Hva kunne ha vært

(104) St. Helena, California, den 5.Januar, 1903.
Til Battle Creek menigheten --
(104) En middag satt jeg og skrev om hvilket verk som ville ha blitt utført ved siste generalkonferanse hvis de ledende brødre hadde fulgt Guds vilje. De, som har fått mye lys, har ikke vandret i lyset. Møtet ble avsluttet, og gjennombruddet skjedde ikke. Ingen ydmyket seg for Gud som de burde ha gjort og mottok derfor ikke Den Hellige Ånd. rett

(104)Jeg haddde skrevet så langt, da jeg mistet bevisstheten,og jeg så ut til å bevitne en ssene i Battle Creek. rett

(104)Vi var samlet i kirken. Det ble holdt bønn og en salme ble sunget og det ble igjen holdt bønn. Alvorlige bønner steg opp til Gud. Og Guds Ånd var til stede. Den virket på hjertene og noen gråt høyt. rett

(104)En reiste seg fra sin bøyde stilling og sa at han ikke hadde følt seg knyttet til eller følt kjærlighet til bestemte mennesker, men nå så han seg selv som han var. Med en stor høytidelighet gjentok han budskapet til menigheten i Laodikea:”Fordi du sier: Jeg er rik, har fåttoverflod og har ikke behov for noe. Og ikke vet at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken.” I min selvtilstrekkelighet følte jeg nettopp slik, sa han. Jeg forstår nå at dette er min tilstand.Mine øyne har blitt åpnet. Jeg har næret en hard og urettferdig ånd. Jeg trodde at jeg var rettferdig, men mitt hjerte er blitt knust og jeg ser mine store behov for de dyrebare råd, som kommer fra ham som kjenner meg ut og inn. Hvor nådigeog omsorgsfulle er ikke disse ord: ”så råder jeg deg til å kjøpe gull av Meg, gull renset i ild, så (105) du kan bli rik og hvite klær, så du kan være påkledt, så din nakenhets skam ikke skal bli avslørt, og øyensalve til å salve dine øyne med, så du kan se.” Åb.3,17.18 rett

(105)Den talende vendte seg til de som hadde holdt bønn og sa: ”Det er noe vi må gjøre. Vi må bekjenne våre synder og ydmyke våre hjerter for Herren.” Han bekjente med anger og gikk så bort til flere av brødrene, rakte sin hånd ut imot hver enkelt og ba om tilgivelse. De han henvendte seg til reiste seg opp, bekjente deres feil og bad om tilgivelse. Omfavnet de gråtende hverandre om halsen. En bekjennelsens ånd spredte seg til hele forsamlingen. Det var virkelig pinsefestens ånd. Lovsanger steg opp til himmelen og hele natten pågikk dette vidunderlige verk. rett

(105)De følgende ord ble ofte gjentatt med tydelighet: ”Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg.Vær derfor nidkjær og omvend deg! Se, Jeg står for døren og banker:Om noen hører Min røst og åpner døren, da vil Jeg gå inn til ham og holde måltid med ham og han med Meg.” vers 19, 20 rett

(105)Ingen syntes å være for stolt til å bekjenne av hjertet og de som ledet an i dette verk var disse som hadde innflytelse, men som tidligereikke hadde hatt mot til å bekjenne deres synder. Det var en glede som aldri før hadde blitt hørt i Tabernaklet. rett

(105)Deretter våknet jeg fra mitt syn og først var jeg ikke klar over hvor jeg var. Jeg holdt fortsatt pennen i min hånd. Og en stemme sa til meg: ”Dette kunne ha vært. Alt dette ventet Herren på å gjøre for sitt folk. Hele Himmelen ønsket det så inderlig. Og jeg tenkte på hvordan alt dette nå kunne ha hendtdersom et grundig arbeid var blitt utført ved den siste generalkonferanse. (106) En fryktelig skuffelse fylte mitt hjerte, da det gikk opp for meg at detjeg hadde vært vitne til ikke var virkelighet.

(106)Guds vei er alltid den riktige og den klokeste vei. Han bringer alltid ære til sitt navn. Menneskets eneste sikkerhet mot uoverveide, ergerlige handlinger er å holde hjertet i harmoni med Kristus Jesus. Menneskers visdom er upålitelig. Mennesket er vaklevorent, full av selvaktelse, stolthet og selviskhet. La medarbeiderne i Guds tjeneste stole helt på Herren. Da vil lederne viseat de er villige til å la seg lede, ikke ved menneskelig visdom, som er ubrukelig å støtte seg til, somet knekketsiv, men ved Herrens visdom, som har kunngjort: ”Men hvis noen av jer står tilbake i visdom, da skal han bede om å få den fra Gud, der giver alle gavmildt og uten bebrejdelser og så vil den bli ham gitt. Men han skal bede i tro, uten å tvivle; den der tvivler, ligner nemlig en havets bølge, som jages og kastes hit og did av vinden.” Jak.1,5.6.