Vårt ansvar

(24)Til tider får jeg vist et bestemt syn om restmenighetens tilstand, en tilstand med forferdelig likegyldighet overfor en verdens behov; en verden som går fortapt fordi den ikke kjenner til sannheten for denne tid. Så har jeg stunder, inni mellom, med sterke kvaler. Mange som har blitt betroddden tredje engels budskap innser ikke at sjelers frelse er avhengig av Guds menighets innvielse og dens virksomhet. Mange bruker deres velsignelser i selvets tjeneste. Å, hvor mitt hjerte verker fordi Kristus er gjort til skamme ved deres ukristelige oppførsel! Men, når kvalene er forbi, føler jeg det som omjeg arbeider hardere enn noen sinne for å vekke dem til å anstrenge seg uselvisk for deres medmenneskers frelse. rett

(24)Gud har gjort sitt folk til forvaltere av hans nåde og sannhet, og hvordan ser han ikke på deres forsømmelse i å gi disse velsignelser til deres medmennesker? La oss forestille oss å en fjern britisk koloni er i stor nød på grunn av hungersnød og truet av krig. Folkemengder dør av sult og en mektig fiende samles ved grensen, truer med å fremskynde døden. Regjeringen åpner sine lagre, offentlig veldedighetstrømmer frem; hjelp kommer gjennom mange kanaler. En flåte, lastet med livs nødvendige midler, sendes til det nødlidene sted, ledsaget av bønner fra de hvis hjerter er rørt til å hjelpe. Og en stund seiler flåten direkte til sitt mål. Men etterå ha mistet land av syne,avtar iveren til de som er betrodd å bringe maten til de sultende lidende. Selv om de er med i et arbeid som gjør dem til medarbeidere sammen med engler, mister de de gode inntrykk som de hadde fra starten. Ved onde rådgivere, trenger fristelser inn. rett

(24)En øygruppe ligger I deres kurs og selv om det ikke er så langt (25) fra deres mål, beslutter de å rope. Fristelsen, som alleerede hadde fått innpass, blir sterkere. Den egoistiske begjærlighets ånd tar deres sinn i besittelse. Handelsfordelerpresenterer seg. De som er på flåten overtales til å forbli på øyene. Deres opprinnelige barmhjertighetsmål tapes av syne. De glemmer det forkomne folk som de ble sendt til. De forrådskammer de har blitt betrodd brukes til deres egen fordel. Midlene til velgjørenhetledes bort ut i egoismens kanaler. De bytter bort livsnødvendig midler for selvisk vinning og overlater deres medmennesker til døden. De omkomnes rop stiger til himmelen og Herren skriver om røveri i sin fortegnelsesbok. rett

(25)Tenk på de døende menneskers redsel, fordi de som hadde ansvaret over hjelpen viste seg å være upålitelige overfor den tilliten de var betrodd. Det er vanskelig for oss å se at mennesker kunne være skyldig i en så fryktelig en synd. Likevel har jeg fått beskjed på å si til dere, min bror, min søster, at Kristne daglig gjentar denne synd. rett

(25 )I Edens hage, falt mennesket fra sin høye stand og ble ved overtredelse underlagt døden. I himmelen ble det sett at menneskelige vesener gikk fortapt og Guds medlidenhet ble vekket. Til uendelig pris fant han et hjelpemiddel. ”For så høyt elsket Gud verden, at han gav sin Sønn den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” Joh.3,16. Der var intet håp for overtrederen uten gjennom Kristus. Gud ”så, å der ingen var og det undrede ham, å ingen grep inn. Da kom hans arm ham til hjelp, hans rettferd, den stod ham bi.” Jes.59,16. Herren utvalgte et folk og gjorde dem til forvaltere av hans sannhet. Det var hans hensikt at mennesker, ved åpenbarelsen av hans karakter gjennom Israel, skulle bli trukket til ham. Til hele verden skulle evangelieinvitasjonen gis. Gjennom (26) læren i offersystemet, ble Kristus oppløftet for nasjoner og alle som ville se på ham, ville leve. rett

(26)Men Israel fullbyrdet ikke Guds plan. De glemte Gud og mistet av syne deres store privilegium som hans representanter. De velsignelser de hadde fått gav ingen velsignelser til verden. Alle deres fortrinnble tilegnet deres egen forherligelse. De frarøvet Gud den tjeneste han krevde av dem og de frarøvet deres medmennesker religiøs veiledning og et hellig eksempel. rett

( 26)Gud sendte til sist sin sønn for å åpenbare den Usynliges karakter for mennesker. Kristus kom og levde på denne jorden, et liv i lydighet mod Guds lov. Han gav sitt dyrebare liv for å frelse verden og gjorde hans tjenere til sine forvaltere. Med Kristi gave ble alle himmelens rikdommer gitt til mennesket. Menigheten ble forsynt med himmelens føde forsultne sjeler. Dette var den skatt som Guds folk ble betrodd til å bringe til verden. De skulle være trofaste i deres plikt og fortsette arbeidet inntil nådebudskapet hadde nådd verden rundt. rett

(26)Kristus steg opp til himmelen og sendte sin Hellige Ånd til å gi kraft til sine disiplers gjerning. Tusener ble omvendt på en dag. På en generasjons tid skulle evangeliet føres ut til alle folk, under himmelen. Men litt etter litt ble det forandret. Menigheten mistet sin første kjærlighet. Den ble selvisk og kom til å elske makelighet. Verdslighetens ånd ble næret. Fienden kastet sin trolldom over dem, som Gud hadde gitt lys til en verden i mørke, lys som burde ha skinnet frem i gode gjerninger. Verden ble frarøvet de velsignelser Gud ønsketat mennesker skulle motta. rett

( 26)Gjentar dette seg ikke i denne slekt? Mange i dag holdertilbake det som Herren har betrodd dem å gi en uadvart, ufrelst verden. I Guds ord fremstilles en engel som flyr under himmelens midte og ”hadde et evig evangelium å forkynne for de (27) som bor på jorden, for alle folkeslag og stammer og tungemål og folk. Og han ropte med høy røst: ”Frykt Gud og gi ham ære; ty nu er hans doms time kommet. Ja, tilbed ham, som har skapt himmelen og jorden og havet og kildevældene.” Åb.14,6.7. rett

(27)Budskapet i Åpenbaringen 14 er det budskap som vi skal bære fram til verden. Det er livets brød for disse siste dager. Millioner av mennesker går fortapt i uvitenhet og synd. Men mange av dem, som Gud har betrodd livets rikdommer, ser på disse sjeler med likegyldighet. Mange glemmer at de er blitt betrodd livets brød til dem der hungrer etter frelse. rett

(27)Å, for innviede kristne, for Kristuslignende pålitelighet, for den tro somer virksom i kjærlighet og renser sjelen! Måtte Gud hjelpe oss til å vende om og forandre våre trege bevegelser til hellig virksomhet. Måtte han hjelpe oss til å vise i våre ord og gjerninger at vi gjør fortapte sjelers byrde til vår egen. rett

( 27 )La oss i være takknemlig hver øyeblikkfor Guds overbærenhet med våre trege, vantro handlinger. I stedet for å smigre oss selv med det som kunne gjøres og likevel har gjort så lite, skal vi arbeide enda mer alvorlig. Vi skal ikke slutte med våre anstrengelser eller slappe av i vår årvåkenhet. Vår iver skal aldri bli mindre. Vårt åndelige liv må daglig fornyes med den strøm som gjør vår Guds by glad. Vi må alltid være på vakt etter anledninger til å bruke de talenter Gud har gitt oss.

( 27)Verden er et teaterogbeboerne er skuespillere, somforbereder seg på å spillederesrollei det siste store drama. Med de store masser av mennesker er det ingen enhet, unntatt hvor man slutter seg sammen for å realisere egenkjærlige planer. Gud ser på oss. Hans planer med sine opprørske undersåtter vil bli gjennomført. Verden er ikke blitt overlatt i menneskers hender, selv om (28) Gud tillater forvirring og uorden å herske en tid. En kraft nedenfra arbeider for å fremkalle de siste store scener i dramaet, da Satan fremstår som Kristus og virker med all urettferdighets forførelse over for de som slutter seg sammen i hemmelige selskaper. De som gir etter for tilbøyeligheten til å slutte forbund, utarbeider fiendens planer. Årsakvil følges av virkning. rett

(28)Overtredelsenharnestennåddgrensen. Verden er full av uro og stor redsel vil snart komme over menneskene. Enden er meget nær. Vi, som kjenner sannheten, bør forberede oss for det som snart vil bryte løs over verden som er en overveldende overraskelse. rett

()Johannes skriver: ”Og jeg så en stor, hvit trone og ham, som satt på den; for hans åsyn flyede jorden og himmelen og der finns ikke noen plass for dem. Og jeg så de døde, store og små, stå foran tronen og bøker ble åpnet; og ennå en bog ble åpnet: livets bog; og de døde ble dømt ut fra det, der stod skrevet i bøkene, etter deres gjerninger.” Åb.20,11,12. rett

(28 )Sover vi som et folk? Å, hvis bare de ungemennogkvinnerpåvåreinstitusjoner, somnåikkeer forberedte for Herrenstilsynekomstoguskikkedetil å blimedlemmer av Gudsfamilie, kunne se tidenestegn, hvilkenforandringville det da ikkeskje med dem! Herren Jesus kaller på selvfornektende arbeidere til å gå i hans spor, vandre med ham og virke for ham, ta korset opp og gå, hvor hen han leder. rett

(28)Mange blir raskt tilfredse med å yte Herren ubetydelige tjenester. Deres kristendom er kraftesløs. Kristus ofret seg for syndere. Hvilken iver etter å frelse mennesker burde ikke besjele oss, når vi ser dem gå til i synd! Disse mennesker er blitt kjøpt for en høy pris. Guds Sønns død på Golgatas kors var målet på deres (29) verdi. Hver dag treffer de en avgjørelse, om de vil ha evig liv eller evig død. Og likevel er menn og kvinner, som bekjenner seg til å tjene Herren, tilfreds med å oppta deres tid og oppmerksomhet med mindre betydningsfulle ting. De har ikke noe imot å være i strid med hverandre. Hvis de var helliget Mesterens arbeid, ville de ikke stride og kjempe som uregjerlige familiebarn. Alle hender ville komme inn i tjenesten. Alle ville stå ved sin pliktspost, arbeide med hjerte og sjel som en misjonær av Kristi kors. Forløserens Ånd ville forbli i medarbeidernes hjerter og rettferdighetens gjerninger vil bli utført. Arbeidene ville føre dem med i deres tjeneste sammen med en vekket menighets bønner og sympati. De ville få deres anvisninger fra Kristus og ville ikke finne tid til strid og krangel. rett

( 29)Budskaper vil komme fra lepper berørt med det brennende kull fra det guddommelige alter. Inntrengende, rene ord vil bli sagt. Ydmyke, hjertebrutte forbønner vil stige opp til himmelen. Med en hånd vil medarbeiderne ta fatt i Kristus, mens de med den andre vil gripe syndere og dra dem til Frelseren.