Et syn om striden

(41)(41) I et syn så jeg to hærer i fryktelig kamp. Den ene hæren ble ledet under banneret som hadde verdens merketegn. Den andre ble ført under fyrst Immanuels blodstenkte banner. Fane etter fane ble slept i støvet etter hvert som det ene kompani etter det andre fra Herrens hær sluttet seg til fienden, og stamme etter stamme fra fiendens rekker forente seg med Guds lovlydige folk. En engel som fløy midt oppe under himmelen, la Immanuels fane i manges hender, mens en mektig general ropte med høy røst: "Ta stilling i rekkene! La dem som er lojale mot Guds bud og Kristi vitnesbyrd, nå ta sitt standpunkt! Dra bort fra dem og skill dere ut og rør ikke ved noe urent, så vil jeg ta imot dere og være en far for dere, og dere skal være mine sønner og døtre. La alle som vil, komme Herren ul hjelp, Herren til hjelp blant kjempene!" rett

(41)Slaget raste. Seieren skiftet fra den ene siden til den andre. Snart ga korsets stridsmenn etter "som når en fanebærer faller i avmakt>. Es. 10,18 (eng. bibelovers.). Men deres tilsynelatende tilbakegang skjedde bare for at de skulle oppnå en gunstigere stilling. Det ble hørt fryderop. En lovsang steg opp til Gud, og englestemmer sluttet seg til sangen mens Kristi stridsmenn plantet hans banner på de festningene fienden til nå hadde holdt. Vår frelses høvding ledet slaget og sendte hjelp til sine stridsmenn. Hans kraft gjorde seg mektig gjeldende og oppmuntret dem til at føre striden fram til portene. Han lærte dem fryktelige ting i rettferdighet og førte dem fram skritt for skritt, fra seier til seier. rett

(41)Endelig var seieren vunnet. Den hæren som fulgte det banneret som hadde innskriften "Guds bud og Jesu tro", fikk en herlig seier. (42) Kristi stridsmenn var tett ved portene til staden, og med jubel tok byen imot sin konge. Fredens og gledens og den evige rettferdighets rike var opprettet. rett

(42)Nå er menigheten en stridende menighet. Nå står vi overfor en verden som er i midnattsmørke, nesten fullt og helt henfallen til avguderi. Men dagen kommer da striden er utkjempet og seieren vunnet. Guds vilje kommer til å skje på jorden som den skjer i himmelen. Da skal folkeslagene ikke ha noen annen lov enn himmelens lov. Alle sammen er en lykkelig, forenet familie, iført lovprisningens og takksigelsens kledebon - Kristi rettferdighets kappe. Hele naturen i alle dens prakt vil uavbrutt prise og tilbe Gud. Verden vil bade seg i himmelens lys. Årene vil rinne av sted i glede. Månens ly, vil være som solens lys, og solens lys vil være syv ganger sterkere enn det er nå. Over denne scenen vil morgenstjernene juble til hope, og Guds sønner vil rope av fryd mens Gud og Kristus i forening kunngjør at "synd skal ikke være mer, ei heller død skal være mer". rett

(42)Dette er den scenen som er blitt fremstilt for meg. Men menigheten må og vil kjempe mot synlige og usynlige fiender. Satans redskaper i menneskelig skikkelse er til stede. Menneskene har sluttet seg sammen for å gjøre motstand mot hærskarenes Herre. Disse sammenslutningene vil fortsette inntil Kristus forlater sin plass som forbeder ved nådestolen og ifører seg hevnens kledebon. I hver eneste by finnes Satans redskaper som er travelt opptatt med å organisere i partier dem som er motstandere av Guds lov. Slike som bekjenner seg til å være hellige, stiller seg på disse partiers side sammen med dem som erklærer seg for å være vantro. Nå er det ikke tid for Guds folk til å være sveklinger. Vi kan ikke forlate vår vakt et eneste øyeblikk. rett

(43) ”I øvrig, hent kraft fra Herren og hans veldige styrke! Ifør jer Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mod Djevelens sniløp. Ty den kamp, vi skal kjempe, er ikke mod kjøtt (43) og blod, men mod maktene og myndighetene, mod verdensherskerne i dette mørke, mod ondskapens åndemakter i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, for å dere må kunne stå imot på den onde dag og holde stand etter å ha beseiret alt. Så stå da med sannheten spennt som belte om deres lender og iførte ”rettferdigheden som brynje”, ta som sko på deres føtter villighet til å forkynde fredens evangelium, løft i al deres ferd troens skjold, hvormed dere kan slukke alle den Ondes gloende piler, ta imot ”frelsens hjelm” og Åndens sverd, som er Guds ord.” Ef.6,10-17. rett

(43)”Og det beder jeg om, at deres kjærlighet stadig må bli mer og mer rig på innsikt og al dømmekraft, så dere kan skjønne, hva der er det vesentlige, for at dere må være rene og lyddefri på Kristi dag, fullt med rettferdighets frukt, som skyldes Jesus Kristus, Gud til ære og pris.” Fil.1,9-11. rett

(43) ”Kun skal dere sammen leve et liv, der er Kristi evangelium verdikt, ..... å dere står fast i en Ånd og med en sjel strider sammen for troen på evangeliet uten i noen henseende å lade jer skremme av motstanderne; det er jo for dem et vitnesbyrd om, å de skal fortapes, men dere frelses og det er Guds verk. Ty av nåde ble det jer gitt for Kristi skyld ikke blot å tro på ham, men også å lide for hans skyld.” Vers 27-29. rett

(43)Det er i disse siste dage åpenbart syner om fremtidig herlighet, scener avbildet av Guds hånd og disse skulle være dyrebare for hans menighet. Hva holdt Guds sønn oppe i forræderiet han bel utsatt for og prøvelser? Han så av sin sjels møye og ble mettet. Han grep fatt i evighetens store vidder og så gleden til de som kunne få tilgivelse og evig liv på grunn av hans ydmykelse. Han ble såret for deres overtredelser, knust for deres synder. Straffen for at de skulle få fred, rammet ham, og ved hans sår fikk de legedom. Hans øre fange tropet fra de forløste. Han hørte (44) de forløste synge Moses og Lammets sang. rett

( 44)Vi må ha blikket rettet fremover og opp mod himmelens velsignelse. Stå på evigheten terskel og hør den nådige velkomst gitt til de som i dette liv har samarbeidet med Kristus, betraktet det som et privilegium og en ære å lide for hans skyld. Idet de forener seg med engler, kan de kaste deres kroner for Forløserens føtter og utbryte:”Verdig er Lammet, det slaktede, til å få kraft og rikdom og visdom og styrke og pris og ære og lov!” .... ”Ham, som sidder på tronen og Lammet være lov og pris og ære og makt i evigheters evigheter!” Åb 5,12.13. rett

(44)Der oppehilser de forløstepå de somledet dem til den oppløftedeFrelser. De forener seg i pris for ham somdøde, såmenneskerkanfå det liv sommåler seg med Guds liv. Kampen er forbi. Alltrengselog strid er tilende. Seierssangerfyller hele himmelenidet de forløsteståromkringGudstrone. Alle istemmer den glade melodi: ”Verdig er Lammet, det slaktede, til å få kraft ogrikdomogvisdomogstyrkeog pris ogæreoglov!” rett

(44) ”Deretter så jeg og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål stod foran tronen og foran Lammet iførte lange, hvite klær og med palmegrener i hendene; og de ropte med høy røst og sa: ”Frelsen tilhører vår Gud, som sidder på tronen og Lammet.” Åb.7,9.10. rett

(44) ”Det er dem, som kommer fra den store trengsel og de har tvettet deres kler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor står de nu foran Guds trone og tjener ham dag og nat i hans tempel; og han, som sidder på tronen, skal slå opp sitt telt over dem. ”De skal ikke sulte mer og ikke tørste mer, ikke heller skal sol eller noen hede stikke dem.” Ty Lammet, som står midt for tronen, skal være deres hyrde og lede dem til (45) kildene med livets vand; og ”Gud skal tørre hver tåre av deres øyne.” ”Og der skal ingen død være mer, ei heller sorg, ei heller skrik, ei heller pine skal være mer; ty det, som var før, er nu forsvunnet.” vers 14-17; 21,4. rett

(45)Ser du inspirasjonen i dette synet? Vil du la dine tanker dvele ved dette bilde? Vil du ikke oppriktig omvende deg også gå fram for å arbeide i en helt anden ånd enn den du har arbeidet i tidligere, fordrive fienden, brytene den hver barriere for å fremmeevangeliet, fylle hjertet med lys og fred og Herrens glede? Skal ikke den forferdelige kverulantiske ånd og murring begraves og aldri komme opp igjen. Skal lovprisningens og takksigelsens røkelse ikke stige opp fra rensede hjerter, renset og forherliget ved Kristi nærhet? Skal vi ikke i tro gripe fatt i syndere og bringe dem til korset? rett

( 45)Hvem vil nåinnvie seg selv til Herrens tjeneste? Hvem vil nå love ikke å knytte seg til verden, men komme vekk fra verden og adskille seg, nekte å besmitte sjelen med verdslige planer og vaner som har holdt menigheten under fiendens innflytelse? rett

( 45)Vi er her i denne verden for å løfte selvfornektelsens kors. Idet vi løfter dette kors vil vi se at det løfter oss. La enhver kristen stå på sitt sted, og motta den inspirasjon til arbeidet som Kristus hadde for sjeler da han var i denne verden. Vi trenger gløden til den kristne helten , som kan tåle å se Ham som er usynlig. Vår tro er at vi får en oppstandelse. Korsets soldater skal utøve en tydelig innflytelse for det gode. Kristus sier: ”Den, som ikke er med mig, er imot mig; og den, som ikke samler med mig, spreder.” Matt.12,30.Likegyldighet i kristenlivet er en åpenbar fornektelse av Frelseren. rett

( 45)Burde vi ikke se i verden i dag kristne som i alle deres gjerninger er navnet di bærer verdig? (46) Som strever etter å gjøre de gjerninger som er korsets tapre soldater verdig? Vi lever nær avslutningen av den store strid, hvor mange sjeler skal befris fra syndens slaveri. Vi lever i en tid hvor dette løftet særlig gjelder Kristi etterfølgere: ”Se, jeg er med jer, alle dage inn til verdens ende.” Matt 28,20. Han som befalte lyset å skinne mørket vekk, han som har kalt oss ut av mørke til hans vidunderlige lys, byr oss å la vårt lys skinne klart for mennesker, så de kan se våre gode gjerninger og ære vår Far som er i himmelen. I et rikt mål er lyset gitt til Guds folk, at Kristus er rettferdiggjort ved å fortelle dem at de skal være verdens lys. rett

(46)Til våre leger og predikanter sender jeg budskapet: Ta fatt i Herrens arbeid som om dere trodde sannheten for denne tid. Helsemisjonsarbeidere og medarbeidere i evangelietjenesten skal være bundet sammen av uløselige bånd. Deres arbeid skal gjøres med friskhet og kraft. Gjennom våre menigheter skal det være en ny omvendelse og en ny innvielse til tjenesten. Skulle vi ikke, i vårt fremtidige arbeide og ved de samlinger vi holder, være i samklang? Burde vi ikke kjempe med Gud i bønn, be om at Helligånden må komme til ethvert hjerte? Kristi nærhet, manifestert blant oss, ville kurere vantroens spedalskhet som har gjort vårt arbeid svakt og virkningsløst. Vi trenger det guddommelige livs åndepust, innåndet i oss. Vi skal være kanaler, gjennom hvor Herren kan sende lys og nåde til verden. Frafalne skal vinnes tilbake. Vi må legge våre synder bort ved bekjennelse og anger, vi må ydmyke våre stolte hjerter for Gud. Strømmer av åndelig styrke skal utgytes over de som er rede til å motta den. rett

(46)Hvis vi bare innså hvor alvorlig Jesus arbeidet for å så verden med ordets frø, ville vi, som lever i prøvetidens avslutning, arbeide utrettelig på å gi livets brød til fortapte sjeler. Hvorfor er vi så kalde og likegyldige? Hvorfor er våre hjerter så uimottagelige? Hvorfor er vi så uvillige til å gi (47) oss selv til den gjerning Kristus innviet sitt liv til? Noen ting må gjøres for å kurrere den fryktelige likegyldighet som har grepet tak i oss. La oss bøye våre hjerter i ydmykhet så vi ser hvor mye mindre vi har gjort enn vi kunne ha gjort for å så sannhetens frø. rett

(47)Mine kjære brødre og søstre, jeg taler til dere i kjærlighet og ømhet. Våkn opp og innvie dere selv uforbeholdent til å overbringe sannhetens lys i denne tiden til de i mørke. Grip den store Mesterarbeiders iver. Lær av syndernes Venn hvordan du tjener sjeler tynget av synd. Husk at det i hans etterfølgeres liv må ses den samme innvielse, den samme underkastelse for Guds arbeid, for enhver samfunnsklasse, enhver jordisk hengivenhet, som kunne ses i hans liv. Guds krav må alltid være det alt overskyggende. Kristi eksempel skal inspirere oss til ågjøre en uopphørlig innsats for andres beste. rett

( 47 )Gud kaller ethvert menighetsmedlem til å gå inn i hans tjeneste. Sannhet som ikke etterleves, som ikke bringes til andre, mister sin livgivende kraft, sin helbredende evne. Enhver må lære å arbeide og stå i hans sted som en byrdebærer. Enhver forøkelse i menigheten bør være en virksomhet mer for å gjennomføre den store forløsningsplanen. Hele menigheten, som opptrer som en fullkommen enhet, og skal være en levende, aktiv misjonsvirksomhet, beveget og styrt av Den Hellige Ånd.

(47)Det er ikke ved mennesker med høye ansvarsstillinger alene, ikke ved mennesker i styrer eller utvalg alene, ikke ved ledere av våre sanatorier og forlagshus alene, som arbeidet, som vil fylle jorden med kjennskap til Herren som vann dekker havet, skal utføres med. Dette arbeide kan kun utrettes vedat hele menigheten gjør sin del under Kristi kraft og veiledning.