Å samle for mye sammen i Battle Creek.

(133)(133) Syd Lansaster, Massashusetts, den 16.oktober, 1890.
Til lederne i Battle Creek sanatoriet.
Kjere brødre:
Da jeg var i Petoskey hadde jeg samtale med deres overlege om å starte et hjem for foreldreløse barn i Battle Creek. Jeg sa at dette var akkuratdet som det var behov for hos oss som et folk, og at vi i denne slags virksomheter var langt bak andre kirkesamfunn. rett

(133)I min samtale sa jeg i min engstelse at vi samler for mange ansvar i Battle Creek, og jeg harfortsattden samme oppfatning. Det er farlig å samle for mye på et sted. En stor mengde midler blir brukt på dette ene sted, mens byer forsømmes som blir mer og mer vanskelige å arbeide i. rett

(133)Jeg har sett over noen av mine skrifter, og jeg finner at advarsler på dette punkt ble gitt flere år tilbake. Det er tydelig nevntat bygningene i Battle Creek ikke burde gjøres større, at bygning ikke bør legges til bygning for å gi større fasiliteter på dette sted. Vi ble undervist om ikke å opphope interessene på et sted, men om å utvide vårt arbeidsområde. Det var fare for at Battle Creek ville bli lik som det gamle Jerusalem - et maktfult senter. Hvis vi ikke gir akt på disse advarsler, vil de onder som fordervet Jerusalem komme over oss. Stolthet, selvopphøyelse, forsømmelse av fattige og partiskhet for de velstående - det var Jerusalems synder. I dag hvor store interesser er bygget opp på et sted, er medarbeiderne fristet til å bli mer oppløftet i selviskhet og stolthet. Når de gir etter for denne fristelsen, er de ikke medarbeidere sammen med Gud. I stedet for å øke våre ansvar i Battle Creek, burde vi modig og villig fordele de ansvar som allerede er der og spre dem ut til de mange steder. rett

(134) (134) Vi er” et skuespill for verden,både for for engler og for mennesker.” 1.Kor 4,9. Vår misjon er den samme som den som ble kunngjort av Kristus ved begynnelsen av hans gjerning, å være Hans misjon. ”Herrens Ånd er over meg, for Han har salvet meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt Meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte, for å rope ut frihet for fanger, og for at blindeskal få synet igjen, for å sette undertrykte i frihet.” Luk.4,18.19. rett

(134)Vi skal fortsette arbeidet som er lagt I hendene på oss av Mesteren. Han sier:” Hvis du åpner din sjel for den sultne og metter den svake sjel, da skal ditt lys gå opp I mørket, og din natt skal bli som en høylys dag. Herren skal alltid lede deg. På tørre steder skal Han mette din sjel og Styrke dine bein. Du skal bli som en vannrik hage, en kilde der vannet aldri svikter.” ”For den fattige vil aldri forsvinne fra landet. Derfor befaler jeg deg og sier: Du skal vise deg rundhåndet mot din bror, mot fattige og den trengende i landet.” ”Alt dere vil at menneskene skal gjøre for dere, skal dere derfor også gjøre for dem, for dette er love og profetene.” Es.58,10. 5.Mos.15,11. Matt.7,12. rett

(134)Vi vil bli fristet til å være begjærlige, gjerrige, for å dyrke et umettelig ønske for mer. Hvis vi gir etter for disse fristelser, vil de påføre oss de samme farer som falt over det gamle Jerusalem. Vi vil ikke kjenne Gud og kunne representere ham i karakter. Vi trenger å vokte oss selv nøye så vi ikke faller på grunn av vantro, som jødene gjorde. Vi må arbeide uselvisk. Vi skal føle en dyp interesse for andre institusjoners start og vekst utover dem vi har oppsynet med. Jeg ønsker i oppriktighet at sanatoriet var milevis borte fra Battle Creek. Ut fra det lys Gud har gitt meg, vet jeg at dette ville være bedre for dets åndelighet og nytte. Høyskolen nær Lincoln i Nebraska, vil ta mange (135) fra Battle Creek og slik skal det være. Lyset burde skinne ut fra andre steder, så vel som fra Battle Creek. Guds plan er at lys skal skinne frem fra forskjellige byer og forskjellige lokaliteter. rett

(135)Å sentrere så mye på et sted er et feilgrep; det smaker av egoisme. Battle Creek får mer enn sin del av fordelene. Var de viktige interessene som ble etablert der delt og ytterligere delt, ville det ha gitt styrke til andre kirker. Vi skal arbeide uselvisk i Herrens store vingård, fordele tid, penger, utdannelse og samfunnsinstitusjoner på en slik måte at så mange så mulig vil få nytte av det. Lysten til å sentrere så mange fasiliteter i Battle Creek burde begrenses, slik at andre steder kan bli velsignet med de fordeler som noen har planlagt for senteret der. Når så mye sentreres på et sted, får folk en feil utdannelse. rett

(135)Å planlegge i så stor grad for Battle Creek er ikke klokt. Verden er vår arbeidsmark og penger brukt på dette ene sted ville gå ut over det utadrettede arbeid andre steder. Det er mange byer hvor folk trenger evangeliet. I stedet for at så mange av våre medarbeideres talenter sentreres i Battle Creek, burde de mennesker med helligede evner anvises arbeidsområder på forskjellige lokaliteter. Disse mennesker burde ha en levende interessefor mange steder og må finne metoder og midler hvordan arbeidets fremme kan skje. De skal ikke handle ved deres egen dømmekraft, men blande seg med hverandre i det store arbeid. Idet arbeidet vinner styrke på det sted de arbeider, skal de år etter år utdanne og opplære medarbeidere og hjelpe dem til andre steder. rett

(135)Uselvisk tjeneste
En grense må settes for våre Battle Creek-institusjoners vekst. Marken er verden og Gud har en interesse for andre deler i hans store vingård. Der er menigheter og (136) institusjoner som anstrenger seg til det ytterste for å få en plass å være, så de kan eksistere. La våre velstående institusjoner styrke de ting som står stille er i ferd med å dø ut. Hvor lett kunne den store menighet i Battle Creek ikke bevilge noe av sine midler for å hjelpe de fattigere menigheter, som nesten bryter sammen av gjeldsbyrde. Hvordan kan det være at disse søstermenigheter, år etter år, overlates til å kjempe med fattigdom og gjeld? Egenkjærlighet bringer åndelig død. Hvilke gode ting kunne våre bedre stilte menigheter ikke utrette, hvis de ville hjelpe deres søstermenigheter og bringe dem til velstand! rett

(136)Å hjelpe dem som trenger hjelp
Som Guds representanter skal vi ha hjerter av kjød, fulle av kjærlighet. En kjærlighet, som tilskynder oss til å være til hjelpfor demsom er mer trengende enn vi selv. Hvis vi ser våre brødre og søstre kjempe under fattigdom og gjeld, hvis vi ser menigheter som mangler finansiell hjelp, bør vi vise en uselvisk interesse for dem og hjelpe dem etter hva Gud har velsignet oss med. Hvis dere, som har ansvar for en institusjon, ser andre institusjoner kjempe tappertbare for et sted til å utføre et arbeid, som deres institusjoners arbeid, så vær ikke misunnelig. rett

(136)Forsøk ikke å dytte en arbeidskraft bortfra sitt grunnlag og forsøk ikke å opphøy dere selv i bevisst overlegenhet. Skjær heller ned på noe av deres store planer og hjelpe dem som sliter. Hjelpe dem med å gjennomføre noen av deres planer om å utvide deres lokaler. Bruk ikke alle dollar på å øke deres egne lokaler og deres ansvar. Sett en del av deres midler til side til å starte helseinstitusjoner og skoler andre steder. Dere vil trenge stor visdom til å vite hvor disse institusjonene skal plasseres slik at folk vil få nytte av dem. Alle disse sakene må behandles på en åpen og ærlig måte. rett

(137)(137) De i ansvarlige stillinger vil ha bruk for visdom fra det høye, så de kan handle rett, elske barmhjertighet og vise barmhjertighet, ikke kun for noen få, men for alle de kommer i kontakt med. Kristus identifiserer sine interesser med sitt folks interesser, uansett hvor fattige og trengende de måtte være. Misjoner må åpnes for det fargede folk, og alle bør søke å gjøre noe og gjøre det nå. rett

(137)Det er behov for at institusjoner etableres på forskjellige steder, så menn og kvinner kan komme i arbeid og gjøre deres beste i frykt for Gud. Ingen bør miste sin misjon og sitt arbeid av syne. Enhver burde hjelpe til å få et godt resultat ut av det arbeid de har fått i deres hender. Alle våre institusjoner bør ha dette i sinne og strebe etter fremgang; men la dem samtidig huske at deres suksess vil øke i den grad de utøver en uhildet godgjørenhet og deler deres overflod med institusjoner som strever med å få fotfeste. Våre velstående institusjoner bør hjelpe de institusjoner som Gud har sagt skal leve og blomstre, men som fortsatt kjemper for sin eksistens. Det er blant oss en meget begrenset mengde av virkelig, uselvisk kjærlighet. Herren sier:” Hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.”” Dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss og Hans kjærlighet er gjort fullkommen i oss.” 1.Joh.4,7.8.12. Det er ikke behagelig for Gud å se mennesker, som kun ser på sine egne ting og lukkerøynene sine for andres behov. rett

(137)Hva en institusjon kan gjøre for en annen
Ved Guds forsyn har Battle Creek Sanatoriet hatt stor framgang og i løpet av det kommende år bør de som har ansvaret begrense deres ønsker. I stedet for å arbeide etter deres ønsker, å utvide deres lokaler, burde de gjøre et uselvisk arbeide for Gud, rekke barmhjertighetens hånd ut til (138) interesser som er sentrert på andre steder. Hvilken ytelse kunne de ikke gi Rural Helsesenter, i St. Helena, ved å gi dem noen få tusen dollar! En slik gave ville oppmuntre de ledende personer og inspirere dem til å gå fremover og oppover. rett

(138)Donasjoner ble gitt til Battle Creek Sanitarium i dets tidligere historie, og bør ikke dette sanatoriet vurdere nøye hva det kan gjøre for sin søsterinstitusjon på Stillehavskysten? Mine brødre i Battle Creek, virker det ikke i samsvar med Guds orden å begrense deres ønsker og begrensederes byggevirksomhet, ikke å utvide våre institusjoner på dette senteret? Hvorfor skulle dere ikke kjenne at det er deres privilegium og plikt å hjelpe de som trenger hjelp? rett

(138)En reformasjon som trengs
Jeg har fått beskjed om at en reformasjon er nødvendig i denne retningen, at en større raushet vil råde blant oss. Det er en konstant fare for at selv syvende-dags adventister vil overvinnes av egenkjærlig ærgjerrighet og ønsker å samle alle midler og krefter på det sted de selv er på. Der er fare for at mennesker vil tillate sjalusifølelse å oppståi deres hjerter og at de vil bli misunnelig for de ting som er like viktigesom disse ting de arbeider med. De som verner om ren kristen nåde kan ikke med likegyldighet se på noen deler av arbeidet i Herrens store vingård. De som er oppriktig omvendte vil ha samme interesse for verket i alle deler av vingården og vil være rede til å hjelpe hvemsomhelst som trenger hjelp. rett

(138)Det er egoisme som forhindrer mennesker å hjelpe til på steder hvor Guds verk ikke er like fremgangsrik som den institusjon de selv har ledelsen over. De som bærer på ansvar, burde nøye sørge for alle Guds samfunnsgreners gode. De burde (139) oppmuntre og støtte interessene på andre marker så vel som deres eget sted. Slik vil brorskapets bånd mellom Guds familiemedlemmer på jorden bli styrket; og døren vil lukkes for smålig sjalusi og nag som status og rikdom oppvekker medmindre Guds nåde styrer hjertet. rett

(139) ”Dette sier jeg:” skriver Paulus : ”Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt:Den som sår rikelig, skal høste rikelig. Enhver skal gi slik han harbestemt seg fori sitt hjerte, ikke motvillig eller av tvang.For Gud elsker en glad giver. Gud er mektig til å la all nådekomme til dere I overflod, så dere alltid og i alle forhold skal ha nok av alt som trengs, og kan ha overflod til all god gjerning.” ”Sik skal dere bli rike i alle ting til all gavmildhet, som virker takksigelseved oss til Gud. For hjelpen som denne tjenesten gir, fyller ikke bare de behov de hellige har, den skaper også overflod ved mange takksigelser til Gud. På grunn av ektheten dere viser i denne tjenesten, skal de også priseGud for deres lydighet til å bekjenne Kristi evangelium og for at dere deltar så gavmildt med dem og alle andre. De vil be for dere og lengte etter dere på grunn av dne overveldende store Guds nåde som er over dere. Gud være takk for sin ubeskrivelige gave! 2.Kor.9,6-8. 11-15 rett

(139)Brorskapets levende prinsipp
Guds lov oppfylles bare når mennesker elsker Ham med hjerte, sinn, sjel og kraft, og sin neste som seg selv. Det er manifestasjonen av denne kjærlighet som bringer ære til Gud i det høyeste og på jorden fred og god vilje til mennesker. Herren blir forherliget når hans lovs store formål er oppnådd. Det er Den Hellige Ånds arbeid fra tidsalder til tidsalder å innpode kjærlighet i menneskehjerter, for kjærlighet er brorskapets levende prinsipp. rett

(139)Ikke en avkrok eller et hjørne i sjelen skal være skjulested (140) for selvet. Gud ønsker at himmelens plan skal bli gjennomført, og at det skal herske guddommelig orden og harmoni i alle familier, menigheter og institusjoner. Dersom kjærligheten fikk lov å gjennomsyre samfunnet, ville vi se hvordan sanne og edle prinsipper ville gi seg utslag i kristen dannelse og høflighet, medlidenhet og kjærlighet mot de Kristus har kjøpt med sitt dyrebare blod. Åndelig forvandling ville blitt sett i alle våre familier, institusjoner og menigheter. Når denne forvandlingen finner sted, vil de bli redskaper som Gud kan bruke for å spre himmelens lys til verden. Slik vil menn og kvinner bli skikket for fellesskapet i himmelen gjennom guddommelig oppdragelse og undervisning. rett

(140)Jesus har gått bort for å berede boliger for de som gjennom hans kjærlighet og nåde bereder seg selv for salighetens boliger. Hos Guds familie i himmelen vil det ikke finnes èn som er egoistisk. De himmelske boligers fred og harmoni vil ikke ødelegges av noens tilstedeværelse som er rå og uvennlig. Den som i denne verden opphøyer selvet i det arbeid vil aldri se Guds rike med mindre han endres i ånden, med mindre han blir saktmodig og ydmyk og viser et lite barns enkelhet. rett

(140)Den eneste sikre vei
De som bærer ansvar i våre institusjoner bør daglig søke etter Herrens vei. De må ikke føle at de kan velge deres egen vei, for med dette vil de vandre i deres eget opptente lys. Kun Gud kan være deres leder. De som søker etter en større sfære, de som vil ha større frihet enn Gud anviser, de som ikke gjør Gud til deres rådgiver, til deres klokskap, deres helliggjørelse og deres rettferdighet, vil aldri vinne livets krone. Dag etter dag trenger sjelen Kristi religion. De som drikker dypt av Hans Ånd vil ikke være ambisiøsefor seg selv. De (141) vil erkjenne at de ikke kan gå utover Guds domene, for Gud regjerer overalt. rett

(141)Han som helt og fullt er tilfreds med å motta sitt verv ovenfra vil oppmuntres av Guds løfter, idet han forsøker å utøve rett og dømmekraft. Å ha en urokkelig tillit til Gud, å være hans ords gjører, er å følge en tryggkurs. Guds råd forenkler vanskeligheter i forretning og i hjemmets plikter. Kristi etterfølgere som arbeider med øyet rettet på Guds herlighet vil få himmelsk visdom. Men det er et tydelig faktum at det i våre menigheter og institusjoner er en stor mangel på sann kristendomsforståelse. Måtte Herren hjelpe de som bærer ansvar til å forene seg med hverandre i deres arbeid og bli medarbeidere sammen med Gud. rett

(141)Kristus sa til sine disipler: ”Dere er verdens lys.” Matt 5,14. Hvor viktig er det da ikke at alle sjeler holder sitt lys i orden og brennende, så han kan lyse for alle han kommer i kontakt med. Gud har gjort sitt folk til den hellige sannhets forvaltere. Talenter er blitt betrodd dem for at de skal nyttes klokt, for Gud har forordnet det slik at talentene mangedobles ved stadig bruk. rett

(141)Faren med utvidelse
Mine brødre, utvidelsen av deres lokaler, økningen av deres antall, er ikke etter Herrens orden. Store bygninger krever stor bemanning og stor bemanning krever utdannede og talentfulle menn med dyp religiøs erfaring, for at de kan lede institusjonen på Guds veier. For å kunne lede med denne takt og dyktighet, kreves en generell vekst i åndelig erfaring, så gudsfrykten vil sirkulere rundt i sanatoriet slik atdet som er populært ikke må forme den, for med dette opphører denå være det som Gud hadde planlagt institusjonen å være - et tilfluktssted for fattige og vanføre mennesker. De som er standhaftige over for sannheten bør (142) ikke tilsidesettes til fordel for verdslige. Prisene bør ikke settes så høyt for de nåværende omkostningers skyld, da fattige i stort omfang, vil utelukkes fra sanatoriets hjelp. rett

(142)Med de nåværende talenter og lokaler, er det umulig for overlegen å gjøre alt som er nødvendig å få gjort i de forskjellige grener og avdelinger. Det er ikke mulig for ham å lede personlig i alle deler av verket. rett

(142)Denne saken er blitt åpnet opp for meg igjen og igjen. Mens det er en stadig vekst i institusjonen, mens bygninger utvides og ansvar blir større, er der ikke en tilsvarende vekst av talenter og nødvendige evner for å lede så stor en virksomhet. Vil vår overlege og styremedlemmer tenke over dette? Min bror, du er ikke udødelig. Jeg takker Herren fordi du er så klok om din helse som du er. Men du kan alltid gjøre som du gjør nå. Din helse vil svikte. Ditt liv er usikkert, og det er blitt satt for meg at det burde legges tre ganger så stor arbeidsstyrke i sanatoriearbeidet enn det nå er. Og selv da ville arbeiderne ha mere enn nok å gjøre om de utførte sitt arbeid samvittighetsfullt. rett

(142)Spørsmålet om lønn
Institusjonen er nå i en gunstig situasjon og dens ledere burde ikke fastholde det lave lønnsnivå som var nødvendig i dens tidligere år. Verdige, dyktige medarbeidere burde få en rimelig lønn for deres arbeid, og de bør overlates til å utøvesin egen dømmekraft hva angår den nytte de gir av deres lønn. De bør ikke i noe tilfelle overarbeides. Overlegen selv bør ha høyere lønn. rett

(142)Til overlegen ønsker jeg å si: Selv om du ikke har spørsmålet om lønn med under ditt personlige tilsyn, er det best for deg å se nøyepå denne sak; for du er (143) ansvarlig, som institusjonens overhode. Forlang ikke så mye oppofrelse av medarbeiderne. Begrens dine ambisjoner med å utvide institusjonen og å samle opp ansvar. La noe av midlene som kommer til sanatoriet gå videre til institusjoner som trenger hjelp. Dette vil helt sikkert være det riktige. Det er i overensstemmelse med Guds vilje og vei og det vil bringe Guds velsignelse over sanatoriet. rett

(143)Jeg vil gjerne si spesielt til styret: "Husk at medarbeiderne bør bli betalt etter deres trofasthet. Gud forlanger at vi skal behandle hverandre med den største trofasthet. Noen av dere er overbelastet med bekymringer og ansvar og jeg er blitt vistat det er fare for at dere blir egoistiske og urettferdige over for dem som dere ansetter." rett

(143)Enhver forretningstransaksjon, om det har å gjøre med en medarbeider som har en stilling med stort ansvar eller med den laveste medarbeider på sanatoriet, bør være slik som Gud kan anerkjenne. Vandre i lyset så lenge dere har lyset, for ikke mørket skal komme over dere. Det vil være langt bedre for dere å bruke mindre på bygninger og gi deres medarbeidere lønn som er i overensstemmelse med deres arbeide og vise dem barmhjertighet og rettferdighet. rett

(143)Ut fra det lys Herren har funnet behag i å gi meg, vet jeg at han ikke er tilfreds med så mange ting somharhendtangående medarbeiderne. Gud har ikke åpenbart enhver enkelthet for meg, men advarsler er kommet at det i mange ting avgjort er behov for reformasjon. Jeg har blitt vist at det er bruk for fedre og mødre i Israel som forenes med institusjonen. Hengivne menn og kvinner burde ansettes, som, fordi de ikke er belastet med bekymringer og ansvar, kan ha tilsyn medarbeidsgivernes åndelige interesser. Det er nødvendig at slike menn og kvinner hele tiden arbeider i misjonsområdet på denne store institusjon. Ikke det halve er gjort som kunne gjøres i dette henseende. Det (144) burde være disse menn og kvinners del å arbeide for de ansatte i de åndelige linjer og lære dem hvordan de vinner sjeler, vise dem hvordan dette skal gjøres, ikke ved å si så mye, men ved et pålitelig, kristuslignende liv. Medarbeiderne er utsatt for verdslig påvirkning; men i stedet for å la seg forme av denne påvirkning, burde de være innvidde misjonærer, styrt av en innflytelse som opphøyer og foredler. Sli vil de lære hvordan de skal møte ikke-troene og hvordan de skal utøve en innflytelse som vil vinne dem til Kristus.

(144)Utdrag fra et brev skrevet i 1895 i Cooranbong, New South Wales. - Gud har et arbeid for alle troende som arbeider på sanatoriet. Enhver sykeplejer skal være kanal for velsignelse, få lys ovenfra og la det skinne fram til andre. Medarbeiderne skal ikke tilpasse seg de behandlingssøkendes moderne utseende, men skal hellige seg selv til Gud. Atmosfæren som omgir dem skal være en smak av liv til liv. Fristelser vil angripe dem fra alle sider, men la dem be Gud for hans nærvær og veiledning. Herren sa til Moses: ”Sannelig, jeg vil være med dere;” og enhver trofast, innviet medarbeider har fått den samme forsikring.