Vitnesbyrd for menigheten bind 9 kapitel 33. Fra side 262.     Fra side 262 i den engelske utgave.tilbake

En fordeling av ansvar

(262)(262) [Manuskript les for de delegerte ved Generalkonferensen, Washington, D.C., 30. mai, 1909.]
Gud vil at hans folk skal være et forstandig folk. Han har ordnet det slik at det skal velges menn som delegerte til våre konferenser. De skal være prøvede menn. De skal være pålitelige menn. Valg av delegerte som skal overvære våre konferanser er en viktig sak. Disse menn har den oppgaven å legge slike planer som skal følges for at verket skal ha fremgang, og derfor skal de være forstandige menn som kan tenke fra årsak til virkning. rett

(262) "Dagen etter satt Moses og skiftet rett mellom folket, og folket sto omkring Moses fra morgen til kveld. Da Moses' svigerfar så hvor meget han hadde å gjøre for folket, sa han: Hva er dette for et arbeid du legger på deg for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld? Moses svarte sin svigerfar: Folket kommer til meg for å få vite Guds vilje; når de har en sak, da kommer de til meg, og jeg skifter rett mellom dem og lærer dem Guds bud og lover. Da sa Moses' svigerfar til ham: Det er ikke klokt det du her gjør. Du må jo bli altfor trett, både du og dette folk som er med deg; for dette arbeid er for svært for deg, du makter ikke å gjøre det alene. Men hør nå på meg! Jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg. Tre du fram for Gud på folkets vegne og legg deres saker fram for ham, forklar dem budene og lovene, og lær dem den vei de skal (263) vandre og den gjerning de skal gjøre. Velg deg så ut duelige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning, og sett dem til domsmenn over dem, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti. Og de skal skifte rett mellom folket til enhver tid; enhver stor sak skal de komme til deg med, men enhver liten sak skal de selv dømme i. Således letter du byrden for deg selv, og de bærer den med deg. rett

(263)Dersom du gjør dette, og Gud byr deg det, da vil du kunne holde ut, og da vil også alt folket her kunne gå hjem i fred. rett

(263)Moses lød sin svigerfars råd og gjorde alt det han sa. Han valgte ut duelige menn av hele Israel og satte dem til høvdinger over folket, til domsmenn, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti. Og de skiftet rett mellom folket til enhver tid; enhver vanskelig sak kom de til Moses med, men i enhver liten sak dømte de selv. Så ba Moses farvel med sin svigerfar, og han dro hjem til sitt eget land. 2 Mos. 18, 13-26. rett

(263)Også i det første kapittel av Apostlenes gjerninger finner vi undervisning av valg av menn til å bære ansvar i menigheten. Judas' frafall hadde etterlatt en tom plass i apostlenes rekker, og det var nødvendig å velge en annen til å innta hans plass. Der Peter taler om dette, sier han: "Derfor bør en av de menn som vandret sammen med oss i all den tid den Herre Jesus gikk inn og ut hos oss, like fra sin dåp ved Johannes inntil den dag da han ble opptatt fra oss - en av disse bør sammen med oss bli vitne om hans oppstandelse. De stilte da fram to, Josef, som kaltes Barsabbas, med tilnavnet Justus, og Mattias. Og de ba (264) således: Du, Herre, som kjenner alles hjerter! vis oss hvem du har utvalgt av disse to til å få del i denne tjeneste og apostelgjerning som Judas gikk bort fra for å gå til sitt eget sted! Så kastet de lodd mellom dem, og loddet falt på Mattias, og han ble regnet sammen med de elleve apostler." Åp. gj. 1, 21-26. rett

(264)Fra disse skriftsteder ser vi at Herren har visse menn til å fylle visse stillinger. Gud vil lære sitt folk å gå forsiktig fram og gjøre et klokt valg av menn som ikke vil være utro i hellige tillitsverv. Dersom de troende på Kristi tid trengte til å være forsiktige når de valgte menn til ansvarsfulle stillinger, så trenger vi som lever i denne tid, sikkert også til å vise stor forsiktighet. Vi må legge fram hver enkelt sak for Gud og med inderlig bønn be ham om å velge for oss. rett

(264)Herren, himmelens Gud, har valgt erfarne menn til å bære ansvar i hans sak. Disse menn må kunne øve en særskilt innflytelse. Hvis den makt som blir gitt disse menn, blir overdratt til alle, blir det nødvendig å stanse opp. De som blir valgt til å bære byrder i Guds verk, må ikke være ubehersket eller egoistiske eller store i seg selv. Aldri må deres eksempel eller innflytelse gjøre sitt til å styrke det som er ondt. Herren har ikke gitt menn eller kvinner frihet til å fremholde edeer som kan føre hans verk ned på et lavt nivå og berøve det den hellighet som alltid bør omgi det. Guds verk må bli mer og mer hellig for hans folk. Den opphøyde karakter som finnes i sannheten, må vi på enhver måte fremheve. De som er satt til å være voktere over Guds verk i våre institusjoner, må alltid la Guds vilje og hans vei bli fremtredende. Om verket i sin alminnelighet skal holde seg sunt, avhenger av troskapen hos de menn som er satt til å gjennomføre hans vilje i menighetene. rett

(265)(265) Som ledere må det settes inn menn som vil nyttiggjøre seg en økt erfaring, ikke i det som har med dem selv å gjøre, men i det som angår Gud - en mer omfattende erkjennelse av Kristi karakter. Jo mer kjennskap de har til Kristus, med desto større troskap vil de kunne representere ham for verden. De skal lytte til hans røst og gi akt på hans ord. rett

(265)En advarsel
"Da begynte han å refse de byer hvor hans fleste kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt seg: Ve deg, Korasin! ve deg, Betsaida! Dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt seg i sekk og aske. Dog, jeg sier eder: Det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere på dommens dag enn eder. rett

(265)Og du, Kapernaum, som er blitt opphøyet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt; for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i deg, var gjort i Sodoma, da var de blitt stående til denne dag. Dog sier jeg eder: Det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag enn eder. rett

(265)På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbart det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var behagelig for deg. Alle ting er meg overgitt av min Fader, og ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen, uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det for. rett

(265)Kom til meg, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! Ta mitt åk på eder og lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I (266) finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett." Mat" 11, 20-30. ' rett

(266)Det er alltid trygt å være saktmodig og ydmyk og ømhjertet, men på samme tid skal vi stå fast som klippen overfor Kristi lære. Vi må nøye gi akt på hans undervisning. Ikke et ord må vi la gå oss forbi. Sannheten består til evig til. Vi skal ikke sette vår lit til noen løgn eller forstillelse. De som gjør dette, kommer til å innse at de har gjort det på bekostning av det evige liv. Vi må nå gjøre rette stier for våre føtter, slik at det som er lammet, ikke blir vridd av ledd. Når de halte blir ledet bort fra trygge stier, hvem er da ansvarlige andre enn de som har ført dem på villspor? De har satt til side Jesu råd og hans ord som betyr evig liv, og fulgt de forføreriske gjerninger som stammer fra løgnens far. rett

(266)Jeg har noe å si til alle som kanskje mener at de kan føle seg trygge når de får sin utdannelse i Battle Creek. Herren har utslettet to av våre største institusjoner*) som hadde sin beliggenhet i Battle Creek, og har gitt advarsel etter advarsel liksom Kristus advarte Betsaida og Kapernaum. Det er nødvendig at man alvorlig gir akt på hvert ord som går ut av Guds munn. Det må ikke forekomme noen syndig avvikelse fra Kristi ord. Kristus oppmuntrer de villfarne til å, vende om. De som ydmyker sine hjerter og bekjenner sine synder, får tilgivelse. Deres overtredelse blir forlatt. Men den som mener at han kom til å vise svakhet hvis han skulle bekjenne sine synder, finner ikke tilgivelse og får ikke se Kristus som sin gjenløser. Han kommer til å fortsette videre og videre i overtredelse, begå feilgrep etter feilgrep og føye synd til synd. Hva vil et slikt menneske gjøre på den dag da bøkene blir åpnet og enhver blir dømt etter det som står skrevet i bøkene? rett

(267)(267) Det er nødvendig at det femte kapittel i Åpenbaringens bok blir nøye gransket. Det er av stor betydning for dem som skal ha del i Guds verk i disse siste dager. Det er noen som er blitt bedratt. De forstår ikke hva som vil komme over jorden. De som har tillatt sitt sinn å bli omtåket med hensyn til hva som er synd, svever i et fryktelig bedrag. Dersom de ikke gjør en avgjort forandring, kommer det til å vise seg at de er for lette når Gud uttaler domskjennelsen over menneskenes barn. De har overtrådt loven og brutt den evige pakt, og de kommer til å få igjen etter sine gjerninger. rett

(267)Og jeg så, Ja det åpnet det sjette segl, og se, det ble et stort jordskjelv, og solen ble sort som en hårsekk, og hele månen ble som blod, og stjernene på himmelen falt ned på jorden, liksom et fikentre kaster sine umodne fikener ned når det rystes av en sterk vind. Og himmelen vek bort, liksom en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted. Og kongene på jorden og stormennene og krigshøvdingene og de rike og de veldige og hver trell og hver fri mann gjemte seg i hulene og imellom berghamrene, og de sier til fjellene og hamrene: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede! For deres vredes store dag er kommet, og hvem kan holde stand? Åp. 6, 12-17. rett

(267)Deretter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som sto for tronen og for Lammet, (268) kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender; og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet! . . . Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke hungre mer, heller ikke tørste mer, solen skal heller ikke falle på dem, eller noen hete; for Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livsens vannkilder, og Gud skal tørke bort hver tåre av deres øyne." Åp. 7, 9-17. rett

(268)I disse skriftsteder blir to klasser pekt ut. Den ene klassen lot seg bedra og tok standpunkt sammen med dem som Herren fører trette med. De mistolket de budskapene som ble sendt til dem, og de kledde seg i selvrettferdighetens kledebon. Synden var ikke syndig i deres øyne. De fremholdt usannhet som sannhet, og de førte mange sjeler på villspor. rett

(268)Vi trenger til å gi akt på oss selv. Advarsler har lydt. Kan vi ikke se hvordan Kristi forutsigelser går i oppfyllelse, slik de er gjengitt i det 21. kapittel hos Lukas? Hvor mange studerer Kristi ord? Hvor mange bedrar sine egne sjeler og berøver seg selv de velsignelser som andre kunne oppnå hvis de selv ville tro og vise lydighet? Prøvetiden dryger ennå, og det er vår forrett å kunne gripe det håp som ligger ferdig for oss i evangeliet. La oss angre, omvende oss og avstå fra våre synder, så de kan bli utslettet! "Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå. Men vokt eder at ikke eders hjerte noen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare! for den (269) skal komme over alle dem som bor over den hele jord. Men våk hver tid og stund, og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!" Luk. 21, 33-36. rett

(269)Skal vi gå forbi de advarsler Kristus har gitt, uten å akte på dem? Skal vi ikke nå med flid arbeide for å omvende oss mens barmhjertighetens nådige stemme ennå lyder? rett

(269)Våk derfor! for I vet ikke hva dag eders Herre kommer. Men det skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, da ville han våke, og ikke la noen bryte inn i sitt hus. Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker. Hvem er da den tro og kloke tjener som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Salig er den tjener som han finner å gjøre så når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier. Men dersom den onde tjener sier i sitt hjerte: Min herre gir seg tid, og så gir seg til å slå sine medtjenere og eter og drikker med drankerne, da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, og hugge ham sønder og gi ham lodd og del med hyklerne; der skal være gråt og tenners gnissel." Matt. 24, 42-51.

------------
rett

neste kapitel