Det historiske bakteppe for Bind 9

(3)Bind 9 ble skrevet på 4 år, i tiden mellom 1905 til sensommeren 1909. Denne perioden i mrs. Whites liv starter og slutter med viktige reiser fra hennes hjem i St. Helena, California til de østlige Stater. For kirken betød det full restaurasjon etter krisen i 1902-03 og utvidelse av arbeidet med planlegging av nye foretak og etablering av nye institusjoner. rett

(3)Våren 1904 var mrs. White til stede ved betydningsfulle møter i Michigan, deretter besøkte hun den sydlige del av USA, og så reiste hun til Washington D.C., hvor man arbeidet for å planlegge bygninger til arbeidet som skulle gjøres i nasjonens hovedstad. Det skulle bygges en bygning egnet til et nytt hovedkvarter, Review and Herald skulle også ha et arnested; det skulle bygges et sanatorium og det skulle etableres et universitet. Det at mrs. White bodde i Washington noen måneder, så hun kunne gi råd angående arbeidet, etterhånden som de fire foretakene skred frem, var til stor oppmuntring for arbeiderne. Det hadde også vidtrekkende innflytelse på hele trossamfunnet og skapte tillit hos menighetsmedlemmene overalt, for de skjønte, at Gud hadde ledet ved flyttingen av administrasjonen og forlagsinteressene til Nasjonens hovedstad. rett

(3)Dette var en periode med rivende utvikling, begynnelsen til vårt helsearbeid på Stillehavskysten. Sanatorier ble åpnet i National City, Glendale og Loma Linda, California. Fra første stund syntes Loma Linda å være bestemt til å bli fremtidens utdannelsessenter for helsearbeidere, de som skulle utføre arbeid for dem som trodde på adventbudskapet det arbeid som hadde hatt sin første start i Battle Creek. I de kritiske år, mens det medisinske universitet ble etablert, besøkte mrs. White ofte det sydlige California, hvor hun kunne gi personlige råd og oppmuntringer og kunne assistere ved planleggingen av det voksende arbeid. Det var hennes uttalelser, basert på åpenbaringer, gitt henne av Gud, som førte oss skritt for skritt til den endelige fullføring av et fullt anerkjent medisinsk universitet. Så uoverstigelige var hindringerne, at om det ikke hadde vært på grunn av troen og tilliten, inspirert av de hyppige råd fra profetiens Ånd, ville foretagendet aldri ha blitt en realitet. rett

(4)Disse betydningsfulle interesser, som ofte tok Mrs White bort fra hennes hjem og hennes skribentvirksomhet, resulterte i, at bøkene hun håpet skulle komme på markedet fortest mulig for å fullføre deres misjon, ble meget forsinket. The Ministry of Healing var den eneste bok som ble utgitt i ny utgave i denne 5 års periode. rett

(4)Samfunnets arbeid hadde på den tid vokst seg for stort til, at vi kan nevne de forskjellige fremskritt i detalj. Budskapet ble nå forkynt over hele jorden, misjonærer ble sendt ut i stigende antall; flere institusjoner bestemt til utdannelse, forlag og helseforetak så dagens lys. Budskapet nådde virkelig til jordens ende. rett

(4)Ellen G. Whites hjerte frydet seg, da hun fikk treffe representanter fra det verdensomspennende arbeid, da de samlet seg i Washington D.C. våren 1909 til Generalkonferense. Det ble hennes siste reise østpå, og det ble den siste generalkonferense hun tok del i. Hun var nå 81 år gammel og hadde viet et langt livs tjeneste til Herrens sak. Hun hadde sett verket vokse fra de strevsomme første dager, da det kun var en håndfull mennesker som holdt den syvende dag hellig og som så frem til Kristi nære komme. Nu var de 85.000, og det var 1.200 ansatte ordinerte prester. Idet Ellen White stod foran Generalkonferensen, ble hun inspirert til å tale om store betydningsfulle emner som skulle betraktes på ny. Blant disse var helsereformen. I 45 år hadde hun ført an i undervisningen av de store prinsipper i et helsebringende levesett som det var blitt fremstilt for henne i syn. Hun hadde sett frukten av denne lære. Det var imidlertid noen som stadig satt på gjerdet, andre var tilbøyelige til ekstremisme; således gjennomgikk hun vår posisjon og vår lære punkt for punkt. Denne uttalelse før Generalkonferensens deltakelse (medvirken) danner et viktig kapittel i det 9. bind. rett

(5)Andre uttalelser formidlet hun med Generalkonferensens autoritet og vekten av beslutningene tatt av en samlet Generalkonferense. Hun skrev om fordelingen av ansvar og behovet for ydmykhet og tro. Disse rådene utgjør en betydningsfull del av den avsluttende del av 9. bind. rett

(5)Mrs. White hadde sett kirkens administrasjonsarbeid vokse fra en komité bestående av 3 personer i 1863 som skulle føre Generalkonferensen til dens nåværende organisasjonsstatus med generalkonferenseavdelinger og med divisjons – og unionskonferenseavdelinger som fordelte ansvarene mellom hundreder som bar arbeidets byrder i forskjellige deler av verden. I sine avsluttende bemerkninger bad hun inntrengende alle om å vise samhørighet og helligelse. I hennes skrevne uttalelser behandlede hun Generalkonferensesamlingens autoritet. Hun skrev om fordelingen av ansvar og manglende ydmykhet og tro. Disse råd former en viktig del av avsluttende sektion av bind 9 rett

(5)Ved inngangen til et nytt århundrede hadde Mrs. White begynt å oppfordre til fornyet interesse for å forkynne evangeliet for millionene i de store hovedsteder i verden. Disse behovene ble vektlagt atskillige ganger i de råd som ble sendt ut til de ledende arbeidere. Som respons på disse budskaper ble interessen for arbeid i byene fornyet. Store byer ble besøkt. Mange offentlige møter ble holdt, gamle menigheter ble styrket, og nye menigheter ble opprettet. For å bevare inspirasjonen til dette arbeid og bringe rådene angående dets ledelse videre i permanent form, har man viet et hel seksjon av bind 9 til dette betydningsfulle emne. rett

(6)Legfolkets arbeid fikk ny betydning. I de to siste bind av Testimonies ble det lagt tiltagende vekt på legfolkets arbeid, og det når sitt høydepunkt i bind 9. Etter det følger et bilde av den siste krise og begivenheter som skal finne sted i de avsluttende scener av jordens historie, atskillige kapitler er viet til å kalle alle Syvende Dags Adventister til å ta aktivt del i evangelisering, i hjemmemisjonsarbeid og i spredning av litteratur. rett

(6)Det er to andre felt med detaljbeskrevne råd som blir presentert i dette bind for første gang i Vitnesbyrdene, selv om anselig instruksjon var gitt i løpet av de år de ble skrevet. Den første er om arbeid blant den fargede befolkning. Den andre har med religionsfrihet å gjøre. Det var for en stor del som svar på Ellen Whites oppfordringer i artiklene i Review and Herald midt på nittitallet, at arbeidere og legfolk banet seg vei inn i de store Sørlandsstater og begynte sin tjeneste, noen drev med utdannelse, noen med helse, noen forkynte og andre levde et stille kristenliv i sine hjem, bygget i områder som ikke hadde mottatt lyset fra før. Atter andre hadde sluttet seg til dette arbeid som svar på kallene i bind 7. Arbeiderne møtte mange problemer. Det måtte legges planer for fremgang. Nye emner skulle fremholdes, særlig dem som angikk arbeidet der det var raseskiller. I de kritiske år ble det gitt råd som tjente som en trygg veiledning for arbeidet, og for å gjøre dette rådet til en permanent løsning til beste for menigheten ble det inkludert i bind 9. rett

(7)Arbeidet for religionsfrihet har engasjert oss gjennom mange år. Noen var tilbøyelige til å innta ytterliggående posisjoner, idet de med iver påstod, at sann sabbathelligholdelse betød, at man skulle gjøre det tydelig for alle omkring, at vi jobbet om søndagen. Dette resulterte i forfølgelse noen steder. Herren sendte i Sin godhet budskaper til disse mennesker for å gi dem en balansert forståelse av den slags spørsmål. Disse, også, forekommer i dette bind i den del som bærer tittelen: Religionsfrihetens arbeid det åpner med kapitlet; En trengselstid foran oss og avslutter med kapitlet: Forsiktige Ord. - Bind 9 sammenfatter nye og gamle råd, gjentar noen instruksjoner, gir detaljer og råd i andre retninger, oppmuntrer til tjeneste, og gjør oppmerksom på faren for ytterlighet, som fører til tillit til organisasjon og viser til lønn for alvorlig arbeid; alt dette ble hovedtemaer i Vitnesbyrd for Menigheten. rett

(7)Ellen Whites arbeid sluttet ikke med utgivelsen av Testimonies for The Church, bind 9. Hun prioriterte sin skribentvirksomhet de følgende 5 år, utga Apostlenes Liv og Virksomhet i 1911 og Råd til Foreldre, Lærere og Studenter i 1913. Hun gjorde også sitt avsluttende arbeid på manuskripter til en ny utgivelse av Evangeliets Tjenere og Life Sketches, publisert i 1915, og Profeter og Konger, som kom fra trykkeriet i 1916. rett

(7)Især var hun glad for det spesielle arbeid som ble gjort for å advare byene og fra tid til annen kom det fra hennes penn budskaper og råd og instruksjon til denne betydningsfulle gren av vårt arbeid. Verkets stødige fremgang i verden ble lagt merke til av denne nå aldrende Herrens Budbringer som nå bodde mellom de stille høydedrag i Det Nordlige California. Skjønt hun visste, at hennes arbeid nesten var fullført, nærte hun ingen frykt for Guds verks fremtid, for som hun sa: ”Enten mitt liv blir spart eller ikke, vil mine skrifter fortsatt tale, og det skrevne ords gjerning vil fortsette så lenge tiden varer.” – Utdrag fra Testimonies for the Church, Side 13. 14. rett

(8)Da planene for en generalkonferense i 1913 ble lagt, ville Mrs. White med glede ha deltatt, men på grunn av hennes høye alder syntes dette ikke å være tilrådelig. Fordi hun ikke var i stand til å fremføre et muntlig budskap, skrev hun to budskaper som skulle leses opp for de delegater og menighetsmedlemmer som var til stede. I det andre budskap som ble lest av Generalkonferensens formann for det samlede styre om morgenen den 27. mai, gjenkalte hun erfaringene fra de forgangne år og gledet seg over de merkbare bevis på, at Gud hadde ledet Sitt folk. Så, idet hun så fremad, oppfordret hun til nye anstrengelser i det sjelevinnende arbeid og appellerte igjen til å jobbe for de ikke advarte byer. Idet hun så inn i fremtiden, så hun menighetens triumf og uttrykte ord som skulle oppmuntre til pågangsmot. rett

(8)”Jeg har oppmuntrende ord til dere, mine brødre. Vi skal gå fremad i tro og håp og vente store ting fra Gud. Fienden vil på alle måter søke å hindre de anstrengelser som blir gjort for å fremme sannheten, men i Herrens kraft vil dere kunne vinne herlig fremgang. La ingen avskrekkende ord bli sagt, men bare slike ord som kan gjøre sitt til å styrke og støtte deres medarbeidere. . . . . . rett

(8)”Min interesse for verket i sin alminnelighet er fremdeles likså stor som noen gang før, og jeg har et sterkt ønske om at den nærværende sannhets sak stadig må gå fremad i alle deler av verden. . . . . . rett

(8)”Jeg ber inderlig om at det arbeid vi utfører i denne tid, må gjøre et dypt inntrykk på hjerte, sjel og sinn. Vanskelighetene kommer til å øke. Men la oss, vi som tror på Gud, oppmuntre hverandre. La oss ikke senke banneret, men holde det høyt løftet mens vi ser hen til ham som er banebryteren og fullenderen av vår tro. Når jeg i nattens timer ikke kan sove, løfter jeg mitt hjerte opp til Gud i bønn, og han styrker meg og gir meg forsikring om at han er med sine tjenere predikantene her hjemme og i de fjerne land. Jeg føler meg oppmuntret og velsignet når jeg forstår at Israels Gud fremdeles leder sitt folk og at han fortsatt vil være med dem inntil verdens ende. . . . . rett

(9)”Herren ønsker å se at arbeidet med å forkynne den tredje engels budskap må bli fremmet med stadig større dyktighet. På samme måte som han gjennom alle tidsaldrer har arbeidet for å gi sitt folk seier, slik lengter han i denne tid etter å føre sine planer for sin menighet fram til en seierrik fullendelse. Han byr sine troende hellige å gå fremad i fellesskap, fra kraft til kraft, fra tro til økt forvissning og tillit til hans saks rettferdighet og sannhet. . . . . rett

(9)”Vi skal stå fast som klippen på prinsippene i Guds Ord, mens vi husker på at Gud er med oss for å gi oss styrke til å møte enhver ny erfaring. La oss i vårt liv alltid hevde rettferdighetens prinsipper, slik at vi i Herrens navn må kunne gå fram fra kraft til kraft. Den tro som er blitt bekreftet ved Guds Ånds undervisning og godkjent fra vår tidligste erfaring og inntil nå, skal være oss meget hellig. Det verk som Herren har utført gjennom sitt lovlydige folk, og som ved hans nådes kraft kommer til å bli sterkere og mer virkningsfullt etter som tiden går fram, skal være meget dyrebart for oss. Fienden søker å omtåke Guds folks dømmekraft og å svekke deres dyktighet, men hvis de vil arbeide etter som Guds Ånd måtte lede, vil han åpne dører og anledninger for dem i arbeidet med å bygge de gamle, øde stedene opp igjen. Deres erfaring vil være i stadig vekst inntil Herren stiger ned fra himmelen i kraft og megen herlighet for å sette det endelige seierssegl på sine trofaste. rett

(9)”Den oppgaven som ligger foran oss, er slik at den vil anstrenge enhver menneskelig kraft til det ytterste. Den vil kreve at vi øver en sterk tro og stadig årvåkenhet. Til tider vil de vanskelighetene vi kommer til å møte, være ytterst nedslående. Selve storheten i oppgaven vil gjøre oss forferdet. Men med Guds hjelp vil hans tjenere likevel seire til sist.” – Rapportert i Generalkonferense Bulletin, - 28 mai 1913 – sidene 164, 165 rett

(10)Mens de 9 bind av Veiledning for Menigheten ble skrevet i løpet av en periode på 55 år, grodde menigheten konstant, gjorde fremgang og forbedret seg. Rådene som var gitt krevde trygg veiledning, irettesettelsene og korreksjonene førte mange som var på avveie til rettferdighetens stier, gleden og oppmuntringene gjenopplivet mangt et svakt hjerte, og bildet av de trofastes belønning ansporte tusener til å beslutte seg til å nå målet som var satt for dem. rett

(10)Idet vi ser fremad, må vi aldri glemme ordene som er skrevet ned i ”Life Sketches” av Ellen G. White, s. 196: rett

(10)Vi har ingenting å frykte for i fremtiden uten dette at vi skulle glemme den veien Herren har ledet oss, og hans undervisning i vår fortids historie. – Trustees of the Ellen G White Publications rett

neste kapitel