Ord om varsomhet

(239)Kristus sa til disiplene: Se, jeg sender dere som får blandt ulver; vær derfor kloke som slanger og harmløse som duer! Matteus 10,16 rett

(239.)Satans angrep mot sannhetens forkynnere vil øke i bitterhet og intensitet til tidens ende. Likesom prestene og rådsherrene på Kristi tid oppildnet folket imot ham, slik vil nåtidens religiøse ledere vekke hatets og fordommens ånd imot sannhetens ord. Menneskene vil bli opphisset til voldshandlinger og motstand, noe de aldri ville ha tenkt på uten at de var blitt oppflammet av de såkalte Kristnes bitre hat mot Guds sannheter. rett

(239)Hvordan skal budskapets forkynnere forholde seg under slike omstendigheder? De har det uforanderlige, evige ord og de bør legge det faktum for dagen at de har sannheten som den er i Jesus. Deres ord må ikke være harde og skarpe. I sin fremstilling av sannheten må de vise at de har Kristi kjærlighet, ydmykhet og saktmodighet. La sannheten overbevise; Guds ord er skarpere enn noe tveegget sverd og det vil gennomtrenge sjelen. Desom vet at de har sannheten, må ikke ved barske ord eller skarpe uttalelser gi Satan den ringeste mulighet til å mistyde den ånd som besjeler dem. rett

(240)Som et folk må vi stå som verdens Forløser gjorde. Da Kristus stred mod Satan om Mose legeme, vågde han ikke å uttale en spottende anklage. Anledningen lå ham fristende nær og Satan ble skuffet fordi han ikke kunne oppildne Kristus til å være hævngjerrig. Satan stod klar til å mistyde alt som Jesus gjorde; men Frelseren gav ham ingen anledning til det, ikke det ringeste skinn (240) av en unnskyldning. Han ville ikke vike fra den jevne sannhets vei for å følge satans forvrengninger, ordkløverier og skiftende taktikk. rett

(240)Vi leseri Sakarias' Profeti at da Satan med hele sin synagoge stod frem for å forhindre ypperstepresten Josvas bønner og stå Kristus imot, som ville vise Josva sin gunst, så sa Kristus til ham: Herren refse deg, Satan, Herren refse deg, han, som utvalgte Jerusalem. Er ikke denne mannenen brann som er revet ut av ilden? Sak 3,2. rett

(240)Kristi fremgangsmåte i hans behandling av menneskenes motstander står som et eksempel for alle som har omgangmed andre; aldri noen gangå uttale noen spottende anklage over noen, langt mindre tale hardt og skarpt til dem som like så oppriktig søker etter sannheten som vi. rett

(240)De som har blitt undervist i sannheten med ord og eksempel, bør gi stortrom over for andre som ikkehar kjennskap til skriften annet enn det de får gennem prestenes og andres forvrengte tolkninger og på denne måten har mottatt tradisjoner og fabler som bibelske sannheter. De blir overrasket når de hører sannheten forkynt, det er en ny åpenbaring for dem.De tåler ikke å høre hele sannheten i dens mest karakteristiske punkterlagt fram på èn gang. Alt er så nytt og fremmed og så helt forskellig fra det de er vant til å høre fra deres prester forkynne og de er tilbøyelige til å tro at prestene har talt sannhet når de har sagt at syvende?dags adventistene er blandt fritenkerne, som ikke tror på bibelen. La sannheten bli fremstilt som den er i Jesus, bud på bud, regel på regel, litt her og litt der. rett

(240)De som skriver for våre blader må ikke ved ukjærlige angrep eller antydninger skrive noe som vil skade andre og hindre vår virksomhet eller (241) hindre oss fra å utføre den gjerning som er beregnet på å hjelpe alle samfunnsklasser, også katolikkene. Vi må tale sannheten i kjærlighet, ikke blande den med det naturlige hjertes vanhellige elementer og føre en tale som viser samme sinnelag som våre fiender. Alle de skarpe ord vi udtaler vil ramme oss med dobbelt kraft når makten er i hendene på dem som kan bruke den til vår skade. Igjen og igjen har Herren vist meg at vi ikke må si et eneste ord, heller ikke trykke en eneste setning, særlig når det gjelderbestemte personer, medmindre det skjer for å hevde Guds ord; da dette kun vil vekke fiendenes motstand mot oss og oppildne dem til raseri. Vår virksomhet vil snart bli brakt til opphør og trengselstiden, den verste av alle hittil, snart vil komme over oss.Om denne har vi kun en lite aning om hva innebærer. rett

(241)Herren vilat hans arbeidere skal representere ham, den store missionsarbeider. Å utvise ubesindighet virker alltid negativt. Den rette oppførsel som er påkrevd i en kristens erfaring må daglig læres i Kristi skole. Den som er uforsiktig og likegyldig i sin tale eller i å skrive artikler tiludbredelse over alt i verden og derved offentlig sier det som aldri kan trekkes tilbake, gjør seg uskikket for det hellige kall og det arbeide som påhviler Kristi etterfølgere i denne tid. De som ytrer skarpe ord danner med dette vaner som vil feste seg ved gjentakelse og som de siden må omvende seg fra. rett

(241)Vi bør gi akt på våre veier og vårt sinnelag for å se hvilken ånd vi besjeles av i vårt arbeide for Gud i den gjerninghan har kalt oss til, en gjerning, som har sjelers evige frelse som mål. Et overmåte stort ansvar påhviler oss. Satan står parat, full av brennende nidkærhet, i sin higen etter å inspirere alle ondskabens (242) makter til å slutte seg til syndige mennesker for å påføre se troendeen hastig og bitter forfølgelse. Ethvert uforstandig ord våre brødre ytrer vil bli omhyggelig notert av mørkets fyrste. rett

(242)Jeg ville gjerne spørre: Hvordan tør skrøpelige mennesker å ytre uforsiktige og store ord, som oppildner helvetes makter imot Guds hellige, når Mikael, overenglen, ikke turde å fremføre noen spottende anklage, men sa: Herren refse deg? Judas 9 rett

(242)Vi kan ikke håpe å unngå vanskeligheter og lidelser. Jesus sier: Ve verden på grunn av forførelser! For forførelser må komme.Men ve det menneskeforførelsen kommer ved! Matt 18,7. Men fordi forarførelser kommer, burde vi være forsiktige, så vi ikke ved uforstandige ord og en ukjerlig holdning opphisser de naturlige tilbøyeligheder hos dem som ikke elsker sannheten. rett

(242)Dyrebare sannheter må forkynnes i deres iboende kraft. De besnærende villfarelser som er så udbredte og som tar verden til fange, må avsløres. All mulig anstrengelse blir gjort for å ta sjeler til fange vedlistigtenkning for å vende dem bort fra sannheten til fabler, så de blir forført av kraftige villfarelser. Men selv om disse forførte sjeler vender seg bort fra sannheten til villfarelser, må vi likevel ikke tale et eneste fordømmende ord til dem. Søk å vise disse stakkars villfarne sjelerhvilken fare de befinner seg i og hvor gal deres opptreden er mod Kristus; men la alt skje i ømhet og kjærlighet. Ved en riktig fremgangsmåte kan noen av de sjeler som er fanget av Satan, igjen bli udfriddfra hans vold. Men vi må ikke skylde på eller fordømme dem. Å spotte standpunktet de villfarne inntar, vil ikke åpne de blindes øyne eller vekke interesse hos dem for sannheten. rett

(243)(243) Når menneskene mister Kristi eksempel av syne og ikke vil følge hans undervisningsmetoder, så blir de selvgode og går ut for å stride mod Satan med hans egne våpen. Med fienden vet alt for godt hvordan han skal vende sine våben imot dem som benytter dem. Jesus talte kun sannhetens ord. rett

(243)Hvis noe folk skulle vandre i ydmykhet for Gud, så er det hans menighet, hans udvalgte i denne slekt. Vi må alle erkjenne vår forstands sløvhet og vår mangel på en rett forståelse av våre privilegier og anledninger. Vi har intet å rose oss av. Vi bedrøver den Herre Jesus Kristus ved vår ubesindighet, ved våre ukristelige angrep på andre. Det er opp til oss å vokse til fullkommenhet i ham. rett

(243)Det er sant at vi formanes til å rope av full halsog ikke å holde igjen, å oppløfte vår røst som en basun og forkynne Guds folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder. Es 58,1. Dette budskap må forkynnes; men under dets forkyndelse må vi vokte oss for å angripe, støte og fordømme dem som ikke har det lys vi har. Vi skulle ikke gå av hengslene og komme med harde utfall mot katolikkene. Blandt katolikkerne finnes det mange svært samvittighedsfulle kristne som vandrer i alt det lys som skinner på deres vei, og Herren vil virke for dem. Desom har hatt del i store velsignelser og hatt mange anledninger og likevel har utelatt å utvikle sine legemlige, intellektuelle og moralske kretter, men i stedet har levd for å behage seg selv og nektet å bære ansvar, står i større fare og er mere skyldige for Gud enn dem somfarer vill på enkelte lærepunkter, men likevel søger å oppofre seg for andres vel. Kritiser ikke andre; fordøm dem ikke. rett

(243)Dersom vi lar egennyttige betragtninger, falske slutninger og falske undskyldninger føre oss inn i en forvendt sinns? og hjertestemning, så å vi ikke kan lære Guds veier (244) og vilje å kjenne, har vi myestørre skyld enn den åbenbare synder. Vi må være meget forsiktige, så vi ikke fordømmer dem, som av Gud anses mindre skyldige enn vi.

(244)La oss alle at vi vi under ingen omstendigheter må handle slik at vi påfører oss forfølgelse. Vi må ikke føre hard og bitter tale hverken med penn eller munn, i skrift eller foredrag. La Guds ord skjære og fordømme; skrøpelige mennesker gjør best i å skjule seg i Kristus og bli i ham. Vi må fremvise hans sinnelag.Enhver bør nøye vokte sine ord, så de ikke stiller de somhar en annen tro i dødelig oppposisjon imot oss og gir Satan anledning til å bruke våre egne ufornuftige ord til hindring for vår virksomhet.

(244)Det kommer en slik trengselstid som det aldri har værtsiden et folk ble til. Vi bør anstrenge oss for å luke ut av våre foredrag alt som nører opp om hevn,trassog angrep på kirkesamfunn og individer,fordi dette ikke er Kristi fremgangsmåte.

(244)Det faktum at Guds folk, som kjenner sannheten, har unnlatt å være pliktopfyllende overfor det lys Gud har åbenbart for dem i sitt ord, gjør det nødvendig for oss å være ennå mere på vakt så å vi ikke forarger de vantro før de har hørt begrunnelsen for vår tro med hensyn til sabbaten og søndagen.

neste kapitel