“Jeg er bare et lite barn”

(281)(281) [Publisert først i Særlige vitnesbyrd, Serie B, nr. 10, Jehova er vår Konge.]
Ved begynnelsen av sin regjering ba Salomo: "Nå har du da, Herre min Gud, gjort din, tjener til konge i min far Davids sted; men jeg er bare en ungdom [engelsk bibel: "Jeg er bare et lite barn"] og vet ikke hvorledes jeg skal bære meg at i ett og alt." l Kong. 3, 7. rett

(281)Salomo hadde etterfulgt sin far David på Israels trone. Gud viste ham stor heder, og som vi vet, ble han senere den største, den rikeste og den viseste konge som noen gang har sittet på en jordisk trone. Tidlig i sin regjeringstid fikk Salomo av den Hellige Ånd et inntrykk av hvor høytidelig hans ansvar var, og enda han hadde rike talenter og evner, forsto han at uten guddommelig hjelp var han svak som et lite barn til å ta på seg disse ansvar. Salomo var aldri så rik eller så klok eller så virkelig stor som da han bekjente overfor Herren: "Jeg er bare et lite barn; jeg forstår ikke å gå ut eller å gå inn." [Eng. bibeL] rett

(281)Da Herren viste seg for ham i en drøm og sa: "Be om det du vil jeg skal gi deg," ga Salomo uttrykk for sin følelse av hjelpeløshet og sin trang til guddommelig hjelp. Han fortsatte: "Din tjener står her midt iblant ditt folk, det som du har utvalgt, et folk som er så stort at det ikke kan regnes eller telles, så stort er det. Så gi da din tjener et hørsomt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellom godt og ondt! For hvem kunne ellers dømme dette ditt folk som er så tallrikt? rett

(281)Herren syntes godt om at Salomo hadde bedt om denne ting. Og Gud sa til ham: Etterdi du har bedt om denne ting og ikke bedt om et langt liv og ikke bedt om rikdom og heller ikke om dine (282) fienders død, men har bedt om forstand til å akte på hva rett er, så vil jeg gjøre som du ber: Jeg vil gi deg et vist og forstandig hjerte, så det ikke har vært din like før og ikke vil komme din like etter deg. Og det du ikke har bedt om, vil jeg gi deg, både rikdom og ære, så det ikke skal være din like blant kongene alle dine dager. Og dersom du vil vandre på mine veier, så du holder mine lover og mine bud, som din far David gjorde, så vil jeg gi deg et langt liv. rett

(282)Da våknet Salomo, og han skjønte at det var en drøm. Og da han kom til Jerusalem, trådte han fram for Herrens pakts-ark og ofret brennoffer og bar fram takkoffer og gjorde et gjestebud for alle sine tjenere." l Kong. 3, 8-15. rett

(282)Alle som innehar ansvarsfulle stillinger, trenger til å lære den leksen som Salomos ydmyke bønn gir. De må stadig huske på at stilling aldri vil forandre karakteren eller gjøre et menneske ufeilbart. Jo høyere stilling en mann innehar, og jo større ansvar han bærer, desto mer vidtrekkende blir den innflytelsen han øver, og desto mer nødvendig er det at han føler sin avhengighet av Guds visdom og styrke, og at han utvikler den beste og den helligste karakter. De som tar på seg ansvarsfulle stillinger i Guds sak, bør alltid huske på at når Gud har kalt dem til denne oppgaven, har han også kalt dem til å vandre varsomt for ham og for sine medmennesker. I stedet for å betrakte det som deres plikt å forordne og diktere og befale bør de innse at de selv må være elever. Jo snarere en ansvarshavende arbeider som ikke lærer denne lekse, blir fritatt for sine ansvar, desto bedre vil det være for ham selv og for (283) Guds verk. Stilling gir aldri hellighet eller en opphøyet karakter. Den som ærer Gud og holder hans befalinger, blir selv æret. rett

(283)Det spørsmål som enhver bør stille seg selv i ydmykhet, er dette: "Er jeg skikket til denne stilling? Har jeg lært å bevare Herrens vei og gjøre rett og rettferdighet?" Frelserens jordiske eksempel er gitt oss for at vi ikke skal vandre i vår egen styrke, men for at enhver skal betrakte seg selv som "et lite barn", som Salomo uttrykte det. rett

(283)"Guds etterfølgere som elskede barn"
Enhver virkelig omvendt sjel kan si: "Jeg er bare et lite barn, men jeg er Guds barn." Det var en høy pris som måtte til for at menneskene atter kunne få barnekår hos Gud. I begynnelsen skapte Gud mennesket i sitt eget bilde. Våre første foreldre hørte på fristerens røst og ga etter for Satans makt. Men mennesket ble ikke overlatt til følgene av det onde som det hadde valgt. Det ble gitt løfte om en befrier. "Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen," sa Gud til slangen, "og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl." l Mos. 3, I5. Før de hørte noe om torner og tistler, om den sorg og møye som skulle bli deres del, eller om støvet som de skulle vende tilbake til, hørte de ord som ikke kunne unngå å gi dem håp. Alt det som gikk tapt ved ettergivenhet overfor Satan, kunne de gjenvinne ved Kristus. rett

(283)Guds Sønn ble gitt for at han kunne gjenløse menneskeslekten. Med umåtelig lidelse, den syndfri for de syndige, ble den prisen betalt som skulle løskjøpe mennesket fra ødeleggerens makt og (284) gjenopprette det i Guds bilde. De som tar imot den frelsen som blir brakt dem i Kristus, vil ydmyke seg for Gud som hans små barn. rett

(284)Gud ønsker at hans barn skal be om det som vil sette ham i stand til gjennom dem å åpenbare sin nåde for verden. Han ønsker at de skal søke hans råd og anerkjenne hans makt. Kristus stiller særlig krav til alle som han har gitt liv for: De skal lyde ham hvis de ønsker å ha del i de gleder han har beredt for alle som åpenbarer hans karakter. Det er godt for oss å erkjenne vår svakhet, for da vil vi søke den styrke og visdom som Faderen gleder seg over å kunne gi sine barn i deres daglige kamp mot ondskapens makter.

(284)Selv om utdannelse, undervisning og råd fra dem som har erfaring, altsammen er av vesentlig betydning, bør arbeiderne få undervisning om at de ikke helt skal stole på noe menneskes avgjørelse. Som Guds frie redskaper bør alle be ham om visdom. Når eleven helt og fullt stoler på en annens tanker, følger hans planer og ikke går lenger, ser han bare gjennom denne mannens øyne og er for så vidt bare et ekko av en annen.

neste kapitel