En falsk og en sann kunnskap til Gud

(279)Spekulative teorier
”De skjulte ting tilhører Herren vår Gud, men de som er åpenbart, tilhører oss og våre barn til evig tid, for at vi skalgjøre etter alle ordene i denne loven!” 5.Mos.29,29. Åpenbaringen av seg selv som Gud har gitt i sitt ord er til vårt studium. Dette kan vi søke å forstå. Men utover dette skal vi ikke trenge inn. Det høyeste intellekt kan anstrenge seg inntil det er utslitt av spekulasjoner om Guds natur; men anstrengelsen vil være fruktløs. Dette problemet er ikke gitt oss å løse. Intet menneskelig sinn kan forstå Gud. La ikke et begrenset menneske forsøke å tolke Ham. La ingen hengi seg til spekulasjoner om Hans natur. Her er taushet veltalenhet. Den Allvitende er hevet over diskusjon. rett

(279)Selv englene fikk ikke del i Faderens og Sønnens da frelsesplanen ble lagt. De menneskene som søker å trenge inn i Den Høyestes hemmeligheter viser sin uvitenhet om åndelige og evige ting. Langt bedre ville de, mens barmhjertighetens røst fortsatt høres, ydmyke seg i støvet og be Gud om å lære dem sine veier. rett

(279)Vi er like uvitende om Gud som små barn, men som små barn må vi elske og adlyde Ham. I stedet for å spekulere over hans natur eller hans fortrinn, så la oss gi akt på det talte ord: ”Fall til ro og kjenn nat Jeg er Gud!” Sal.46,11. 279 “Kan du finne ut av Guds skjulte vesen?
Kan du nå til grensen for Den Allmektige?
Himmelens høyder - hva makter du?
Dypere enn dødsriket - hva kan du erkjenne?
Omfanget rekker utover jorden og er bredere enn havet!”
Job 11,7-9. rett

(280) "Men visdommen, hvor er den å finne?
Hvor er stedet der forstanden er?
Mennesket kjenner ikke verdien på den,
og den er ikke å finne i de levendes land.
Dypet sier: "I meg er den ikke."
Og havet sier: "Hos meg er den ikke."
Den blir ikke solgt for rent gull,
og det kan ikke veies opp sølv for prisen den har.
Den kan ikke veies mot gull fra Ofir,
mot dyrebar onyks eller safir.
Verken gull eller glass kan sammenlignes med den,
og den kan ikke byttes i smykker av fint gull.
Koraller eller bergkrystaller får en heller ikke nevne,
for visdommen er mer verd å søke enn perler.
Topasen fra Kusj kan ikke sammenlignes med den,
og den kan ikke verdsettes i rent gull.
Visdommen, hvor kommer den fra?
Hvor er stedet der forstanden er?
Den er skjult for øynene på alt som lever,
og gjemt for fuglene under himmelen.
Fortapelsen og døden sier:
"Bare ryktet om den har våre ører hørt."
Gud vet veien til visdommen,
og Han kjenner stedet der den er. rett

(280) "For Han har skuet til jordens ender,
Han har sett overalt under himmelen, . . .
Han laget en lov for regnet
og en vei for lyn og torden.
Da så Han den og forkynte den.
Han grunnla den, sannelig,
Han utforsket den.
Til mennesket sa Han: "Se, frykt for Herren, det er visdom, og å flykte fra det onde, er forstand."
Job 28,12-28. rett

(280)Visdom finnes verken ved å ransake jordens avkroker eller forgjeves forsøk på å trenge inn i Guds vesens mysterier. Den finnes snarere i å ydmykt motta den åpenbaringen Han har funnet behag i å gi, og i å tilpasse livet til Hans vilje.

(281)(281) Vår Guds storhet
La oss lære vår Guds storhet fra det Den Hellige Ånd har fremstilt for sine profeter. Profeten Jesaja skriver: rett

(281) “I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en trone, høy og oppløftet, og slepet av Hans skrud fylte templet. Serafer stod over Ham, hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. En ropte til en annen og sa: "Hellig, hellig, hellig er hærskarenes Herre. Hele jorden er full av Hans herlighet!" Festene rystet i dørtersklene ved røsten av ham som ropte, og huset ble fylt med røyk. rett

(281) “Da sa jeg: "Ve meg, jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre." rett

(281) “Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glødende kullbit som han hadde tatt med en tang fra alteret. Han rørte ved min munn, og sa: "Se, denne har rørt ved dine lepper. Din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet." Jesaja 6,1-7. rett

(281) “Det finnes ingen som Du, Herre.
Du er stor,
og Ditt navn er stort i makt.
Hvem må ikke frykte Deg, Du folkeslagenes Konge?”
Jeremiah 10:6, 7, rett

(281) "Herre, Du har ransaket meg og kjenner meg.
Hvor jeg enn sitter eller står, så vet Du det.
Langt borte fra kjenner Du min tanke.
Min sti og mitt leie blir gransket av Deg,
Du kjenner nøye alle mine veier. rett

(282) "Ikke et ord er på min tunge, se, Herre,
uten at Du kjenner det helt og fullt allerede.
Bakfra og forfra omgir Du meg,
og Du har lagt Din hånd på meg.
Å forstå dette er for underfullt for meg,
det er for høyt, jeg kan ikke fatte det.”
Salme 139,1-6, rett

(282) “Stor er vår Herre, og veldig i kraft.
Hans forstand er uendelig.”
Salme 147:5. rett

(282) “Han åpenbarer det dype og skjulte. Han vet hva som er i mørket, og hos Ham bor lyset.” Daniel 2,22. rett

(282) “Fra evighet av er alle Hans gjerninger kjent for Gud.” “For hvem har kjent Herrens sinn? Eller hvem var Hans rådgiver? Eller hvem har først gitt noe til Ham, så han skulle få gjengjeld? For av Ham og ved Ham og til Ham er alle ting. Ham være æren i all evighet!” Apg. 15,18; Romerne 11,34-36. rett

(282) “Evighetens Konge, Den udødelige og usynlige,” “Han alene har udødelighet og bor i et lys ikke noen kan nærme seg, Han som ikke noe menneske har sett eller kan se, Ham være ære og evig makt!” 1 Timotius 1,17; 6,16, rett

(282) “Han strekker Norden ut over det uformede rom.
Han henger jorden fast i tomheten.
Han demmer opp vannene i Sine tykke skyer, men likevel brister ikke skyen under disse. . . . . .
Han tegnet opp himmelranden på vannoverflaten,
ved grensen for lys og mørke.” Job 26,7-10. rett

(282) “Himmelens søyler skjelver,
de er skrekkslagne over Hans tukt.
Han pisker opp havet ved Sin kraft, . . . . .
Ved sin Ånd smykket Han himlene.
Hans hånd knuser den flyktende slangen.
Sannelig, dette er bare utkantene av Hans veier,
en svak hvisking av Ordet vi hører om Ham.
Men drønnet av Hans kraft, hvem er den som forstår det?"
Job 26,11-14. rett

(282) “Herren har Sin vei i virvelvinden og i stormen,
og skyene er støvet av Hans føtter.”
Nahum 1,3. rett

(283) “Hvem er som Herren, vår Gud, Han som troner i det høye,
Han som bøyer Seg ned for å se
inn i himlene og ned på jorden?”
Salme 113,5. 6. rett

(283) “Herren er stor og verdig all pris.
Hans storhet er uransakelig.
Fra slekt til slekt skal Dine gjerninger prises,
og Dine mektige verk skal forkynnes.
Jeg vil grunne på den herlige prakt ved Din majestet
og på Dine underfulle gjerninger.
Menneskene skal tale om makten i Dine fryktinngytende gjerninger,
og jeg skal forkynne Din storhet.
De skal villig fortelle minneord om Din store godhet,
og de skal juble over Din rettferdighet..... rett

(283) “Alle Dine gjerninger skal prise Deg, Herre,
og Dine hellige skal love Deg.
De skal tale om Ditt rikes herlighet og
kunngjøre Din makt,
for å gjøre Dine mektige gjerninger kjent for menneskenes barn,
og Ditt rikes herlige majestet.
Ditt rike er et rike for all evighet,
og Ditt herredømme skal bli stående gjennom alle slekters gang. . . . .. rett

(283)Min munn skal forkynne Herrens pris,
og alt kjød skal love Hans hellige navn i all evighet.”
Salme 145,3-21. rett

(283)Advarsler imot innbilskhet
Etter hvert som vi lærer mer og mer om hva Gud er, og hva vi selv er i hans øyne, vil vi frykte og skjelve for ham. rett

(283)La dagens menn ta advarsel fra skjebnen til de som i oldtiden dristet seg til å frigjøre seg fra det Gud hadde erklært hellig. Da israelittene våget å åpne arken da de kom tilbake fra filisternes land, ble deres respektløse dristighet straffet på en tydelig måte. ”Han slo ned flere menn i Bet-Sjemesj, for de hadde sett ned i Herrens ark. Han slo femti tusen og sytti menn av folket, og folket sørget fordi Herren hadde slått folket med så stort mannefall. Mennene i Bet-Sjemesj sa: ”Hvem kan bli stående for Herrens ansikt, Den hellige Gud.?” 1.Sam.6,19-20. rett

(284)Tenk igjen på dommen som falt over Ussa. Mens arken ble båret til Jerusalem under Davids regjeringstid, rakte Ussa ut hånden for å holde den stødig. For da han dristet seg til å berøre symbolet på Guds nærvær, ble han slått med øyeblikkelig død.

Ved den brennende tornebusken, da Moses, uten å gjenkjenne Guds nærvær, vendte seg bort for å se det fantastiske synet, ble befalingen gitt: rett

(284) "Kom ikke nær dette stedet! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn." . . . Da skjulte Moses ansiktet, for han fryktet å skue mot Gud.” 2 Mos 3,5. 6. rett

(284) “Da Josva var ved Jeriko, skjedde det at han løftet blikket og så, og se, en Mann stod rett overfor ham med et trukket sverd i hånden Sin. Josva gikk bort til Ham og sa til Ham: "Er Du med oss eller med fiendene våre?" Da sa Han: "Nei, men Jeg er Høvdingen for Herrens hær. Nå er Jeg kommet." Og Josva falt til jorden på sitt ansikt og tilbad. Så sa han til Ham: "Hva sier min Herre til Sin tjener?" Da sa Høvdingen over Herrens hær til Josva: "Ta sandalen av foten din, for stedet hvor du står, er hellig." Og Josva gjorde det.” Josua 5,13-15. rett

(285)I helligdommen og tempelet, som var de jordiske symbolene på Guds bolig, var én avdeling hellig for hans nærvær. Forhenget innvevd med kjeruber ved inngangen skulle ikke løftes av noen annen hånd enn én. Å løfte dette forhenget og trenge uoppfordret inn i det hellige mysterium i Det aller helligste var døden. For over nådestolen og de bøyde, tilbedende englene bodde Det aller helligstes herlighet, en herlighet som ingen kunne se og leve av. På den ene dagen i året (285) som var fastsatt for tjeneste i Det aller helligste, trådte ypperstepresten med beven inn i Guds nærvær, mens skyer av røkelse skjulte herligheten for hans syn. Gjennom tempelforgårdene var hver lyd stilnet. Ingen prester tjenestegjorde ved altrene. Skarene av tilbedere, bøyde seg i stille ærefrykt, sendte opp sine bønner om Guds nåde. 284 “Alt dette hendte dem som forbilder, og det ble skrevet ned til advarsel for oss, som de siste tider er kommet til..” 1 Korinter 10,11 rett

(285) “Men Herren er i Sitt hellige tempel.
Hele jorden skal være stille for Hans åsyn..”
Habakkuk 2,20. rett

(285) “Herren regjerer. La folkene skjelve!
Han bor mellom kjerubene, jorden skaker!
Herren er stor i Sion,
og Han er opphøyet over alle folkene.
De skal prise Ditt store og fryktinngytende navn,
Han er hellig.”
Salme 99,1-3. rett

(285) “Herrens trone er i himmelen.
Hans øyne skuer utover, Hans blikk prøver menneskenes barn.”
“Fra Sin opphøyede helligdom” “Han har skuet ned.”
Salme 11,4; 102,20. rett

(285) “Fra stedet Han bor beskuer Han alle
som bor på jorden.
Han som har formet hjertet til hver eneste en av dem,
Han bedømmer alle deres gjerninger.”
“Frykt Herren, hele jorden!
Ha ærefrykt for Ham, alle som bor på jorden!”
Salme 33,14. 15. 8. rett

(285)Mennesker kan ikke ved ransaking forstå alt om Gud. La ingen med formastelig hånd søke å løfte sløret som skjuler hans herlighet.” Hvor uransakelige Hans dommer er og hvor uutgrunnelige hans veier!” Rom.11,34. Det er et bevis på Hans nåde at Hans makt skjuler seg; for å løfte sløret som skjuler den guddommelige nærvær er døden. Intet dødelig sinn kan trenge gjennom hemmeligheten som Den Mektige bor og virker i. (286) Bare det Han finner passende å åpenbare, kan vi forstå om Ham. Fornuften må anerkjenne en autoritet som er overlegen den selv. Hjerte og intellekt må bøye seg for den store JEG ER. rett

(286)Kristi åpenbaring av Gud
Altsom mennesker trenger å vite eller kan vite om Gud, har blitt åpenbart i hans Sønns liv og karakter. rett

(286)Kristus tok på seg menneskelighet og ble ett med menneskeheten, samtidig som han åpenbarte vår himmelske Far for syndige mennesker. Han ble i alle ting lik sine brødre. Han ble kjød, slik som vi er. Han var sulten, tørst og trett. Han ble holdt oppe av mat og forfrisket av søvn. Han delte menneskenes lodd, og likevel var han Guds uskyldige Sønn. Han var en fremmed og gjeste på jorden – i verden, men ikke av verden; fristet og prøvd slik menn og kvinner i dag blir fristet og prøvd, men likevel levde han et liv fritt fra synd. rett

(286)Øm, medfølende, sympatisk, alltid hensynsfull over for andre, representerte han Guds karakter og var stadigengasjert i tjeneste for Gud og mennesker. rett

(286) “Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, . . . .full av nåde og sannhet.” Vers 14. rett

(286) “Jeg har åpenbart Ditt navn for de menneskene som Du har gitt Meg av verden. . . . har kunngjort Ditt navn . . .for at den kjærlighet som Du elsket Meg med, skal være i dem og Jeg i dem.” Joh. 17,6, , 26. rett

(287)Elsk deres fiender” påbød han ”velsign demsom forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som ondskapsfullt utnytter dere og forfølger dere. Slik skal dere værebarn av deres Far I Himmelen.” ”For Han er god mot de utakknemlige og onde.” ”For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og Han lar det regne over rettferdige og urettferdige.” ”Vær derfor barmhjertige, sliksom (287) deres Far er barmhjertig.” Matt 5,44.45; Luk 6,35.36.

Korsets herlighet
Åpenbaringen av Guds kjærlighet til mennesker er sentrert i korset. Dens fulle betydning kan ikke uttales av tungen; pennen kan ikke skildre; menneskets sinn kan ikke forstå. Når vi ser på Golgatas kors, kan vi bare si: ” For så har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” Joh.3,16.

At Kristus er korsfestet for våre synder, at Kristus er oppreist fra døde, at Kristus fór til himmelen, er frelsesvitenskapen som vi skal lære og undervise. rett

(287) “Han som var i Guds skikkelse, holdt det ikke for et tilranet gode å være lik Gud, men Han uttømte Seg Selv, tok på Seg en tjeners skikkelse og kom i menneskers likhet. Og da Han i sin framtreden var funnet som et menneske, fornedret Han Seg Selv og ble lydig til døden, ja, til døden på korset.” Filipperne 2,6-8. rett

(287) “Det er Kristus som døde, ja, mer enn det, som også er oppstått, som også sitter ved Guds høyre hånd.” “Derfor har Han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved Ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem.” Romer. 8:34; Hebr. 7:25. rett

(287) “For vi har ikke en Yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre skrøpeligheter, men en som i alle ting er blitt prøvd slik som vi, men uten synd..” Hebr. 4,15, rett

(287)Her er uendelig visdom, uendelig kjærlighet, uendelig rettferdighet, uendelig barmhjertighet, - ”dybde av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud!” Rom.11,33.

(287)Det er gjennom Kristi gave at vi mottar enhver velsignelse. Gjennom denne gaven kommer den urokkelige strømmen av Jehovas godhet til oss dag for dag. Hver blomst, med sine fine fargetoner og søte duft, er gitt til vår nytelse gjennom denne ene gaven. Solen og månen ble skapt av Ham; det finnes ikke en stjerne som forskjønner himmelen som Han ikke har skapt. Det finnes ikke en matrett på våre bord som Han ikke har sørget for til vår næring. Kristi innskrift er over alt. Alt er gitt til mennesket gjennom den ene ubeskrivelige gaven, Guds enbårne Sønn. Han ble naglet til korset for at alle disse gavene skulle flyte til Guds verk.

(288)Frukten fra livets tre i Edens hage hadde overnaturlig kraft. Å spise av den var å leve evig. Dens frukt var motgiften mot døden. Bladene var til for å opprettholde liv og udødelighet. Men gjennom menneskets ulydighet kom døden inn i verden. Adam spiste av treet med kunnskap om godt og ondt, hvis frukt han hadde blitt forbudt å røre. Hans overtredelse åpnet slusene for sorg over vår slekt. 288 Etter syndens inntreden plantet den himmelske vinbonden livets tre til paradiset ovenfra; men grenene henger over muren til den lavere verden. Gjennom forløsningen kjøpt ved Kristi blod kan vi fortsatt spise av dets livgivende frukt. rett

(288)Om Kristus står det skrevet:”I Ham var liv, og livet var menneskenes lys.” Joh.1,4. Han er livets kilde. Lydighet tilHam er den livgivende kraftensom gleder sjelen. rett

(288)Kristus erklærer: ”Jeg er livets brød. Den, som kommer til Meg, skal aldrisulte.Og den som tror på Meg, skal aldri noensinne tørste.” ”På same mate som Den levende Fader utsendte Meg, og Jeg lever ved Faderen, slik skal også den som eter Meg, leve ved Meg. (289)….. Det er Ånden som gir liv. Kjøttet gagner ingenting.De Ord som Jeg taler til dere, er ånd og er liv.” Den som seirer, ham vil Jeg gi å ete av livets tre som er midt i Guds Paradis.” Joh 6,35. 57-63; Åp 2,7. rett

(289) “Se hvilken kjærlighet Faderen har gitt oss, at vi skal kalles Guds barn!” 1 Joh. 3,1. rett

()Kunnskapen som virker til forvandling
Kunnskapen om Gud slik den er åpenbart i Kristus, er den kunnskapen alle som er frelst må ha. Det er kunnskapen som forvandler karakteren. Denne kunnskapen, mottatt, vil gjenskape sjelen i Guds bilde. Den vil gi hele mennesket en åndelig kraft som er guddommelig. rett

(289) “Men alle vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, bliver forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.” 2 Korinterne 3,18, rett

(289)Om sitt eget liv sa Frelseren:” Jeg har holdt min Fars bud.” Min Far har ikke latt Meg bli igjen alene, for Jeg gjør alltid det som er behager Ham.” Joh.15,10; 8,29. Slik Jesus var i menneskelig skikkelse, ønsker Gud at hans etterfølgere skal være det. I hans styrke skal vi leve det liv i renhet og edelhet som Frelseren levde. rett

(289) "Av denne grunn" sier Paulus, "bøyer jeg mine knær for vår Herre Jesu Kristi Far, - fra Ham som ethvert farsforhold i den himlene og på jorden har fått sitt navn -, og jeg ber om at Han vil gi dere å bli styrket med kraft ved Sin Ånd i det indre menneske, etter Hans herlighets store rikdom, det vil si at Kristus får bo i hjertene deres ved troen, idet dere er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, for at dere skal være i stand til å fatte, sammen med alle de hellige, hvor stor bredden og lengden og dybden og høyden er, og å kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, for at dere kan bli fylt til hele Guds fylde.” Efeserne 3,14-19.