. Vi må holde oss tett ved Kristi side og vandre på selvfornektelsens og selvoppofrelsens sti. Vi befinner oss i fiendens land. Han, som ble kastet ut av himmelen, er kommet ned til oss og har stor makt. Med ethvert tenkelig påfunn og list søker han å fange sjeler. Med mindre vi bestandig er på vakt, vil vi falle som et lett bytte for hans utallige forførelser. rett

(100)Disiplenes erfaring i Getsemane hage inneholder en leksjon for Herrens folk i dag. Kristus tok Peter, Jakob og Johannes med seg i Getsemane for å be. Han sa til dem: ”Min sjel er dypt bedrøvet til døden; bliv her og våg!” Og han gikk et lille stykke videre, fall ner på jorden og bad om, å den time måtte gå ham forbi, hvis det var mulig. Og han sa: ”Abba” Fader! alt er mulig for deg; ta denne kalk fra mig; dog ikke, hva jeg vil, men hva du vil.” Og han kommer og finner dem sovende og han sier til Peter: ”Simon, sover du? Kunne du ikke våge én time? Våg og bed, for, å dere ikke skal falde i fristelse!.” Mark.14,34-38. rett

(100)Les disse ord nøye. Mange i dag sover slik disiplene gjorde. De våker ikke og ber ikke, for ikke å falle i fristelse. La oss lese og studere de deler av Guds ord som har spesielt refererer til disse siste dager som peker på de farer som vil true Guds folk. rett

(101) (101) Vi trenger en sterk, helliggjort oppfatning. Denne oppfatning skal ikke brukes til å kritisere og fordømme hverandre, men til å se tidens tegn. Vi skal bevare våre hjerter med all flid, så vi ikke gjør troens skipbrudd. Mange som tidligere var faste troende i sannheten er blitt ubekymrede for deres åndelige velferd og gir opp, uten den minste motstand, for Satans vil tilrettelagte anslag. Tiden er kommet da vårt folk skal flytte med familien bort fra byene til mer avsides steder, ellers vil mange av de unge og også mange eldre bli fanget og tatt av fienden.

(101)Den 7.Januar, 1903.
Vi har alle blitt meget triste av nyheten om det forferdelige tap som er forårsaket brannen i Review and Herald-kontoret. På et år er to av våre største institusjoner blitt ødelagt av brann. Nyheten om denne nylige katastrofen har fått oss til å sørge mye, men Herren lot det komme over oss og vi burde ikke beklage oss, men lære leksen som Herren med dette vil lære oss. rett

(101)Ødeleggelsen av Review and Herald-bygningen burde ikke komme over oss som noe meningsløst. Alle som er tilknyttet kontoret burde spørre seg selv: "Hvordan har jeg gjort meg fortjent til denne lektsen? Hvordan har jeg vandret i strid med et ”Så sier Herren,” så han skulle gi meg denne lekse? Har jeg gitt akt på de advarsler og irettesettelser han har sendt, eller har jeg gått min egen vei?" rett

(101)La den hjerteransakende Gud irettesette den feilende og la enhver bøye seg for ham i ydmyk og anger og kaste bort all selvrettferdighet og selvopptatthet, bekjenne og oppgi alle synder og be Gud, i Forløserens navn, om tilgivelse. Gud erklærer: ”den, som kommer til mig, (102) vil jeg aldri støte bort.” Joh.6,37 Og de som i oppriktighet overgir seg selv til ham vil bli tilgitt og rettferdiggjort og vil få kraft til å bli Guds sønner. rett

(102)Jeg ber at de som har motsatt seg lyset og vitnesbyrdet, nektet å lytte til Guds advarsler, om at de med ødeleggelsen av Review and Herald-kontoret vil kunne se en appell til dem omå vende seg til Gud med hele hjertet. Vil de ikke innrømme at Gud mener alvor? Han forsøker ikke å ødelegge liv, men redde liv. Med den siste ødeleggelse ble medarbeidernes liv nådig bevart, så alle kan se at Gud tuktet dem, ikke med et budskap fra menneskelige kilder, men ovenfra. Guds folk vek fra ham; de har ikke fulgt hans undervisning og han er kommet dem nær i tukt; men han har ikke brakt utslettelse av liv. Døden har ikke tatt noen sjeler. Alle er blitt etterlatt i live så de kan erkjenne den kraft som intet menneske kan bestride. rett

(102)La oss prise Herren fordi hans barns liv har vært så dyrebare i hans øyne. Han kunne ha gjort det av med medarbeiderne i deres uaktsomhet og selvtilstrekkelighet. Men, nei! Han sier: "De skal få en annen sjanse. Jeg vil la brannen tale til dem og vil se om de vil motarbeide mitt forsyns handling. Jeg vil prøve dem med ild for å se om de vil lære den lekse jeg ønsker å lære dem." rett

(102)Da Battle Creek Sanatoriet ble ødelagt, gav Kristus seg selv for å forsvare menn og kvinners liv. Med denne ødeleggelse appellerte Gud til sitt folk om å vende tilbake til ham. Og med ødeleggelsen av Review and Herald kontoret og liv ble reddet, gir han de enda en appell. Han vil at de skal se at den Ubegrensedes mirakel-udførende kraft er blitt anvendt for å redde liv, så enhver medarbeider kan ha anledning til å angre og bli omvendt. Gud sier:"Hvis (103) de vender seg til mig, vil jeg tilstå dem min frelses glede. Men hvis de fortsetter med å vandre på deres egen vei, vil jeg gå ennå tettere på og pinsler skal komme over familier som hevder å tro sannheten, men som ikke utøver sannheten, som ikke gjør Herren Israels Gud til deres frykt og redsel." rett

(103)La alle ransake seg selv for å se om han er i troen. La Guds folk angre og bli omvendt så deres synder kan utslettes når fornyelsestidene kommer fra Herrens nærvær. La dem forvisse seg om hvordan de har unnlatt å vandre på den vei Gud har vist, hvor de har unnlatt å rense deres sjeler vedå gi akt på hans råd.