Trofast forvaltning

(245)Seksjon 8 – Råd i rette tid.
(245) Se, Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, så ingen skal ta kronen din. – Åp 3,11< br>Manuskript lest for de delegerede ved årsmøtet holdt i San Jose, California i januar 1907.

(245) Trofast forvaltning
Kristus har gjenløst oss med sitt eget dyrebare blod. Prisen for vår gjenløsning ble betalt av ham og dersom vi griper denne skatten, blir den for oss en ufortjent gave fra Gud. rett

(245)Hvor mye er du min Herre skyldig? Luk 16,5. Det kan vi umulig svare på. Alt det vi har kommer fra Gud. Herren legger sin hånd på vår eiendom og sier: Jeg er den rettmessige eier av hele universet; dette er mittgods. Hellige tienden og gavene til meg. Når dere bærer fram disse som et tegn på deres troskap og loyalitet under mitt herredømme, vil jeg velsigne deres eiendom og dere skal ha i overflod av alt. rett

(245)Gud setter enhver sjel som bekjenner seg til å tro på ham på prøve. Alle er utrustet med talenter. Herren har gitt dem sitt gods for at de skal kjøpslåmed det. Han har gjort dem til sine husholdere og betrodd dem penger hus og jordegods. Men alt må anses som Herrens eiendom og forvaltes deretter slik at det kan tjene til å fremme hans sak og oppbygge hans rike på jorden. For å køpslå med Herrens Gods trenger vi visdom fra hamslik at vi ikke skal misbruge hans hellige gods til å forherlige oss selv eller pleie våre selviske ønsker. Alle er ikke betrodd like mye. Men de som har fått de mindre gaver må ikke mene at de ikke kan udrette noe med disse gavene fordi deres talent (246) er lite. rett

(246)Enhver kristen er en Guds husholder, satt til å forvalte hans eiendom. Glem ikke disse ord:Ellers kreves det av forvaltere at de må bli funnet å være trofaste. 1.Kor 4:2. La oss være viss på at vi ikke bedrar Gud for den minste tøddel,fordi mye avhenger å dette spørsmål. rett

(246)Alle ting tilhører Gud. Men menneskene kan ringeakte hans krav. Mens han fritt meddeler dem sine velsignelser, kan de tillade seg å anvende hans gaver til å pleie sine egne selviske forlystelser. Men for en sånn handlemåte må de engang avlegge regnskap. rett

(246)Enforvalter stiller seg helt på sin Herres side. Han påtar seg ansvaret som forvalter og han må handle i sin Herres sted og gjøre som hans herre ville gjøre, som om at han selv utførteforvaltningen. Han gjør sin Herres interesser til sine egne. En forvalter har en ærefuld stilling netopp fordi hans herre setter sin lit til ham. Skulle han i noe handle selvisk og dra personlig nytte av de fordeler han har vunnet vet å køpslå med sin Herres gods, så ville han misbruke det som var ham betrodd. rett

(246)Underhold av evangeliets sak.
Herren har forordnet at forkynnelsen av evangeliet skal avhenge av hans folks arbeide og frivillige gaver. Den som er kalt til å forkynne nådens butskab for falne mennesker har også en annen gjerning, nemlig å opplyse folket om deres plikt med hensyn til underhold av Guds sak ved sine midler. Han må lære dem at en del av deres indtekt tilhører Gud og at denne del skal helliges til fremme av Guds verk på jorden. Denne lærdom bør han inskærpe både ved tale og eksempel; særlig forsiktig bør han være slik at ikke hans egen handlemåte strider mot hans forkynnelse. rett

(246)Det som ifølge skriften er blitt helliget Herren, må regnes som en inntekt (247) for evangeliet og er ikke lengre vårt. Det er intet mindre en helligbrøde for et menneske å ta midler fra Guds skatkammer til eget bruk eller til støtte for verdslige gjøremål. Enkelte har trådd feil ved å ta fra Guds alter det som på er særskilt måte er helliget ham. Alle bør se denne sak i det rette lys. La ingen når han kommer i en vanskelig situasjon ta av de midler som er innviet til religiøse øyemed og bruge dem til egen fordel og så dysse sin samvittighet i søvn vet å si at han vil betale alt sammen tilbake engang senere. Det er langt bedre å redusere utgiftene, at de svarer til indtektene, å begrense behovet etter de midler man har i hænde, enn å føle seg fri til å benytte Herrens penger i verdslige øyemed. rett

(247)Bruk av tienden.
Gud har nøye vist hvordan tienden skal brukes. Han har ikke i sinne at hans sak skal hindres av mangel på midler. For atdet ikke skal forekomme noe hastverksarbeid og feilgrep,, har Gud nøye bestemt våre plikter på disse punkter. Den del som Gud har forbeholdt seg som sin egen, må ikke benyttes til annet enn hva han har bestemt den til. La ingen påta seg å beholde tienden eller bruke den i overensstemmelse med sitt eget skjønn. Ingen må bruke den i en knipe eller anvende den som de selv finner for godt, om det så skulle være til det som de anser som Guds verk. rett

(247)Det er predikantens gjerning både i ord og handling å lære folket, at de bør betrakte tienden som hellig for Herren. Han må ikke føle seg fri til å beholde tienden eller anvende den etter eget forgodtbefinnende, fordi han er en ordets forkynder. Den er ikke hans. han har ingen rettighet til å beholde for seg den del som han tror tilkommer ham, om det er mere eller mindre. Han må ikke støtte noen plan som har til hensikt å berøve Gud tiende og gaver som er helliget ham. Disse midler skal bringes inn i hans (248) skatkammer og betragtes som helliget til hans gjerning i overensstemmelse med hans anvisning. rett

(248)Gud ønsker at hans husholdere nøye skal søke hans guddommelige forordninger. De må ikke omlegge Guds plan ved selvvalgt å utføre en barmhjertighetsgjerning eller yte en gave eller et offer når og hvor de som mennesker mener det er best. Det er en meget uklok handlemåte når noen forsøker seg på nogen forbedring av Guds plan ved en eller anden ombytning og gjør seg en forestilling om sine gennemsnittlig gode motiver ved denne eller hin anledning og stiller disse ord imot Guds krav. Gud krever av alle, å de skal rette seg etter hans forskrifter. Han har kunngjort oss sin plan; og alle, som vil samarbeide med ham, må følge hans plan i stedet for å forsøke seg på egen hånd å forbedre den. rett

(248)Til Israel kom følgende ord fra Herren ved Moses: Fremdeles skal du pålegge israelitterne å skaffe deg ren olivenolie av knuste frukter til lysestaken slik at lampene skal brenne uavbrutt. 2.Mos 27,20. Dette skulle være et stadig offer, så Guds hus kunne bli tilstrekkelig forsynt med det som var påkrevd til tjenesten. Også i dag må Guds folk komme i hu at stedet for Herrens tilbedelse er hans eiendom og at det må forvaltes på en samvittighetsfull måte. Men midlene til denne gjerning skal ikke tas av tienden. rett

(248)Jeg har fått et meget klart og bestemt butskab fra Herren til vårt folk. Det er blitt pålagt meg å si dem at de trår feil når de bruker tienden til andre øyemed, i og for seg gode, enn dem som Herren har forordnet at den skulle brukes til. De som forvalter tienden på denne måten avviker fra Herrens forordning. Gud vil kreve en til regnskab for slike handlinger. rett

(248)En mener at tienden kan benyttes til å fremme skolesaken. Andre mener at kolportører (249) skulle understøttes av tienden. Men man gør seg skyldig i et stort feilgrep når man bruker tienden til annet enn til det den er helliget for? underhold av ordets forkynnere. Det burde i dag være hundree godt utrustede arbeidere hvor det nåkun er én. rett

(249)En høytidelig forpliktelse.
Tienden er hellig og Gud har forbeholdt seg den til eget bruk. Den skal bringes inn i hans forrådshus og anvendes til underhold av evangeliets forkyndere i deres arbeid. I lange tider har Herren blittrøvet fordi det finnes dem som ikke forstår at tienden er Guds egen. rett

(249)Noenhar blitt misfornøyd og har sagt: "Jeg vil ikke lengre betale tiende; da jeg har ingen tillit til den måte hvordan våre brødre ved hovedkvarteret styrer med sakene." Men vil du bedra Gud, fordi du tror at de styrende handler uviselig? Fremfør dine klagemål klart og åpent og i den rette ånd for å vise vedkommende til rette. Send inn din anmodning om å få det skjeve rettet og satt i orden; men trekk deg ikke tilbake fra Guds sak og vis deg ikke utro, fordi andre handler galt. rett

(249)Les det tredje kapitel hos Malakias oppmerksomt og merk hva Gud sier om tienden. Hvis våre menigheter ville stille seg på ordets grunn og trofast bringe sin tiende inn i hans skattkammer, kunne flere arbeidere oppmuntres til å starte virksomhet som predikanter. Flere ville være villige til å virke som forkynnere av ordet hvis der ikke ble fortalt dem at kassen var tom. Det burde være et overflødig forråd i Herrens skattkammer og det ville det være hvis ikke selviske hjerter holdt tienden tilbake eller brukte dem til underhold av andre misjonsforetak. rett

(249)De midler Gud har forbeholdt seg selv, bør ikke brukes etter forgodtbefinnende. Tienden er Herrens og de som (250) forvalter den etter eget skjønn vil miste sin himmelske skatt som straffpå grunn av dette medmindre de omvender seg. La ikke virksomheten vedvarende hindres vedat tienden brukes i andre øyemed enn til det som Herren har sagt at den skulle benyttes til. Andre grener av Guds sak må underholdes ved andre midler. Det påhviler oss å fremme disse, men ikke vedbruk av tienden. Gud har ikke forandret sin plan; tienden skal fremdeles brukes til underhold av predikanter. Oppstart av misjonsarbeide på nye felter stiller økte krav til et større antall dygtige predikanter enn vi nå har og det må være et tilstrekkelig forråd av midler i kassen. rett

(250)Det hviler et høytidelig ansvar på dem som sendes ut som predikanter, et ansvar som merkeligt nok ikke gis akt på. Noenliker å preke, men de udfører ikke det nødvendige personlige arbeide i menighetene. Det er stort behov for undervisning vedrørende plikter og ansvar overfor Gud, særlig med hensyn til ytelse av en full tiende. Våre predikanter ville føle seg alvorlig skuffet om de ikke fikk lønn i tide; men de bør huske at det må være mat i Guds forrådshus før arbeiderne kan betales. Hvis de forsømmer å undervise søskene om vigtigheten av å vise troskap i ytelsen av den tiende som tilkommer Gud, vil det mangle midler i kassen og verket vil forhindres. rett

(250)Hyrden over Guds hjord må være tro i utøvelsen av sine plikter. Tenker han som så at fordi dette er et ubehagelig hverv og vil overlate det til en annen, så er han ikke en trofast arbeider. Han bør lese hva Herren sier ved Malakias til folket idet han beskylder dem for å bedra Gud ved å unnlate å bringe tienden inn i forrådshuset. Den Almektige erklærer: Dere er sannelig forbannet. Mal 3,9. Når en Herres tjener i ord og lære ser søskene handle slik at Guds forbannelse vil komme over dem, hvordan kan han da unnlate å (251) undervise og advare dem? Ethvert medlem i menigheten bør opplæres til å betale en ærlig tiende. rett

(251)Bring hele tienden til forrådshusetså det kan være mat i mitt hus; prøv meg nå i dette, sier Hærskarers Herre om jeg da ikke vil åpne himmelens sluser for dere og utøse en slik velsignelse for dere at det ikke er rom nok til å ta imot den. Vers 10.

(251)Jeg ber om at våre brødre må forstå at den tredje engels budskap betyr mye for oss og at helligholdelsen av den sanne sabbat er et tegn som skillerdem som tjener Gud fra dem som ikke tjener ham. Måtte de som har blitt søvnige og likegyldige våkne opp. Vi er kalt til å være et hellig folk og vi bør vokte oss for å gi våre medmennesker det inntrykk at det er av liten betydning, enten vi bevarer vår læres særegne trospunkter eller ikke. Det påhviler oss som en hellig forpliktelse å ta et mere bestemt standpunkt enn tidligere for sannhet og rettferdighet. Skillet mellem dem som holder Guds bud og dem som overtrer dem, vil fremtre med tydelig klarhet. Vi må være nidkjære for Guds ære og anstrenge oss på å gjøre bruk av hvert eneste middel som vil tjene til å opprettholde vårt paktsforhold til ham, så å vi kan nyte hans velsignelse ? den velsignelse, som er nødvendig for det folk som skal oppleve så store prøvelser. Å gi noen det inntrykk av at vår tro, vår kristendom, ikke er den styrende kraft i vårt liv, det er å påføre Gud stor vanære. På den måten avviker vi fra hans bud, som er vårt liv og fornekter at han er vår Gud og at vi er hans folk. rett

(252)Derfor skal du vite at Herren din Gud, Han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og viser miskunnhet i tusen skektsledd mot dem som elsker Ham og holder hans bud. Dem som hater Ham, gjengjelder Han rett opp i ansiktet og fører dem i fortapelsen. Han skal ikke drøye overfor dem som hater Ham. Han skal gjengjede ham rett opp i ansiktet. 5.Mos 7,9.10. rett

(252)Hvor skal vi være innen de her nevnte tusen ledd er til ende? ? Vår skjebne vil for evig være avgjort. Enten er vi funnet verdige til et hjem i Guds evige rike, eller vi er erklært skyldige til å lide den evige død. De som har vært sanne og trofaste i sit paktsforhold til Gud, de som erindret Kristi død på Golgata, har stått urokkelig på sannheten side og alltid søkt Guds ære, de vil høre de oppmuntrende ord: Vel gjort, du gode og tro tjener. Men de, som har ytt Herren bare en halvhjertet tjeneste og har latt seg bedåre av verden og fulgt dens skikker, de må høre de sørgelige ord: Gå bort fra meg; jeg kjenner dere ikke. Vitnesbyrd 9. bd side 187?198.]

neste kapitel